Fra 700 høydemeter over Ringedalsvatnet strekker Trolltunga seg ut i luften — en av landets mest ikoniske og mest besøkte naturformasjoner. Turen er spektakulær og godt tilrettelagt, men preges tydelig av overturisme. Vi valgte ettermiddagen — og fikk Trolltunga nesten for oss selv.
Det skal innledningsvis understrekes at Trolltunga er en spektakulær og luftig opplevelse med en utrolig panoramautsikt over mektig natur, noe som gjør turen inn til en vel verdt opplevelse. Steinformasjonen henger 700 høydemeter over Ringedalsvatnet i Hardanger — vannet er omkranset av stupbratte fjellsider som har blitt fotografert og delt i hundremillionvis av bilder på sosiale medier. Det er et av de vakreste naturlandskaper en kan finne i landet, og det er lett å forstå hvorfor nettopp dette bildet har spredt seg globalt.
Samtidig skal det sies at en helt fra start merker hvordan turmålet preges av utfordringene med overturisme og tilrettelegging. Allerede fra parkeringen i Skjeggedal møtes en av ekstreme parkeringsavgifter og kommersielle aktører som selger alt fra guidede turer og glamping til shuttletransport opp til Mågelitopp. Starter en turen på feil tidspunkt vil en oppleve å gå deler av ruten i kø — til og med organisert fotokø ute på selve Trolltungen. Det er en innsikt som er verdt å ta inn over seg før en planlegger turen: Trolltunga er ikke lenger et stille fjellmål. Det er en attraksjon.
Velg tidspunkt med omhu — og turen er en annen
Det er likevel fullt mulig å oppleve Trolltunga uten folkevandringen — nøkkelen er tidspunktet. Vi valgte å legge turen til ettermiddagen og startet fra Skjeggedal sent på dagen. Massene av dagturister er da på vei tilbake, og vi møtte kun et lite knippe teltere igjen på Trolltunga i solnedgangen. Turen egner seg dessuten utmerket til stiløping — stien er bred nok til at en kan passere de slitne fotturistene på retur uten problem.
Trolltunga
Trolltunga
60°07′58″N 06°45′16″Ø
1.191 moh.
Ullensvang, Vestland, Norge
Trolltunga fra Skjeggedal
Fra Skjeggedal til Trolltunga — 13 kilometer over Hardangervidda
Asfaltert vei opp til platået, godt tilrettelagt sti over Hestaflåene — og en steinformasjon 700 meter over Ringedalsvatnet
Første del av turen er asfaltert vei opp fra Skjeggedal, 400 høydemeter til fjellplatået Hardangervidda. Veien er trafikkert av shuttlebusser og biler som har betalt tilleggsavgift for å starte turen oppe på platået — men å gå gir ingen lavere opplevelse enn å kjøre, bare litt mer svette. Fra siste sving mot Mågelitopp tar en av veien og inn på selve stien. Den er i overkant svært godt tilrettelagt med merking i form av skilting, staking, sherpatrapper, broer og nedtelling mot selve turmålet — utbedringen har vært nødvendig grunnet et raskt voksende antall redningsaksjoner og naturslitasje.
«Stien er såpass bred at selv om det oppleves som en folkevandring, er det helt problemfritt at vår sene start møter på folkestrømmene som er på retur. Turen er derfor også meget godt egnet til stiløping.»
Fra Gryteskar stiger stien opp mot Trombeskar — herfra begynner utsikten å åpne seg mot et villere og vakrere landskap. Stien følger Hestaflåene innover mot Trolltunga, og underveis er det flotte utsiktspunkt over Ringedalsvatnet og mulighet for å fylle drikkevann i elver langs ruten. Etter 13 kilometer er en fremme ved selve steinformasjonen. Selve tunga er enkel å gå ut på — man klyver ned et lite platå, og går deretter ut på steinen. Trolltunga er en bred fjellformasjon, og med mindre en ønsker å kjenne på luftigheten ved å trekke seg helt ut mot kanten, kan en trygt stå her. Vi ankommer på sen ettermiddag: massene har returnert, og kun et lite knippe teltere er igjen for å se solnedgangen. Det er stillheten som slår oss — for en gangs skyld.
Fra 1.000 til 100.000 — historien om et turmål som eksploderte
Hvordan sosiale medier skapte en folkevandring, hva Trolltunga egentlig er geologisk — og råd for å oppleve det på sine egne premisser
Det er utrolig å tenke på: for bare 15 år siden besøkte omtrent 1.000 mennesker Trolltunga per år. I dag er det over 100.000. Det er ingen tur i landet — kanskje i hele Norden — som har hatt en tilsvarende besøksvekst på så kort tid. Forklaringen er enkel: ett bilde tok av på Instagram rundt 2011-2012, spredte seg til internasjonale medier, og skapte en selvforsterkende spiral der Trolltunga ble «the Norwegian bucket list experience» for turister fra hele verden. Du hører asiatere, tyskere, nederlendere, spanjoler og amerikanere om hverandre langs stien. Det er fascinerende og litt svimlende — og det sier noe viktig om hvilken makt sosiale medier har til å snu turstrømmene i løpet av noen få år.
«På få andre stier i landet finner en så mange utenlandske besøkende — og det er utrolig hvordan Trolltunga på få år har gått fra å være et helt ukjent turmål utenfor Norge til å bli et globalt ikonisk landemerke.»
Trolltunga er geologisk sett en ekskjæring i kvartsitt — en hard og motstandsdyktig bergart som overlever der mykere bergarter har blitt erodert bort. Formen er skapt av isbreene som dekket dette området under siste istid, for omtrent 10.000 år siden. Breen eroderte og formet berget langs sprekksoner og lagflater, og da isen smeltet stod Trolltunga tilbake — en horisontal steinskive som strekker seg ut i intet, med ingenting mellom tuppen og Ringedalsvatnet 700 meter under. Det er ikke et resultat av rennende vann, forvitring eller jordskjelv — det er isens arbeid, utført over tusenvis av år.
For dem som ønsker en roligere versjon av turen finnes det alternativer. Fra Tyssedal, lenger inn i Sørfjorden, er det en lengre og mer krevende adkomst — men vesentlig færre folk enn via Skjeggedal. Overnatting på Hardangervidda i telt rett ved Trolltunga er en annen mulighet — og gir det helt stille møtet med steinen som dagturister sjelden opplever. Risikoen ved selve tunga er nok størst blant fotografene på klippen over, som ikke alltid følger med på hvor de tråkker i iveren etter det beste bildet. Hold avstand til kanten — og la dem som vil ha fotokøen vente til neste morgen.
«Trolltunga er en spektakulær og luftig opplevelse med en utrolig panoramautsikt over mektig natur — noe som gjør turen til en vel verdt opplevelse. Velger en tidspunktet med omhu, og aksepterer at dette er en attraksjon mer enn et stille fjellmål, er det fullt mulig å oppleve Trolltunga på sine egne premisser. Det stille møtet med steinen i solnedgangen er verdt det.»
