Bretur

BREFALL OG BLÅIS PÅ OG RUNDT LANDETS STØRSTE ISBRE

Jostedalsbreen er ikke bare Norges største isbre, men også den største på fastlandet av Europa. Den strekker ser over et areal på 480 kvadratkilometer og opp mot 1.960 moh på sitt høyeste, Høgste Breakulen. Platåbreen er snødekt og mindre kupert på toppen med sine lange flate strekk. Det er de mer en 50 brearmene som utgjør den mest dramatiske delen av breen, der de kaster seg utfor stupbratte fjellsider og ned i breens mange sidedaler. De fleste av disse brearmene består av oppsprukket is, som er spennende og til dels krevende og vandre i. Flere er brattere og mer oppsprukket og nesten umulig å ta seg gjennom hele brefallet, mens andre egner seg utmerket til flotte breturer med tau, økser og isskruer. Det er samtidig ikke helt uten fare å vandre i de mest oppsprukne partiene av brearmene til Jostedalsbreen. Ras av isblokker fra istårn og breens front forekommer ofte, samt steinsprang fra bratte fjellsider som ofte omringer brearmene. 

Odin- og Torsbreen

61°36′32″N 06°56′04″Ø

Helt innerst i Austerdalen finner vi det som må være to av Jostedalsbreens fineste brefall – Torsbreen og Odinsbreen. Slingsby dro det så langt som å kalle området her for «what is probably the finest ice scenery in Europe». Selv om Austerdalsbreen har trukket seg kraftig tilbake siden Slingsby sin tid og lite er igjen av brefallet til Lokebreen er Austerdalen med Torsbreen og Odinsbreen et imponerende syn. Fra Torsbreen raser det stein og is konstant. Odinsbreen derimot er fult mulig å jobbe seg opp over med litt tålmodighet.

Nigardsbreen

61°35′03″N 08°30′00″Ø

Nigardsbreen må regnes for å være en av de flotteste brearmene av Jostedalsbreen, der den snirkler seg ned fjellsidene mot  Nigardsvatnet. Dessverre har Nigardsbreen gått kraftig tilbake de siste årene og avstanden til vannet bare øker. Likevel er dette en spennende bre å besøk og er  nok så krevende å forsere i de øvre delene, der det er mye oppsprukket is. Nigardsbreen er den mest besøkte delen av breen og det er føring for turister i den nedre delen om sommeren. Turen inn til brearmen går på sti langs med Nigardsvannet, med mindre en velger å sitte på med Jostedalsrypa et lite stykke innover.

Briksdalsbreen

61°39′57″N 06°53′24″Ø

Briksdalsbreen er en av landets største turistatraksjoner med titusener av besøkende hvert år. For å komme til breen må en ta seg helt innerst i Olderdalen, der den ligger vakkert til i sidedalen Briksdalen. Brefallet er bratt, hva gjør at breen fremdeles er spektakulær. Turen inn Briksdalen er en flott tur, og på grunn av turiststrømmen er inngangen til nasjonalparken i stor grad tilrettelagt. I 2008 endte brefallet i Briksdalsvannet, men i dag er brefronten flere hundre meter opp i fjellsiden fra vannet.

Tuftebreen

61°40′21″N 07°06′39″Ø

Tuftebreen er en av Jostedalsbreens mange brearmer og strekker seg ut på den østlige siden mot Jostedalen. Breen er svært godt egnet for breturer og det kan være en utfordring å ta seg forbi den midterste og mest oppsprukne delen av breen. Her finner en spennende isformasjoner, dype sprekker, høye istårn og høye vegger av is som må klatres og forseres om en skal ta seg gjennom denne delen av breen.

Bødalsbreen

61°32′01″N 08°26′48″Ø

Bødalsbreen er en brearm av Jostedalsbreen, som ligger innerst i Bødalen – ikke langt fra Loen i Stryn. Brearmen har et større blåis område nederst og et større snødekt område øverst, begge med mange dype sprekker. Å gå hele brefallet er en flott men tidvis krevende tur. Den er enkel i starten, men i høyden blir det bratt og og svært oppsprukket, med behov for å sette mellomforankringer. 

Småttene

61°33′37″N 08°05′00″Ø

Småttene er breen som skiller Lodalskåpa og Brenibba og er et svært flott og dramatisk syn, da den er svært oppsprukket. Sommerstid ansees breen som umulig å forsere, mens den på våren går breen i forbindelse med Josten på langs dersom det har vært en svært snørik vinter. Denne delen av Jostedalsbreen gåes alltid med bruk av tau. Småttene møter Lodalsbreen lenger ned mot Stordalen, en annen flott brearm på Jostedalsbreen. Ved Ståleskaret er en oppe på selve Jostedalsbreen.

Fåbergstølsbreen

61°37′26″N 08°18′38″Ø

Smørstabbtindmassivet består av spisse og kvasse tinder og egger i skillet mellom Jotunheimen og Sognefjellet. Toppene er omringet av Jotunheimen´s største breer og er et helt unikt turområde. Her kan en klyve og klatre i tindene, som blant annet har fått navn etter redskaper i kjøkkenskuffen som de ligner på. Kniven (2.133 moh) er en av disse – en kvass topp sør for Store Smørstabbtinden, som utgjør en del av traversen som skiller Leirbrean i vest og Storbrean i øst. 

Flatbreen

61°35′50″N 08°17′39″Ø

Flatbreen finner vi helt sør på Jostedalsbreen og har en utrolig flott utsikt mot Fjærland og Fjærlandsfjorden. Breen strekker seg fra breplatået ved Suppehellenipa (1.731 moh) og ned mot Flatbrehytta. Flatbrehytta er en spektakulær hytte som ligger ved brekanten av Flatbreens nedre del, Supphellebreen. Supphellebreen har en flott blåis som egner seg til isklatring og breturer. Supphellebreen benyttes ofte til å avholde brekurs. Nedre delen av Supphellebreen har skilt seg fra den øvre delen og ligger helt ned i bunnen av Supphelledalen.

Kjenndalsbreen

61°34′42″N 08°08′07″Ø

Kjenndalsbreen er et flott brefall som strekker seg stupbratt ned mot Kjenndalen innerst i Lodalen. Brefallet er i dag ikke mulig å ta seg opp, men Kjenndalskruna er en spektakulær topp med beliggenhet mellom Kjenndalsbreen og Krunebreen. I tillegg til den flotte utsikten ut Lodalen kan en her se det flotte brefallet til Kjenndalsbreen. Den britiske klatreren W.C. Slingsby var den første som i 1881 tok seg ned dette brefallet. Brefallet var den gangen betydelig større enn i dag, men de brukte 5 timer på det som var en svært krevende og farlig tur. Slingsby beskriver turen i Den Norske Turistforenings Aarbog for samme år og skriver at han håper at ingen vil prøve seg på samme ruten igjen.

Skålebreen

61°35′36″N 08°06′42″Ø – 2.092 moh

Skålebreen er et brefall som ligger høyt over Bødalsseter på Tindefjellsryggen. Brefallet ser spesielt flott ut når en ser det fra Bødalsbreen. Ruten fra Bødalsseter og opp på breen ble tidligere benyttet i forbindelse med turer på Tindefjelssryggen. Isras fra Skålebreen har gjort at denne oppgangen ikke benyttes lenger og en benytter nå en rute langs sti opp til Tindefjellsbreen. Tindefjellsryggen har et flott alpint brelandskap og fjellryggen mellom Skåla og Jostedalsbreen er en spekaktulær skitur.

Tjøtabreen

61°31′51″N 08°07′09″Ø – 2.033 moh

Tjøtabreen er et brefall som strekker seg ned mot Olderdalen, nordvest for Ramnane på Jostedalsbreen. En ser tydelig av svaene hvordan breen har blitt mindre de seneste årene. Fjellryggen Kattanakken ligger spektakulært til og har tidligere delt Tjøtabreen fra Melkevollbreen. Kattanakken er nok en av Jostedalsbreens flotteste og mest spektakulære oppganger. Fra fjellryggen kan en ta seg inn på Tjøtabreen og videre opp på Jostedalsbreen. Tidligere var dette en mye brukt overgang til Austerdalsbreen, en overgang som har blitt mer krevende de seneste årene grunnet Austerdalsbreens tilbaketrekking.

Lodalsbreen

61°33′26″N 08°26′12″Ø

Lodalsbreen finner vi innerst i Stordalen og flere flotte brefall strekker seg ned mott breen, blant annet Småttene og Strupebreen. Vi er omgitt av flere av de høyeste fjellene på Jostedalsbreen – Lodalskåpa, Brenibba, Tverrfjellet og Raudskarvfjellet. Lenger ned i Stordalen finner vi det som er den største breelvsletten på det europeiske fastlandet. Breelsvsletten har fått navnet Fåbergstølsgrandane og er et slags elvedelta med grus og leire som elven har tatt med seg ned fra breene.

Turer på bre innebærer risiko og breene på og rundt Jostedalsbreen har store områder med dype sprekker og breglepper. Mange av brearmene ligger inn til bratte fjell og breglepper utgjør en særlig risiko i tillegg til rasfare fra breen og omliggende fjell. 

Turer på bre krever utstyr og kunnskap om trygg ferdsel.

JOSTEDALSBREEN

Luftige ryggtraverser i

— Hurrungane

I den vestligste delen av Jotunheimen, Hurrungane, finner vi landets mest alpine høyfjellterreng og flere av landets høyeste topper. Hele fjellmassivet består av sammenhengende fjellrygger, som er nok så kvasse og en hel del av dem krever klatring. Her er en oversikt over ryggtraversene i Hurrungane. Flere av traversene er svært krevende da de er lange, ikke kan avbrytes og krever sikring, samt gode værforhold. Dette er ryggtraversene i Hurrungane som bør tinderangles.

Close
Tinderangel.no © Copyright 2023. All rights reserved.
Close