Basecamp Jostedalen
Én dal, seks turer og fastlands-Europas største bre rett over stølene. Fra Jostedalen går en inn i blåisen på Nigardsbreen, opp brefallet i Tuftebreen, over Steinmannen til Høgste Breakulen – og på ski fra Fåbergstølen til Brenibba og hele breen på langs. Her er dalen som utgangspunkt: veien inn, utgangspunktene, sesongen og et program for tre dager.
Jostedalen går fra Gaupne innerst i Lustrafjorden og nordover til Fåbergstølen, med Jostedalsbreen på vestsiden og fjellene i Breheimen på østsiden. Dalen er den naturlige inngangen til breen fra øst: brearmene renner ned mot dalbunnen én etter én, og fra flere av gårdene og stølene går stiene rett opp mot isen.
Turene herfra er av to slag. Den ene går inn på brearmene: blåisen og sprekkene på Nigardsbreen, det bratte og oppsprukne brefallet i Tuftebreen og isveggene ved fronten av Fåbergstølsbreen. Den andre går opp på selve breplatået – til Brenibba, en av de to 2.000-meterstoppene på breen, til Høgste Breakulen over Steinmannen, og nordfra og sørover hele breen.
Fåbergstølen innerst i dalen er utgangspunktet for Jostedalsbreen på langs og for turene opp mot Brenibba og Lodalskåpa. For flere turer på og rundt breen, se Jostedalsbreen, og for brearmene samlet: Jostedalsbreens mest spektakulære brearmer.
Slik leses siden
Først dalen: veien inn, de fire utgangspunktene og det som finnes av overnatting og service. Så kartet, med sporene for alle seks turene; klikk på et spor eller et punkt for å gå til turen. Kortene kan filtreres på brearmene og turene opp på breen, og på én dag eller flere dager. Lenger ned står turene side om side, sesongen måned for måned, et program for tre dager og det en bør kunne før en går ut på isen.
Jostedalen som basecamp
Seks mil dal fra fjorden til brekanten – og fire steder der turene begynner
Dalen går rundt seks mil nordover fra Gaupne innerst i Lustrafjorden, med Jostedøla i bunnen, Jostedalsbreen på vestsiden og Breheimen på østsiden. Fylkesveg 604 følger dalen hele veien; den slutter ved Fåbergstølen innerst, der breen møter dalbunnen. Bil er det enkleste. Uten bil går turen via Sogndal og Gaupne, og rutetilbudet inn i dalen bør sjekkes på forhånd.
Ved Nigard ligger Breheimsenteret, informasjonssenteret for Jostedalsbreen nasjonalpark, med servering og brekurs i sesongen. Herfra går bomvegen på drøyt tre kilometer til parkeringen ved Nigardsbrevatnet (320 moh). Over vatnet går det båt fra slutten av mai til 1. oktober, med billett på kaia; til fots er det halvannen kilometer langs vatnet til brefronten. På 1700-tallet nådde Nigardsbreen helt ned til gården Nigard, rundt fire og en halv kilometer lenger ned enn i dag.
Nigardsbrevatnet (320 moh) for blåisen på Nigardsbreen. Bergset i Krundalen (395 moh) for Tuftebreen. Gjerde, der Krundalen møter Jostedalen, for den merkede stien over Hauganosi til Steinmannen og Høgste Breakulen. Fåbergstølen (ca. 500 moh), der vegen slutter, for Fåbergstølsbreen, Brenibba og Jostedalsbreen på langs.
Dalen har hotell, campingplasser og utleiehytter, de fleste i området rundt Nigard og Gjerde, og sesongen følger breturene; utenom sommeren bør åpningstider sjekkes. For turene opp på platået er teltet den beste senga – ved varden på Høgste Breakulen eller ved foten av Brenibba, der kveldslyset over Lodalskåpa er hele poenget. Nødbuene på Steinmannen er for nød, ikke for planlagt overnatting.
Brearmene går best på bar is i tørt vær; etter ferskt snøfall ligger sprekkene skjult, og snø raser fra fjellsidene rundt Tuftebreen. På platået er sikt alt – tåke kommer fort selv med sol i dalen. Værvarsel for Jostedalen på Yr og skredvarsel på varsom.no hører med i planleggingen, og for breturene gjelder: ha marginer til å snu.
Jostedalen er østsiden. Turene fra vest, sør og nord – Austerdalen, Fjærland, Loen og Olden – står samlet på Jostedalsbreen, brearmene på Jostedalsbreens mest spektakulære brearmer, og isen i seg selv i Isbreen – glasiologi for fjellfolk.
Rødt: brearmene (Nigardsbreen, Tuftebreen, Fåbergstølsbreen). Mørkt: turene opp på breplatået. Punktene viser startpunktet for hver tur; Brenibba er merket på toppen. Sporene er de samme som i artiklenes 3D-kart; Brenibba er vist med ruta fra Fåbergstølen.
Nigardsbreen
Den mest kjente brearmen fra Jostedalen, med blåis, dype sprekker og trange ispassasjer. Turen starter ved Nigardsbrevatnet (320 moh), inn bomveien fra Breheimsenteret, og går langs vatnet eller med båt over til fronten – og videre inn i brefallet med stegjern, isøks og tau.
Les om turenTuftebreen
En lite kjent brearm innerst i Krundalen, med istårn, dype sprekker og bratte isvegger i den midtre, mest oppsprukne delen. Fra Bergset er det 14 kilometer og 975 høydemeter på en lang dag – og brefallet må klatres og forseres for å komme gjennom.
Les om turenFåbergstølsbreen
Brearmen innerst i dalen, med bratte isvegger ved fronten som egner seg godt til isklatring. Langs ryggen nord for breen går en gammel overgang til Stryn opp til breplatået – i dag den vanlige veien opp på Jostedalsbreen fra øst.
Les om turenBrenibba
En av de to 2.000-meterstoppene på Jostedalsbreen, nord på platået like ved Lodalskåpa. Fra Fåbergstølen går turen opp på breen og videre på ski til toppen; det går an på én lang dag, men en natt i telt på breplatået gjør turen langt bedre.
Les om turenHøgste Breakulen
Breens høyeste punkt, midt på platået. Fra Gjerde går en merket sti bratt opp til Hauganosi og videre over ryggen til hyttene på Steinmannen (1.633 moh), mellom Nigardsbreen og Tuftebreen, før turen fortsetter slakt over breen. Lang, med mange høydemeter – og en av de enkleste veiene opp på Jostedalsbreen.
Les om turenJostedalsbreen på langs
Vårklassikeren starter innerst i Jostedalen: fra Fåbergstølen opp på breen og sørover til Flatbrehytta og Fjærland, med Brenibba, Lodalskåpa og Kjenndalskruna som avstikkere og Høgste Breakulen underveis. Tre lange dager, telt på breen og stor avhengighet av vær og sikt.
Les om turenTurene side om side
Fra en dag i blåisen på brearmene til tre dager over hele breen
Brearmene er sommerturer: fra juni til september ligger isen bar, og sprekkene og isformasjonene er synlige. Turene opp på breplatået er først og fremst vårturer på ski, når snøen dekker sprekkene og dagene er lange – Brenibba og Jostedalsbreen på langs går i mai og juni. Høgste Breakulen går på ski om våren og til fots utover sommeren.
Tre dager i Jostedalen
Ett program for sommeren på brearmene – og ett for våren på ski over platået
Begynn der isen er enklest: båt eller sti langs Nigardsbrevatnet, stegjern på ved fronten og en dag i taulag i sprekksonene i den midtre delen, rundt 730 moh. Breheimsenteret etterpå, med historien om gården som breen tok. Nigardsbreen
Den lange dagen. Fra Gjerde bratt opp den merkede stien til Hauganosi, over ryggen til hyttene på Steinmannen (1.633 moh) og fem kilometer slakt over isen til breens høyeste punkt. Rundt 15 km én vei – eller delt i to med telt ved varden. Høgste Breakulen
Når taulaget sitter: fra Bergset i Krundalen opp til Tufteskaret, inn på den rolige nedre breen og så langt opp i det midtre isfallet som isen og dagen tillater. To isøkser, løpende sikring og vilje til å snu. Tuftebreen
På ski fra Fåbergstølen innover dalbunnen til brefronten, taulaget bindes inn ved brekanten, og opp brearmen til platået flater ut rundt 1.650 moh. Leir ved foten av Brenibba. Fåbergstølsbreen · Brenibba
Fra leiren er det en halvtime på ski til toppen av Brenibba (2.017 moh), med Lodalskåpa i nord og Jotunheimen og Hurrungane i øst. Lodalskåpa er avstikkeren for dem som vil ha begge 2.000-meterne på breen. Brenibba
Samme vei ned til Fåbergstølen gir tre dager med én leir. Den som vil ha hele breen, fortsetter sørover: Høgste Breakulen, Flatbrehytta og Fjærland – det er Jostedalsbreen på langs, med bilene satt igjen i Fjærland og buss tilbake til dalen.
Begge programmene går fra det enkleste til det mest krevende, og ingen av dagene er obligatoriske: dag 1 om sommeren og dag 1–2 om våren er komplette turer i seg selv. Fåbergstølsbreen til brekanten er dessuten en fin dag uten breutstyr, for den som vil se platået før en går ut på det.
Det en må kunne
Alle de seks turene går på bre – og breen setter kravene
På brearmene går turen på bar is og gjennom sprekkesoner. Stegjern, isøks, sele og tau er grunnutstyr, og en må kunne bruke dem. Stegjern og utstyr for breferdsel går gjennom hva og hvorfor.
Oppe på breplatået ligger sprekkene skjult under snøen. Taulag med riktig avstand, og evnen til å hente opp en som har gått gjennom en snøbro, er grunnpensum: innbinding og bresprekkredning.
Brenibba, Høgste Breakulen om våren og Jostedalsbreen på langs går på ski over snødekt bre. Les om brekryssing på ski før turen.
Breplatået er stort og flatt, og i tåke forsvinner alle holdepunkter. Kunne navigere på kart, kompass og GPS, og ha marginer til å snu – eller til å bli liggende i teltet.
«Jostedalen er basecamp i ordets enkleste betydning: en dal å sove i, med breen rett over stølene. Begynn i isen på Nigardsbreen, gå over Steinmannen til Høgste Breakulen – og når taulaget sitter, venter Tuftebreen, Brenibba og hele breen på langs fra Fåbergstølen. Tre dager er nok til å begynne. Det er sjelden nok til å bli ferdig.»
Toppturer og egger i Breheimen
Høye, avrundede fjell, botnbreer og dype daler mellom Jostedalsbreen, Strynefjellet og Ottadalen. Fem turer – fra skituren til Hestbreapiggan og eggen over Lom til Langvasseggi på Strynefjellet, tårnet på Skåla over Loen og utsikten ned på Lustrafjorden.