Tungestølen Turisthytte ligger innerst i Austerdalen i Veitastrond, ved foten av Skyttarpiggen og med Jostedalsbreens ville brekaskadar rett foran seg. Siden 1910 har hytten tatt imot brevandrere og naturelskere ved inngangen til det William Cecil Slingsby kalte «The finest ice scenery in Europe» – og siden 2019 gjør den det fra et av Snøhettas mest omtalte fjellarkitekturbygg.
| Sesong | Periode | Adkomst | Merknad |
|---|---|---|---|
| Sommersesong Betjent · middag, overnatting og frokost | Ca. juni – september | Bil / sykkel fra bommen | Book via hyttebestilling.dnt.no. Sykler til utlån på hytten. DNT-rabatt på overnatting. Brekurs og guidede turer via Norgesguidene AS. |
| Austerdalshytta Ubetjent · 12 senger · helår | Helår utenom sommersesong | Til fots / ski | Ubetjent del av Tungestølen-tunet. Book via hyttebestilling.dnt.no. DNT-nøkkel. Perfekt for høst- og vinterbruk. |
| Bankhytta 4–5 senger · intimt rom for grupper | Sommersesong | Bil / sykkel | Eget rom for grupper som vil leie for seg selv. Book via hyttebestilling.dnt.no. |
Tungestølen er en hytte som slår deg med sin beliggenhet lenge før du er fremme. Veien inn mot Austerdalen følger Veitastrondsvatnet – et 17 kilometer langt, bleikblått vann omgitt av bratte dalsider – og stiger sakte mot dalbunnen der elven møter flaten og støler og kuer minner om at dette er en levende brebygd. Og så, innerst i dalen, dukker Snøhettas signaturbygg opp mellom fjellveggene: et skulpturelt trehus med et takform som minner om fjellet bak, og Austerdalsbreen hvitglinsende i bakgrunnen. Det er ikke hverdagskost i norsk hyttekosmos.
Hytten drives av Luster Turlag i samarbeid med DNT, og er åpen som betjent hytte gjennom sommersesong med middag, frokostbuffet og guidede brekurs. Austerdalshytta på tunet er ubetjent og tilgjengelig helår. Med 40 sengeplasser i hovedhuset og 12 i Austerdalshytta er Tungestølen ingen liten hytte, men den store flaskehalsen er aldri antall senger – det er antall dagsvandringer det er mulig å gjøre i Austerdalen uten å si seg fornøyd.
Adkomst – Veitastrond og bomveien
Fra E39 eller Rv. 55 i Sogndal kjøres mot Hafslo og videre langs Veitastrondsvatnet på lokal vei 337 – en smal og vindete perle av en vestlandsvei som følger vatnet det meste av veien. Kjøretid fra Sogndal ca. 1 time. Innerst i dalen møter en en bomstasjon med 70 kr i avgift (Vipps). Herfra er det 5 kilometer grusgreid til hytten – flat og fin å sykle (utlånsykler på hytten). Kollektivt er utfordrende, men mulig via buss til Hafslo og drosje eller forhåndsordnet transport videre.
Slingsby, Dagmar og Snøhetta – en hyttes tre liv
Fra Lasse Nessets første hytte i 1910 via orkanen som knuste alt, til dronningens åpning av et nytt Snøhetta-bygg
Historien om Tungestølen begynner med en engelskmann og et sitat. I 1894 kom William Cecil Slingsby – den samme britiske fjellpioneren som hadde bestigt Store Skagastølstind i 1876 og som i årevis reiste Norge på kryss og tvers – til Austerdalen i Veitastrond. Det han møtte der fikk ham til å ta til pennen: «The finest ice scenery in Europe», skrev han om brefallene Lokebreen, Odinsbreen og Torsbreen som styrtet ned fra Jostedalsbreens rand innerst i dalen. Det er et sitat som er hogd i stein ved Slingsby-monumentet i Austerdalen, og som den dag i dag preger all omtale av Tungestølen. I en beretning fra 1895 forutslo han dessuten at det en gang ville bli etablert en turisthytte her. Han fikk rett.
I 1910 tømret brefører og bonde Lasse Nesset fra Veitastrond den første enkle hytten på Tungestølen. Hytten støttes med midler fra DNT, og siden den gang har stedet vært et knutepunkt for brevandrere og fjellfolk. I 1965 ble det oppført en større hytte, som ble utbedret i flere omganger. I 1988 var driveren Randi Neset vertskap for daværende Kronprinsesse Sonja, som skulle krysse Austerdalsbreen over til Nordfjord med brefører og mangeårig turfølge Claus Helberg. Det var en tur som ville bli historisk på et annet vis enn man da ante.
«I romjula 2011 feide orkanen Dagmar inn over Vestlandet. Voldsomme krefter løftet den ærverdige hytten opp fra grunnmuren og knuste den til pinneved. 101 år med historia borte på én natt.»
Romjulen 2011 endret alt. Orkanen Dagmar kom inn over Vestlandet natt til 2. juledag med en styrke få hadde sett maken til. På Tungestølen løftet de voldsomme kreftene hytten opp fra grunnmuren og knuste den til pinneved. 101 år med turisthytte var borte på én natt. Men initiativet for å gjenoppbygge kom raskt. DNT og Luster Turlag satte i gang en arkitektkonkurranse, og vinneren var Snøhetta – det internasjonalt kjente arkitektkontoret bak blant annet Nasjonalbiblioteket i Alexandria og Nasjonal Turistveg-prosjektene langs norskekysten. Resultatet er det særpregede trehuset med skrå takflater som i dag dominerer tunet på Tungestølen. Grunnsteinen ble nedlagt 25. august 2018, og 6. september 2019 åpnet HM Dronning Sonja hytten offisielt – 31 år etter at hun selv hadde brukt Tungestølen som base for sin brekryssing. Bygget har siden vunnet skryt og skapt debatt i like store deler om hva en fjellhytte skal være – men det er et tegn på at Snøhetta igjen har truffet en nerve.
Tungestølen – breoverganger og ruter inn i massivet
Fra Austerdalen opp på Jostedalsbreens platå – med klassiske overganger mot Flatbrhytta, Supphella, Fonn og de historiske landemerkene Slingsbyvarden og Grensevarden
| Destinasjon / Mål | Km | Tid | Vanskelighet | Sesong | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|
| Flatbrhytta / Supphella (Fjærland) Privat hytte i Flatbredalen · ned mot Fjærland | ~25 | 2 dager | Krevende · bre | Vår (ski) · sommer | ⚠ Over Austerdalsbreen og Jostedalsbreens platå via Bings gryte og Grensevarden. Ned Supphellebreen mot Fjærland. Klassisk overgang med mye historie. |
| Supphelleskaret (dagstur / overgang) Overgang til Supphella / Fjærland via Snauedalen | ~13 | 5–6 t | Krevende · ingen bre | Sommer | Fra Vårstølen i Veitastrond inn Snauedalen og over Supphelleskaret til Supphella / Fjærland. 700 hm opp, 850 hm ned. ~5–6 t. Ingen brekryssing, men krevende. |
| Fonn Jøkuls utpost · nær Kvitsteinvarden | ~10 | 4–6 t | Krevende · bre | Sommer og vår | ⚠ Over Austerdalsbreen og opp til breplatået mot Fonn. Kvitsteinvarden nås herfra. Ruten er krevende grunnet Odinsbreens tilbakegang – svae gjør innsteget vanskelig. |
| Slingsbyvarden / Kvitsteinvarden Historisk landemerke på breplatået · ~1 500 moh | ~12 | 5–7 t | Krevende · bre | Sommer og vår | ⚠ Via Austerdalsbreen og opp til Kvitsteinvarden – der Slingsby og Bing krysset hverandre uten å se hverandre i 1894. Historisk ladet mål. Les mer på tinderangel.no/austerdalsbreen. |
| Bings gryte Naturlig jettegryte på breplatået · ~1 600 moh | ~15 | 6–8 t | Krevende · bre | Vår (ski) | ⚠ Rett opp på platået. Smal passasje på breplatåets smaleste punkt – naturlig leirplass og dagsmål. Sprekker i bakken ned fra Bings gryte. Ski er standard. |
| Grensevarden Historisk grensemerke · ~1 715 moh · sørenden av platået | ~18 | 7–9 t | Krevende · bre | Vår (ski) | ⚠ Via Bings gryte og videre sørvest over platået. Grensevarden markerer overgang mellom Sogn og Fjordane. Herfra er det nedover mot Flatbrhytta og Supphellebreen. |
| Kvitekoll og Ramnane ~1 840–1 874 moh · høydepunkter på platåruten | ~20 | 2 dager | Svært krevende · bre | Vår (ski) | ⚠ Del av Josten på langs-ruten. Kvitekoll passeres NV-siden (sprekkfare sør). Ramnane (~1 874 moh) er et av platåets høyeste punkter. Kun for erfarne med guide. |
Fra Tungestølen åpner Jostedalsbreens platå seg som ett av Norges mest enestående brelandskap – og veien dit opp er gjennom Austerdalen og de dramatiske brefallene Loke, Odin og Tor. Den klassiske breovergangen på vestsiden av massivet fører fra Tungestølen via Austerdalsbreen opp til platåets landemerker og videre ned mot Fjærland-siden. Ruten er full av historisk egenverdi: det var nettopp her Slingsby og fjellføreren Mundal i 1894 fant veien opp til Kvitsteinvarden og videre mot Briksdalen – og det var samme dag Kristian Bing, uten at de visste det, var på breen på den andre siden og ble den første til å ta seg ned i Austerdalen. De to passerte hverandre på breen uten å se hverandre. Slingsbyvarden er oppkalt etter den ene, og ruten bærer fremdeles navnene deres.
«Bings gryte er et av Jostedalsbreens mest særegne naturfenomener – en enorm jettegryte formet av vind og snø på breplatåets smaleste passasje. Ingen to år er den lik.»
Supphelleskaret-overgangen via Snauedalen er den eneste ruten fra Veitastrond-siden som ikke krever brekryssing, og er godt egnet for erfarne fjellfolk uten breutstyr. Fra Vårstølen i Veitastrond går stien inn Snauedalen og opp til Supphelleskaret (700 hm), og derfra ned den bratte Fjærland-siden mot Supphella. Det er en vakker og lite brukt rute som gir et helt annet perspektiv på massivet enn breturene, og som kombineres godt med overnatting på Tungestølen kvelden før og en tidlig avgang om morgenen.
Tungestølen – toppturer og dagsturer i Austerdalen
Fra elvedeltaet nedenfor til brefallet innerst i dalen – og for de modige, helt opp på Jostedalsbreens hvite platå
| Mål | Høyde | Km t/r | Hm opp | Tid | Vanskelighet | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Austerdalsbreen utsiktspunkt Slingsby-monumentet · brekanten · klassiker | ~400 | ~11 | ~120 | 3–4 t | Lett–middels | Via klopper og tydelig sti langs Austerdalselvi. Slingsby-monument ved utsiktspunktet. Utsikt over Loke-, Odin- og Torsbreen. Ikke gå for nær – rasfaren er reell. |
| Langedalen og Langfossen Alternativ dal vest for Skyttarpiggen | ~450 | ~10 | ~200 | 3–4 t | Middels | Roligere alternativ til Austerdalen. Fin dal med utsikt mot Langfonna og brearmer fra Jostedalsbreens vestside. Lite brukt. |
| Skyttarpiggen Karakteristisk topp mellom de to dalene | ~1 200 | ~14 | ~920 | 6–8 t | Krevende | Via Austerdalsbreen og ryggen ned mot Tungestølen. Krevende orientering – fog anbefaler erfarne. Spektakulær utsikt over begge dalene og Jostedalsbreen. |
| Opp Odinsbreen – bretur med isklatring Inn i brefallet · isklatring · spektakulært | ~900 | ~14 | ~620 | 6–9 t | Krevende · bre + isklatring | ⚠ Bretur opp Odinsbreen via blåis. Mye fin isklatring. Ikke for nybegynnere uten guide. |
| Elvedelta og stølsturen Nedenfor hytten · smaragdgrønne breelver | ~280 | ~4 | ~0 | 1–2 t | Enkel | Rundt elvedeltaet nedenfor hytten – smaragdgrønne breelver, beitende kyr og støler. Perfekt for morgenspasertur eller tur med barn. |
Turen til Austerdalsbreen er den selvsagte klassikeren fra Tungestølen – og en av de best tilrettelagte breopplevelsene i Norge for vanlige fjellfolk uten teknisk erfaring. Stien er tydelig merket, kloppelagt og flat det meste av veien, og etter ca. fem kilometer og et lite stigning ankommer man utsiktspunktet der Slingsby-monumentet hviler og brefallene Loke, Odin og Tor styrter ned fra breplatåets rand. Det er et syn som rettferdiggjør Slingsbys 130 år gamle bedømmelse. Kom tidlig på dagen – lyset på brefallene er finest om morgenen.
«The finest ice scenery in Europe» – W.C. Slingsby, 1894. Brefallene Loke, Odin og Tor i Austerdalen ser omtrent nøyaktig likt ut i dag.»
For de med breerfaring – eller med guide – er turen opp Odinsbreen en av dalens store opplevelser. Blåisen i brefallet er kompakt og vakker, og isklatringen gjennom det bratteste partiet er en teknisk og fysisk utfordring av rang.
Snøhetta og spørsmålet ingen har sluttet å stille – hva skal en fjellhytte egentlig være?
Tungestølen 2019 vant arkitekturpris og skapte debatt i like store doser – og er i dag ett av de mest omtalte hyttebyggene i norsk fjelltradisjon
Da Luster Turlag utlyste arkitektkonkurransen om ny Tungestølen etter at Dagmar hadde jevnet den gamle hytten med jorda, var valget av Snøhetta som vinner ikke åpenbart. Snøhetta er kjent for storskala og ambisiøs arkitektur – Nasjonalbiblioteket i Alexandria, Operahuset i Oslo, den norske ambassaden i Berlin. En liten turisthytte i Austerdalen er et annet format. Men Snøhetta vant, og resultatet er et bygg som har satt samtalen om norsk hyttearv på agendaen på en ny måte.
Bygget er lite og tett, med skrå takflater som minner om det karakteristiske Skyttarpiggen-toppen bak. Materialene er varmt tre og naturstein, vindusflatene er store og vendt mot dalen og breen, og det er en tydelig arkitektonisk idé bak hvert grep – at hytten skal passe inn i, og forsterke, opplevelsen av det dramatiske dallandskapet den sitter i. Det er ikke alle som er enige i at det lyktes. Mange tradisjonelle hyttekjennere synes bygget er for urbant, for pyntet, for mye Osloarkitekt og for lite Vestlands-fjell. Andre mener det er nøyaktig riktig: at en hytte som er ment å vare i hundre år, bør tåle å bli sett på med ambisjon.
«Hytten har vunnet skryt og skapt debatt i like store deler. Det er som regel et tegn på at noen har gjort noe som betyr noe.»
Uavhengig av hva man mener om arkitekturen, er ett element udiskutabelt: plasseringen. Tungestølen sitter i en av Norges vakreste brekjeler, og fra spiserommet mot øst ser man rett inn mot Austerdalsbreen og brefallene som Slingsby hyllet for 130 år siden. Det er et vindu det er vanskelig å kritisere. Og HM Dronning Sonja, som åpnet hytten i 2019, var godt kjent med stedet fra sin egen brekryssing i 1988 – en personlig tilknytning som ga åpningsdagen en ekstra dimensjon utover det seremonielle.
Jostedalsbreen – Europas siste store isbre på fastlandet
487 km² hvitt platå mellom Sogn og Nordfjord – og breen som ikke lenger er hva den var
Jostedalsbreen er Europas største isbre på fastlandet og ett av de mest monumentale naturfenomenene i norsk natur. Fra Tungestølen i sør til Stryn og Olden i nord strekker breen seg over 487 kvadratkilometer av høyfjellet mellom Sogn og Nordfjord – et hvitt platå med opptil 600 meters tykkelse, der isen har ligget siden siste istid for mer enn 10 000 år siden. Over 50 utløpsbreer stikker seg ned fra platåets kanter og inn i dalene rundt, og det er disse utløperne – Nigardsbreen, Briksdalsbreen, Bøyabreen og Austerdalsbreen blant de mest kjente – som de fleste besøkende opplever. Fra Tungestølen er Austerdalsbreen den nærmeste og mest dramatiske av dem alle.
Jostedalsbreen nasjonalpark ble opprettet i 1991 og dekker breen og de omkringliggende fjell- og dalområdene. Nasjonalparken er blant Norges største og inkluderer ikke bare selve breen, men også de spektakulære dalene rundt den – Austerdalen, Langedalen, Jostedalen og Oldedalen – med sin rike botanikk, villrein og ørret i breelvene. Breheimsenteret i Jostedal er nasjonalparkens besøkssenter og utgangspunkt for Nigardsbreen, som hvert år trekker hundretusener av turister.
«Jostedalsbreens platå er ett av de stedene i Europa der du virkelig kan forstå hva is betyr – som kraft, som landskap og som klimabarometer. Det er stille, hvitt og endeløst. Og det er i endring.»
Men Jostedalsbreen er ikke lenger hva den var. Siden høyverdi-perioden på 1700-tallet – da breen vokste og ødela gårder i dalene under – har klimaoppvarmingen sakte, og nå stadig raskere, trukket breens kanter tilbake. Nigardsbreen er nå hundrevis av meter kortere enn for bare noen tiår siden. Austerdalsbreen har trukket seg så langt tilbake at landskapet der breen lå for 50 år siden nå er åpen morenemark – synlig for enhver som går stien fra Tungestølen. Studier anslår at Jostedalsbreen kan miste opp mot halvparten av sitt volum innen 2100 om dagens oppvarmingstakt fortsetter. Fra Tungestølen ser du ett aspekt av denne endringen rett foran deg – og det gir besøket en dimensjon utover det rent naturopplevende.
Tungestølen på dnt.no – booking og aktuell info →«Tungestølen er et av de stedene der Vestlandet viser seg fra sin aller mest dramatiske side. Ikke de store høydene, ikke tinderekker og bratte veggklatring – men det rå, ufiltrerte møtet mellom bre og dal, mellom isen som velter nedover og elvedeltaet som tar imot. Brefallene Loke, Odin og Tor har ikke forandret seg siden Slingsby sa det beste han visste å si om dem i 1894. Det er noe betryggende med det. Et landskap som insisterer på å forbli seg selv, uansett hva som skjer rundt det – orkaner, arkitektdebatter, kongelige åpninger. Hytten er ny og vakker. Brefallene er gamle og vildere. Det er en kombinasjon som er vanskelig å toppe.»
Turer fra Tungestølen
På bretur over Austerdalsbreen til Odinsbreen
Helt innerst i Austerdalen finner vi det som må være to av Jostedalsbreens fineste brefall – Torsbreen og Odinsbreen. Slingsby dro det så langt som å kalle området her for…
Landets største
—
Turklassikere
Norges uberørte natur og majestetiske fjellandskap tiltrekker eventyrlystne turgåere fra hele verden med spektakulære fjellturer som utfordrer og belønner dem med utrolige panoramautsikter.
Her har vi samlet noen av de største turklassikerne blant norske fjellområder som du bør oppleve. Klassikerne er ofte lengre eller mer krevende turer med storslåtte opplevelser, som står på manges såkalte «bucket list».