Monte Rosa er det andre høyeste massivet i Alpene, en knute av tolv firetusenmeterstopper på grensen mellom Sveits og Italia, med Dufourspitze (4.634 moh) på toppen. Tour de Monte Rosa går rundt hele massivet til fots – elleve dager, rundt 170 km og nærmere 13.000 høydemeter, over høye brefjell, to landegrenser og en rekke fjellhytter som spenner fra en 1800-talls steinhytte til en hytte bygget med britiske penger som en takk-for-gjestfriheten-gave. Vi gikk hele rundturen, hytte til hytte, fra Zermatt og tilbake til Zermatt.
Monte Rosa ser ikke ut som ett fjell, men som en vegg. Sett fra den italienske siden ved Macugnaga stiger massivet nesten 2.400 meter i ett sammenhengende sveip av stein og is – blant de største fjellveggene i Alpene – mens det fra Zermatt-siden bare er Dufourspitze som stikker høyest opp av en saget rygg med tolv topper over 4.000 meter. Kun Mont Blanc står høyere i Alpene. Massivet ligger rett på grensen mellom den sveitsiske kantonen Valais og de italienske regionene Piemonte og Aostadalen, og Tour de Monte Rosa er turen som går hele veien rundt det.
To svært ulike turer deler samme navn
Spør du om «Tour de Monte Rosa», finner du to turer som svarer på navnet. Den mest kjente versjonen er en ni-dagers rundtur mellom dalbygder – Zermatt, St-Jacques, Gressoney, Alagna, Macugnaga, Saas-Fee, Grächen – stort sett på opparbeidede stier, med hoteller og gjestgiverier hver kveld. Det er en krevende tur i seg selv, men den holder seg under breene.
Ruten vi gikk er den andre: den høytliggende hytte-til-hytte-varianten som bytter dalbunn mot brefjell og fjellhytter. Den forlater Zermatt ikke mot dalen, men rett opp på Theodul-bresystemet, overnatter første natt i en hytte bygget i 1885, og tilbringer flere av de elleve dagene i tau og stegjern i stedet for på opparbeidet sti. Over elleve etapper dekker den rundt 170 km og rundt 13.000 høydemeter i både stigning og fall – mer klatring enn tre besteigninger av Mont Blanc fra havnivå – og krysser mellom Sveits og Italia to ganger før den slutter ringen tilbake i Zermatt.
Fullt breutstyr – stegjern, isøks, klatresele og tau – er nødvendig på flere strekk av denne varianten, særlig på høyplatået over Gandegghütte og opp mot Monte Moro. Dette er ingen tur å improvisere uten fjellerfaring eller en guide som har terrenget på fingrene.
Rundt Monte Rosa
Tour de Monte Rosa går i en stor sirkel rundt Monte Rosa-massivet, mellom Valais i Sveits og Piemonte og Valle d’Aosta i Italia. Her tas den i elleve etapper fra Zermatt og tilbake.
Les mer: Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is
Zermatt
Turen starter i Zermatt, rundt 1600 moh., med Matterhorn over dalen. Første etappe går opp mot Gandegghütte.
Les mer: Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is
Gandegghütte
Første etappe fører fra Zermatt til Gandegghütte, ca. 10 km og en lang stigning fra dalbunnen.
Les mer: Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is
Grensen mot Italia
Turens høyeste punkt, over 3400 moh., ligger ved grensen til Italia. Herfra går ruten ned mot Val d’Ayas.
Les mer: Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is
Résy
Andre etappe ender i Résy i Val d’Ayas, ca. 20 km fra Gandegghütte.
Les mer: Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is
Alpe Gabiet
Tredje etappe går fra Résy via Rothorn til Alpe Gabiet, ca. 14 km.
Les mer: Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is
Rifugio Pastore
Fjerde etappe fører fra Alpe Gabiet til Rifugio Pastore, ca. 18 km.
Les mer: Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is
Macugnaga
Femte etappe går til Macugnaga i Valle Anzasca, ca. 21 km. Dufourspitze reiser seg over dalen.
Les mer: Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is
Monte Moro-passet
Sjette etappe er kort, ca. 6,5 km, men stiger nesten 1500 høydemeter fra Macugnaga til Monte Moro-passet på grensen til Sveits.
Les mer: Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is
Britanniahütte
Syvende etappe fører inn i Sveits og opp til Britanniahütte, ca. 13 km.
Les mer: Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is
Saas-Fee
Åttende etappe går ned fra Britanniahütte til Saas-Fee, ca. 10 km, nesten bare nedover.
Les mer: Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is
Grächen
Niende etappe går fra Saas-Fee til Grächen, ca. 20 km, og over i Mattertal.
Les mer: Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is
Europahütte
Tiende etappe følger Europaweg fra Grächen til Europahütte, ca. 16 km.
Les mer: Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is
Tilbake i Zermatt
Siste etappe fullfører runden fra Europahütte til Zermatt, ca. 19 km.
Les mer: Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is
3D-grafikk © 2026 tinderangel.no. Terreng: Copernicus DEM GLO-30 (© DLR e.V. 2010–2014 og © Airbus Defence and Space GmbH 2014–2018, levert under Copernicus-programmet av EU og ESA). Bre og snø: Sentinel-2 cloudless 2016 by EOX IT Services GmbH (inneholder modifiserte Copernicus Sentinel-data 2016, CC BY 4.0).
Inn i isen
To dager fra dalbunnen og opp på brefjellet, og ned igjen i Italia
Zermatt ligger på 1.620 moh, bilfri og omkranset av noen av de mest fotograferte toppene i verden, men turen kaster ikke bort tid i dalbunnen. Fra kanten av byen går stien rett opp på sørflanken av Gorner-bresystemet, med nesten 1.900 høydemeter på 10 km til Gandegghütte, en liten steinhytte på 3.029 moh omtrent midtveis mellom Matterhorn og Breithorn. Hytta ble bygget i 1885 og har fremdeles ingen vei eller lift – alt kommer inn med helikopter eller på ryggen til noen. Det en får igjen for det er en av de mest ufortjente utsiktene i Alpene: Matterhorns nordvegg i siste dagslys, med Breithorns isbrekrone nære nok til å ta på fra den andre siden.
Etappe to er den lengste opp-og-ned-strekningen på hele turen. Fra Gandegghütte fortsetter ruten opp på brefjellet rundt Theodulpasset og Plateau Rosa – det samme høyfjellsområdet som huser noen av Europas høyestliggende skiheiser, men på ski-skoene, i tau, føles det som et helt annet sted. Dette er det høyeste punktet på hele Tour de Monte Rosa, et sted rundt 3.475 moh, før stien faller mer enn 2.300 høydemeter på den andre siden og ned i Ayas-dalen og Italia. Résy, nederst, er mindre en landsby enn en liftstasjon og en fjellrestaurant – det første egentlige overnattingsstedet på italiensk jord, med Monte Rosas sørflanke nå i ryggen i stedet for over hodet.
«Alt på Gandegghütte kommer inn med helikopter eller på ryggen til noen – det en får igjen for det er Matterhorns nordvegg i siste dagslys.»
Over til Italia
Tre dager langs Monte Rosas sørflanke, fra skiheisene til foten av Himalaya-veggen
Fra Résy går det to veier over til neste dal. Standardruten klatrer forbi Rothorn til Alpe Gabiet, et høyplatå inne i Monterosa Ski-området som deles av Gressoney, Alagna og Champoluc – ett av de største sammenhengende skiområdene i Alpene, underlig stille når liftene går tomme om sommeren. Vi registrerte også den kortere varianten over Bettaforca-passet (2.672 moh), som bytter bort noe av Rothorn-utsikten mot omtrent halve distansen og høydemeterne, og lander i stedet på skibakkene over Gressoney-La-Trinité. Begge alternativene ender samme sted om kvelden: Rifugio Gabiet, en liten hytte ved et fjellvann på 2.370 moh med Monte Rosas sørlige isbreer fyllende hele dalbunnen.
Etappe fire legger skiområdet for godt bak seg og faller ned i sidedalene over Alagna Valsesia, der et nettverk av hundre år gamle CAI-hytter – Margherita, Gnifetti, Carestia, Barba Ferrero og Rifugio Pastore blant dem – har huset klatrere på vei mot Monte Rosas sørlige tilnærminger siden slutten av 1800-tallet. Rifugio Pastore selv, en klynge restaurerte alpebygninger på 1.575 moh på Alpe Pile, ligger rett under denne sørveggen inne i naturreservatet Alta Valsesia – den stilleste, minst besøkte overnattingen på hele turen.
Siste etappe på dette strekket er den lengste dagen på hele ruten på papiret – 21,5 km – men også den som til slutt forklarer hvorfor Macugnaga ligger der den ligger. Stien slynger seg ned gjennom lerkeskog og små bygder før dalen åpner seg og hele omfanget av Monte Rosas østvegg kommer til syne rett forut: nesten 2.400 sammenhengende meter med stein og is som stiger rett opp fra landsbyen, blant de største fjellveggene i hele Alpene.
«Dalen åpner seg og hele omfanget av Monte Rosas østvegg kommer til syne rett forut – nesten 2.400 meter med stein og is som stiger rett opp fra landsbyen.»
Under Himalaya-veggen
Turens bratteste stigning, en gyllen madonna ved grensen, og en hytte bygget som et takkekort
Macugnagas østvegg er grunnen til at klatrere i det hele tatt kjenner til denne landsbyen. Monte Rosas østvegg stiger nesten 2.400 meter i ett sveip over byen – blant de største fjellveggene i Alpene, først besteget i 1872 – og under den ligger Belvedere-breen, en langsomtflytende, steindekket istunge som gjentatte ganger har surget og sprukket på måter glasiologer fortsatt studerer nøye. Å forlate et sted som dette er, naturlig nok, bratt: etappe seks stiger 1.700 høydemeter på bare 6,5 km, den mest konsentrerte stigningen på hele turen, rett opp fra dalen til Monte Moro-passet på 2.868 moh.
Monte Moro har båret ferdsel mellom Anzasca- og Saas-dalene i århundrer, lenge før noen klatret her for sportens skyld – en handelsrute for salt og varer mellom Italia og Valais. En forgylt madonnastatue, plassert ved passet for å vokte over reisende som krysser grensen, markerer fremdeles det høyeste punktet i dag. Natten tilbringes like under den, på Rifugio Oberto-Maroli (2.796 moh), som ligger rett ved passet med Sveits på den ene siden og Italia på den andre.
Etappe syv holder seg høyt og traverserer under Mischabel-gruppens isbrelagte sørflanke til Britanniahütte på 3.030 moh – en hytte med en uvanlig historie. Den ble bygget og betalt av britiske alpinister gjennom Association of British Members of the Swiss Alpine Club, åpnet i 1912 som en gave i takknemlighet for gjestfriheten britiske klatrere hadde fått ved sveitsiske hytter i flere tiår, og den er fremdeles utgangspunktet for besteigninger av Allalinhorn, Rimpfischhorn og Strahlhorn. Fra der er etappe åtte nesten utelukkende nedoverbakke – over tusen meter nedstigning ned i Saas-Fee, et feriested i en bre-omkranset skål, og den første egentlige hvilen siden Macugnaga.
«En forgylt madonna vokter fremdeles over Monte Moro-passet, et grensepunkt som bar salt og handel i århundrer før noen klatret her for sportens skyld.»
Europaweg
En balkongsti over Mattertal, en 494 meter lang hengebru, og hjemturen
Saas-Fee til Grächen krysser fra ett dalsystem til et annet, over et lavt pass og ned i balkonglandsbyen Grächen – den stilleste overnattingen på turens siste strekk, og starten på selve Europaweg. Dette er stien som på en klar dag stiller opp hele Sveits’ østlige firetusenmetervegg langs Mattertal: Weisshorn, Dom, Täschhorn og, til slutt, Matterhorn selv.
Høydepunktet på etappe ti er Charles Kuonen-hengebrua, noen hundre meter under Europahütte: 494 meter lang og svaiende 85 meter over Grabengufer-ravinen, erstattet den en eldre bru som ble ødelagt av et steinskred, og åpnet Europaweg igjen i 2017 etter at Swissrope brukte to og en halv måned på byggingen. Det er den lengste gangbrua for fotgjengere i Alpene, og å krysse den midtveis – med ingenting under seg annet enn luft og løs ur – er så nære denne turen kommer en fornøyelsespark-attraksjon. Europahütte selv, på 2.249 moh, utnytter posisjonen med en terrasse rett ned Mattertal.
Siste etappe slutter ringen. Fra Europahütte fortsetter stien den høye traverseringen før den faller jevnt tilbake mot dalbunnen, med Matterhorn som blir større for hver sving til Zermatt selv dukker opp igjen nedenfor – elleve dager, to land og nærmere 13.000 høydemeter etter at det først forsvant bak Theodul-brefeltet.
«Å krysse Kuonen-brua midtveis, med ingenting under seg annet enn 85 meter luft og løs ur, er så nære denne turen kommer en fornøyelsespark-attraksjon.»
Den fulle etappetabellen
Distanse og høydemeter for hver etappe, målt fra våre egne GPS-spor
En kommentar til tallene: disse er målt direkte fra våre egne GPS-spor per etappe, ikke fra en guidebok-tabell, så mindre avvik fra andre publiserte tall for Tour de Monte Rosa er å forvente – spesielt rutevalget på breseksjonene kan variere fra år til år etter hvor sprekkene ligger.
«De fleste berømte turene i Alpene siktes mot én enkelt topp. Tour de Monte Rosa sikter mot ingen av dem, og ser nesten alle likevel – Matterhorn fra tre ulike vinkler, Breithorns isbrekrone, Monte Rosas egen Himalaya-skala østvegg, og hele den østlige firetusenmetermuren langs Mattertal strukket ut langs Europaweg. Elleve dager, to land, et dusin navngitte firetusenmeterstopper, og ikke én av dem er målet. Massivet er målet, sett fra hver side det finnes.»