Þórsmörk er et av Islands vakreste og mest særegne naturreservater — et landskap formet av tre isbreer, to aktive vulkaner og elven Krossa som skjærer seg gjennom det hele. Stangarháls (522 moh) er regnet som det flotteste utsiktspunktet i hele området — og Þórsmörk Volcano Trail Loop er den beste måten å nå det på.
Þórsmörk er et naturreservat på Islands sørlige høyland — et område omgitt av tre isbreer: Eyjafjallajökull i vest, Mýrdalsjökull i øst og Tindfjallajökull i nord. Egentlig er Þórsmörk fjellryggen som strekker seg mellom elvene Krossa og Markarfljót, men navnet brukes i større omfang for hele det naturskjønne området der de kjente vandrerutene Fimmvörðuháls og Laugavegur møtes. Området er oppkalt etter den norrøne tordenguden Þór — et navn som gir sterk assosiasjon til dramatikken i et landskap formet av is og ild om hverandre.
I tillegg til Fimmvörðuháls og Laugavegur er det en hel rekke flotte dagsturer i området som gjør det verdt å bruke flere dager her for å utforske det vulkanske landskapet. Turen til utsiktspunktet Stangarháls er regnet som den flotteste av dem alle. Den kan gjøres som en rundtur — Þórsmörk Volcano Trail Loop eller Tindfjöll Circle — og starter naturlig fra enten Þórsmörk Volcano Huts eller Den islandske turistforenings hytte Langidalur. Turen er på 12,8 kilometer og tar tre til fire timer i godt tempo.
En rundtur med to vulkaner, tre breer og en trollkirke
Det som gjør Stangarháls-turen til noe spesielt er den geologiske tettheten i utsikten: fra toppen ser en direkte inn mot Mýrdalsjökull — og under den breen gjemmer Katla seg, en av Islands farligste og mest overvåkede vulkaner. På den andre siden ser en mot Eyjafjallajökull, der 2010-utbruddet skapte flykaos over hele Nord-Europa. Og i dalen under deg renner Krossa — den lunefulle elven som er eneste inngang til Þórsmörk for dem som kommer med bil eller buss, og som krever spesialbygde kjøretøy for å krysse.
Stangarháls
60°07′58″N 06°45′16″Ø
522 moh.
Þórsmörk, Island
Þórsmörk Volcano Trail Loop
Þórsmörk Volcano Huts
Langidalur Hytten
Den islandske turistforeningens hytte i Þórsmörk ved Krossa.
Stangarháls
Et fantastisk utsiktspunkt
Tröllakirkja
Stienformasjon
Þórsmörk Volcano Huts
Þórsmörk Volcano Trail Loop — via Stangarháls og Tröllakirkja
Gjennom Húsadalur-skogen, opp fjellryggen til turens flotteste utsiktspunkt — og tilbake via steinformasjoner og vulkansk fjell
Vi befinner oss på Þórsmörk Volcano Huts og starter turen herfra. Første del går gjennom Húsadalur-skogen til Langidalur — skog er det lite av på Island, men her i naturreservatet er klimaet annerledes og noe varmere enn omgivelsene, og bjørketrærne har etablert seg tett langs elvesidene. Fra Langidalur følger vi merket sti på nordsiden av elven Krossa, og tar av der det er merket til Stangarháls. Her begynner en bratt og flott fjellrygg. Utsikten åpner seg raskt: en ser inn i fjellområdet Goðaland der stiene ned fra Fimmvörðuháls slynger seg ned over grønne fjellrygger, og elven Krossa renner ut dalen mot Atlanterhavet og de svarte sandstrendene langs kysten.
«Fra Stangarháls ser en direkte inn mot Mýrdalsjökull og Eyjafjallajökull på samme tid — to isbreer, to aktive vulkaner, to av Islands mest dramatiske naturhistorier, begge synlige i ett panorama.»
Oppe på ryggen ser en toppen av Tindfjöl (620 moh), som enkelt lar seg bestige som en avstikker. Stien fortsetter slakt opp mot Stangarháls (522 moh) — og utsikten herfra er formidabel. Innover mot Mýrdalsjökull ser en brearmene Krossárjökull, Tungakvíslarjökull og Goðalandsjökull, og smeltevannet som har gravd ut dype juv og fossefall med sin karakteristiske frodige grønnfarge mot den svarte lavasteinen. På motsatt side ser en inn mot Eyjafjallajökull. Fra Stangarháls fortsetter loopen nordover over en større slette, der stien deler seg mot Rjúpnafell (815 moh) for dem som vil ha en brattere og høyere avslutning. Den nordlige fjellsiden er preget av vulkansk fjell med svarte lavasteiner og fjellformasjoner — og her finner man Tröllakirkja, en steinformasjon med et markant hulrom som gir navn til seg selv. Ned igjen gjennom Húsadalur-skogen og tilbake til Volcano Huts, der et godt måltid venter.
Katla under isen — og skogen som ikke burde være der
Islands farligste overvåkede vulkan gjemmer seg under breen du ser fra Stangarháls — og Þórsmörk har skog fordi tre isbreer skaper sitt eget klima
Utsikten fra Stangarháls mot Mýrdalsjökull er slående vakker — men under den hvite isbreen, 300 meter under isoverflaten, gjemmer vulkanen Katla seg. Katla er en av Islands mest overvåkede og fryktet vulkaner. Den har hatt utbrudd med anslagsvis 40–80 års mellomrom gjennom historien, og geologer har lenge ventet på det neste. Det siste kjente utbruddet var i 1955 — men det var såpass lite at lava ikke trengte gjennom iskappen. Utbruddet smeltet derimot is innenfra og skapte en plutselig isflom som feide nedover fjellsidene fra Mýrdalsjökull mot bygda Vík sør på Island. Innbyggerne der flyktet og infrastruktur ble skadet. Et fullskala Katla-utbrudd vil ifølge islandske myndigheter skape et jökulhlaup langt kraftigere enn 1996-hendelsen ved Skeiðarárjökull — og vil trulig nå kysten i løpet av timer.
«Katla har hatt utbrudd med anslagsvis 40–80 års mellomrom. Siste kjente utbrudd var i 1955. Det neste kan komme når som helst — og fra Stangarháls ser du rett inn i breen som dekker den.»
På den andre siden av Krossa ser en mot Eyjafjallajökull, der vulkanen under isen hadde utbrudd i 2010. Det første utbruddet fant sted på fjellpassasjen Fimmvörðuháls i mars 2010 — stien fra Þórsmörk til Skógar passerer over dette lavafeltet og forbi kratrene Magni og Móði. Da selve Eyjafjallajökulls toppdekke ble involvert i april skapte askeskyen flykaos over hele Nord-Europa i ukevis, med over 100.000 kansellerte avganger.
At Þórsmörk har skog — ekte, tett bjørkeskog langs elvedalene — er direkte resultat av det unike mikroklimaet som skapes av de tre isbreene rundt. Breene fungerer som vindutsperrer og skaper et beskyttet, lunt dalrom der temperaturen er merkbart høyere enn på det åpne høylandet rundt. På Island, der tregrensen er ekstremt lav og mesteparten av øya er treløs, er dette en sjelden og verdifull naturtype. Skogen i Þórsmörk er dessuten del av grunnen til at elven Krossa holder seg lunefull og vanskelig å krysse — smeltevannet fra breene finner veien ned gjennom skogen og ut i elven, og vannstanden kan variere dramatisk avhengig av temperatur og nedbør. Uten spesialbygde superjeepper er det ikke mulig å kjøre inn til Þórsmörk om sommeren — bussene som trafikkerer ruten er konstruert nettopp for dette formålet, og det er et skuespill i seg selv å se dem forsere elven.
Þórsmörk er endepunktet for både Fimmvörðuháls og Laugavegur — Islands to mest kjente flerdagersturer. Laugavegur er en 55 kilometer lang tur gjennom rhyolittfjell, lavasletter og varme kilder nordover til Landmannalaugar, rangert av National Geographic som en av verdens vakreste flerdagersturer. Avganger med buss fra Þórsmörk Volcano Huts, Básar og Langidalur hytten går daglig i sommersesongen — både til Skógar og til Reykjavík. Det er verdt å beregne minst to dager i Þórsmörk: én til Stangarháls-loopen, og én til enten dagstur inn i Goðaland eller for å nyte utsikten fra huttene i ro.
Goðaland — gudenes land mellom de to vulkanene
Dalføret du ser rett inn i fra Stangarháls er en av Islands mest dramatiske og minst besøkte naturverdener — og en dagstur de fleste i Þórsmörk aldri oppsøker
Fra Stangarháls ser en rett inn i Goðaland — dalføret som skjærer seg mellom Eyjafjallajökull i vest og Mýrdalsjökull i øst. Det er dit stiene ned fra Fimmvörðuháls slynger seg ned gjennom grønne fjellrygger før de møter Þórsmörk. Goðaland betyr «gudenes land» — og det er ikke et navn som er valgt tilfeldig. Det er et landskap av en karakter som er vanskelig å beskrive uten å ty til det mytiske: smaragdgrønne juv skåret ut av smeltevann i kanten av svart lavastein, hengende brearmer som henger over deg fra begge sider, og en stillhet som er fundamentalt forskjellig fra Þórsmörks mer besøkte deler.
Goðaland er adkomstpunktet der Fimmvörðuháls-stien treffer Þórsmörk — men de aller fleste som vandrer Fimmvörðuháls passerer gjennom på vei til Volcano Huts uten å stoppe. Det fortjener de ikke. De dype juvene som smeltevannet fra Mýrdalsjökull har gravd ut i lavasteinen — grønne av mose og vegetasjon, kantete og dramatiske — er noe av det mest fotografisk slagkraftige en kan oppleve i dette området. Og de sees best nedenfra, inni dem, ikke fra stien ovenfor.
«Goðaland er det stedet i Þórsmörk som oftest blir oversett og sjeldnest besøkt. Det er derfor det er så godt.»
En dagstur inn i Goðaland fra Þórsmörk er 10–14 kilometer tur-retur avhengig av hvor langt inn en går. Stien er merket der den følger Fimmvörðuháls-ruten og umerket der den går ut i juver og langs brekanter. Tidlig morgen — før dagstoppene på Fimmvörðuháls begynner å komme ned — er Goðaland et av de stilleste og vakreste stedene en kan befinne seg på Island.
Krossa — elven som holder Þórsmörk avsidestliggende
Smeltevannet fra tre isbreer møtes i én elv — og vannstanden kan gå fra vadeleg til livsfarlig i løpet av timer
Krossa er elven som renner gjennom Þórsmörk og ut mot Atlanterhavet — og den er en av grunnene til at dette naturreservatet forblir genuint avsidestliggende til tross for at det geografisk sett ikke er langt fra Reykjavík. Elven er resultatet av smeltevannet fra tre isbreer — Eyjafjallajökull, Mýrdalsjökull og Tindfjallajökull — som alle drenerer mot det samme dalrommet og samles i Krossa. Det gjør elven til noe fundamentalt uforutsigbart: vannstanden er ikke styrt av nedbør alene, men av temperatur, solinnstråling, vindretning og den vulkanske aktiviteten under breene. En rolig vadeleg elv om morgenen kan være en farlig strøm om ettermiddagen når solen har smelt is i timevis.
Krossa har tatt liv. Den har isolert turistgrupper i dager, hindret redningsaksjoner og skapt situasjoner der turister har forsøkt å vade og blitt tatt av strømmen. Det er en av grunnene til at islandske myndigheter fraråder alle forsøk på å krysse elven til fots, og til at alle kjøretøy som skal inn til Þórsmörk må være spesialbygde superjeepper med høy bunnklaranse og kraftige motorer konstruert for nettopp dette formålet. Bussene som kjører ruten er ikke vanlige busser — de er ombyggede lastebiler med enorme hjul, og å se dem forsere Krossa er et skuespill mange turister spesifikt reiser hit for å oppleve.
«Det er en av grunnene til at en egentlig bør ankomme Þórsmörk via Fimmvörðuháls eller Laugavegur — da er Krossa ikke et hinder, men bare et vakkert syn fra broen over på stien.»
For vandrer som ankommer via Fimmvörðuháls eller Laugavegur er Krossa ikke et problem — stiene krysser via broer og er planlagt for fotgjengere. Men for dem som ankommer med buss eller bil er møtet med elven en påminnelse om at Þórsmörk er på naturens premisser, ikke turistenes. Det er en del av stedets karakter — og en av grunnene til at det fremdeles føles ekte.
Thor, gudene og trollene — navnene som bærer stedet
Hele Þórsmörk er navngitt etter norrøn mytologi — og navnene er ikke tilfeldige: de er valgt av folk som forsto at dette er et landskap der naturkreftene tar gudedimensjoner
Þórsmörk betyr «Thors skog» — oppkalt etter den norrøne tordenguden Þór, ham med hammeren Mjølner som slo ned lyn og torden og holdt kaoskreftene i sjakk. Det er ikke et navn valgt av turistnæringen for å skape stemning. Det er et navn gitt av de tidligste islandske nybyggerne — folk som kjente dette landskapet godt nok til å forstå at det var et sted der naturkreftene opererte på en skala som krevde gudemetaforer for å beskrives. Tre isbreer, to aktive vulkaner, en uberegnelig elv og juv som skjærer seg gjennom svart lava — Thor er ikke et urimelig referansepunkt.
Goðaland — gudenes land — er dalføret mellom de to vulkanene, det mest dramatiske og minst besøkte området i regionen. Tröllakirkja — trollkirken — er steinformasjonen langs den nordlige fjellsiden på loopen, et hulrom i vulkansk stein som ligner nok på et gudshus til at noen en gang fant det passende å kalle det nettopp det. Krateret Magni og Móði på Fimmvörðuháls er navngitt etter Thors to sønner i norrøn mytologi — Magni som betyr styrke, Móði som betyr mot. Det er kratrene som åpnet seg under 2010-utbruddet, der lavaen strømmet ned mot Þórsmörk i natt og dagslys mens geologer filmet og verden fulgte med.
«De norrøne navnene er ikke dekorasjon — de er dokumentasjon. De forteller at folk har stått her og sett det samme en ser i dag: et landskap der naturkreftene operer på en skala som krever gudemetaforer for å beskrives.»
Fimmvörðuháls betyr «passasjen med fem varder» — en praktisk og navigatorisk beskrivelse av fjellpasset som de tidligste islandske brukerne av denne ruten merket med steinvarder for å finne veien i tåke og snøvær. Det er en påminnelse om at disse stedene ikke ble oppdaget av turister med GPS, men av folk som måtte navigere dem for å overleve vintere. Navnene er minnemerker over en menneskelig tilstedeværelse i dette landskapet som går langt tilbake — og de gir turopplevelsen en ekstra dimensjon dersom en tar seg tid til å reflektere over dem mens en går.
«Stangarháls er det flotteste utsiktspunktet i Þórsmörk — og Þórsmörk er et av Islands flotteste og mest særegne naturreservater. Det er et landskap der alt henger sammen: breene, vulkanene, elven, skogen og stiene som knytter det hele. Gir en seg tid her — to dager, tre dager — begynner en å forstå hva slags sted dette egentlig er.»
Langs utrolige
stier på
— Island
Island, med sitt majestetiske landskap av vulkanske fjell, isbreer og varme kilder, er et paradis for fotturer. Her finner du noen av de mest spektakulære og varierte stiene i verden. Island har et helt unikt landskap, som en ikke kan oppleve andre steder.
