Ingen andre steder i Norge finner du en større konsentrasjon av alpine tinder enn i Sunnmørsalpene. Kvasse egger, spisse tindenåler og pinakler stiger rett opp fra fjordene – og under dem ligger Norangsdalen, Hotel Union Øye og en klatrehistorie som begynner med William Cecil Slingsby på 1800-tallet.
Sunnmørsalpene er ikke ett massiv, men en tett samling av fjellgrupper der Hjørundfjorden er det geografiske og kulturelle midtpunktet. Fjorden skjærer seg innover fra Ålesund og deler seg i Norangsfjorden i øst og fortsetter sørover mot Sæbø. Det er langs disse fjordene at fjellene reiser seg bratteste – over 1.500 høydemeter fra fjordspeil til toppunkt på noen av de høyeste tindene, med nesten ingen forhøyning. Molladalen på vestsiden av Hjørundfjorden, Norangsdalen i øst og Storfjorden i nord er de tre dalene som strukturerer alpinismen i dette området.
Det som gjør Sunnmørsalpene unike i norsk sammenheng er ikke bare topografien – det er kombinasjonen av topografien og kulturhistorien. Hotel Union Øye innerst i Norangsfjorden har vært samlingspunkt for europeiske fjellpionerer siden åpningen i 1891. Climbers’ Book som ligger der er et dokument over generasjoner av bestigninger, og William Cecil Slingsby – den britiske pioneren som er kalt «den norske fjellklatringens far» – er tilstede på nesten hver side. Det er en fjellkultur med røtter som er sjeldne i Norge.
Geografisk ramme · Sunnmørsalpene
Artikkelen konsentrerer seg om kjerneområdet: fjellgruppene langs Hjørundfjorden og Norangsfjorden på østsiden, Molladalen og Molladalstindmassivet på vestsiden, og Storfjord-siden med Skårasalen og Patchellkammen i nord. Norangsdalen – en av Norges vakreste daler, smalt og bratt med tindenåler på alle kanter – er innfallsporten til mange av de viktigste fjellene og behandles som en egen seksjon.
Fjellgruppene
Fra Kvitegga – Sunnmørsalpenes høyeste – til Slogen, Storhornet og tinderekkene på begge sider av Hjørundfjorden
Sunnmørsalpene er geografisk organisert rundt Hjørundfjorden som akse – med Norangsfjorden som en arm innover mot Øye i øst. Kvitegga (1.717 moh) er regionens høyeste topp, men det er Slogen over Øye som er ansiktet utad – den spisse pyramiden som er Sunnmørsalpenes ikoniske profil. Østsiden av Hjørundfjorden er mindre besøkt enn vestsiden, men inneholder noen av regionens mest særegne fjell: Storhornet som dominerer synet innerst i fjorden, og rekken Saksa, Blåbretinden, Urkeegga og Blæja som stiger bratt fra den veiløse østkysten. Molladalstindmassivet på vestsiden er ikke bare et toppturfjelland – det er også et klatremekka med Bladet som det fremste ikonet og Molladalen som Norges tetteste konsentrasjon av tindenåler og pinakler.
«Kvitegga er Sunnmørsalpenes høyeste fjell. Fra toppen ser du Galdhøpiggen i sørøst og havet i vest. Det er en av de videste utsiktene du kan ha fra norsk fjell – og de færreste vet om det.»
Historien om Sunnmørsalpene
Fra Slingsbys første bestigninger på 1890-tallet til Patchell og De tre søstre – og Hotel Union Øye som det udødelige samlingspunktet
Sunnmørsalpenes alpine historie begynner med britene. I siste halvdel av 1800-tallet hadde britiske alpinister systematisk åpnet Alpene og søkte nye utfordringer. Norge – med sine spektakulære fjorder og alpine tinder – var et naturlig neste steg. William Cecil Slingsby var den som mer enn noen andre definerte den tidlige norske fjelloppdagelsen. Han gjorde en rekke førstebestigninger i Jotunheimen, men det var i Sunnmørsalpene han fant noe han beskrev som uovertruffet. Utsikten fra Slogen – den mektige tinden over Øye – ble hans referansepunkt for norsk fjellskjønnhet.
Hotel Union Øye er nøkkelen til å forstå denne historien. Hotellet åpnet i 1891 innerst i Norangsfjorden og ble umiddelbart et samlingspunkt for europeisk overklasse og fjellpionerer. Kaiser Wilhelm II besøkte hotellet, og klatrere som Slingsby, Patchell og en rekke andre britiske og norske pionerer brukte det som base for bestigninger i massivet rundt. Den ærværdige Climbers’ Book – som fortsatt finnes ved hotellet – er et unikt historisk dokument over disse bestigningene, skrevet med egne hender av klatrerne selv. Å bla i den er å ta et fysisk grep om klatrehistorien.
«Hotel Union Øye er ikke bare et hotell. Det er et historisk dokument i tre og stein, med en Climbers’ Book som forteller historien om Sunnmørsalpenes oppdagelse fra innsiden.»
I 1904 besteg E.V. Slater og C.W. Patchell «De tre søstre» i Molladalstindmassivet – Mohns topp, Ystenestinden og en tredje topp – i det som ble en milepæl i lokal klatrehistorie. Ruten ble beskrevet i Den Norske Turistforenings Årbok i 1905, og Ystenestinden fikk siden tilnavnet «Slingsbys topp» etter pioneren som hadde vært der. Patchellkammen ved Stranda er oppkalt etter den samme Patchell – et navn som er blitt stående som monument over en generation av britiske klatrere som elsket disse fjellene.
Norangsdalen
Trange og dramatiske – med tindenåler på alle kanter, Lyngstøylsvatnet og Hotel Union Øye innerst i fjorden
Norangsdalen er en av Norges vakreste daler – og en av de minst kjente. Den strekker seg fra Hellesylt innerst i Sunnylvsfjorden og snor seg sørøstover til Øye ved Norangsfjorden, omgitt av tindenåler og spisse tinder som stiger rett opp fra dalbunnen. Dalen er smal, bratt og dramatisk – ikke en vid U-dal, men en trang V-dal der fjellene trenger seg inn fra alle kanter. Å kjøre veien gjennom Norangsdalen er i seg selv en opplevelse: du passerer Lyngstøylsvatnet med den sunken kirkegården synlig i klart vann, og innerst venter Øye og Hotel Union.
Lyngstøylsvatnet er Norangsdalens mest underlige severdighet. I 1908 ble dalen rammet av et stort fjellskred som demmet opp vannet – og la den lille bygda Lyngstøyl under vann. Kirkegården og restene av bygningen kan på klare dager sees gjennom det klare vannet. Det er et stille og merkelig sted, og det gir Norangsdalen en dimensjon utover det rent alpinistiske.
Som alpinistisk innfallsport er Norangsdalen uovertruffen i regionen. Fra dalen nås Slogen, Jakta, Blåtind og en rekke av de andre store toppene på østsiden av Hjørundfjorden. Starten på turen til Slogen begynner enten fra Øye eller fra Patchellhytta lenger oppe i dalen – og det er fra disse startpunktene at ruten mot den spisse toppen av Slogen tar form.
«Lyngstøylsvatnet skjuler en hel bygd. I klart vær ser du kirkeruinene gjennom vannet. Det er et av de mest melankolske og vakre stedene i norsk natur – og de fleste som kjører forbi aner ikke hva som ligger der nede.»
Klatring og tindesport
Bladet, Trekkspillveggen og pinaklenes dal – Molladalen er Norges tetteste konsentrasjon av tindenåler og et klatremekka i særklasse
Molladalen er Norges tetteste konsentrasjon av tindenåler og pinakler – og en plass som ikke ligner noe annet i norsk fjellverden. Kristoffer Randers beskrev Molladalen slik: «Fra Molladalen på baksiden løper den opp i en endeløs rekke av stifter og nåler, yrende som tårnvrimmel fra Milanos Domkirke.» Det er ikke en overdrivelse. Dalen er ytterst på Kolåshalvøyen der gneisen er fastere enn ellers i Sunnmørsalpene, og det er nettopp denne gesteinen som har gitt opphav til de usannsynlige formene: tykke spir som har blitt tynnere for hvert flak erosjonen har karret bort, til det som gjenstår er nåler på 1,5 meters tykkelse som rager 20 meter opp i luften.
Bladet er Molladalens udiskutable ikon – og logoen til Sunnmørsalpene. Tindenålen ble første gang besteg av Adolf Ljaaen og Reidulf Hagen i 1929 og er siden blitt det mest klatrede pinnakklet i regionen. Klatringen er teknisk sett ikke vanskelig – grad 4 – men tilnærmingen er lang, terrenget er utsatt og toppen er luftig på en måte som ikke høyden alene forklarer. Det er 1,5 meter tykt der oppe. Tausikring og guide er ikke diskuterbart.
For de som foretrekker vegklatring fremfor tindenåler er Trekkspillveggen med Clifton-ruten det beste alternativet i Molladalen. Friflyt.no beskriver rissklatringen som fullt på høyde med Lofoten – et utsagn som sier mye om kvaliteten på gneisen og linjene i dalen. Internasjonale klatrere camper ved Storevatnet om sommeren, og miljøet her er det nærmeste Sunnmørsalpene kommer et klatrefellesskap av Henningsvær-format.
«I visse kretser sies det at Molladalen har to typer klatrere. Det er de som skal klatre riss, og det er de som skal på Bladet. Begge har rett.»
Ski-toppturer
Kolåstinden, Sylvkallen, Slogen og Dalegubben – Sunnmørsalpenes klassiske ski-toppturer fra fjordbred til tindekam
Ski-toppturer i Sunnmørsalpene skiller seg fra de fleste andre norske ski-topptursregioner ved at de starter svært lavt – gjerne fra fjordbred eller fra bilvei ved fjorden – og stiger bratt opp til markerte topppunkter. Det gir lange, spektakulære linjer og en fjordalpinistisk stemning som er unik i Norge. Men det betyr også at skredfare må tas svært alvorlig. Fjellsidene er bratte, eksponerte og sjelden godt konsoliderte. Sjekk alltid varsom.no og bruk guide på alle krevende turer.
«Kolåstinden er kalt Kongen av Sunnmørsalpene. Det er ikke et tilfeldig tilnavn – det er et fjell som ser kongelig ut fra fjorden nedenfor, og som belønner deg med en utsikt som er kongelig fra toppen.»
Baser og hyttenett
Hotel Union Øye, Strandalhytta og Patchellhytta – fra det historiske pionerhotellet til enkle fjellhytter i alpinistisk nøkkelposisjon
Hotel Union Øye er i en klasse for seg selv. Det er ikke bare et overnattingssted – det er en levende del av Sunnmørsalpenes klatrehistorie. Hotellet er bevart i sin originale 1890-tallsstil, og å overnatte der er å tre inn i en fortid der Slingsby, Patchell og generasjoner av fjellpionerer satt i de samme rommene og planla de samme turene. Climbers’ Book er åpen for gjestene, og å bla i den er en av de sterkeste historiske opplevelsene du kan ha i norsk fjellkultur.
De mest anbefalte turene
Åtte turer som dekker Sunnmørsalpenes fulle bredde – fra Dalegubben og Sylvkallen til Slogen og Molladalstindene
Slogen er Sunnmørsalpenes ikoniske fjell – ikke nødvendigvis det vanskeligste, men det med den mest karakteristiske formen og den mest historiske vekten. Slingsby beskrev utsikten fra toppen som den vakreste han hadde sett i Norge. Det er et fjell som ser ut som et problem fra Øye nedenfor – en spiss pyramide som ser nesten umulig ut. Men normalruten er T3, og belønningen fra toppen er enestående: Hjørundfjorden, Norangsfjorden og tinder på alle kanter.
«Slogen er lettere å bestige enn det ser ut som fra Øye. Det sier ikke noe om Slogen – det sier noe om at fjellet er vakkert nok til å se umulig ut.»
Praktisk informasjon
Tilkomst, sesong, utstyr og alt du trenger å vite før turen til Hjørundfjorden og Norangsdalen
Sunnmørsalpene nås via Ålesund lufthavn Vigra – derfra er det rundt én times kjøring til Ørsta, som er regionens knutepunkt. Fra Ørsta er det ferje til Sæbø innerst i Hjørundfjorden, og buss eller bil videre til Øye gjennom Norangsdalen. Alternativt kjører man E39 og riksvei 655 gjennom Ørsta og videre inn Norangsdalen. Reisetiden fra Oslo med fly er rundt 1,5–2 timer inkludert tilbringerreise til Ørsta.
Sommersesong for toppturer er juni til september – med juli og august som høysesong og september som et godt alternativ med roligere vær og færre folk. Sunnmørsalpene er kjent for ustabilt vær – mer nedbør og mer tåke enn innlandsfjell. Fjellene er utsatt for hurtige værskifter fra Atlanterhavet, og klatring eller tekniske turer i dårlig vær er uaktuelt. Sjekk alltid yr.no og varsom.no nøye. Ski-toppturssesongen er mars til mai, med påsken som den absolutt travleste perioden.
Guide er sterkt anbefalt på alle tekniske turer i Sunnmørsalpene. Bergarten gneis kan være glatt i fuktig vær, og terrenget er mer eksponert enn graderingen noen ganger antyder. For ski-toppturer er guide obligatorisk på alle krevende linjer – skredfare er reell og terrengkunnskap er avgjørende. Lokale guideselskaper finnes i Ørsta-området og ved Hotel Union Øye.
«Det beste rådet for Sunnmørsalpene er enkelt: ta ferjen fra Ørsta til Sæbø. Se fjellene reise seg fra fjorden. Book to netter på Hotel Union Øye. Gå Slogen neste dag. Det er en reise du husker resten av livet.»
«Sunnmørsalpene er ikke ett fjell og ikke én opplevelse. Det er en fjordlandskap der tindene ikke lar deg ta øynene bort, en dal der en sunket kirkegård speiler seg i vannet, og et hotell der Slingsby satt og planla sine neste bestigning for 130 år siden. Ta ferjen inn Hjørundfjorden. Se Slogen reise seg over Øye. Gå opp. Forstå hvorfor Slingsby kom tilbake igjen og igjen.»