Aurlandsdalen er en av landets store turklassikere — en historisk vandrerute gjennom stupbratte juv, 400 år gamle gårdsplasser og fossefall som stuper ned fra fjellet. Å løpe dalen oppover fra Vassbygdi til jettegryten Vetlahelvete er den beste måten å oppleve dalens villeste og vakreste del: den som ble skånet fra kraftutbyggingen.
Aurlandsdalen er en av landets mest kjente vandreruter og regnes som en skikkelig turklassiker. Stien strekker seg gjennom et storslått landskap med bratte fjellsider, høye fossefall, gamle gårder og Aurlandselvi som har skjært seg gjennom fjellet og formet bratte og spektakulære juv. Turen ender i Vassbygdi, ikke langt fra Aurlandsfjorden — en av Sognefjordens mange fjordarmer. Stien er av svært god stand og egner seg også utmerket til stiløping.
Den nedre og siste delen av Aurlandsdalen — mellom Vassbygdi og Østerbø — regnes som den villeste og vakreste delen av turen, mye fordi denne strekningen i større grad ble skånet for kraftutbyggingen som ble påstartet i 1969. Ønsker en å gjøre turen som en dagsetappe eller som stiløping, er det nettopp denne siste delen som anbefales. Vår «ekspressvariant» er å starte i Vassbygdi og løpe opp dalen til jettegryten Vetlahelvete — et spektakulært naturminne skapt av isbreens bevegelse for 8-9000 år siden.
Norges Grand Canyon — og kulturhistoriens dybdepunkt
Aurlandselvi har gravd seg skarpt inn i landskapet, og det er ikke uten grunn at noen velger å kalle Aurlandsdalen for Norges Grand Canyon. Nå skal det sies at det er nok så mange dalfører i landet som har fått samme kallenavn, men det er noe i beskrivelsen likevel: de loddrette juvsidene, elven som fossefritt ned gjennom skarpe gjel og de bratte fjellsidene som tårner seg på begge sider gjør at en kjenner på noe av den samme komprimerte dramatikken. Langs stien finner en dessuten noen av de best bevarte kulturminnene fra den eldre setertradisjonen i Vestland — gårder som ble fraflyttet for hundre år siden, men som fremdeles forteller om liv i dalen.
Aurlandsdalen
Vetlahelvete
60°50′38″N 07°25′19″Ø
764 moh.
Aurland, Vestland, Norge
Aurlandsdalen til Vetlahelvete
Vassbygdi – Vetlahelvete – Vassbygdi
Vassbygdi til Vetlahelvete — gjennom dalens villeste del
Grusvei inn, historisk vandrerute opp og en jettegryte 8-9000 år gammel som høydepunkt — den nedre Aurlandsdalen på sitt beste
Første delen av løpeturen opp Aurlandsdalen starter på grusvei — svært godt merket med skilting som leder oss trygt inn på den DNT-merkede stien, betegnet som Historisk vandrerute. Oppstigningen begynner fort og får pulsen opp. Stien går i fjellsiden nord for Aurlandselvi, og allerede tidlig i løpet åpner det seg et imponerende landskap: høye fjellsider, kraftige fossefall som stuper ned sidene, og Aurlandselvi som fossefritt gjennom skarpe gjel med vill kraft.
«Vi løper gjennom et spektakulært landskap med høye fjellsider, kraftige fossefall og dramatiske gjel og juv — som Aurlandselvi skjærer og fosser seg ned gjennom med vill kraft. Det er ikke vanskelig å forstå at dette regnes for en av landets fineste stier.»
Etter omtrent 3 kilometer kommer vi til en av turens mest særegne stoppesteder: Almen. Her ligger den forlatte husmannsplassen med Almastova — en laftet tømmerbygning gjemt under en svær steinblokk tett innpå elven. Gården ble fraflyttet i 1912, men sauene beiter her ennå om sommeren. Fra Almen tar stien seg høyere opp i fjellsiden, og vi kommer til det spektakulære passasjen Sinjarheimsgalden — et stykke av stien som ble sprengd inn i fjellsiden i 1860-årene for å gjøre tilkomsten til gården Sinjarheim lettere. Like ovenfor ligger selve gårdstunet på en fjellhylle i 585 moh — den siste gården som var i drift i Aurlandsdalen, fraflyttet i 1922, og i dag restaurert og vedlikeholdt på dugnadsarbeid.
Fra Sinjarheim veksler stien mellom skog i fjellsiden, hyller med overheng over elven, oppbygd mur langs elvebredden og bratte stup over juv skåret ut av sideelvene. Etter 7 kilometer er vi fremme ved en bratt oppstigning som tar oss opp til et flott utsiktspunkt og et flatere område — herfra er det en kort avstikker til jettegryten Vetlahelvete. Den fremstår som en mørk hall i fjellet med et vann inni seg, glatt-slipt av breelvens stein og grus i bevegelse for 8-9000 år siden. Vetlahelvete er et naturminne av sjelden karakter — og absolutt verdt avstikkeren fra stien.
Striden om Aurlandsdalen — da Norge debatterte hva natur er verdt
Kraftutbyggingen som startet i 1969 forandret store deler av dalen — men den nedre delen ble reddet av en av etterkrigstidens største naturverndebatter
Aurlandsdalen ble spart for de mest inngripende delene av kraftutbyggingen — men det skjedde ikke av seg selv. Fra slutten av 1960-tallet og gjennom 1970- og 80-tallet var Aurlandsdalen og Lærdal/Årdal-vassdraget gjenstand for en av de mest intense og langvarige naturverndebattene i norsk etterkrigshistorie. De opprinnelige utbyggingsplanene ville ha ført til regulering og demning av store deler av dalens nedre elvepartier — de samme juv og gjel som i dag er kjernen i turerfaringen. Store protester fra friluftsorganisasjoner, lokalbefolkning og nasjonalt engasjerte naturvernere tvang planene til revisjon. Resultatet ble at den nedre delen, fra Vassbygdi og opp til rundt Østerbø, i større grad ble skånet. Videre oppover dalen trer kraftutbyggingen tydelig inn i bildet: demninger, kraftlinjer, transformatorstasjoner og anleggsveier og -tunneller som var nødvendige for å realisere prosjektet.
«Strekket vi nettopp har løpt — den villeste og vakreste delen av Aurlandsdalen — eksisterer i sin nåværende form fordi noen kjempet for å bevare det. Det er verdt å tenke på i det en løper gjennom.»
Almastova, som en passerer etter rundt 3 kilometer, er den eldste gjenstående bygningen i Aurlandsdalen og antas å kunne dateres tilbake til 1600-tallet. Gården ble fraflyttet i 1912 etter at den siste driveren ikke lenger fant livet i dalen bærekraftig. I dag går det sauer på sommerbeite på jordet rundt bygningen, og Almastova er et av de best bevarte eksemplene på den primitive, men funksjonelle byggetradisjonen fra dalseterbruket i Vestland. Gården Sinjarheim, som en passerer litt lenger oppe, er den siste som var i drift i dalen — fraflyttet i 1922. Den er i dag restaurert og vedlikeholdt gjennom dugnadsarbeid støttet av offentlige og private midler. Det er en påminnelse om at fraflyttingen av slike steder ikke var dramatiske begivenheter, men gradvise prosesser der ett etter ett av menneskene valgte en enklere hverdag andre steder.
Ønsker en å gå hele Aurlandsdalen fra nord til sør, starter en normalt fra Geiterygghytta og går 40 kilometer ned til Vassbygdi. Det er også populært å starte fra Finse stasjon (1.222 moh) på Bergensbanen og gå via Geiterygghytta — da legger en til ytterligere en etappe over Hardangervidda. Finse er landets høyest beliggende jernbanestasjon og et sted med sin egen dramatiske polarhistorie: det var her Roald Amundsen og Ernest Shackleton begge trente til sine polarekspedisjoner på begynnelsen av 1900-tallet, i det samme vinterlandskapet som møter en på toppen av passet i dag.
«Vi har løpt gjennom den mest uberørte delen av Aurlandsdalen — den vakre, ville og skjermede siste etappen mellom Vassbygdi og Vetlahelvete. Det er turer som dette som minner en på hvorfor Norge er et godt sted å drive med stiløping: stiene er gode, landskapet er dramatisk og en møter sjelden mange andre. Aurlandsdalen er en klassiker med god grunn.»
På luftige stier
—
Fotturer med utsikt
Norges uberørte natur og majestetiske fjellandskap tiltrekker eventyrlystne turgåere fra hele verden med spektakulære fjellturer som utfordrer og belønner dem med utrolige panoramautsikter.
Dette er noen av de mest dramatiske fjellturene i Norge som garanterer en opplevelse du sent vil glemme. Disse stiene tar deg gjennom bratt terreng med klipper, stup, dype daler og fossefall, alt mens du nyter den fantastiske naturen rundt deg.
