Stabbeskaret er det punktet der du går fra å se Trollveggen nede fra dalen til å stå på kanten av den. Fra 1 431 meters høyde, innkilt mellom Stabben og Semletind, åpner Romsdalen seg loddrett under deg – nesten 1 500 meter rett ned. Det er ikke en utsikt du glemmer. Og det beste av alt: du trenger ikke klatreerfaring for å komme dit.
| Punkt | Høyde | Km fra start | Merknad |
|---|---|---|---|
| Trollstigen besøkssenter Parkering · start · kafe · toalett | ~700 | 0 | Krysser elva ved kafebygningen. Følg stien mot utsiktspunktet. Skilt mot Stabbeskaret til høyre. |
| Inngang Stigbotn Kjettinger langs berg · bratt trapp | ~800 | ~1 | Bratt trapp opp til anleggsvei. Kjettinger i bratte bergpartier. Rødmerkede varder herfra og hele veien. |
| Stigbotnvatnet Første vandret · relativt flatt · vann | ~1 050 | ~2,5 | Etter Stigbotnvatnet begynner tung ur. Kryss elva. Utsikt mot Stigbotthornet (1 597 moh) til høyre. |
| Frokostplassen Naturlig hvileplass · kanten mot Trolltindene | ~1 200 | ~3,5 | Laveste punkt før ryggen mot Semletind. Liten bre til venstre. God matpause her. Baksiden av Trolltindene åpenbarer seg. |
| ▲ Stabbeskaret Toppmål · postkasse · kanten av Trollveggen | 1 431 | ~4,5 | Bratt, grov steinur siste biten. Skaret mellom Stabben og Semletind. Loddrett stupkant ned mot Romsdalen. Postkasse. |
Trollstigen er ett av Norges mest besøkte steder – og de aller fleste som kjører opp ser på utsiktspunktene, tar bildene og kjører ned igjen. Men for dem som er villige til å gå forbi utsiktsplattformene og ta stien til høyre opp mot Stigbotn, venter noe som er helt av en annen kaliber: baksiden av Trolltindene, åpenbaret fra innsiden. Stabbeskaret er ikke bare en utsikt. Det er et perspektivskifte.
Turen er merket med røde varder fra Trollstigen og er teknisk sett en vanlig fjellfottur – men den er krevende. Grov og til dels tung steinur utgjør store deler av ruten, og de siste par hundre høydemetrene opp mot skaret er bratte og ujevne. Selve skaret er en smal åpning mellom Stabben og Semletind der ingen ting buffrer møtet med stupet ned i Romsdalen. Det er råt, luftig og fullstendig uforglemmelig.
Parkering og adkomst
Trollstigen besøkssenter ligger på toppen av Trollstigen (fv. 63), og nås via E136 fra Åndalsnes og deretter fv. 63 oppover, eller alternativt fra sør via Valldal. Besøkssenteret har stor parkeringsplass mot avgift, kafe og toaletter. Om sommeren kjøres det buss fra Åndalsnes stasjon til Trollstigen – en god mulighet for dem uten bil. Turen starter ved å krysse elven ved kafebygningen og gå mot de kjente utsiktsplattformene; Stabbeskaret-skiltet leder deg opp til høyre fra stien.
Fra Trollstigen til Stabbeskaret – trinn for trinn
Kjettinger, steinur, Frokostplassen og det siste bringet opp i skaret – en fullstendig rutebeskrivelse
Fra parkeringen på Trollstigen besøkssenter krysser du elven ved kafebygningen og følger den brede turiststien mot utsiktsplattformene. Etter noen minutters gange ser du skiltet til høyre mot Stabbeskaret – det er her du forlater turistmassen. En bratt trapp leder opp til en gammel anleggsvei som tar deg inn mot elven som renner ned fra Stigbotn. Langs de første bergpartiene er det plassert kjettinger du kan holde i. Herfra følger du rødmerkede varder hele veien – merkingen er konsekvent og godt synlig under normale forhold.
Stien stiger langs elvesiden opp mot Stigbotnvatnet. Utsikten mot Trollstigen og Isterdalen under deg åpner seg gradvis, og det karakteristiske Stigbotthornet (1 597 moh) reiser seg til høyre. Ved Stigbotnvatnet krysser du elven – gjerne på steinur over den – og fortsetter opp et litt flatere parti. Her er det roligere underlag en kort stund før ura tar over for alvor. Terrenget stiger nå i en grovere ur med brattere helning. Utsikten mot Stigbotnvatnet under blir bare bedre jo høyere du kommer.
«Etterhvert ser du baksiden av Trolltindene – og det er et øyeblikk du ikke glemmer. Den loddrette veggen du alltid har sett nedenfra ser plutselig helt annerledes ut herfra oppe.»
Etter det tyngste urepartiet flater terrenget noe ut igjen. Følg vardene videre inn mot en liten bre – gå på venstre side av den – og videre til Frokostplassen, en naturlig hvileplass ved kanten mot Trolltindene. Like før Frokostplassen passerer du et lite vann. Herfra åpenbarer baksiden av hele Trolltindrekken seg i sin fulle bredde – Stabben, Semletind, Søndre Trolltind, og den enorme veggen som stikker ut mot Romsdalen i nord. Ta deg god tid her. Det er fortsatt et stykke igjen. Fra Frokostplassen fortsetter turen opp en rygg og inn i den groveste uren på hele ruten. Varder og rødmerking leder deg langs toppen av uren, rett under fjellveggen. Steinene her er store og krever oppmerksomhet for hvert steg – det er slitsomt for knærne og ankler, og tempoet går naturlig ned. Opp til Stabbens fot og deretter gjennom et parti med særlig store steiner opp til selve skaret. Det siste stykket er bratt og ujevnt, men det er ingen klatring – stødig fot og fokus er nok.
I skaret – der Trollveggen åpner seg under deg
Postkassen, stupet og utsikten mot Romsdalen, Venjetindane og hele det nordvestlige Romsdalsalpemassivet – hva du møter når du bikker over i Stabbeskaret
Stabbeskaret er et trangt hakk mellom Stabben og Semletind – to av Trolltindenes mange karakteristiske spir. Det er ingenting gradvis med det som møter deg i skaret. Du klatrer opp den siste bratte uren, tar det siste steget, og plutselig er horisonten borte og Romsdalen er der under deg – 1 430 meter av luft mellom steinen du står på og dalbunnen. Det er ikke den lengste stupkanten i Norge, men det er den mest dramatiske kombinasjonen av tilgjengelighet og eksponering som finnes i norsk fjellvandring. Du trengte ikke klatreerfaring for å komme hit. Du trengte bare villighet til å sette én fot foran den andre i tre til fire timer.
I skaret finner du en postkasse – den lille, beskjedne beholderne for turlogger og refleksjonene til alle som har vært her før deg. Legg inn ditt eget bidrag. Utsikten er formidabel i alle retninger: mot nord ser du Trollveggens øvre kant og Bruraskaret høyere oppe, der veggen er på sitt høyeste og loddretteste. Mot sør åpner Romsdalen seg med Rauma-elven som et sølvbånd i bunnen, Venjetindane og Romsdalsalpenes øvrige massivet på alle kanter. På klare dager kan du skimte fjorden og kysten i det fjerne.
«Skaret kan ikke bli stort luftigere. Det er den korteste og mest presise beskrivelsen av Stabbeskaret som finnes – og den er helt riktig.»
Trollveggen er Nord-Europas høyeste loddrette fjellvegg. Fra dalen ser den svart og nesten uhyggelig ut. Fra Stabbeskaret ser du den fra et helt annet perspektiv – ovenfra og fra siden, der du kan følge spirene og eggen fra Trolltindrekken bort mot der veggen faller loddrett i Romsdalen. Det er det samme fjellet, sett av et annet menneske, fra en annen vinkel. Og det forandrer det. Ta deg god tid i skaret. De fleste tilbringer langt mer tid her enn planlagt – og ingen angrer på det.
Videre fra Stabbeskaret – Bruraskaret, Store Trolltind og Breitinden
For dem som vil mer enn skaret – de store nabomålene langs Trolltindrekken
| Mål | Høyde | Tillegg fra skaret | Vanskelighet | Merknad |
|---|---|---|---|---|
| Bruraskaret Øverst på Trollveggen · kanten av Europa | ~1 500 | ~1,5 t | Krevende · grov ur | Ingen klatring, men grov ur. Ekstremt luftig. Toppen av Trollveggens loddrett stup. Mye løs stein. |
| ▲ Store Trolltind Normalruta via Stabbeskaret · grad 2–3 | 1 788 | ~2–3 t | Krevende · klyving | Via Bruraskaret og videre. Litt enkel klyving. Norges villeste utsikt? Totalt 15 km t/r fra Trollstigen, 1 200 hm, 7–9 t. |
| Semletind (Søndre Trolltind) Rett i skaret · rask ekstra topp | ~1 600 | ~0,5–1 t | Middels · klyving | Ryggen fra skaret opp mot Semletind. Noe klyving. Luftig, men overkommelig. God ekstra topp for dem som vil litt mer. |
| Breitinden Høyeste Trolltind · sørover fra Frokostplassen | 1 854 | ~2–3 t | Krevende | Avvik fra Frokostplassen sørover. Egen tur – ikke via Stabbeskaret. Høyeste toppen av Trolltindrekken. Lite brukt rute. |
Stabbeskaret er et mål i seg selv – men det er også en portal. Herfra strekker Trolltindrekken seg i begge retninger, og for dem med litt ekstra i beina og hodet er det gode alternativer videre. Den mest brukte videreføringen er mot Bruraskaret, skaret som ligger øverst på selve Trollveggen og som gir deg et perspektiv som ingen utsiktspunkt nede i dalen kan konkurrere med. Det er ingen klatring, men uren er grov, terrenget er luftig og det er absolutt ikke for dem med høydeskrekk.
«Normalruta til Store Trolltind er en av Romsdals store toppturopplevelser – og den begynner nettopp her i Stabbeskaret. 1 788 meter over havet, med Romsdalen loddrett under deg.»
Store Trolltind via normalruta er for dem som vil ha en fullverdig topptur fra Trollstigen. Totalt 15 kilometer tur-retur, 1 200 høydemeter og 7–9 timers gange – med noe enkel klyving i de øvre partiene. Det beskrives av mange som Romsdals villeste utsikt: toppen rager over Europas høyeste loddrette stup, og på klare dager ser du til Åndalsnes, Adelsbreen og alle de andre store Romsdalsalpene. Nordøsteggen, den tekniske klatreruten som mange kjenner fra TV-produksjonen 71 grader Nord, er en annen sak – den krever solid klatreerfaring med tau og sele og grad opp til 4.
Trollveggen – Europa-klatringens hellige berg
Fra den umulige veggen til kappløpet i 1965 – og det perspektivet du bare får fra Stabbeskaret
Trollveggen er ikke bare Nord-Europas høyeste loddrette fjellvegg – den er et kulturelt og historisk objekt av rang i norsk og europeisk klatring. Fra E136 i Romsdalen ser den svart og kompakt ut, nesten uhyggelig i sin uniformhet. Men fra Stabbeskaret, der du ser ovenfra og fra siden, fremstår veggen i en helt annen geometri: som en enorm, mørk plate som heller utover mot dalen – 50 meter utover i overkant av den loddrette veggen fra Trolltindeggen. Det er en arkitektur uten sidestykke i europeisk fjellverden.
I mange år trodde man at Trollveggen ikke lot seg bestige. Den ble kalt umulig. Det var nettopp det som trigget kappelysten. Sommeren 1965 var det kappløp mellom en norsk og en britisk gruppe om å nå toppen via selve veggen. Den norske gruppen – Leif-Norman Patterson, Ole Daniel Enersen, Jon Teigland og Odd Eliassen – nådde toppen 23. juli 1965 etter ti dager i veggen. Britene kom frem dagen etter. Begge lag var blitt de første til å bestige Trollveggen. Minnesmerket over dem som siden har mistet livet i veggen – ved klatring og fallskjermhopp – står ved Trollveggen besøkssenter nede i dalen og er en stille påminnelse om at fjellet alltid setter premissene.
«’Gærninger’, kalte de oss. De skulle bare visst hvor fint vi hadde det der!» – Ole Daniel Enersen, om klatringen i Trollveggen 1965.
Fra Stabbeskaret ser du toppen av Trollveggens klatrere nærme seg fra baksiden. Det er i dette perspektivet at størrelsen virkelig registrerer seg: de enorme veggflatene, spirene og de lange rutelinjen fra bunn til topp. Trollryggen – med sine 3,5 kilometer klatring den lengste klatreruten i Europa – er synlig langs den nordlige ryggen. Det er et sted der historien er tilstede i terrenget, og der du som fjellvandrer i skaret kan kjenne deg nær noe av det største som er gjort i norsk klatresport.
Stabbeskaret på UT.no – kart og turkart →«Det er noe med Stabbeskaret som er vanskelig å forberede seg på. Du kjenner til Trollveggen – du har sett den fra E136, sett bildene og lest om klatrerne i 1965. Og så bikker du over i skaret og den er der, under deg, på en måte som ingen bilde kan gjengi. Romsdalen loddrett under. Trollveggens geometri sett fra siden og ovenfra. Det er ikke en utsikt – det er en fysisk opplevelse av et fjell du trodde du kjente. Turen dit er tung, uren er grov og det siste bringet krever at du ikke gir opp. Men det er nettopp det som gjør ankomsten til noe mer enn en utsikt: du har fortjent den. Skriv noe i postkassen. Det hjelper alle som kommer etter deg å forstå at de er på rett vei.»
