Spiterstulen er Jotunheimens fremste basecamp for høyalpinisme. Hytten i Visdalen på 1 100 moh er startpunktet for Norges fineste og mest krevende Galdhøpiggen-rute, for Svellnosbreen og de store traversene i Galdhøpiggenmassivet – og den er en av de siste gjenværende private fjellhyttene i Jotunheimen med røtter tilbake til 1836 da Steinar Sulheim satte opp det første gjesterommet på setra si.
| Topp | Høyde | Hm | Tid t/r | Vanskelighet | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|
| ▲ GaldhøpiggenVia Svellnosbreen · den lange ruten | 2 469 | ~1 370 | 8–10 t | Krevende · bre | Via Svellnosbreen og Keilhaus topp. Norges beste Galdhøpiggen-rute. Breutstyr obligatorisk. Les tinderangel.no. |
| ▲ GaldhøpiggenVia Sørvestryggen | 2 469 | ~1 370 | 8–10 t | Krevende · klatring | Teknisk krevende ryggtravers. Grad 2–3. Mer alpin karakter enn breruten. Les tinderangel.no. |
| ▲ SkardstindenNorges 5. høyeste | 2 374 | ~1 274 | 8–10 t | Krevende · bre | Via Leirdalen og opp til Skardstinden. Inkl. Nåle-fortoppen. Breutstyr. |
| ▲ LeirhøeSki · Spiterhøe-ryggen | 2 330 | ~1 230 | 7–9 t | Ski · krevende | Via Spiterhøe-ryggen mot Surtningssue. Klassisk skitopptur. Les tinderangel.no. |
| ▲ TrollsteineggjeGlittertindmassivet · luftig egg | 2 300 | ~1 200 | 7–9 t | Middels–krevende | Via Visdalen nordover. Luftig og vakker rygg omgitt av Grotbrean. Les tinderangel.no. |
| ▲ Vesle GaldhøpiggenSki · fortoppen | 2 370 | ~1 270 | 6–8 t | Ski · krevende | Populær skitopptur på vårføre. Les tinderangel.no. |
| Rute | Km | Merknad |
|---|---|---|
| Bil · bomvei fra Rv. 55 Ta av i Bøverdalen ved Elvesæter · Visdalen | ~17 | Fra Rv. 55: ta av ved Elvesæter og kjør bomveien ~17 km inn Visdalen til Spiterstulen. Fra Lom ca. 40 min. Fra Oslo ca. 4 t. Parkering ved hytten. |
| Fra Leirvassbu · T-merket sti Sørfra · via Visdalen | ~22 | T-merket. Lang dagsmarsj eller to etapper. Del av Norges Haute Route og Høgruta i Jotunheimen. |
Spiterstulen er ikke en vanlig fjellhytte. Den er den levende institusjonen i Jotunheimens høyalpine verden – et privat drevet fjellsenter i Visdalen på 1 100 moh med røtter tilbake til 1836 da Steinar Sulheim satte opp det første gjesterommet på setra si. Det var Steinar Sulheim som i 1850 besteig Galdhøpiggen for aller første gang, og det er fra det stedet den lange linjen til dagens vertskap strekker seg – via Rolv Larsen som overtok setra i 1860 og tok Sulheim-navnet, og gjennom syv generasjoner turistvertskap frem til Bjørn Andreas og Tor Espen Ovesen som driver i dag.
Hytten er i dag drevet av familien Sulheim – den samme familien som har hatt ansvaret for virksomheten i Visdalen siden Thorstein Sulheim etablerte seg her på 1840-tallet. Det gir Spiterstulen en sjelden kontinuitet i norsk fjellturismehistorie, og en autentisitet som skiller den fra de mer moderne betjente hyttene i nasjonalparken. Her er det ikke bare overnatting og mat – det er et levende fjellmiljø med guider, kurs og en kultur der toppturer er hverdagen.
Adkomst – bomveien inn Visdalen
Spiterstulen nås med bil via bomveien inn Visdalen – ta av fra Rv. 55 Sognefjellsvegen ved Elvesæter i Bøverdalen og kjør ~17 kilometer inn dalen til hytten. Fra Lom er det ca. 40 minutters kjøring. Rv. 55 er stengt november–april. Fra Oslo er det ca. fire timer via E6 og Rv. 15 gjennom Ottadalen. Parkering ved hytten. Booking direkte via spiterstulen.no.
Galdhøpiggen fra Spiterstulen – den lange og genuint vakre veien til toppen
Via Svellnosbreen og Keilhaus topp – den ruten der du faktisk opplever Galdhøpiggenmassivet i stedet for å ta «heisen» fra Juvasshytta
Det finnes to normal-veier til Galdhøpiggen. Fra Juvasshytta med brevandring over Styggebreen er det den korte, enkle og tilrettelagte varianten – tilgjengelig for alle med rimeleg kondisjon, og den som de fleste av de 30 000 årlige Galdhøpiggen-bestigerne tar. Fra Spiterstulen er det noe annet: 1 370 høydemeter, 22 kilometer tur-retur, og en rute som krysser Svellnosbreen, passerer Keilhaus topp (2 355 moh) og gir deg Galdhøpiggenmassivet slik det faktisk er – stort, vilt og brelagt.
Svellnosbreen er en av Galdhøpiggenmassivets store breer – aktiv, sprekkete og vakker – og kryssingen av den er turens alpinistiske kjerne. Breutstyr er obligatorisk: crampons, isøks, tau og sele. De fleste velger å gå i taulag på breen. Etter breen stiger ruten opp til Keilhaus topp og herfra er det et kortere men bratt og eksponert parti til Galdhøpiggens høyeste punkt. Utsikten fra toppen – over massivet, mot Hurrungane og Memurutindmassivet og langt ut mot horisonten – er Norges fremste. Tinderangel.no har både breteruten og Sørvestryggen-varianten beskrevet i egne artikler.
«Galdhøpiggen fra Spiterstulen er den ruten der du forstår at Norges høyeste fjell ikke er en attraksjon – det er et fjell. Og det er ett av de fineste.»
Start tidlig – aller helst ved soloppgang. Svellnosbreen er på sitt beste på tidlig formiddag med god temperatur og stabilt snødekke. Vær alltid ute i god tid tilbake før ettermiddagen, da konveksjonsskyer over høyfjellet er vanligst. Sjekk yr.no og varsom.no kvelden før og vurder forholdene kritisk. En dårlig dag i Galdhøpiggenmassivet er ingen dag for halvparten av Galdhøpiggen-ruten.
Galdhøpiggen – skitur til toppen av Norge · tinderangel.no →
Sørvestryggen, Skardstinden og Trollsteineggje – Spiterstulen som alpinistisk basecamp
Fra Spiterstulen er Galdhøpiggen bare begynnelsen – massivet rundt hytten byr på noen av Jotunheimens råeste ryggtraverser og høyalpine turer
Sørvestryggen er Galdhøpiggens teknisk krevende alternativrute fra Spiterstulen – en luftig og eksponert rygg på grad 2–3 som gir en mer alpinistisk karakter enn breruten via Svellnosbreen. Tinderangel.no har en egen artikkel om Sørvestryggen med full rutebeskrivelse. Det er en tur for dem som kjenner Galdhøpiggen fra brerutene og vil ha noe mer – og en av Jotunheimens underrapporterte klassikere.
Skardstinden (2 374 moh) er Norges femte høyeste fjell og en naturlig partner til Galdhøpiggen i massivet. Fra Spiterstulen nås den via Leirdalen og opp til Skardstindens sørrygg, og topppartiet inkluderer Nåle-fortoppen – en av Jotunheimens mest karakteristiske fjellformer, en smal pinne av granitt som stikker opp fra ryggen mellom Skardstind og Galdhøpiggen. Breutstyr er påkrevd på de øvre delene.
«Fra Spiterstulen er ikke Galdhøpiggen det eneste målet – det er det første. Massivet rundt har ni topper over 2 300 moh, og Spiterstulen er det eneste naturlige basecamp for alle dem.»
Trollsteineggje (2 300 moh) er Glittertindmassivets mest bortgjemte topp – omgitt av Grotbrean og med en kvass egg som er ett av Jotunheimens fineste for dem som søker det uoppdagede. Fra Spiterstulen nås den nordover langs Visdalen. Tinderangel.no har en egen artikkel om traverseringen. Leirhøe-ryggen mot Surtningssue er den store skitoppturen fra Spiterstulen via Spiterhøe – en lang og krevende dag langs en rygg der alle skarene ligger over 2 000 moh. Les mer på tinderangel.no.
Sørvestryggen opp til Galdhøpiggen · tinderangel.no →
Fra Thorstein Sulheims seter til Jotunheimens fremste basecamp – 180 år i Visdalen
Familien Sulheim har vært i Visdalen siden 1841 – og det var herfra Galdhøpiggen ble besteget for første gang i 1850
Historien om Spiterstulen begynner med Steinar Sulheim (1815–1856) fra Lom, som i 1836 satte opp et tilbygg på setra si i Visdalen for å huse reisende og jegere. Det var Steinar Sulheim som i 1850 – som første menneske noensinne – nådde toppen av Galdhøpiggen, da sammen med lærer Lars Arnesen og kirkesanger Ingebrigt N. Flotten. Professor Keilhau hadde forsøkt og mislyktes i 1820. Steinar Sulheim betalte sin dristighet dyrt: han døde bare 41 år gammel i 1856, og hans enke solgte setra og gården i Bøverdalen til Rolv Larsen rundt 1860. Larsen-familien tok Sulheim-navnet etter gården – som skikken var – og det er denne slekten som har drevet Spiterstulen siden.
Det var under Larsen/Sulheim-familiens ledelse at den egentlige turistdriften kom i gang fra 1860-tallet. En rekke vertskap fulgte – Eiliv Halvorsen Ofigsbø overtok i 1896, hans sønn Lars Eilivsson Sulheim tok over i 1916, Charlotte og Eiliv Sulheim overtok i 1951 og drev til Bente Sulheim og Svein Ovesen tok over. De drev til 2016. Spiterstulen er i dag drevet av Bjørn Andreas Ovesen, Bodil Ovesen og deres sønn Tor Espen Ovesen – henholdsvis 7. og 8. generasjon turistvert på stedet. I 2021–2022 ble hytten drevet av en innleid driver, men familien tok driften tilbake igjen fra 2023.
«Steinar Sulheim nådde Galdhøpiggens topp i 1850. Hans etterkommere – i slektsledd via Rolv Larsen som overtok gård og seter og tok Sulheim-navnet – driver stedet i dag. Det er nær 190 år med menneskelig nærvær på samme sted.»
Brannen i 1978 er et av Spiterstulen-historiens mørkeste kapitler – store deler av anlegget brant ned til grunnen, inkludert den gamle hovedbygningen fra 1934–35. Hytten ble bygget opp igjen, og er siden modernisert og utvidet flere ganger. Leirmålsskolen Varden fjellskole, som startet i 1963, har vært en viktig del av Spiterstulen-driften og er én av grunnene til at sesongen er lang – fra slutten av februar til slutten av oktober. Spiterstulen er ikke en DNT-hytte men en privat betjent fjellstue med fullt kjøkken, guider og en alpinistisk kultur der toppturer er hverdagen.
Mellom tre massiver – i hjertet av Jotunheimens høyfjellsverden
Spiterstulen ligger der Galdhøpiggenmassivet, Glittertindmassivet og Memurutindmassivet møtes – ett av det tettest pakkede høyfjellsmiljøene i Skandinavia
Spiterstulen har en geografisk posisjon som er unik i norsk fjellverden: hytten ligger i Visdalen, som er den naturlige grensen mellom Galdhøpiggenmassivet i vest og Glittertindmassivet i øst. Til venstre når du går ut av døren reiser Galdhøpiggen (2 469 moh) og Skardstinden (2 374 moh) seg over Svellnosbreen. Til høyre stiger Glittertind (2 452 moh) og Trollsteineggje (2 300 moh) over Grotbreen og Visdalsheiene. Og i sør-øst, bak selve Visdalen, reiser Memurutindmassivet seg med Austre Memurutinden (2 366 moh) og en rekke krevende rygger og traverser. Det er ingen annen enkelt fjellhytte i Skandinavia som har tilgang til tre separate massiver av denne størrelsen fra samme tun.
Galdhøpiggenmassivet vest for Visdalen rommer ni topper over 2 300 moh – inkludert Norges høyeste (Galdhøpiggen, 2 469 moh) og femte høyeste (Skardstinden, 2 374 moh) – og er karakterisert av store aktive breer: Svellnosbreen mot øst, Styggebreen mot vest. Det er et massiv der all toppturvirksomhet av noe omfang forutsetter breutstyr og erfaring. Glittertindmassivet øst for Visdalen er noe mer åpent og viddepreget i karakteren, men Glittertind (2 452 moh, Norges nest høyeste) og Trollsteineggje er begge krevende mål med eksponert egg og brekryssing. Memurutindmassivet i sør-øst byr på noen av Jotunheimens mest ettertraktede ryggtraverser – med Memurutindtraversen som det fremste eksempelet. Tinderangel.no har egne artikler om Trollsteineggje, Skardstinden og Memurutindtraversen.
«Fra Spiterstulen er ikke valget mellom lett og krevende – det er valget mellom vest, øst og sør-øst. Galdhøpiggenmassivet på den ene siden av Visdalen. Glittertindmassivet på den andre. Memurutindmassivet i horisonten. Tre av Skandinavias store fjellmassiver med én hytte imellom.»
Den strategiske beliggenheten gjør Spiterstulen til den naturlige basen for dem som vil kombinere topper i alle tre massivene over et lengre opphold. Galdhøpiggen en dag, Trollsteineggje neste – eller Skardstinden og Glittertind i den samme etappen for dem med kapasiteten. Og for den som vil legge til en tredje dimensjon: Memurutindtraversen gir adgang til massivet i sørøst med en av de mest innholdsrike ryggturene i Jotunheimen. Det er et toppturprogram som knapt lar seg gjennomføre med utgangspunkt i noen annen hytte i Norge.
Ryggtravers over Trollsteineggje · tinderangel.no →
Skardstinden og Nåle · tinderangel.no →
Memurutindtraversen · tinderangel.no →
Hytter du kan gå til fra Spiterstulen
Fem klassiske etapper gjennom Jotunheimens kjerneområde
Spiterstulen ligg sentralt i Jotunheimen og er eit naturleg knutepunkt for hytte-til-hytte-vandring. Frå Visdalen strekker rutenettet seg i alle retningar — ned Leirdalen mot vest, over Steinadalen mot aust og over bre mot søraust og nord. Dei fem etappane nedanfor representerer klassiske ruter som til saman gir tilgang til store delar av Jotunheimens mest spektakulære terreng.
To av etappane — til Krossbu og Memurubu — krev brekryssing og fullt breutstyr. Ruta over Hellstugu- og Memurubrean er særleg vakker, og passerer nokre av dei mest imponerande bresonene i Jotunheimen. Leirvassbu via Leirdalen og Glitterheim via Steinadalen er begge brefrie ruter som passar godt for dei som vil kombinere dagsetapper med toppturer undervegs.
Ruta over Hellstugu- og Memurubrean til Memurubu er ein av Jotunheimens store klassiske breruter og passar godt som avslutning på eit lengre opphald ved Spiterstulen. Frå Memurubu er det vidare adgang til Besseggen og det austlege Jotunheimen. Fleire av ryggtraversane i Memurutindmassivet er omtalt i eigne artiklar på tinderangel.no.
Spiterstulen · booking og informasjon · spiterstulen.no →«Det finnes steder i fjellet der historien er så tett at du nesten kan ta på den. Spiterstulen er ett av dem. Steinar Sulheim gikk opp Galdhøpiggen herfra i 1850. Hans etterkommere tar gjester opp den samme veien i dag. Det er 180 år med menneskelig kontakt med Norges høyeste fjell – fra de første varsomme stegene til det som i dag er ett av landets best organiserte alpine basecamp. Spiterstulen er ikke bare en hytte. Det er et sted der norsk fjellsport ble til, og der den fortsatt praktiseres på sitt beste. Ta turen. Gå tidlig. Og se hva som venter på toppen.»
Turer fra Spiterstulen
Utstyr og teknikk for ferdsel på blåisen
Utstyr og teknikk · Blåis og isfall Snø- og isteknikk · 13 min lesetid På blåis ser du sprekkene. Det gjør ikke faren mindre — det flytter den. Denne artikkelen…
Snødekket bre: innbinding, sikring og grunnleggende bresprekk-redning.
Teknikk · Snødekket bre Snø- og isteknikk · 14 min lesetid Riktig utstyr uten riktig teknikk er en falsk trygghet. Denne artikkelen dekker teknikken for ferdsel på snødekket bre –…
Utstyr for breferdsel: tau, sikring og personlig utstyr
Utstyr · Breferdsel Snø- og isteknikk · 13 min lesetid Skjulte bresprekker gjør breferdsel til noe annet enn vanlig fjellvandring, og utstyret må reflektere det. Her går vi gjennom hva…
Stegjern: funksjon, typer og hvordan velge riktig modell
Utstyr · Stegjern Snø- og isteknikk · 11 min lesetid Stegjern er kanskje det utstyret som gjør størst forskjell mellom å gå trygt og å gli ukontrollert i bratt, hardpakket…
Isøksen: funksjon, typer og hvordan velge riktig modell
Utstyr · Isøks Snø- og isteknikk · 11 min lesetid En isøks er sjelden det tyngste eller mest imponerende utstyret i sekken, men det er ofte det som avgjør om…
14 flotte toppturer på ski i Hardanger
Topptur ski · Hardanger · Hardangerfjorden 14 topper · 17 min lesetid Få områder i Norge byr på så mye variasjon i landskapet som Hardanger. Her stuper fjellsider bratt ned…
Blant breer og kvasse tinder – toppturer på ski fra Sognefjellet
Topptur ski · Sognefjellet · Jotunheimen 13 topper · 16 min lesetid Blant breer og kvasse tinder nordvest i Jotunheimen ligger noe av det beste terrenget for topptur på ski…
Skogadalsbøen : DNTs mest avsidesliggende betjente hytte
DNT betjent hytte · Hurrungane · Jotunheimen Skogadalsbøen · 10 min lesetid Innerst i Utladalen, 14 kilometer fra nærmeste bilvei og ved foten av Hurrunganes ville tinder, ligger Skogadalsbøen —…
20 flotte langturer på sti gjennom Europas fjell
Flerdagersturer · Hytte til hytte · Europa Topp 20 · Europa · 22 min lesetid Fra Korsika til Island, fra Dolomittene til den svenske fjellheimen – Europas fjell byr på…
Fra hytte til hytte – 15 flotte langturer på sti i Norge
Flerdagersturer · Hytte til hytte · Norge Topp 15 · Hytte til hytte · 18 min lesetid Fra fjord til fjelltopp, fra villmark til verdensarv – Norge har et hyttenettverk…