Smørstabbtindene er de spisse og karakteristiske tindene som skiller Sognefjellet fra Jotunheimen. Med breer på alle kanter, ni topper over 2.000 moh og en klassisk travers er dette massivet noe av det råeste Jotunheimen har å by på.
Smørstabbtindene tar seg spesielt godt ut fra veien over Sognefjellet, der tinderekken stikker opp fra det som er Jotunheimens største breer. Toppene er perfekte for tinderangling, toppturer på ski og enkel klatring – og på fine dager kan en rekke å gå hele den hesteskoformede Smørstabbtindtraversen. Med breer på alle kanter og en fantastisk utsikt mot Sognefjellet og Hurrungane er denne traversen regnet som en av landets flotteste å gå.
Smørstabbtindene er ikke ett fjell, men en gruppe topper med ulikt preg og ulike veier opp. Navnene forteller noe om kulturlandskapet de springer ut av: Kalven, Geita, Veslebjørn, Storebjørn – husdyrenes verden overført til høyfjellstindene. Det er bondekulturen i Lom og på Sognefjellet som har navngitt disse fjellene, ikke tindesportens pionerer fra byene. Det gir massivet en annen karakter enn Hurrunganes dramatiske navn.
Utgangspunkt
De fleste velger Krossbu Turiststasjon langs Sognefjellsveien som utgangspunkt. Sognefjellsveien er Norges høyeste fjellovergang og gjør Smørstabbtindene svært tilgjengelige når veien normalt åpner i begynnelsen av mai. Leirvassbu øst for massivet er et godt alternativ, særlig for turer opp Bjørnbrean eller Storbrean. Bomveien gjennom Leirdalen brøytes halvveis inn til Sletthamnsætre når Leirvassbu åpner for våren – om sommeren er veien åpen helt inn.
Et massiv med mange ansikter
Kvasse tinder, store breer og ni topper over 2.000 moh – omringet av Jotunheimens videste breplatå
Den høyeste toppen i massivet er Storebjørn (2.222 moh), fulgt av Store Smørstabbtinden (2.208 moh). Mellom dem finner vi kvasse tinder og egger gjerne oppkalt etter redskap fra kjøkkenskuffen: Skeie (2.118 moh), Kniven (2.133 moh) og Sokse (2.159 moh). De mer avrundede toppene har fått navn etter husdyr: Veslebjørn, Kalven, Geita. Søre Smørstabbtinden (2.021 moh) ligger litt utenfor selve traversen, sør for Smørstabbreen.
Bak tindene ligger breene. Smørstabbreen er den største isbreen i Jotunheimen og er en platåbre med tre brearmer: Bøverbrean og Leirbrean mot vest, og Sandelvbrean mot nordøst. Det er breen som binder massivet sammen – og som gir de fleste rutene opp til toppene sitt særpreg. Her klatrer du ikke bare, du vandrer på is. Brefallet Bøverbrean i den nedre delen av Smørstabbreen ligger lett tilgjengelig fra Krossbu og har flott blåis som egner seg godt for kortere breturer.
«Her klatrer du ikke bare, du vandrer på is. Smørstabbreen binder massivet sammen og gir turene sitt særpreg.»
Samtlige topper i massivet har flott utsikt, særlig mot Sognefjellet og Hurrungane i vest. I øst ser en rett inn i Galdhøpiggmassivet mellom Leirdalen og Visdalen, der Galdhøpiggen er godt synlig. Tinderekken ser også imponerende ut fra de ulike toppene og vinklene – det er alltid en ny synsvinkel å oppdage.
Storebjørn
Massivets høyeste topp – en av Jotunheimens mest populære og beste skiturer
Storebjørn er massivets høyeste topp og regnet som en av de aller beste toppturene i Jotunheimen. Det er lett å forstå: utsikten fra toppen er formidabel i alle retninger, og turen opp fra Leirvassbu kombinerer bred breflate med et markert og luftig siste stykke mot toppen. Den mest populære ruten går opp Bjørnbrean fra Leirvassbu – gjerne med en avstikker til Veslebjørn (2.151 moh) for dem som vil ha mer.
Storebjørn er en populær skitopp med lang sesong. Enkelte år holder snøen til ut i juni. Ruten krever kryssing av bre, og brefallet har sprekker som krever kunnskap og riktig utstyr – stegjern, stav og tau bør alltid tas med. Nedkjøring mot Visdalen er gjerne anbefalt framfor de slakere breene i vest, da denne siden gir raskere og mer spennende skikjøring.
«Storebjørn er en av de aller beste toppturene i Jotunheimen. Det er lett å forstå.»
Store Smørstabbtinden
Massivets navnetopp – spiss, karakteristisk og synlig fra Sognefjellsveien
Store Smørstabbtinden er massivets navnetopp og den tinden som er mest synlig fra Sognefjellsveien. Den er spissere og mer markant enn Storebjørn, og gir en annen karakter på turen – her er det klatring som avgjør, ikke breen alene. Normalruten opp er uten brekryssing og krever grad 3-klatring på siste del, noe som gjør den tilgjengelig for aktive fjellfolk med litt klatreerfaring.
Store Smørstabbtinden kan også bestiges som skitopp om våren, men har et bratt parti nær toppen der det er enklest å ta skiene på ryggen. Fra toppen ser man ned mot Kniven og Sokse, og hele traversen tegner seg tydelig. Det er herfra du forstår sammenhengen i massivet – og kanskje bestemmer deg for å gå det hele neste gang.
«Fra toppen av Store Smørstabbtinden ser en ned mot Kniven og Sokse – og hele traversen tegner seg foran deg.»
Skeie, Kniven og Sokse
Massivets kvasseste tinder – oppkalt etter kjøkkenet, krevende som alpine ruter
Skeie, Kniven og Sokse er de tre tindene som gir massivet dets karakter fra vest. De er spisse, kvasse og krever grad 3+ klatring for å nå toppen. Alle tre nås via Smørstabbreen, noe som betyr at turen starter med brekryssing – stegjern, stav og tau er obligatorisk utstyr. Det er disse tindene som gjør Smørstabbtindene til mer enn bare en skitopp: her er det alpinisme i norsk høyfjell.
Kniven er spesielt karakteristisk – en smal og skarp tinne som henger ut over breen. Fra toppen av Kniven ser man hele massivet: Sokse og Veslebjørn til den ene siden, Store Smørstabbtinden til den andre, og Skeie nede til venstre med sin markante, skjedelignende form. Det er mulig å kombinere disse toppene i én lang tur – de inngår i traversen – men de er vel så tilfredsstillende enkeltvis.
«Her er det alpinisme i norsk høyfjell. Skeie, Kniven og Sokse er ikke fjell du bare går opp – du klatrer dem.»
Skeie er gjerne det første møtet med traversens krevende terreng. Fra Krossbu krysser du Bøverbrean og er oppe på Kalven – derfra er Skeie neste mål. Klatringen er luftig og morsom, og gir en fin forsmak på hva resten av traversen byr på.
Smørstabbtindtraversen – klassikeren
Den hesteskoformede traversen er en av landets flotteste og mest krevende endagsturer
Det finnes én tur i Smørstabbtindene som har fått klassikerstatus på linje med Skagastølsryggen og Besseggen: Smørstabbtindtraversen. Den er verken den høyeste eller den vanskeligste, men den er noe av det mest sammenhengende og varierte du kan gjøre på én dag i norske fjell. Traversen går i en hestesko rundt Leirbreen og besøker Kalven, Geita, Veslebjørn, Sokse, Kniven og Store Smørstabbtind.
Man starter fra Krossbu, krysser Bøverbrean opp til Kalven og klatrer videre på grad 3+ opp på Skeie (2.118 moh). Derfra tar du en luftig og morsom rygg bort til Veslebjørn (2.151 moh). Herfra begynner terrenget å stille spørsmål. Etter litt nedklatring og rappell kommer du til traversens mest krevende punkt – en kort travers langs en skarp egg. For mange er det her turen enten stopper eller begynner for alvor.
«Mange bryter av ved Bjørneskar – og det er ingen skam. Men vil du gå videre, venter Kniven og Store Smørstabbtinden med sine løse og bratte vegger.»
Bjørneskar er et naturlig vendepunkt, der mange velger å gå ned breen igjen. Vil du fullføre, venter Sokse (2.159 moh), Kniven (2.133 moh) og til slutt Store Smørstabbtinden (2.208 moh), der klatringen opp er løs og bratt og krever gode forhold og erfarne hender. En full travers tar 10–12 timer fra Krossbu. Det er en langtur, og man bør ikke undervurdere den.
Vårskiturer i massivet
Populære toppturer på ski fra mai – mange topper krever brekryssing med riktig utstyr
Smørstabbtindmassivet er et av Jotunheimens fremste destinasjoner for toppturer på ski. Mange av toppene krever brekryssing, men breene er relativt trygge om våren når snødekket er godt. Storebjørn (2.222 moh) fra Leirvassbu er den mest populære skituren, gjerne med avstikker til Veslebjørn. Toppen har ofte lang sesong og holder skikjøring ut i juni. Store Smørstabbtinden kan bestiges på ski, men et bratt parti nær toppen gjør det enklest å ta skiene på ryggen det siste stykket.
Kalven, som skiller Smørstabbreen og Leirbrean, er godt egnet for bestigning med ski på bena. Kniven og Sokse bestiges gjerne ved å sette fra seg skiene ved foten av klatringen og gå siste stykket til fots. Isøks og stegjern kan være greit å ha med om snøforholdene er isete. Nedkjøring mot Visdalen er gjerne anbefalt framfor de slake breene i vest – denne siden gir raskere og mer spennende skikjøring med langt mer høydemeter.
Sognefjellsveien er landets høyeste fjellovergang og åpner normalt i begynnelsen av mai, noe som gjør at Smørstabbtindene er svært tilgjengelige allerede tidlig i vårsesongen. Om våren kan en oppleve at det står rekker av biler parkert langs Sognefjellsveien ved Krossbu.
Åpne massivet i Norgeskart (turkart)«Smørstabbtindene er ikke ett fjell. Det er en verden. Fra Krossbu ser de enkle ut – spisse tinder over breen, tilsynelatende innen rekkevidde. Men massivet byr på alt fra rolige bretur til krevende klatring og lange traverser der du must ta riktige valg. Det er den kombinasjonen som gjør Smørstabbtindene til noe av det beste Jotunheimen har å by på.»
| # | Topp | Høyde | Hm fra K. | Tid | Vanskelighet | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Storebjørn Høyeste topp i massivet | 2 222 | ~880 | 5–7 t |
|
Breleppe ⚠ · fra Krossbu |
| 2 | Store Smørstabbtinden Massivets navnetopp | 2 208 | ~960 | 4–6 t |
|
Ingen brekryssing · grad 3 |
| 3 | Sokse Del av traversen | 2 159 | ~815 | 5–7 t |
|
Via Smørstabbreen |
| 4 | Veslebjørn «Lille bjørn» · luftig rygg | 2 151 | ~807 | 5–7 t |
|
Via Smørstabbreen · grad 3+ |
| 5 | Kniven Skarp og karakteristisk | 2 133 | ~789 | 5–7 t |
|
Del av traversen |
| 6 | Skeie Del av traversen | 2 118 | ~774 | 4–6 t |
|
Via Smørstabbreen · grad 3+ |
| 7 | Kalven «Kalven» · første topp på traversen | 2 034 | ~690 | 3–4 t |
|
Via Bøverbreen · enklest fra K. |
| 8 | Søre Smørstabbtinden Sørligste topp i massivet | 2 021 | ~677 | 4–6 t |
|
Del av traversen |
| 9 | Geita «Geita» · laveste 2000-topp | 2 000 | ~656 | 4–5 t |
|
Via Smørstabbreen · grad 3+ |
Luftige ryggtraverser i
— Hurrungane
I den vestligste delen av Jotunheimen, Hurrungane, finner vi landets mest alpine høyfjellterreng og flere av landets høyeste topper. Hele fjellmassivet består av sammenhengende fjellrygger, som er nok så kvasse og en hel del av dem krever klatring. Her er en oversikt over ryggtraversene i Hurrungane. Flere av traversene er svært krevende da de er lange, ikke kan avbrytes og krever sikring, samt gode værforhold. Dette er ryggtraversene i Hurrungane som bør tinderangles.