Innerst i Utladalen, 14 kilometer fra nærmeste bilvei og ved foten av Hurrunganes ville tinder, ligger Skogadalsbøen — «Bøen» for alle som har funnet veien hit. DNT Oslo og Omegns mest avsidesliggende betjente hytte har siden 1888 vært base for tindebestigere, fotturister og fjellfolk som søker Vest-Jotunheimens kjerneområde. Cecil Slingsby overnattet her. Det gjorde Edvard Grieg også.
| Sesong | Periode | Adkomst | Merknad |
|---|---|---|---|
| Påskesesong Betjent · ski og vinterfjellet | Påsketider | Ski / kvistete løyper | Kvistede vinterruter fra Leirvassbu, Fondsbu, Sognefjellshytta, Krossbu og Olavsbu |
| Sommersesong Betjent · T-merkede stier | Slutten av juni – begynnelsen av september | Til fots | Inngang fra Turtagrø (~6 t), Sognefjellet (~5 t) eller Hjelle/Utladalen (~8 t) |
| Selvbetjeningskvarteret 25 senger · forhåndsbestilling obligatorisk | Visse perioder utenom betjent sesong | DNT-nøkkel | Bestilles via hyttebestilling.dnt.no |
Skogadalsbøen er en av de mest avsidesliggende betjente turisthyttene i Norge. 14 kilometer fra nærmeste bilvei, innerst i Utladalen ved foten av Gjertvasstind (2 351 moh.) og Fannaråken (2 068 moh.), ligger hytten som alle som har vært der kaller «Bøen». Inngangen til Hurrungane — Skandinavias mest alpine fjellmassiv — starter her. Det er ingen annen betjent DNT-hytte som befinner seg så tett på konsentrasjonen av 2 000-meterstopper som utgjør Hurrungane.
Beliggenheten gjør innmarsjen til en del av opplevelsen. Fra Hjelle i Utladalen tar det rundt 8 timer å gå inn — gjennom Vettismorki, forbi Vettisfossen og oppover den stadig smalere og villere dalen mot hyttene som til slutt viser seg under Gjertvasstinds majestetiske nordvegg. Fra Turtagrø er det rundt 6 timer via Gjertvassdalen. De fleste som oppsøker Bøen planlegger å bli i minst to netter: én natt er aldri nok.
Inngangsport til Hurrungane
Fra Skogadalsbøen er det T-merkede sommerruter til Fannaråkhytta, Turtagrø, Sognefjellshytta, Krossbu, Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Vettismorki og Vetti — et av Jotunheimens mest sammensatte hyttenettverk. For klatrere og tindebestigere er Bøen primært kjent som utgangspunkt for Storen (Store Skagastølstinden, 2 405 moh.), Norges tredje høyeste fjell og et av landets mest ettertraktede klatremål. Men for dagsturgåere med teknisk kompetanse gir hytten adgang til en rekke av Hurrunganes vakre og krevende topper — Gjertvasstind, Fannaråken, Uranostind og Søre Sagi blant dem.
Slingsby sov her. Det gjorde Grieg også.
Fra setermøter med britiske tindebestigere til DNTs 8. hytte — Skogadalsbøen er et av norsk fjellsports viktigste steder
Allerede rundt 1870 kom de første fotturistene og tindebestigerne til Skogadalsbøen — da en aktiv seter innerst i Utladalen. I begynnelsen overnattet de i selen som var i bruk på sommerstid. Setreieren tok imot gjester mot betaling, og ryktene om den ville dalen og de majestetiske fjellene spredte seg raskt i det fremvoksende fjellmiljøet. I 1875 ga DNT bidrag til setereieren for at han skulle ta imot overnattingsgjester, og året etter bevilget foreningen 400 kroner til en turisthytte på plassen.
Det tok tid. Transporten innerst i Utladalen var ekstrem, finansieringen krevende og arbeidet komplisert. Etter tolv år sto hytten endelig ferdig sommeren 1888 — med 12 senger og en prislapp på 3 200 kroner. Den ble DNTs åttende hytte. Blant de første gjestene det sommeren var William Cecil Slingsby, den britiske fjellpioneren som tolv år tidligere hadde gjort den første bestigningen av Store Skagastølstinden (2 405 moh.) og som mer enn noen annen enkeltperson hadde lagt grunnlaget for norsk tindesport. At Slingsby bodde på Skogadalsbøen i 1888 er ikke bare historisk kuriosa — det plasserer hytten midt i fortellingen om norsk fjellsports fødsel.
«Slingsby overnattet her det første sommeren hytten sto ferdig. Det hadde Edvard Grieg også — og det var her Grieg første gang møtte den unge budeien Gjendine, hvis melodier fulgte ham resten av livet.»
Siden den gang har Skogadalsbøen, eller bare «Bøen» i daglig tale, hvert år tatt imot fjellfolk fra hele verden. Særlig er klassikerturen fra Sognefjellet ned Utladalen til Hjelle blitt en institusjon — tre dagers vandring gjennom vestnorsk fjellverden som kombinerer alpint høgfjell, frodige u-daler og det dramatiske Vettisgjelet. I dag drives hytten av Anne Linn Svendsen og Magnus Højen for DNT Oslo og Omegn, i tråd med den lange tradisjonen for vertskapsbasert drift som har preget stedet siden 1888.
Skogadalsbøen – ruter hytte til hytte
Knutepunkt i Vest-Jotunheimen — T-merkede sommerruter i alle retninger
| Destinasjon | Km | Tid | Vanskelighet | Sesong | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|
| Turtagrø 884 moh · Luster · buss/bil | ~18 | 6 t | Krevende | Sommer/vinter | Via Gjertvassdalen og Gjertvasshytta (privat) · vinterrute 16 km |
| Fannaråkhytta 2 068 moh · Norges høyest beliggende turisthytte | ~12 | 5–5,5 t | Krevende+ | Sommer | Via Gjertvassdalen og Fannaråknosi · bratt, 1 235 hm opp · åpen juni–september |
| Vettismorki Ca. 560 moh · selvbetjent · Utladalen | ~14 | 4–5 t | Krevende | Sommer | Ned Utladalen mot Hjelle · dramatisk dallandskap og Vettisfossen |
| Sognefjellshytta 1 413 moh · Lom · buss/bil (fv. 55) | ~15 | 4,5–5 t | Krevende | Sommer/vinter | Via Vetle Utladalen og opp mot Sognefjellet · vinterrute fra Sognefjellshytta |
| Olavsbu Ca. 1 360 moh · selvbetjent · Koldedalen | ~17 | 5–6 t | Krevende | Sommer/vinter | Via Skogadalen og Koldedalen · mellomstasjon mot Fondsbu · DNT-nøkkel |
| Leirvassbu 1 400 moh · Lom · bilvei | ~20 | 6–6,5 t | Krevende+ | Sommer/vinter | Lang etappe opp mot høgfjellet · vinterrute via Sognefjellshytta eller Krossbu |
Skogadalsbøen er knutepunktet for den klassiske «fjell-til-fjord»-turen fra Sognefjellet ned Utladalen til Hjelle — en tredagers etappetur som kombinerer høgfjell, brelandskap og den dramatiske Utladalen. Etappen fra Sognefjellshytta til Skogadalsbøen er en av de vakreste i Vest-Jotunheimen: veien ned Vetle Utladalen mot hytten, med Gjertvasstind og Fannaråken voksende foran en, er et syn som sitter fast.
«Turen fra Sognefjellet ned Utladalen til fjorden er en klassiker som tåler en reprise. Skogadalsbøen er midtpunktet — stedet der dalen snevres inn og fjellene tårner seg opp på alle kanter.»
Vinterstid er Skogadalsbøen tilgjengelig via kvistede skiløyper fra fem ulike retninger. Etappen fra Leirvassbu er rundt 20 km på kvistede løyper; fra Fondsbu via Olavsbu er det omtrent det samme. Fra Turtagrø er det 16 km. Fra begge Sognefjellshytta og Krossbu er det kortere. Vær oppmerksom på at brøyting av fv. 55 over Sognefjellet vanligvis skjer rundt 1. mai, og at vinteradkomst koordineres med de respektive hyttene.
Skogadalsbøen – toppturer og tindebestigninger
Fra T-merket vandretur til Norges tredje høyeste fjell — Hurrungane fra hytten i Utladalen
| Topp | Høyde | Km t/r | Hm opp | Tid | Vanskelighet | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Store Skagastølstinden Storen · Norges 3. høyeste · klatring | 2 405 | ~20 | ~1 600 | 11–14 t | Klatring · grad 4 | Via Stølsmaradalen og Heftyes renne · normalt breutstyr og klatreerfaring |
| Gjertvasstind Markant tind · direkte over hytten | 2 351 | ~14 | ~1 520 | 10–13 t | Krevende+ | Via Gjertvassdalen · brekryssing · klyving i øvre del |
| Uranostind Luftig egg · dominant fra Tyin-kanten | 2 157 | ~22 | ~1 330 | 11–14 t | Krevende+ | Lang innmarsj via Skogadalen · egg grad 2–3 · enklere fra Koldedalen |
| Fannaråken T-merket · Fannaråkhytta på toppen | 2 068 | ~12 | ~1 240 | 5–5,5 t | Krevende | Via Gjertvassdalen og Fannaråknosi · T-merket sti · ofte to dager |
| Stølsnostind Kongen av Koldedalstindene · Slingsbys favoritt | 2 074 | ~20 | ~1 250 | 10–12 t | Krevende | Via Skogadalen og Koldedalen · ryggtur nordøstover · enklere fra Olavsbu |
| Søre Sagi Luftig klyvetopp på Sagiryggen | 2 040 | ~18 | ~1 210 | 9–12 t | Krevende+ | Via Skogadalen og Mjølkedalsbreen · klyving · lang innmarsj |
Skogadalsbøen er i utgangspunktet ikke en hytte for dagsturgåere uten teknisk erfaring — den er en basecamp for klatrere og erfarne fjellvandrere. Det betyr ikke at alle turer fra Bøen er krevende: Fannaråken (2 068 moh.) nås via T-merket sti og er tilgjengelig for kompetente fotturister, og utsikten derfra over Hurrunganes tinderekker er en av de sterkeste i Jotunheimen. Men det er Storen — Store Skagastølstinden, 2 405 moh. — som definerer hyttens identitet som klatrehytte. Normalruten via Heftyes renne (grad 4) gjøres av hundrevis av klatrere hvert år fra Turtagrø og Skogadalsbøen som base. Tinderangel.no har en egen artikkel om klatringen på Storen.
For de med brekompetanse og tid gir Skogadalsbøen adgang til et utall krevende mål. Uranostind (2 157 moh.) er lettere nådd fra Koldedalen (parkering ved Tyinholmen), men lar seg gjøre som en meget lang tur fra Bøen via Skogadalen. Sagiryggen — som ut.no spesifikt nevner som en fin topptur fra Skogadalsbøen — er et av de mer ettertraktede klyveturene i dette hjørnet av Jotunheimen, med luftige egger og formidabel utsikt mot Uranostindmassivet.
Les mer: Klatring på Store Skagastølstinden (Storen) · tinderangel.no →«Skogadalsbøen er en hytte du ikke bare besøker. Du oppsøker den. 14 kilometer uten bilvei er ikke en heftelse — det er en seleksjon. De som finner veien hit, er fjellfolk på alvor. Og Hurrungane møter dem med de skarpeste tindsene og de bratteste breene i Skandinavia. Det finnes kanskje ikke et mer korrekt sted å søke den slags.»
