Skålatårnet er Norges – kanskje verdens – mest særegne turisthytte: et solid steintårn bygget i 1891 av bygdefolk med murstein og drøm, på toppen av Norges høyeste fjell med foten i sjøen. 1 843 høydemeter rett opp fra Loen i Nordfjord, med Jostedalsbreen bak deg og Nordfjorden langt nede. Siden 2016 får tårnet selskap av nabobygget Skålabu – og til sammen er dette ett av Norges råeste overnattingssteder.
| Hytte | Periode | Adkomst | Merknad |
|---|---|---|---|
| Skålabu – hovedhytte Selvbetjent · 20 senger · hundebur | Helår · hyttevert deler av sommersesong | Til fots fra Tjugen, Loen | Alle 20 senger kan bestilles via hyttebestilling.dnt.no. Forhåndsbestilling påkrevd – ingen drop-in. DNT-nøkkel utenom betjent sesong. |
| Skålatårnet – sikringshytte 15 senger · kan ikke forhåndsbestilles | Sommersesong: juli–oktober | Til fots fra Tjugen, Loen | Vedovn stengt 1. september – 20. juni for å bevare tårnet. Ingen bestilling av senger – fordeles ved ankomst. Ikke tilrettelagt for hund. |
| Skålatårnet vinterstid Åpent, men vedovn avstengt | September–juni | Til fots / ski (krevende) | Tårnet er åpent hele året, men vedovnen er ikke i bruk. Anbefales kun for erfarne med riktig utstyr. Ski/vintertur kun med spesiell kompetanse. |
Skålatårnet og Skålabu er to hytter på samme topp, med svært ulik karakter. Tårnet er et 134 år gammelt stenhus med 1,25 meter tykke murer, intime soveetasjer og en aura av noe som ikke finnes noe annet sted i norsk hytteliv. Skålabu er den moderne, komfortable søsterhytten fra 2016, bygget for å avlaste og bevare tårnet. Til sammen rommer de 35 sengeplasser på toppen av Skåla – Norges høyeste fjell med foten i sjøen – og de to bygningene fungerer som én destinasjon med delt do og vedbod. Det er en merkelig og vakker kombinasjon: gammelt og nytt, steinmur og moderne tre, side ved side på 1 843 meters høyde over Nordfjorden.
Skåla er et fjell som stiger rett opp fra fjorden ved Loen – fra 29 moh ved parkeringsplassen til 1 843 moh på toppen, med nær sagt ingenting flatt imellom. Det gjør den til et av Norges bratteste og mest krevende fjellturer, og til det nærmeste vi kommer en garantert fysisk påkjenning i det norske hyttenettet. Men belønningen er proporsjonal: utsikten fra toppen er blant de aller villeste du kan finne i Vestlandet, med Jostedalsbreen bak deg, Nordfjorden langt nede og Sunnmørsalpene ved horisonten.
Adkomst – 8 km og 1 843 høydemeter fra fjorden
Det er én merket rute til Skålatårnet: fra Tjugen, ca. 2 km fra Loen sentrum. Her finnes en stor parkeringsplass mot avgift. Ruten er 8 km og stiger 1 843 høydemeter uten nesten noe flatt partier – eneste unntakene er broen over Fossdøla og et kort parti ved Skålavatnet på 1 142 moh. Stien er T-merket og veksler mellom skogssti, sherpatrapper, stein og sva. Totalt nær 1 000 trappetrinn er anlagt langs ruten, og deler av stien ble restaurert med bistand fra nepalske sherpaer i 2009. Beregn 3–5 timer opp og noe kortere ned. Snø kan ligge fra ca. 1 100 moh godt ut i sommermånedene – sjekk forhold før avgang, og avvik aldri fra merket løype, da terrenget utenfor stien er svært eksponert og bratt.
Doktoren som ville kurere tuberkulose med fjelluft – og steintårnet bygdefolket reiste for ham
Fra sanatoriedrøm i 1891 til Norges mest særegne turisthytte – og nabobygget som kom 125 år for sent
Historien om Skålatårnet begynner med en lege og en idé som kan virke merkelig i dag, men som i 1880-årene hadde solid medisinsk tyngde: distriktslege Hans Henrik Gerhard Kloumann i Innvik mente at den rene, tynne fjelluften på toppen av Skåla ville være helbredende for tuberkulosesyke. Han så opp mot Strynekåpa fra dalen og fikk en visjon – et sanatorium på 1 843 meters høyde, over tåkeskyer og fjordluft, der lungekranke pasienter skulle komme til hektene igjen. Det ble aldri noe sanatorium. Men det ble et steintårn.
Under Kloumanns ledelse gikk bygdefolket i Loen løs på oppgaven med en innsats som er vanskelig å fatte i ettertid. Stein for stein stablet de opp murene på toppen av et fjell der bare komme opp er en prestasjon – uten helikopter, uten veier, uten moderne utstyr. Resultatet er et tårn med 1,25 meter tykke murer i to etasjer, robust nok til å stå i 134 år med bare ett uhell: en gang blåste tretaket av i uvær. Det ble erstattet. Tårnet sto ferdig i 1891. Kloumann selv døde samme høst og fikk aldri se byggverket i bruk. Ideen om sanatoriet døde med ham.
«Fru Kloumann forærte tårnet til oppsitterne i Loen i 1896. De overlot det til Bergens Turistforening i 1897. Siden har det aldri stått tomt i sommermånedene.»
Kloumanns etterfølger, doktor Brodtkorb, overtok ikke bare jobben, men også engasjementet. Han innså raskt at et tårn på toppen av Skåla uten tilkomststi var en øvelse i det nytteløse, og satte i gang arbeidet med å anlegge en sti til toppen. Sammen med veidirektør H. H. Krag ble penger samlet inn og stien påbegynt – et gigantprosjekt der bygdefolket igjen tok de tyngste løftene. Det meste av arbeidet ble gjort i 1905 og 1906, men stien var ikke ferdig før i 1914. Totalt nærmere 1 000 trappetrinn er anlagt langs ruten, og deler av den ble restaurert med bistand fra nepalske sherpaer i 2009. Bergen og Hordaland Turlag drifter i dag begge hyttene på toppen. Skålabu, det moderne søsterbygget, sto ferdig i oktober 2016 – bygget for å avlaste og bevare det over 130 år gamle tårnet, særlig om vinteren da vedovnen stenges ned av hensyn til murverket.
Skålatårnet – utgangspunkt for Tindefjellsryggen og Lodalskåpa
Skåla er ikke bare en endestasjon – for de erfarne åpner tårnet porten til en av Vestlandets råeste flersdagersturer: over Tindefjellsryggen til Lodalskåpa og Jostedalsbreen
| Destinasjon | Km | Tid | Vanskelighet | Sesong | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|
| Tjugen, Loen (ned) 29 moh · Loen sentrum · parkeringsplass | 8 | 2–3 t | Krevende | Juli–oktober | Eneste merkede rute ned. T-merket hele veien. Bratt nedstigning – knær og ankler merker det. Stokk anbefales. |
| Tindefjellsryggen – Skålefjellet 1 905 moh · Knutepunkt på ryggen mot Jostedalsbreen | ~10 | 5–8 t | Svært krevende · bre/ski | Vår (ski) · tidligsommer | ⚠ Fullt breterreng. Via Skålebreen og Tindefjellbreen. Bratte snøbakker, krevende orientering og store høydeforskjeller. Primært skitur. |
| Lodalskåpa – Vestlandsdronningen 2 083 moh · Høyeste topp på Jostedalsbreen | ~20 | 2–3 dager | Svært krevende · alpint | Vår (ski) · sommer | ⚠ Over Tindefjellsryggen. Rapell fra sørøstryggen via Hanken-breen. Lang og alpin rute. Kun for meget erfarne – guide anbefales. |
| Loen rundt (skitur) 5-dagers skitur · via Jostedalsbreen og tilbake til Loen | ~80 | 4–5 dager | Ekstremt krevende · alpint | Vår (ski) | Starter fra Skåla, over Tindefjellsryggen til Lodalskåpa, videre langs Jostedalsbreen via Kjelkevarden og tilbake til Loen. En av Norges råeste skiturer. |
| Bødalssætra (utgang etter ryggen) ~200 moh · Bødalen · privat sæter | ~25 | 2–3 dager | Svært krevende · bre | Vår (ski) | Klassisk utgang etter Tindefjellsryggen. Ca. 20 km vei tilbake til Loen – forutsetter forhåndsdeponert bil ved Bødalssætra. |
For de aller fleste er Skålatårnet en endestasjon – og det er mer enn nok. Men for de med breerfaring og alpint utstyr er tårnet noe mer: startpunktet for en av Vestlandets råeste og mest krevende flersdagersturer. Fra toppen av Skåla strekker Tindefjellsryggen seg innover mot Jostedalsbreen, over et landskap av breer, rygger og fjelltopper som de færreste nordmenn noen gang setter sin fot på. Enden av ryggen møter Lodalskåpa – 2 083 moh, høyeste punkt på Europas største fastlandsbre og kjent som Vestlandsdronningen. Tinderangel.no har egne artikler om både Tindefjellsryggen og Lodalskåpa med utfyllende rutebeskrivelser og praktisk informasjon.
«Fra vinduet på Skålabu ser man Tindefjellsryggen strekke seg innover mot Jostedalsbreen – og for de som kjenner den, er det vanskelig å ikke allerede begynne å planlegge neste tur.»
Ruten over Tindefjellsryggen går fra Skåla over Skålebreen og Tindefjellbreen, med bratte snøbakker og krevende orientering i variert breterreng. Fra sørøstryggen mot Lodalskåpa venter en rapell via breen Hanken før selve toppen nås. Det er fullt teknisk alpint terreng hele veien, og primært egnet som skitur i vårsesongen – mai er klassisk timing. Den store ambisjonen for de aller ivrigste er «Loen rundt»: en fem dager lang skitur som starter fra Skåla, krysser Tindefjellsryggen, fortsetter langs Jostedalsbreen via Kjelkevarden og tilbake til Loen. En av Norges råeste og mest avsides skiturer, og ett av turene tinderangel.no har beskrevet grundig.
Skålatårnet – turer og dagsmål fra Skåla
Norges høyeste fjell med foten i sjøen – og nabofjell med utsikt over Jostedalsbreen, Nordfjorden og Sunnmørsalpene
| Mål | Høyde | Km t/r | Hm opp | Tid | Vanskelighet | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Skåla-platået og utsiktsrunden Rett utenfor hyttedøren · ingen ekstra stigning | 1 843 | ~1 | ~0 | 0,5 t | Enkel | Vandring rundt toppplatået. Jostedalsbreen bak, Nordfjorden nede, Sunnmørsalpene i horisonten. Solnedgang fra tårnet er legendarisk. |
| Stryneskåpa Nabofjell · høyeste punkt i området | 1 847 | ~2 | ~50 | 1–1,5 t | Middels | Ingen merket sti. Snøfonne deler av sesongen. Litt høyere enn tårnet – Jostedalsbreen dominerer horisonten nordover. |
| Skålavatnet 1 142 moh · vannkilde · halvveisstans | 1 142 | ~8 | — | 2–3 t ned | Middels | Halvveis ned mot Loen. Vannkilde – fyll flaskene her. Vakker dal med elv og fjell. Naturlig hvilestopp på vei ned. |
| Sandsnibba Sørøst for Skåla · umerket rute | ~1 700 | ~8 | ~100 | 3–4 t | Krevende | Ingen merket sti. Krevende orientering i ur og snøfelt. Kun for erfarne med kart og kompass. Utsikt mot Stryn og Innvikfjorden. |
| Soloppgang og solnedgang fra tårnet Overnatters privilegium · rett fra hyttedøren | 1 843 | — | — | 5 min | Enkel | Nordfjorden lysner nede og Jostedalsbreen glitrer i morgensola. Solnedgangen over Sunnmørsalpene er legendarisk blant de som har opplevd den. |
De fleste som overnatter på Skålatårnet er der for to ting: selve reisen opp og utsikten på toppen. Og det er mer enn nok. Å stå ved tårnet i skumringen og se Nordfjorden slukne under deg, med Jostedalsbreen som en hvit, taus masse i nord og lyset som trekker seg tilbake over Sunnmørsalpene i vest – det er en opplevelse uten sidestykke i Vestlands-Norges fjellheimen. Det finnes nær sagt ingen andre steder der høyden og havet kombineres slik som på Skåla.
«Skåla er den eneste toppen i Norge der du kan se Jostedalsbreen bak deg og fjorden 1 843 meter under deg foran deg – begge på samme gang, uten å snu hodet.»
For de som vil bevege seg etter ankomst, er Stryneskåpa den naturlige naboturen – litt høyere, uten merket sti, men kort nok for de fleste som allerede er kommet seg opp. Husk at «enkelt» på Skåla-platået ikke betyr det samme som nede i dalen: vinden kan være brutal, snøfelt er upålitelige og tåken kan komme uten forvarsel. Gode vindtette klær er obligatorisk, uansett hva meldingen sa da du startet.
1 843 høydemeter – stien, sherpaene og motbakkeløpet som definerte Skåla
Fra doktor Brodtkorbs innsamling i 1905 til sherparestaureringa i 2009 og Skåla Opp – historien om stien som er like imponerende som toppen
Stien til Skålatårnet er ikke bare et middel for å nå toppen – den er i seg selv et historisk byggverk. Det var doktor Brodtkorb, Kloumanns etterfølger som distriktslege i Innvik, som tok initiativet til å anlegge en skikkelig sti etter at tårnet sto ferdig i 1891. Sammen med veidirektør H. H. Krag samlet han inn penger og satte bygdefolket i arbeid. De største takene ble gjort i 1905 og 1906, men hele prosjektet strakk seg til 1914. Resultatet var en sti med nær 1 000 trappetrinn – noen hogd ut av fjell, andre bygd av steinheller – som har stått som en imponerende kombinasjon av folkeinnsats og ingeniørkunst i over hundre år.
I 2009 ble deler av stien restaurert. Metoden som ble valgt var den samme som er brukt i Nepal siden tidenes morgen: nepalske sherpaer ble hentet inn for å styrke og gjenoppbygge de mest slitte partiene. Det er ikke uvanlig i norsk fjellandskap lenger, men Skåla var tidlig ute. Sherpaenes arbeid er synlig langs ruten som solid steinarbeid som tåler generasjoner til, og kombinasjonen av norsk og nepalsk steinhåndverk gir stien et unikt preg.
«Skåla Opp ble arrangert frem til 2022. Løpet startet ved Tjugen (29 moh) og målgang var ved Skålatårnet – 8,4 km og 1 814 høydemeter. Rekorden sto på rundt 56 minutter. For vanlige dødelige tar det 3–5 timer.»
Motbakkeløpet Skåla Opp var i mange år en institusjon i Loen og Nordfjord – et lokalt svar på de store norske fjelløpene, med Skålas brutale stigning som ubestridt dommer. Løpet ble arrangert frem til 2022. Selv om løpet ikke arrangeres per i dag, bruker mange aktive løpere og treningsfolk fortsatt ruten som en av Norges tøffeste treningsbakker. Er du i god form og vil teste deg selv, er stien opp til Skålatårnet en utfordring uten sidestykke i Vestlandet. Er du i normalt god form og bare vil opp, holder det å sette av en god dag og ta det rolig underveis – stien er lang, jevnt bratt og nådeløst ærlig om hva du har igjen.
Skålabu og Skålatårnet på UT.no – kart, ruter og booking →«Skålatårnet er ikke et sted du faller over tilfeldig. Du velger det. Du velger 1 843 høydemeter og nær 1 000 trappetrinn og en sti som ikke later som den er noe annet enn hva den er: hard, vakker og uten snarveier. Og når du endelig klatrer gjennom luckan i det 134 år gamle steintårnet og legger deg ned i et av de sjarmerende trange køyeplassene – med Jostedalsbreen på den ene siden og Nordfjorden langt nede på den andre – da skjønner du at dette var akkurat så mye verdt som kroppen sa at det var for dyrt. Skåla er det fjellet som tar deg fra fjordnivå til toppen i én sammenhengende anstrengelse, og Skålatårnet er hytten som venter der oppe som et mirakel av stein og vilje. Det er Norges merkeligste, råeste og mest uforglemmelige hytteopplevelse.»
