Skagastølsbu – «Hytta på Bandet» – er ikke en hytte du bestiller sengeplass på. Den er nødbu, fristad og veiviser midt i Hurrunganes villeste terreng, 1 757 meter over havet ved foten av Norges tredje høyeste fjell. Siden 1890 har den stått der klatrerne samler seg før siste push mot Store Skagastølstind – og siden den gang har ingenting vesentlig endret seg i landskapet rundt den.
| Funksjon | Periode | Adkomst | Merknad |
|---|---|---|---|
| Nødbu og mellomstasjon Åpen for alle i nødsituasjoner · ikke regulær overnatting | Sommer · juli–september | Til fots fra Turtagrø | Ikke tilrettelagt for regulær overnatting. Vedovn til bruk ved redningsaksjoner. Klatrere kan bære ved og bruke ovnen. Førstehjelp og nødutstyr på stedet. |
| Klatrebasecamp Naturlig samlingspunkt for Storen-klatrere | Juli–september | Til fots fra Turtagrø | Brukes som hvilested og utpakkingssted mellom Turtagrø og toppen. Start tidlig – normalt 10–14 t tur-retur fra Turtagrø til Storen og tilbake. |
| Overnatting i området Turtagrø Hotell · Skagadalshytta (NTK) | Sommer | Fra Turtagrø | For overnatting henvises til Turtagrø Hotell (884 moh) eller Norsk Tindeklubs Skagadalshytta (1 350 moh) i Skagadalen. |
Det finnes steder i norsk fjellverden som ikke egentlig trenger å rettferdiggjøre sin eksistens med sengeplasser og proviantlager. Skagastølsbu er ett av dem. Den lille steinbygningen på Bandet mellom Skagastølsdalen og Midtmaradalen er ikke et sted du reiser for å bo – den er et sted du passerer på vei til noe enda større. Siden 1890 har den stått der som et landemerke og et fristed i Norges aller villeste klatreområde, og i dag er den nødbu under tilsyn av DNT Oslo og Omegn i samarbeid med Luster Røde Kors Hjelpekorps. Du kan ikke bestille seng der. Men du kan sette deg ned, drikke av termosen og se opp mot Storens sørvegg som reiser seg rett over deg.
Statusen som nødbu skyldes til dels brannvernforskriftene – uten en tilliggende sikringsbu oppfyller hytten ikke kravene for regulær overnatting. Men det skyldes også et bevisst valg om å la Hurrungane være Hurrungane: i den strengeste vernesonen av Jotunheimen nasjonalpark ønsker man minst mulig inngrep og tilrettelegging. Hytta renoveres og vedlikeholdes, vedovnen er i bruk under redningsaksjoner, og klatrere som bærer med seg noen vedkubber kan bruke den til å varme seg. Det er omtrent det. Det er nok.
Adkomst – Turtagrø og Skagadalen
Ruten til Skagastølsbu starter fra Turtagrø Hotell (884 moh), der veien ender og fjellet begynner. Herfra følger en merket DNT-sti inn den vakre og frodige Skagadalen, forbi Norsk Tindeklubs Skagadalshytta (1 350 moh), og videre opp i stadig mer alpint terreng med ur og stein. Siste del av ruten går over bre – Slingsbybreen – og det anbefales å ha crampons og isøks tilgjengelig. Seint i sesongen kan det oppstå en bregleppe ved innsteget på Bandet. Samlet tid fra Turtagrø til Bandet er rundt 4–5 timer. For de som skal videre til toppen, er dette kun halvveispunktet.
Slingsby, stormen som feide hytten ned i dalen og steinbygningen som har stått siden 1894
Fra Norges første klatrehistorie i 1876 til Carl Halls netter på Bandet og hytten som ble nødbu for å overleve
Det hele begynner med en engelskmann og en topp som ingen hadde nådd. Den 21. juli 1876 klatret William Cecil Slingsby opp på Store Skagastølstind som den første – et øyeblikk som markerte starten på norsk klatresport og som gjør Hurrungane til det helligste stedet i norsk klatrehistorie. Slingsby kom tilbake til Norge gang på gang, og Turtagrø ble hans faste base. Det var under disse besøkene han bidro til å legge grunnlaget for det mytologiske klatrermiljøet som vokste frem i Hurrungane på slutten av 1800-tallet – med Turtagrø Hotell som samlingssted og Store Skagastølstind som det ubestridelige målet.
I 1890 bygde DNT en enkel hytte på Bandet mellom Skagastølsdalen og Midtmaradalen – etter oppdrag til fjellfører og gårdbruker Thorgeir Sulheim fra Eide gård i Skjolden. Det var stedet der klatrerne naturlig samlet seg mellom dalen og toppen, og en hytte her var åpenbart. Samme vinter feide en kraftig storm hytten ned i Midtmaradalen. Den var borte. Først i 1894 ble en ny hytte bygget opp – denne gang i stein, langt mer solid enn forgjengeren. Tre år etter ble taket sikret med stålvaiere festet ned i grunnfjellet, og i 1910 fikk hytten sin første vedovn. Det var den danske klatreren Carlo Hall som overnattet der 28. juli 1894, samen med fjellførerne Ole Øiene, Matias Soggemoen og Ola Berge – samme natt som den gjenoppbygde steinbygningen første gang ble tatt i bruk.
«Blant fjellinteresserte var nok det mest brukte navnet alltid ‘Hytta på Bandet’. Allerede Arthur W. Andrews, som besøkte hytten i 1899, omtalte den bare slik – og det er slik folk flest kjenner den den dag i dag.»
Hytten har hatt mange navn. DNT-styret vedtok i 1949 å endre det offisielle navnet til Skagastølsbu, etter at Norsk Tindeklubb i 1938 hadde bygget sin egen hytte i Skagadalen – Skagastølshytten – og forvirringen mellom de to var blitt et problem. Men blant klatrere slo aldri det nye navnet helt an. Hytta het og heter fremdeles «Hytta på Bandet» i alminnelig tale. På 2000-tallet ble den omdefinert fra overnattingshytte til nødbu, dels av brannvernhensyn og dels av vernehensyn, og sommeren 2016 ble den fullrenovert med nytt innvendig treverk og isolasjon. Den lille steinbygningen som sto i stormen i 1894 og overlevde, er fremdeles der oppe – urokkelig og taus under Storens sørvegg.
Skagastølsbu – ruter og naboer i Hurrungane
Et knutepunkt uten knutepunktfunksjon – Bandet er ikke et sted du går gjennom, det er et sted du ankommer
| Destinasjon | Km | Tid | Vanskelighet | Sesong | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|
| Turtagrø Hotell 884 moh · Luster · Privat fjellhotell | ~10 | 4–5 t | Krevende · bre | Juli–september | ⚠ Brekryssing over Slingsbybreen siste del. T-merket sti via Skagadalen. Bilvei til Turtagrø – naturlig start og slutt for Storen-klatrere. |
| Skagadalshytta (NTK) 1 350 moh · Skagadalen · Norsk Tindeklubb | ~5 | 2–3 t | Middels | Juli–september | Norsk Tindeklubbs hytte fra 1938. Overnattingshytte for klatrere i Skagadalen. Naturlig mellombase for todagerstur til Storen. |
| Store Skagastølstind – toppen 2 405 moh · Norges tredje høyeste fjell | ~4 | 5–8 t t/r | Grad 3–5 · Klatring | Juli–september | Via Galleriet og Heftyes renne (populærste) eller Andrews renne. Klatring obligatorisk – tau, sele og hjelm. Guide sterkt anbefalt for uerfarne. |
| Fannaråkhytta 2 068 moh · Fannaråken · DNT Oslo og Omegn | ~14 | 6–8 t | Krevende | Juli–september | Via Turtagrø og merket sti mot Fannaråken. Lang etappe gjennom Hurrunganes ytterkanter. Norges høyeste DNT-turisthytte som endemål. |
Skagastølsbu er ikke et knutepunkt i DNTs rutenettverk – det er et endepunkt. Du ankommer Bandet nedenfra, fra Turtagrø og Skagadalen, og derfra kan du enten returnere samme vei eller klatre videre opp mot Storen. Det finnes ingen merkede stier videre i andre retninger. Men selve beliggenheten – på en smal hylle mellom to daler, med Storens sørvegg rett over deg og utsikt nedover Midtmaradalen på den andre siden – gjør Bandet til et av de mest dramatisk beliggende punktene i norsk fjellvandring.
«Fra Bandet ser du ikke bare Storen over deg. Du ser Hurrungane slik det er ment å sees – vilt, nærme og uten buffere. Det er ikke et utsiktspunkt. Det er inngangsporten.»
For de som vil overnatte i Hurrungane og ha Bandet innen rekkevidde uten å returnere til Turtagrø samme dag, er Skagadalshytta (1 350 moh) det naturlige alternativet – Norsk Tindeklubbs hytte fra 1938, som fungerer som overnattingsbase for klatrerne i Skagadalen. Fra Skagadalshytta er det rundt 2–3 timers gange til Bandet, noe som gir muligheten for en komfortabel todagerstur: overnatting nede i dalen, tidlig avgang til Bandet og videre mot toppen, med retur til Turtagrø på kvelden.
Skagastølsbu – ruter og naboer i Hurrungane
Et knutepunkt uten knutepunktfunksjon – Bandet er ikke et sted du går gjennom, det er et sted du ankommer
| Destinasjon | Km | Tid | Vanskelighet | Sesong | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|
| Turtagrø Hotell 884 moh · Luster · Privat fjellhotell | ~10 | 4–5 t | Krevende · bre | Juli–september | ⚠ Brekryssing over Slingsbybreen siste del. T-merket sti via Skagadalen. Bilvei til Turtagrø – naturlig start og slutt for Storen-klatrere. |
| Skagadalshytta (NTK) 1 350 moh · Skagadalen · Norsk Tindeklubb | ~5 | 2–3 t | Middels | Juli–september | Norsk Tindeklubbs hytte fra 1938. Overnattingshytte for klatrere i Skagadalen. Naturlig mellombase for todagerstur til Storen. |
| Store Skagastølstind – toppen 2 405 moh · Norges tredje høyeste fjell | ~4 | 5–8 t t/r | Grad 3–5 · Klatring | Juli–september | Via Galleriet og Heftyes renne (populærste) eller Andrews renne. Klatring obligatorisk – tau, sele og hjelm. Guide sterkt anbefalt for uerfarne. |
| Fannaråkhytta 2 068 moh · Fannaråken · DNT Oslo og Omegn | ~14 | 6–8 t | Krevende | Juli–september | Via Turtagrø og merket sti mot Fannaråken. Lang etappe gjennom Hurrunganes ytterkanter. Norges høyeste DNT-turisthytte som endemål. |
Skagastølsbu er ikke et knutepunkt i DNTs rutenettverk – det er et endepunkt. Du ankommer Bandet nedenfra, fra Turtagrø og Skagadalen, og derfra kan du enten returnere samme vei eller klatre videre opp mot Storen. Det finnes ingen merkede stier videre i andre retninger. Men selve beliggenheten – på en smal hylle mellom to daler, med Storens sørvegg rett over deg og utsikt nedover Midtmaradalen på den andre siden – gjør Bandet til et av de mest dramatisk beliggende punktene i norsk fjellvandring.
«Fra Bandet ser du ikke bare Storen over deg. Du ser Hurrungane slik det er ment å sees – vilt, nærme og uten buffere. Det er ikke et utsiktspunkt. Det er inngangsporten.»
For de som vil overnatte i Hurrungane og ha Bandet innen rekkevidde uten å returnere til Turtagrø samme dag, er Skagadalshytta (1 350 moh) det naturlige alternativet – Norsk Tindeklubbs hytte fra 1938, som fungerer som overnattingsbase for klatrerne i Skagadalen. Fra Skagadalshytta er det rundt 2–3 timers gange til Bandet, noe som gir muligheten for en komfortabel todagerstur: overnatting nede i dalen, tidlig avgang til Bandet og videre mot toppen, med retur til Turtagrø på kvelden.
Turtagrø – stedet der norsk klatresport ble til
Fra Slingsbys første besøk i 1872 til hotellets brann i 2001 og gjenreisningen – historien om basen som alltid har stått under Storen
Ingen kan forstå Skagastølsbu uten å forstå Turtagrø. Det lille hotellet ved Fortunsdalen, 884 meter over havet og rett under Hurrunganes mektigste vegg, er ikke bare startpunkt for klatrerne – det er selve hjertet i norsk klatrehistorie. Hotellet ble bygget i 1888 og ble fra begynnelsen av det viktigste møtestedet for fjellklatrere i Norge. Slingsby bodde der. Carlo Hall bodde der. Cecil Watson Patchell og Thomas Heftye – mannen etter hvem den populærste ruten på Storen er oppkalt – bodde der. Henrik Ibsen var innom, og Edvard Grieg spilte der flere ganger. Det var et sted der ånd og alpinisme møttes, og der den norske klatrerkulturen fant sin første form.
Hotellet samlet gjennom årene en unik samling bøker, tidsskrifter, brev og fotografier fra norsk og internasjonal tindesport. Alt gikk tapt da hotellets hovedbygning og personalboligen brant ned til grunnen natt til 24. januar 2001 – en av de mest sårende kulturminnetapene i norsk friluftsliv. Men Ole Berge Drægni, fjerdegenerasjonseier av hotellet, bestemte seg raskt for at det skulle gjenoppbygges. Allerede i 2002 åpnet et nytt Turtagrø, og i dag drives det av samme familie med samme ånd: et hotell for fjellfolk, der klatreskoene er velkomne i spisesalen og der samtalen ved frokostbordet handler om ruter, vær og morgendagens planer.
«Mange av pionerene innen norsk klatresport har bodd på Turtagrø. Hotellet er ikke bare en base – det er en del av klatrehistorien selv. Og fra hvert eneste vindu ser du Storen.»
For den som vil oppleve Hurrungane på best mulig vis, er opplegget enkelt: overnatting på Turtagrø, tidlig avgang inn Skagadalen, hvil på Bandet ved Skagastølsbu, klatring til Storen, og tilbake til hotellet sent på kvelden med støl kropp og en opplevelse ingen bok kan erstatte. Det er en dag som er mer enn en dagstur – det er et møte med stedet der norsk klatring ble født. Og det begynner alltid fra Turtagrø.
Skagastølsbu på UT.no – kart og info →«Skagastølsbu er ikke en hytte du reiser til for å sove. Den er et sted du passerer på vei til noe som krever det aller meste av deg. Og likevel er det akkurat den lille steinbygningen på Bandet – med Storens sørvegg rett over seg og Midtmaradalen dypt under – som setter rammen for opplevelsen. Du setter deg ned, du samler deg, du ser opp. Og så begynner klatringen. Hytten har stått der siden 1890 og overlevd storm, brann og generasjoner av klatrere med varierende hell. Den er ikke vakker på den pyntelige måten. Men den er nødvendig. Og i Hurrungane er det å være nødvendig det høyeste man kan oppnå.»