Rondvassbu ligger i hjertet av Norges første nasjonalpark – vakkert til i sørenden av Rondvatnet, med den ene rondekjempen etter den andre reisende seg mot skyene i alle retninger. Siden Ola G. Moen reiste sin første enkle hytte her i 1903, har stedet blitt et av Norges mest elskede fjellhyttesteder. Rondslottet, Storronden og Vinjeronden er rett utenfor døren.
| Sesong | Periode | Adkomst | Merknad |
|---|---|---|---|
| Vintersesong Betjent · ski og påsketur | Begynnelsen av mars – påske | Ski / beltebil | Populær påskehytte. Kvistede løyper til naboer. Buss til Spranget i skoleferien. Book tidlig i påsken. |
| Sommersesong Betjent · vandring og toppturer | Midten av juni – midten av september | Til fots / sykkel fra Spranget | Båt (M/S Rondejenta) over Rondvatnet to ganger daglig – forkorter etappen til Dørålseter. Book via hyttebestilling.dnt.no. |
| Selvbetjent kvarter 36 senger · helår utenom betjent sesong | Utenom betjent sesong | Til fots / ski · DNT-nøkkel | Max 18 senger tilgjengelig for bestilling. DNT-nøkkel påkrevd. Selvbetjent med proviantlager. |
Det er vanskelig å komme til Rondvassbu og ikke forstå hvorfor den er kalt en umistelig juvel. DNTs sekretær brukte nettopp det uttrykket i årboka for 1929, da turistforeningen omsider hadde fått kjøpt hytten av Ola G. Moen, og de 96 årene siden har bare bekreftet dommen. Hytten ligger i sørenden av Rondvatnet, der det smale vatnet speiler rondene bak og dagslyset skifter over fjellene på en måte som aldri er lik to ganger. Med 128 sengeplasser er Rondvassbu den største betjente DNT-hytten i Rondane, og med Rondslottet, Storronden og Vinjeronden like bak ryggen er den også det beste basecampet for alle som vil ta Rondanes store topper.
Hytten er godt utstyrt og fullbetjent i sommersesong: treretters middag, frokostbuffet, eget servicebygg med dusjer og tørkerom, aggregatstrøm og – et lite kuriosum – bevilling for øl, vin og brennevin. Det finnes også båter med vester, fiskestenger, pilkeutstyr og kikkerter til utlån, og et stort turkart i peisestua der man kan planlegge morgendagens tur ved glasset etter middag. I tillegg har hytten et eget selvbetjent kvarter med 36 sengeplasser, åpent helår for den som har DNT-nøkkel.
Adkomst – Spranget og Rondvatnet
Fra E6 sør for Otta kjører man av mot Mysuseter og videre til parkeringsplassen på Spranget, der bilvei slutter og fjellet begynner. Herfra er det 6 kilometer grusvei uten biltrafikk inn til Rondvassbu – flat og overkommelig, og fin å sykle. Gåtid er rundt 1,5 timer. I skoleferien om sommeren kjøres det buss (rute 05-658) til Spranget. Toget stopper i Otta, og derfra finnes lokalbuss. Til Rondvassbu med kollektivt er fullt mulig og er i mange år foretrukket av karbonbeviste fjellfolk.
Fjellheim, Ola G. Moen og «den umistelige juvelen»
Fra en enkel tømmerstue i 1903 til Rondanes største turisthytte – historien om mannen som bygde Rondvassbu
Historien om Rondvassbu begynner med én mann og en enkel tømmerhytte. I 1903 tømret Ola Gundersen Moen fra Selsverket like nord for Otta seg en liten stue på statens grunn i sørenden av Rondvatnet. Han kalte den «Fjellheim». Ola G., som han ble kalt, var ingen vanlig fjellkar – han var gardbruker, den første poståpner i Selsverket og en av de mest engasjerte fjellforkjemperne i Rondane på den tiden. Han hadde sett at turister begynte å finne veien inn til Rondane, og han hadde sett at de trengte nattely. Fjellheim skulle gi dem det. Allerede i en reisehåndbok fra 1905 ble hytten omtalt: «Ved den søndre Ende har Ole G. Moen, Sel opført en hytte «Fjellheim», hvor man kan hvile ud før Fjeldstigningen.»
Trafikken økte raskt, og Ola utvidet. Han ble i mange år DNTs inspektør i Rondane, vardet og merket ruter og tok seg av besøkende med en kombinasjon av lokal kunnskap og praktisk sans som var sjelden. I 1926 ba han DNT om å låne 2 000 kroner for å reise et nytt losjihus med 16 senger. Foreningen innvilget lånet, og travelen var i gang. Men Ola aldri greide å betjene gjelden, og i 1929 solgte han Rondvassbu til DNT. I foreningens årsbok het det om kjøpet: «En umistelig juvel.» Det var rett vurdert. Allerede i 1930 skjedde den første store ombyggingen, og siden er hytten pusset opp og utvidet en rekke ganger til dagens 128 sengeplasser.
«En umistelig juvel» – DNTs sekretær om kjøpet av Rondvassbu i 1929. Et uttrykk som har holdt seg i nesten hundre år.»
Rondane ble Norges første nasjonalpark i 1962 – og Rondvassbu fikk med det en ekstra dimensjon. Hytten lå ikke bare i et vakkert landskap, den lå i et vernet landskap der naturen hadde prioritet og der all ferdsel burde skje med varsomhet. Villreinen er fremdeles kongelig i Rondane, og hyttens bestyrer er i dag like mye naturveileder som hyttevann: det er ikke uvanlig med naturfaglige foredrag, fangstanleggsturer og kikkertstunder mot rein og rovfugl fra hytten som del av tilbudet. Det er en tradisjon som ville ha gledet Ola G. Moen.
Rondvassbu – ruter hytte til hytte
Midtpunktet i Rondanes rutenettverk – med merkede stier til alle kanter og den klassiske «trekanten» som det store trekkplasteret
| Destinasjon | Km | Tid | Vanskelighet | Sesong | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|
| Bjørnhollia ~942 moh · Atndalen · DNT Oslo og Omegn | ~12 | 4 t | Middels | Sommer og vinter | Via Illmanndalen – lett og vakker rute. Del av den klassiske Rondane-trekanten. Alternativt via Rondslottet (tillegg ~3 t og krevende). |
| Dørålseter ~1 165 moh · Dørålen · privat / DNT-tilknyttet | ~18 | 5–6 t | Middels | Sommer og vinter | Via båt over Rondvatnet (M/S Rondejenta) spart ~5 km. Gjennom Rondvassdalen og Bergedalen. Del av klassisk Rondane-trekant. |
| Eldåbu ~1 165 moh · Atndalen · DNT Oslo og Omegn · selvbetjent | ~18 | 5–6 t | Middels | Sommer | Merket rute gjennom åpent, stein rikt terreng. Fin etappe med utsikt mot Rondslottet og Storronden hele veien. |
| Smuksjøseter ~990 moh · Ringebusiden · privat fjellstue | ~22 | 6–8 t | Krevende | Sommer | Lang etappe sørvestover mot Ringebusiden. Rondane på langs-ruten passerer her. Krevende terreng med ur og steinrik mark. |
| Mysuseter / Spranget ~850 moh · Sel · parkeringsplass / vei | 6 | 1,5 t | Enkel | Helår | Flat grusvei uten biltrafikk. Fin å sykle (sykkelutleie på Spranget). Bilvei til Spranget fra Mysuseter. |
Den klassiske Rondane-trekanten er en av de mest populære flersdagersturene i norsk fjellvandring: Rondvassbu – Dørålseter – Bjørnhollia – Rondvassbu, gjerne på tre dager med Rondslottet som høydepunkt underveis. Det er en rute som kombinerer lettgåtte daler, storslagne topp-alternativer og tre svært ulike hytter med forskjellig karakter og beliggenhet. Og den er nesten uavhengig av retning: man kan gå den med solen i ansiktet om morgenen den ene veien, eller ta den motsatt om man foretrekker å ha utsikten foran seg. Begge fungerer.
«Båten over Rondvatnet er ikke bare en praktisk snarvei – den er en av turens fineste øyeblikk. Stillhet, speilvann og Rondslottet i horisonten. Start tidlig.»
M/S Rondejenta – den lille motorbåten som krysser Rondvatnet to ganger daglig i sommersesong – sparer fem kilometer og én times vandring på etappen mot Dørålseter, men er vel så mye verdt som en opplevelse i seg selv. En stille morgen på vatnet, med rondene speilt i overflaten og den første båten på dagen, er en av de erfaringene som setter seg. Sjekk alltid rutetider på forhånd – det er begrenset antall plasser.
Rondvassbu – toppturer og dagsturer i Rondane
Topptureldorado midt i Norges første nasjonalpark – med Rondslottet som kongen og åtte 2000-metere innen rekkevidde
| Topp | Høyde | Km t/r | Hm opp | Tid | Vanskelighet | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Svartnuten Rett bak hytten · fin utsiktstopp | 1 635 | ~5 | ~462 | 2–3 t | Lett–middels | Starter rett bak hytten. Fin utsikt over Rondvatnet, Rondslottet og massivet. Perfekt akklimatiseringstur første dag. |
| Storronden Klassisk 2000-meter · merket rute | 2 138 | ~14 | ~965 | 5–7 t | Middels–krevende | Via Rondholet – merket rute i stor ur. Toppen gir praktfull utsikt mot Rondslottet, Digerronden og Høgronden. Ingen klatring. |
| Vinjeronden Mellomstasjon til Rondslottet | 2 044 | ~12 | ~871 | 4–6 t | Middels–krevende | Via Rondholet og bratt ur opp eggen. Naturlig mellomstasjon på vei til Rondslottet. Luftig, men ingen klatring. Mye løs stein. |
| Rondslottet Rondanes høyeste topp · kongen | 2 178 | ~16 | ~1 005 | 7–9 t | Krevende | Via Vinjeronden og kammen videre nordover. Bratt og utsatt – vær varsom på kantene. Imponerende utsikt mot hele Rondane-massivet. Ingen tau nødvendig. |
| Veslesmeden Vest for hytten · rolig alternativ | 2 015 | ~12 | ~842 | 5–7 t | Middels | Vestover fra hytten. Roligere terreng enn Storronden og Rondslottet. God utsikt mot Smiubelgen og de vestlige rondene. Fin dagstur. |
Rondslottet er drømmemålet fra Rondvassbu, og ruten via Vinjeronden og kammen nordover er en av de klassiske toppturene i norsk fjelltradisjon. Det er ingen teknisk krevende tur – ingen klatring, ingen tau, ingen bre – men den er lang og krevende på grunn av den steinrike urens hardhet og den bratte avslutningen mot toppen. Rondane er ikke Jotunheimen: her er det ikke isbreer og tinderekker, men avrundede, isbreslipt granittryggjer, lys lavskogsvegetasjon, reinsdyr og en stille, nesten forhistorisk stemning som ikke finnes noe annet sted i Norge.
«Å stå på Rondslottet og se utover hele Rondane-massivet er en av de store norske fjellopplevelsene. Og herfra er det 5 timer til Bjørnhollia om du vil gjøre en gjennomtur.»
Rondvassbu tilbyr også guidede toppturer til blant annet Rondslottet i løpet av sommersesong – sjekk hyttens nettsider for program og tilgjengelighet. For de som heller vil ha en rolig dag, er Rondvatnet selv et godt argument: en stille roing på vatnet om morgenen, fiskestang i vannet om ettermiddagen og peisestua om kvelden er en fullverdig Rondane-dag for dem som ikke trenger å nå en topp for å føle at turen var verdt det.
Rondvassbu om vinteren – påsketradisjoner og skitur i Rondane
Norges mest populære påskehytte i et av Norges fineste skiterrenget – og Dørålglupen som porten inn til det hele
Rondvassbu og påske henger uløselig sammen i norsk fjellkultur. Hytten åpner tidlig i mars og holder åpent gjennom hele påskeuka, og er i denne perioden en av de mest besøkte betjente DNT-hyttene i landet. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor: Rondane er et av Norges aller beste skiturområder, med lange, åpne vidder, jevnt terreng som passer for alle nivåer, og et snødekke som holder godt inn i april. Vinterlyset over Rondslottet og de avrundede rondene er av en annen karakter enn sommeren – sterkere, klarere, mer arktisk – og i påskeuka med sol og lange dager er det rett og slett fantastisk.
Den klassiske vinterturen fra Rondvassbu er «Rondane på langs» fra nord til sør – eller sør til nord – gjennom massivet. Den starter gjerne ved Hjerkinn i nord og avsluttes ved Ringebusiden i sør, med Rondvassbu som naturlig midtpunkt og overnattingssted. Underveis passerer man Dørålglupen – et smalt juv der fjellene ruver på begge sider og som av mange kalles «Porten til Rondane» – en av de mest dramatiske passasjene i norsk skiterrenget. Turen er ikke teknisk krevende, men den er lang og stiller krav til navigasjon og fysikk.
«Dørålglupen er smal, bratt og mektig. Og på den andre siden åpner Rondane seg – flat, lys og endeløs. Det er en av de store kontrastøyeblikkene i norsk skitur.»
Også den klassiske Rondane-trekanten – Rondvassbu, Dørålseter og Bjørnhollia – fungerer utmerket på ski, med kvistede løyper i sesong. Det er en helgerute som har vært gått i generasjoner og som fremdeles er en av de beste introduksjonene til norsk hytteturtradisjonen på ski. Book tidlig i påsken – hytten fyller opp fort, og påskeuken er svært ettertraktet.
«Rondvassbu er ikke bare en hytte. Det er en institusjon. Det er stedet der generasjoner av norske fjellfolk har spist treretters middag etter en dag i Rondholet, der peisestua på kvelden er fylt av kart og planer for neste dag, og der morgenen bringer utsikt over Rondvatnet med rondene speilt i overflaten og reinsdyret i lia bak. Det er ikke fjellenes vildeste hytte – den er noe annet. Den er det stedet der Rondane er mest seg selv: rolig, vidsynt og grunnleggende norsk. Ola G. Moen visste hva han drev med da han tømret «Fjellheim» her i 1903. DNT visste hva de kjøpte i 1929. Og du vil vite det, den første morgenen du sitter ute med kaffekoppen og ser Rondslottet lyse opp.»
