Romsdalen er ikke ett fjell – det er en hel verden av loddrette vegger, spisse tinder og dramatiske egger komprimert i én dal. Her har norsk klatring sine røtter, her reiste Trollveggen seg mot himmelen og her sitter Romsdalshorn og ser ned på alt. Dette er Romsdalsalpene.
Romsdalen skjærer seg fra Åndalsnes innerst i Romsdalsfjorden opp mot Lesja, omgitt på begge sider av fjell som stiger nesten loddrett fra dalbunnen. Det er ikke et alpint massiv i tradisjonell forstand – det er en dal med fjell på alle kanter, og det er denne konsentrasjonen av dramatisk relieff som gjør Romsdalsalpene unike. På nordside av dalen dominerer Romsdalshorn, Trolltindene og Vengetindene. På sørsiden reiser Kalskråtind, Mongefjellet og Bispen seg like bratt, men er lavere og mindre besøkt. Midt i det hele stuper Trollveggen – Europas høyeste loddrette fjellvegg – ned mot E136 med en brutalitet som er svær å fatte fra veien nedenfor.
Det var i Romsdalsalpene at europeisk klatring for alvor begynte å ta form på 1800-tallet. Romsdalshorn ble besteg av to lokale smeder i 1828 – en bedrift ingen trodde på, men som Carl Hall bekreftet da han nådde toppen 53 år senere og fant varden der. Siden har Romsdalen trukket klatrere fra hele verden: fra de britiske pionerene på 1880-tallet til den dramatiske kappstriden om Trollveggen i 1965. I dag er Åndalsnes base for guida klatring i internasjonal toppklasse – og for vanlige fjellfolk med lyst på noe mer enn en merket sti.
Massivfakta · Romsdalsalpene
Geologisk er Romsdalsalpene dominert av gneis og granitt – harde, stabile bergarter som gir den karakteristiske kombinasjonen av glatte vegger og skarpe egger. Høydene er beskjedne sammenlignet med Jotunheimen – høyeste topp er Store Trolltind på 1.788 meter – men det er ikke høyden som definerer disse fjellene. Det er formen: loddrette vegger som stiger mer enn 1.000 meter rett opp fra dalbunnen, og egger som ikke lar deg ta øynene bort.
Fjellgruppene og toppene
Fra Romsdalshorn og Trolltindene i nord til Bispen og Kongen i sør – alle de store fjellene rundt Romsdalen
Romsdalsalpene er ikke et massiv med én tydelig toppunkt – det er en samling av fjellgrupper som omgir Romsdalen på alle kanter. Nordsiden er dominert av den dramatiske rekken fra Romsdalshorn via Trolltindene til Vengetindene – alle med loddrette vegger mot dalen og mer moderate rygger på baksiden. Sørsiden er lavere og roligere, med Bispen og Kongen ved Trollstigen og Kalskråtind lenger vest som de mest kjente målene. Romsdalseggen – den lange eggetraverser fra Romsdalshorn mot Åndalsnes – er en kategori for seg og regnes som en av Norges mest spektakulære dagturer.
«Fjellkonge-konseptet i Romsdalen krever sju bestigninger: Vengetind, Store Trolltind, Kvanndalstind, Juratind, Kongen, Romsdalshorn og Romsdalseggen. Det er en uoffisiell tittel – men det er en svært offisiell utfordring.»
Historien om Romsdalsalpene
Fra smedenes varde på Romsdalshorn i 1828 til Trollveggens førstebestigning i 1965 – norsk klatrehistorie på sitt rikeste
Romsdalsalpenes klatrehistorie begynner med en bedrift ingen trodde på. I 1828 erklærte de to lokale smedene Christen Smed og Hans Bjermeland at de hadde nådd toppen av Romsdalshorn. Folk flest betvilte dem – fjellet så umulig ut fra dalen, og to vanlige smeder var ikke de man ventet å se på slike eventyr. Det gikk 53 år. Da dansken Carl Hall omsider nådde toppen i 1881 – etter sju forsøk – fant han en stor varde. Smedenes klatring var bevist. Det var Norges første dokumenterte fjelltopptur av betydning, og den la grunnlaget for en klatretradisjon som har vart frem til i dag.
På slutten av 1800-tallet ble Romsdalen et mål for europeiske klatrepionerer. Britiske alpinister var blant de første – de hadde allerede systematisk åpnet Alpene og søkte nye utfordringer. I Romsdalen fant de en klatrekultur som var annerledes enn alt de kjente: kortere ruter enn i Alpene, men teknisk like krevende og med en brutalitet i formen som var ukjent i Sveits og Frankrike. Det var i denne perioden at Romsdalen etablerte seg som ett av Europas fremste klatreområder.
«Arne Randers Heen var ikke bare den beste klatreren i Romsdalen – han var den beste i Norge. Han åpnet ruter, bygde hytta på toppen av Romsdalshorn og definerte hva det ville si å mestre disse fjellene.»
Arne Randers Heen er figuren som mer enn noen andre definerte Romsdalsalpene i det 20. århundret. Guiden og klatreren fra Åndalsnes åpnet utallige ruter, bygde en liten steinhytte på toppen av Romsdalshorn og ble selve symbolet på en norsk klatreidentitet forankret i Romsdalen. I 1958 besteg han og Ralph Høibakk Trollryggen – den første klatreruten i Romsdalen med overnatting i fjellveggen, og ennå Europas lengste klatrerute med sine 3,5 kilometer. Det var starten på det som skulle komme syv år senere.
Sommeren 1965 stod to klatrelag i Romsdalen med blikket rettet opp mot Trollveggen – et norsk og et britisk. Nordmennene Jon Teigland, Odd Eliassen, Ole Daniel Enersen og Leif Norman Patterson valgte veggens venstre, høyere del. Britene Tony Howard, John Amatt og Bill Tweedale gikk for en linje i midtpartiet. Mediene fulgte spent med – Trollveggens beliggenhet rett ved veien ga dem orkesterplass. Etter 14 dager toppet nordmennene ut én dag før britene. Norskeruta og Rimmonruta var skrevet inn i norsk klatrehistorie for alltid.
Trollveggen
1.000 meter loddrett stup, Norskeruta og Rimmonruta, basehopp og en dramatikk som ikke lar seg fange i ord
Trollveggen er ikke bare Norges mest kjente fjell – den er en av de mest kjente fjellveggene i verden. Den stuper nesten 1.000 meter loddrett ned fra Trolltindeggen mot E136, og henger 50 meter utover veggen mot dalbunnen. Fra bilvinduet ser den ut som en vegg av mørk granitt som ikke har noen åpenbar topp – bare en loddrett masse av stein som forsvinner opp i skyene. Det er et syn som stopper folk midt i kjøringen.
Trollveggen besøkssenter, som åpner hvert år fra mai til september, gir besøkende bakgrunnen og dramatikken i veggens historie. Utsiktsplattformen mot veggen og filmvisningen om klatrehistorien gir god forståelse for hva som har skjedd her. Men det er ikke nødvendig å gå inn for å oppleve veggen – parkeringsplassen rett under er et av Norges mest fascinerende utsiktspunkter, og det er gratis.
Trollveggen er i dag ikke en rute som anbefales for noen. Bergarten har blitt løsere og mer seriøs etter tiår med erosjon, og Rimmonruta – som en gang var den relativt mest tilgjengelige ruten – er nå svært krevende og farlig. Det norske klatremiljøet advarer sterkt mot å bevege seg i veggen. Det forhindrer ikke at Trollveggen fortsetter å tiltrekke seg de aller beste klatrerne i verden – og at den for alminnelige fjellfolk er like imponerende å se på som den alltid har vært.
«Mediene hadde orkesterplass da Trollveggen ble klatret i 1965. Veggens beliggenhet rett ved veien betydde at publikum kunne se klatrerne som små maur i den enorme veggen – med det blotte øye, fra bilvinduet.»
Klassiske klatreruter
Halls renne og Nordveggen på Romsdalshorn, Vengetind-traversen og de store flerdagsrutene – klatring for alle nivåer
Romsdalsalpene er ikke et sted for begynnere. Selv normalrutene på Romsdalshorn krever klatring i UIAA III og er eksponert på en måte som overrasker mange. Halls renne – «gamleveien» – er litt lettere men lengre. Begge starter fra Vengedalen og krever rappelling på vei ned. Guide er ikke bare anbefalt – for de fleste er det obligatorisk. De guidebaserte klatreoperatørene i Åndalsnes har bred erfaring med å sette folk på rett rute til rett tid.
«Halls renne har et sus av klatrehistorie rundt seg. Det er ikke den vanskeligste ruten på Romsdalshorn – men det er den med mest sjel. Carl Hall gikk her i 1881 og fant varden. Du går i de samme sporene.»
Baser og hyttenett
Åndalsnes som nav – og hyttene, campingene og guideselskapene som gjør Romsdalsalpene tilgjengelige
Romsdalsalpene mangler det DNT-hyttenettet som finnes i Jotunheimen og Rondane. Det finnes ingen betjente hytter inne i selve fjellterrenget – tilnærmingen skjer alltid fra dalbunn, og turen er en dagstur eller klatring med overnatting ute. Det gjør at Åndalsnes og Vengedalen er naturlige baser for absolutt alle turer. Trollveggen Camping er den klassiske klatrerleiren der internasjonale klatrere har slått seg ned i generasjoner, og stemningen her er ulik noe annet i norsk friluftskultur.
De mest anbefalte turene
Åtte turer som dekker regionens fulle bredde – fra Bispen og Romsdalseggen til klatring på Romsdalshorn og Vengetindtravers
Romsdalseggen er regionens store vandrerklassiker – og et av de mest spektakulære fjellmiljøene i Norge for dem uten klatrerfaring. Eggetraverser på 10 kilometer fra Romsdalshorn mot Åndalsnes er eksponert, krevende og fullstendig magisk i klarvær. Du ser Trollveggen på den ene siden og Romsdalsfjorden og Åndalsnes på den andre. Det er ikke en tur for nybegynnere, men det er en tur som ikke krever klatreutstyr – bare stødig fot og god høydetolerans.
«Romsdalseggen gir deg to verdener på én tur: Trollveggens brutale nord og Romsdalsfjordens milde sør. Det er Romsdalen i én setning.»
Praktisk informasjon
Tilkomst fra Norge og Europa, sesong, utstyr og hva du trenger å vite før du drar til Åndalsnes
Åndalsnes er utgangspunktet for alle turer i Romsdalsalpene. Fra Oslo er det tog på Raumabanen – en av Norges vakreste jernbaneruter – i 6,5 timer, med stopp rett i Åndalsnes sentrum. Nærmeste flyplass er Ålesund Vigra, med 1,5 timers kjøring til Åndalsnes via E136. Fra Oslo med bil er det rundt 5 timer via E6 og E136 gjennom Romsdalen. Trollstigen og Romsdalen er Nasjonal Turistveg, og veien er åpen fra mai til oktober avhengig av snøforhold.
Sesongen for fotturer og klatring er juni til oktober – med juli og august som høysesong og september som et godt alternativ med roligere vær og færre folk. Romsdalen er kjent for ustabilt vær: regn kan komme raskt, og kalkstein og gneis blir svært glatt i fuktighet. Sjekk alltid værvarselet nøye og planlegg med marginer. Klatring i regn er uaktuelt på de fleste ruter. Guide er obligatorisk på alle klatreruter – dette er ikke en anbefaling men en forutsetning for trygg gjennomføring.
Utstyr varierer med turtype. For Bispen og Kongen: stødig fottøy og fjellerfaring. For Romsdalseggen: stødig fottøy, erfaring med eksponert terreng og god høydetolerans. For Romsdalshorn og Vengetindene: fullt klatreutstyr – sele, hjelm, tau og klatreskoe – pluss erfaren guide. Romsdal Lodge og Bre og Fjell er de ledende guideselskaper i regionen og tilbyr alt fra dagsturer til flerdagsekspedisjoner. Booking anbefalt i god tid for populære ruter i høysesong.
«Raumabanen er en av verdens vakreste jernbaneruter. Ta toget fra Oslo – du sover, og våkner opp til Romsdalen. Det er en reisemåte som passer perfekt til et fjellmassiv av denne klassen.»
«Romsdalsalpene er ikke et sted for folk som vil ha det enkelt. Det er loddrette vegger, skarpe egger og et vær som ikke alltid spør om tillatelse. Men det er også noe annet: en klatrehistorie som strekker seg 200 år tilbake, en dal som er blitt internasjonalt kjent for det den er, og fjell som ikke lar deg ta øynene bort. Start med Bispen. Gå Romsdalseggen. Klatr Romsdalshorn med guide. La Trollveggen se på deg fra nedenunder.»
