Fjaðrárgljúfur er et av Islands vakreste og mest tilgjengelige juv — 100 meter dype vegger skåret ut av brevannet fra elven Fjaðrá, 2 kilometer langs en godt merket sti. Det var stengt i 2019 på grunn av overturisme etter en Justin Bieber-musikkvideo. Det er åpent igjen — og det er fremdeles spektakulært.
Fjaðrárgljúfur Canyon er et av mange flotte juv på Island, og dette ligger lett tilgjengelig på den sørøstlige delen av landet — like utenfor landsbyen Kirkjubæjarklaustur langs ringvei 1. Formet av brevannet som renner gjennom elven Fjaðrá, har juvet stupbratte vegger på over 100 meter og strekker seg over 2 kilometer innover i landskapet. Langs hele juvkanten er det bygget ut en sti med utsiktspunkter, broer og observasjonsdekk — og det er akkurat den tilretteleggingen som forteller historien om hva som skjedde her i 2019.
I 2019 så islandske myndigheter seg nødt til å stenge Fjaðrárgljúfur for besøkende. Turistveksten til juvet hadde i løpet av noen få år eksplodert etter at artisten Justin Bieber benyttet det som scene i musikkvideoen «I’ll Show You» — og den påfølgende strømmen av turister som ville ut på de samme eksponerte utsiktspunktene for å ta de samme bildene, ble for mye for den sårbare islandske vegetasjonen å tåle. Det er en av de mest konkrete og dokumenterte historiene om hva overturisme faktisk kan gjøre med et naturområde.
Et juvkant-stopp verdt en omvei — eller to
I dag er juvet åpent igjen, vegetasjonen er i bedring og myndighetene har tilrettelagt området med avgrensede stier og observasjonsplattformer for å balansere tilgjengelighet med naturvern. Det er på mange måter trist å komme til et så spektakulært naturområde og se gjerder og gangbroer — men her har en ikke hatt annet valg. Og med den tilretteleggingen er Fjaðrárgljúfur Canyon Trail fremdeles et stoppested som er vel verdt en omvei, særlig for den som kjører ringvei 1 langs Sørkysten.
Fjaðrárgljúfur Canyon Trail — langs juvkanten til Mögárfoss
En kort men imponerende tur langs 100 meter dype vegger — med Mögárfoss og panoramautsikten fra observasjonsplatformen som høydepunkter
I begynnelsen av turen passerer man en bro som går over Fjaðrá ved utløpet av juvet — herfra er det allerede en flott utsikt innover kløften. Deretter følger en den tilrettelagte stien videre opp langs juvkanten, som er godt merket med avgrenset gangsti og skilting. Stien svinger fra utsiktspunkt til utsiktspunkt der en ser ned i bunnen av juvet, med de over 100 meter høye fjellsidene dekket av den karakteristiske islandske mosen i sin dype smaragdgrønne farge mot den svarte lavasteinen. Utsiktspunktene er mange, og en bruker faktisk mer tid på å betrakte enn på selve gangingen.
«Selv med mange besøkende og tilrettelagt sti er Fjaðrárgljúfur Canyon Trail verdt en tur. Juvet er spektakulært — og det er noe med kontrasten mellom den svarte lavasteinen og den grønne mosen som er rent visuelt oppsiktsvekkende.»
Flere utsiktspunkter er sperret av med gjerde — dette er viktig å respektere, da vegetasjonen her ennå holder på å vokse tilbake etter perioden med overturisme. Fra utsiktspunktet ved Mögárfoss er det et av Islands finest fotografiske scener: fossen fosser ned i juvveggen på motsatt side, omgitt av mosekledd lavastein og det blågrønne vannet langt under. I enden av stien er det bygget en observasjonsplatform med panoramautsikt over hele juvets øvre del. Selve turen er kort, og returen skjer samme vei tilbake til parkeringen.
Fjaðrárgljúfur
60°07′58″N 06°45′16″Ø
135 moh.
Island
Fjaðrárgljúfur Canyon Trail
Fjaðrárgljúfur nedre parkering
Godt tilrettelagt parkering. Betaling på automat eller på nett.
Fjaðrá
Fjaðrá er elven som renner gjennom Fjaðrárgljúfur
Fjaðrárgljúfur Canyon
Første flotte avstikker og utsiktspunkt.
Mögárfoss
Spektakulært utsiktspunkt med sikt over til Mögárfoss.
Fjaðrárgljúfur Canyon observasjonsplatform
Et spektakulært utsiktspunkt i enden av Fjaðrárgljúfur Canyon Trail.
Justin Bieber, mosen som forsvant — og sørkysten som reiserute
Historien om et naturområde som kollapset under turistvekst, geologien bak det 10.000 år gamle juvet — og Fjaðrárgljúfur som ett av mange stopp langs Islands sørlige ringvei
Historien om Justin Biebers rolle i Fjaðrárgljúfurs overturisme er blitt et eksempel brukt i akademiske diskusjoner om sosiale mediers effekt på reiseatferd. I 2015 slapp Bieber musikkvideoen «I’ll Show You» — og en stor del av den var filmet nettopp her, på de eksponerte juvkantpunktene der han balanserte og poserte på steiner som ikke var ment for hundrevis av daglige besøkende. Bildet spredte seg. Turister strømmet til. Islandsk fjellmose er ekstremt sårbar og vokser sakte — noen millimeter i året — og det tok ikke lang tid før vegetasjonen langs juvkanten var trakket ned og jorderosjon hadde begynt. I 2019 stengte myndighetene juvet for å la naturen få puste. Det var nødvendig, og riktig. Men det forteller noe om mekanismene i moderne masseturisme: ett bilde, én video, og et naturområde som ikke er dimensjonert for den oppmerksomheten, kan gå fra ukjent til skadet i løpet av noen år.
«Islandsk fjellmose vokser noen millimeter i året. Den trakkes ned i løpet av sekunder. Det er ikke dramatikk — det er bare matematikk.»
Geologisk er Fjaðrárgljúfur anslagsvis 10.000 år gammelt, formet av den intense glaciale erosjonen som fulgte med smelting av de massive breene ved slutten av siste istid. Breelven Fjaðrá skjærte seg gjennom det harde basaltfjellet langs sprekksoner og svakheter i bergarten over årtusener — og resultatet er et juv med nesten loddrette vegger og en bunn der elven fremdeles renner. Den grønne fargen fra mosen mot den svarte lavasteinen er et visuelt resultat av det islandske klimaet: høy fuktighet, relativt milde temperaturer og lite direkte sol gjør at mosen trives her bedre enn de fleste steder.
Kirkjubæjarklaustur, landsbyen som er nærmeste base for Fjaðrárgljúfur, er en av Islands historisk sett mest interessante plasser langs sørkysten. Et benediktinerkloster ble etablert her allerede i 1186 — «Kirkjubær» betyr «kirkelandet» — og stedet har siden vært et knutepunkt langs sørlandets ferdselsruter. I dag er det en liten og rolig landsby langs ringvei 1, men med god tilgang til både Fjaðrárgljúfur og Skaftafell.
Fjaðrárgljúfur passer naturlig inn som ett av flere stopp langs Islands sørøstlige ringvei. Mot øst ligger Skaftafell og Vatnajökull nasjonalpark. Mot vest finner en Vík í Mýrdal med de karakteristiske svarte strendene og basaltsøylene ved Reynisfjara — og lenger vest igjen er Eyjafjallajökull og inngangen til Fimmvörðuháls. Fjaðrárgljúfur er et fint stoppested som verken krever lang tid eller mye fysisk innsats — men som gir et av Islands mest særpregede naturskuespill.
Reynisfjara — den svarte stranden der havet tar liv
Islands mest dramatiske kystlandskap ligger 45 minutter vest — og har sin egen versjon av overturisme-historien
Omtrent 45 minutter vest for Fjaðrárgljúfur langs ringvei 1 ligger Vík í Mýrdal — Islands sørligste tettsted og inngangen til Reynisfjara, en av de mest fotograferte strendene i verden. Stranden er svart av lavasand, kantete basaltpilarer og ruver av havet i formasjonene Reynisdrangar — troll forstenet til stein ifølge islandsk folklore, reist ut av havet som monumenter. Bakom ruger Reynisfjall-fjellene med sine egne basaltkolonner, beslektet med dem i Svartifoss ved Skaftafell. Det er et landskap som er visuelt så umiddelbart dramatisk at man forstår hvorfor det er blitt et av Islands mest besøkte enkeltpunkter.
«Reynisfjara er vakkert og dramatisk — og havet der er aktivt farlig. De sneaker-bølgene som feier inn fra Atlanterhavet uten forvarsel har tatt livet av turister som kom for nær. Det er ikke en advarsel som er satt opp for å skremme — det er statistikk.»
Reynisfjara har sin egen overturisme-variant: ikke vegetasjonsskade, men drukningsulykker. De såkalte sneaker waves — plutselige, kraftige bølger som slår inn fra Atlanterhavet uten synlig forvarsel — har gjentatte ganger trukket turister ut i havet som kom for nær vannkanten for å ta det perfekte bildet. Islandske myndigheter har satt opp advarsler, lyssignaler og skilting, men ulykkene fortsetter. Det er samme mekanisme som ved Fjaðrárgljúfur: et naturskjønt sted, sosiale medier som skaper et bilde verdt å gjenskape, og turister som overser de fysiske risikoene i jakten på det. Vík og Reynisfjara er et naturlig stopp langs sørkysten — men det er et stopp som krever at en holder seg bak de merkede områdene og tar advarslene på alvor.
Mosen som bygger Island — én centimeter om gangen
Den grønne mosen langs juvveggene er ikke bare et fotomotiv — det er Islands primære jordbygger, og uten den finnes ingen annen vegetasjon
Den smaragdgrønne mosen langs veggene og kanten av Fjaðrárgljúfur er ikke bare et estetisk element i et fotografi — det er Islands primære jordbygger, og en av de mest sårbare og biologisk viktige plantegruppene på øyen. Mosen dekker anslagsvis 23 prosent av Islands landareal og er den første organismen som koloniserer naken lavastein etter et vulkanutbrudd. Det er ingen tilfeldighet: mosen er en pionerorganisme tilpasset det nakne, mineralfattige underlaget som fersk lava representerer, og den har evnen til å overleve uttørking, frost og kjemisk eksponering som ville drept de fleste andre planter.
Prosessen der mosen bygger jord er langsom og lineær: mosetallet binder seg til steinen, akkumulerer organisk materiale i takt med at planten vokser og dør, og skaper over tiår et tynt lag av jord som gradvis gjør det mulig for andre planter å etablere seg. Et modent moseteppe som har brukt 50–100 år på å bygge seg opp kan forsvinne under noen ukers intenst fotturtrykk — og når det gjør det, er det ikke bare mosen som er borte. Jordsmonn som tok et halvt århundre å skape, forsvinner med den. Det er dette som gjør 2019-stengingen av Fjaðrárgljúfur til noe mer enn en lokal forvaltningssak: det handler om irreversibel naturskade på en tidsskala som er uforståelig for de fleste besøkende.
«Moseteppet du ser langs juvkanten kan ha brukt 80 år på å bli slik det ser ut. En turist trenger noen sekunder på å trakke det ned. Det er ikke dramatikk — det er bare biologi.»
Island har mistet omtrent 96 prosent av sin opprinnelige skogsdekning siden landnåmet på 800-900-tallet — hogst, sauebeiting og erosjon har i kombinasjon fjernet det meste av det som en gang var bjørkeskog langs daler og lavlandet. Mosen er i stor grad det som er igjen som aktivt vegetasjonsdekke over store deler av landet, og den er grunnlaget for de store beitemarkene for islandsk sau og hest. Å beskytte den er ikke sentimentalt — det er praktisk nødvendig. Sperringene langs stien i Fjaðrárgljúfur er der av en god grunn, og den grunnen er akkurat dette.
Kirkjubæjarklaustur — der presten stoppet lavaen
Landsbyen langs ringvei 1 er mer enn et knutepunkt — det er stedet der en av Islands mest kjente historier utspilte seg under det verste vulkanutbruddet i landets dokumenterte historie
Kirkjubæjarklaustur — «kirkelandets kloster» på gammelislandsk — fikk sitt benediktinerkloster i 1186, og stedet var et religiøst og kulturelt sentrum langs Islands sørlige ferdselsruter gjennom middelalderen. Klosteret ble oppløst ved reformasjonen i 1550, men stedet beholdt sin identitet som knutepunkt. Det er likevel ikke klosteret som har gjort Kirkjubæjarklaustur berømt i islandsk historiefortelling — det er det som skjedde her den 20. juli 1783.
I juni 1783 åpnet en 27 kilometer lang kratertrekke seg i fjellet nordvest for Kirkjubæjarklaustur — det som i dag kalles Lakagígar, eller Laki. I løpet av de neste åtte månedene strømmet lava, giftgasser og askesky ut i mengder som overgår noe annet Islands har opplevd i historisk tid. Omtrent 9.000 mennesker — en fjerdedel av Islands befolkning — omkom som direkte eller indirekte følge av utbruddet: av giftgasser, av hungersnød etter at avlingene og buferødet sviktet, av sykdom. Asken og svoveldiopsidet fra utbruddet spredte seg over Europa og bidro til avlingssvikt og hungersnød på kontinentet, noe historikere har satt i sammenheng med de sosiale spenningene som bidro til den franske revolusjon i 1789.
«Den 20. juli 1783 preget presten Jón Steingrímsson inne i kirken mens lavaen fra Laki rykket mot bygda. Da han avsluttet prekenen, hadde lavastrømmen stanset — akkurat ved kirkegårdsmuren. Islendinger kaller det Eldmessen. Vitenskapen kaller det et lykkelig sammentreff av topografi og tidevann i lavastrømmen.»
Den 20. juli 1783 sto presten Jón Steingrímsson foran sin menighet i kirken i Kirkjubæjarklaustur og holdt det som er blitt kalt «Eldmessen» — brannmessen. Lavaen fra Laki rykket mot bygda, og innbyggerne hadde samlet seg i kirken. Da gudstjenesten var over og menigheten strømmet ut, hadde lavastrømmen stanset nøyaktig ved kirkegårdsmuren og ikke tatt seg lenger frem. Steingrímsson ble for ettertiden tilkjent æren for å ha stoppet lavaen gjennom bønn — en forklaring som lever godt i islandsk folketradisjon. Geologene har en mer nøktern tolkning: lavastrømmens fremrykking ble sannsynligvis stoppet av en kombinasjon av lokal topografi og kjøling fra nedbør og grunnvann. Men historien er den samme. Og stedet er der fremdeles — Kirkjubæjarklaustur, der du fyller bensin og kjøper kaffi på vei til eller fra Fjaðrárgljúfur.
Les mer: Skaftafell til Kristínartindar — neste store naturopplevelse videre øst langs ringvei 1«Fjaðrárgljúfur juvet er et fint stoppested langs ringvei 1. Turen er kort — en bruker nesten mer tid på utsiktspunktene enn på selve stien. Men det er 100 meter dype vegger av svart lavastein og grønn mose, et fossefall og en elv som renner 10.000 år etter at breen laget sporet. Det er nok til at en husker det. Og det er et påminnelse om at Island ikke er et sted som tåler å bli elsket for hardt.»
Langs utrolige
stier på
— Island
Island, med sitt majestetiske landskap av vulkanske fjell, isbreer og varme kilder, er et paradis for fotturer. Her finner du noen av de mest spektakulære og varierte stiene i verden. Island har et helt unikt landskap, som en ikke kan oppleve andre steder.
