Olavsbu ligger som et naturlig midtpunkt i hjertet av Jotunheimen – 1 440 meter over havet i Rauddalen, like under de mektige Rauddalstindane og med Mjølkedalstinden som nærmeste nabofjell. DNT Oslo og Omegns mest besøkte selvbetjeningshytte er like mye et knutepunkt som et mål, og herfra strekker merkede ruter seg i alle fire retninger mot Jotunheimens store betjente hytter.
| Sesong | Periode | Adkomst | Merknad |
|---|---|---|---|
| Sommersesong Selvbetjent · åpen uten forhåndsbestilling | Ca. juni – september | Til fots · merkede stier | Ingen forhåndsbestilling nødvendig – selvbetjent med drop-in. DNT-nøkkel påkrevd. Betal for oppholdet i hytten. Lakenpose eller sengetøy medbringes. |
| Vintersesong Selvbetjent · kvistede løyper i påsken | Vinter og vår | Ski · kvista løyper i påske | Kvistede løyper til alle fire naboer rundt påske. DNT-nøkkel påkrevd. Beltebil fra Tyin til Fondsbu og Leirvassbu deler av vinteren. |
Olavsbu er DNT Oslo og Omegns mest besøkte selvbetjeningshytte – og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Beliggenheten i Rauddalen er nærmest skreddersydd for knutepunktfunksjonen: fire av Jotunheimens viktigste betjente hytter ligger innen dagsmarsjavstand i alle retninger, og stiene som møtes her er blant de mest brukte i landet. Du kan starte fra Leirvassbu i nord og sove godt på Olavsbu etter fire timer. Du kan komme fra Gjendebu i øst eller Fondsbu i sør etter fem timer. Og neste morgen kan du velge mellom tre nye retninger – eller bli en dag til og gå opp Mjølkedalstinden.
Med 52 sengeplasser er Olavsbu stor for en selvbetjeningshytte, og den er blitt utvidet gjentatte ganger siden den ble reist i 1952. Hytten har et eget proviantlager, og i mange år samarbeidet DNT med Luftforsvaret som fra store transportfly droppet godt emballerte varer over hytten fra lav høyde – en av de mer usedvanlige logistikkløsningene i norsk hyttehistorie. I dag er det helikopter som tar jobben.
Adkomst – fire veier til Rauddalen
Olavsbu nås kun til fots (sommer) eller på ski (vinter). Den mest brukte sommerruten er fra Leirvassbu i nord, ca. 11 km og 4 timer langs merket sti via Høgvaglen og Rauddalsbandet. Fra Fondsbu og Gjendebu i sør og øst er det ca. 5 timers gange, begge ruter godt merkede. Fra Skogadalsbøen i vest er det ca. 5–6 timer via Kvitevatnet – en vakker og lite brukt rute. Til Leirvassbu kjøres Rv. 55 over Sognefjellet, eller man tar buss til Gjendesheim og båt over Gjende til Gjendebu. Beltebil fra Tyin til Fondsbu og Leirvassbu deler av vinteren og påsken.
Rauddalsbu, Olav Ringdal og transportflyene som droppet proviant
Historien om hytten som skulle hete noe annet, fikk navn etter en krigshelt, og i årevis ble forsynt fra luften
Lenge før andre verdenskrig hadde DNT sett behovet for en hytte i Rauddalen. Rutenettet i Jotunheimen var formet slik at dagsmarsjer mellom de store betjente hyttene – Leirvassbu, Gjendebu, Fondsbu og Skogadalsbøen – ble for lange, særlig for turfolk som i tillegg ønsket å besøke de omkringliggende toppene. En selvbetjent hytte midt i dette rutekrysset ville løse problemet. Det ble vedtatt i 1944 – midt under okkupasjonen – at hytten skulle bygges, og opprinnelig skulle den hete Rauddalsbu, etter dalen den lå i. Men da hytten stod ferdig i 1952, hadde den fått et annet navn.
Olavsbu ble oppkalt til minne om Olav Ringdal – en norsk krigshelt som ofret livet for fedrelandet under den andre verdenskrig. Navnevalget ga hytten en ekstra dimensjon utover det funksjonelle: den ble et lite monument midt i fjellheimen, der navnet på veggen minner om at friheten til å gå i fjellet ikke er noe som fantes av seg selv. Hytten var opprinnelig liten – bare tolv senger – men ble raskt for liten og måtte utvides allerede i 1960. Siden er den påbygd flere ganger til dagens 52 sengeplasser, og er i dag DNT Oslo og Omegns mest besøkte selvbetjeningshytte.
«For å frakte de store kvanta med proviant og ved, samarbeidet DNT i mange år med Luftforsvaret, som fra store transportfly droppet godt emballerte varer over hytten fra lav høyde. Det er ikke hverdagskost i norsk hyttehistorie.»
Logistikken rundt Olavsbu har alltid vært en utfordring. Uten bilvei og langt fra de store dalene måtte proviant, ved og utstyr transporteres innover på bærere eller med dyr. Løsningen som ble valgt var uvanlig: i mange år samarbeidet DNT med Luftforsvaret, som fløy over hytten med store transportfly og droppet forsyningene fra lav høyde. Det var en praktisk og imponerende løsning som sier noe om det engasjementet som har holdt norske fjellhytter i live i generasjoner. I dag er det helikopter som gjør jobben.
Olavsbu – ruter hytte til hytte
Jotunheimens naturlige midtpunkt – fire store betjente hytter innen dagsmarsjavstand i alle retninger
| Destinasjon | Km | Tid | Vanskelighet | Sesong | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|
| Leirvassbu 1 400 moh · Lom · DNT Oslo og Omegn | ~11 | 4 t | Middels | Sommer og vinter | Via Rauddalsbandet og Høgvaglen. Merket sti hele veien. Bilvei til Leirvassbu – god innfallsport fra Lom/Sognefjellsvegen. |
| Gjendebu 995 moh · Gjende · DNT Oslo og Omegn | ~16 | 5 t | Middels | Sommer og vinter | Merket sti via Høgvaglen og Langvatnet. Gjendebu nås med båt fra Gjendesheim – et av Jotunheimens store klassiske ankomster. |
| Fondsbu 1 025 moh · Bygdin · DNT Oslo og Omegn | ~14 | 5 t | Middels | Sommer og vinter | Via Mjølkedalen og Mjølkedalsvatnet. Fin og oversiktlig rute. Beltebil fra Tyin til Fondsbu om vinteren. |
| Skogadalsbøen 834 moh · Utladalen · DNT Bergen og Hordaland | ~20 | 5–6 t | Krevende | Sommer | Via Kvitevatnet og ned mot Utladalen. Lang og vakker etappe gjennom lite brukt terreng. Elvekryssinger kan være krevende i flomperioder. |
Det er noe sjeldent med Olavsbus posisjon i Jotunheimen. Hytten er ikke det store målet – den er selve krysset der veiene møtes. Fra Olavsbu kan du neste morgen velge mellom fire retninger, og alle fører til noe stort: mot Leirvassbu og Galdhøpiggen-massivet i nord, mot Gjendes blå strekk og Besseggen i øst, mot Bygdin og Fondsbu i sør, eller mot Skogadalsbøen og Utladalen i vest. Det gjør Olavsbu til et av de beste basecampene i norsk fjellvandring – ikke fordi den er særlig påfallende i seg selv, men fordi den åpner alt rundt den.
«I Jotunheimen finnes det hytter med bedre utsikt, hytter med bedre mat og hytter med mer karakter. Men Olavsbu har noe de fleste mangler: den er midtpunktet. Herfra peker alle veiene riktig vei.»
Vintersportentusiasten vil merke at Olavsbu er minst like verdifull i januar og april som i juli. Terrenget rundt hytten er skapt for skikjøring og langrenn, og i påsken kvistes det løyper til alle fire naboer. Det gjør en fleretappers påsketur mellom Jotunheimens store hytter til en fullt overkommelig affære for familier og uerfarne skiturfolk – med Olavsbu som naturlig midtpunkt der alle rutene konvergerer.
Olavsbu – toppturer og dagsturer i Rauddalen
Topptureldorado ved foten av Rauddalstindane – med Mjølkedalstinden og Raudalseggi som klassikerne
| Topp | Høyde | Km t/r | Hm opp | Tid | Vanskelighet | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Mjølkedalstinden Første bestigning Slingsby 1881 · spiss og luftig | 2 138 | ~10 | ~700 | 5–7 t | Middels–krevende | Klassikeren fra Olavsbu. Nordvestryggen er luftig og krever godt fjellvett. Skiene settes igjen ved foten – topppartiet er teknisk. Ingen tau nødvendig normalt. |
| Store Raudalseggi Luftig rygg rett bak hytten · ingen tau | 2 168 | ~8 | ~728 | 4–6 t | Krevende | Strekker seg rett bak hytten. Bestiges enklest via østrygg. Ingen tau nødvendig, men luftig og krevende. Raudalseggi-traversen er en lengre og mer krevende variant. |
| Olavsbunuten Butt og karakteristisk · god utsiktstopp | 1 970 | ~7 | ~530 | 3–5 t | Middels | Lett gjenkjennelig ved siden av Mjølkedalstinden. Roligere tur enn nabotoppen. Fin utsikt over Rauddalen og mot Smørstabbtindene. |
| Rauddalstindane Dalens høyeste topper · krevende | 2 157 | ~12 | ~717 | 6–8 t | Krevende | Dalens høyeste og mest dominerende tinderekke. Krevende orientering. Utsikt mot Alvbreen, Kristenbreen og Store Smørstabbtind. Kun for erfarne. |
| Gravdalen og Gravdalsvanna Dagstur inn i dalen · fiske og natur | ~1 500 | ~12 | ~100 | 3–4 t | Lett | Innover Rauddalen mot Gravdalen. Rikelig med ørret i Gravdalsvanna – ta med fiskestang. Vakker og stille dal med utsikt mot Surtningstinden. |
Mjølkedalstinden er den klare klassikeren fra Olavsbu – en spiss og lett gjenkjennelig topp som sees fra hytten og som trekker vandrefolk fra hele landet. Turen opp nordvestryggen er luftig og gir deg en følelse av ekte tindebestigning uten at den teknisk sett krever tau. William Cecil Slingsby, britenes store pioner i norsk fjellklatring, gjorde første kjente bestigning i 1881 – og ruten har vært gått av utallige andre siden. Men toppartiet krever godt fjellvett og stødig fot: det er ikke en tur for nybegynnere i regnvær.
«Store Raudalseggi strekker seg rett opp bak Olavsbu, som om fjellet tilbyr seg. Det er en invitasjon som er vanskelig å si nei til på en klar sommerdag.»
For de som vil ha en roligere dag er Gravdalen et utmerket alternativ: en enkel vandring innover i Rauddalen, langs bekker og myrområder, med utsikt mot Surtningstinden og Smørstabbtindmassivet i bakgrunnen. Gravdalsvanna byr på godt fiske, og mange tar fiskestangen med og bruker en hel dag i denne stille dalen. Det er akkurat den typen tur Olavsbu er laget for: ikke nødvendigvis opp og over, men innover og ned i Jotunheimens stille hjerte.
Olavsbu om vinteren – skitur i Jotunheimens hjerte
Kvistede løyper til alle fire naboer i påsken, flott skiterreng og muligheten for en komplett rundtur i Vest-Jotunheimen på ski
Vinterstid skifter Olavsbu karakter. Der sommeren handler om dagsmarsjer og toppturer, handler vinteren om ski, stillhet og den spesielle friheten som ligger i å bevege seg gjennom et snødekt Jotunheimen. Terrenget rundt hytten er velegnet for langrenn og skiturer i alle retninger, og i påsken kvistes det løyper til alle fire naboer – Leirvassbu, Gjendebu, Fondsbu og Skogadalsbøen. Det gjør Olavsbu til et naturlig knutepunkt for en Jotunheimen-rundtur på ski, der du kan sove på en ny hytte hver natt og ta deg tid til å kjenne det store fjellplatået fra en side de fleste sommerturister aldri ser.
Den klassiske skituren Tinderangel.no har beskrevet går fra Tyin med beltebil til Eidsbugarden/Fondsbu, derfra til Olavsbu, og videre mot Leirvassbu – en helgetur som gir et bredt bilde av Vest-Jotunheimens vidde og fjell. Fra Olavsbu er Mjølkedalstinden et naturlig vintermål, men skiene settes igjen ved foten av nordvestryggen – toppen krever stødig fot og er ikke egnet for ski. Rauddalen selv er derimot utmerket skiterrreng: lett orientering, fin stigning og vakker utsikt mot Smørstabbtindene og de store dalene.
«En vintermorgen på Olavsbu, der sola treffer Mjølkedalstinden og snittet faller over Rauddalen – da er Jotunheimen på sitt aller stilleste og vakreste.»
Beltebil fra Tyin til Fondsbu og fra Sletthamn til Leirvassbu gjør vinteradkomsten mulig uten å starte fra lavlandet. Det er lurt å sjekke hvilke beltebiltilbud som er operative gjeldende sesong, da dette kan variere. Sjekk alltid ut.no og DNT for vinterstatus på hyttene og brøyting av veier i forkant av turen.
Olavsbu på UT.no – kart, ruter og info →«Olavsbu er ikke den hytten du husker fordi den var vakrest eller mest dramatisk plassert. Du husker den fordi du satt på trappen med kaffen og så Mjølkedalstinden lyse opp i morgenkvisten, og fordi du visste at dagen foran deg var åpen i alle retninger. Til Leirvassbu, til Gjendebu, til Fondsbu – eller bare innover i Gravdalen med fiskestangen. Det er friheten Olavsbu gir, og det er den som gjør den til noe mer enn en hytte midt i Jotunheimen. Den er selve knutepunktet – stedet der Jotunheimen samler seg og tilbyr deg alle sine muligheter på én og samme gang.»
