Blåisen kaller – Norges vakreste brearmer du bør utforske

Jostedalsbreen

Seks spektakulære utløpsarmer fra ett og samme isplatå

Jostedalsbreen strekker seg over 487 kvadratkilometer i Sogn og Fjordane og er Europas største sammenhengende bre på fastlandet. Fra det enorme isplatået kiler det seg ned dusinvis av brearms – noen rolige og snødekte, andre steile og ville med blåis og isfall som imponerer selv de mest blaserte fjellvandrere. De seks brearmene i dette kapittelet er alle verdt en omvei.

Nigardsbreen

Jostedalsbreens mest besøkte og dramatiske blåistunge

Nigardsbreen er en av Norges mest tilgjengelige og visuelt slående brearmer. Isen presser seg ned gjennom Jostedalen i en bred, blå tunge som ender i et brevatn – og nettopp overgangen mellom det stille vannet og den rufsete brefronten er et av de ikoniske norske naturbildene. Fra parkeringsplassen i Jostedalen tar du en liten tur til båtstedet og krysser over til breen med robåt om sommeren, noe som i seg selv gir en stemningsfull ankomst.

Guidede isturer på Nigardsbreen arrangeres av Jostedalen Breførarlag gjennom hele sommeren og passer for alle som ønsker å sette foten på blåisen for første gang. For de mer erfarne er det mulig å utforske breen lengre oppover mot isplatået, der sprekkene blir dypere og det majestetiske stillheten mer påtrengende. Husk at breen har trukket seg merkbart tilbake de siste tiårene – det man ser i dag er en brøkdel av hva tidligere generasjoner erfarte.

Briksdalsbreen

Det ikoniske brelanget i enden av Briksdalen

Turen inn Briksdalen er en av Norges vakreste daldaler – et grønt teppe av bjørkekratt og foss langs elven, og i bunnen av dalen henger Briksdalsbreen som et blått drama. Breen er ikke lenger tilgjengelig for turgåere direkte, etter at den trakk seg kraftig tilbake gjennom 2000-tallet, men avstanden til isfronten er liten nok til at du likevel kan betrakte den blå isen tett innpå og kjenne kulden fra breens åndedrag.

Selve vandringen inn til breen tar om lag tre kvarter fra parkeringsplassen og er egnet for alle. Kombinasjonen av den klassiske norske dalen, fossefall, isblåe elv og brefronten i bakgrunnen gjør dette til en av de mest fotograferte strekningene i landet. Briksdalsbreen er på mange måter et symbol – ikke bare på den norske naturen, men på de dramatiske endringene norske breer har gjennomgått i løpet av de siste tiårene.

Austerdalsbreen

Isøyglene – Norges eneste seracter av internasjonalt format

Austerdalsbreen er på mange måter det best bevarte bregeheimnikset i Norge. Her finnes isøyglene – de karakteristiske istøttene som dannes når breen presser seg over kurvene i terrenget og isen brytes opp i frittstående pilarer og tårn av blåis. Dette er et fenomen man ellers forbinder med de store alpinebreene og Himalaya-isefall, og at det finnes på norsk fastland er ekstraordinært. Selve breen er rimelig moderat krevende å vandre på, og ervede folk kan gå den uten guide.

Det er viktig å merke seg at isøyglene primært finnes på den nedre delen av Austerdalsbreen. Lenger oppe strekker Torsbreen og Odinsbreen seg mot isplatået – begge klart mer krevende. Torsbreen bør spesielt unngås grunnet alvorlig rasfare fra høytliggende seracer; dette er ikke et sted for tilfeldige besøkende. Odinsbreen kan oppsøkes av erfarne fjellfolk med riktig utstyr og planlegging, men krever solid breerfaring og god vurderingsevne.

Supphellebreen

Det bratte isfallet over Fjærlandsfjorden

Supphellebreen er en av Jostedalsbreens bratteste og mest dramatiske utløpsarmer, og den er tydelig synlig allerede fra veien langs Fjærlandsfjorden. Isen fosser ned gjennom et bratt dalføre og danner et spektakulært isfall med kraftige sprekker og blå vegger. Selve breen er tilgjengelig fra Mundal i Fjærland, og stien opp til brefronten passerer gjennom vakker sub-alpin natur.

Turen opp til isen på Supphellebreen er best egnet for de med noe breerfaring, da terrenget er stedvis bratt og eksponert. Det beste utsiktspunktet for fotografering er ikke nødvendigvis lengst fremme – ta deg tid til å finne de gode posisjonene i morgen- eller kveldslys, da isen skifter farge dramatisk med lysforholdene. Fjærland er i tillegg kjent som Norges bokby, noe som gir en usannsynlig kombinasjon av isbreklatring og bruktbokhandler på samme dag.

Kjenndalsbreen

Majestetisk islem i enden av Lodalens vakreste dal

Lodalen er et av Norges vakreste dalføre, og i enden av det – stille og majestetisk – henger Kjenndalsbreen som en blå kappe over fjellet. Breen er klassifisert som opplev på nært hold, men næropplevelsen er intens: isen synker mot deg fra de høye fjellsidene, og det er mulig å gå helt til brefronten og ta på den kalde overflaten. Kjenndalsstova, en liten serveringsstue med lang historie, ligger rett ved brefoten og gir et uventet sivilisert avbrekk midt i villmarken.

Veien inn Lodalen til Kjenndalsbreen er åpen om sommeren, men krever innkjøringsavgift. Det er mulig å leie robåt ved Kjenndalsstova og padle ut på brevannet – en opplevelse i særklasse. Lodalen er for øvrig kjent fra den tragiske raskatastrofen i 1905 og 1936, og historien preger stedet på en lavmælt måte som gjør naturopplevelsen enda mer minnerik.

Tuftebreen

En isbretraversen med blå vidde og spektakulære omgivelser

Tuftebreen er en av de mer særegne bretur-opplevelsene på Jostedalsbreen, og vi har skrevet en egen artikkel om den. Breen nås fra Bergset i Krundalen og gir tilgang til et åpent breplatå med god oversikt og rimelig moderat krevnivå for de med grunnleggende breerfaring. Blåisen er tydelig og vakker, og turen egner seg godt som introduksjon til mer ambisiøse breturer i regionen.

Les vår fullstendige artikkel om Tuftebreen for rute, kart og detaljert beskrivelse av turen. → Les om Tuftebreen på Tinderangel.no

Folgefonna

Norges tredje største bre, med isfall rett ned mot fjordlandskapet

Folgefonna strekker seg over nesten 170 kvadratkilometer på Sunnhordlandshalvøya og er blant Norges mest tilgjengelige storbreer. Det som gjør Folgefonnas utløpsarmer særlig spektakulære, er kontrasten: isen stuper ned fra et isplatå på over 1600 moh. og møter fjord og bygd på rekordkort avstand. To av utløpsarmene skiller seg ut med blåis og dramatikk.

Buarbreen

Hardangers dramatiske isfall – rett over Odda

Buarbreen er en av Norges mest fotograferte og dramatiske brearms, og det er lett å forstå hvorfor: isen velter ned fra Folgefonnaplatået i et bratt, sammenpresset isfall fylt med dype sprekker og blå vegger som skifter farge fra himmelblå til nesten svart i dypet. Fra parkeringsplassen ved Buer utenfor Odda tar vandringen til brefronten om lag en time, og stien er godt merket og kan gå for alle i god form.

Å sette foten på selve isen krever breutstyr og erfaring – isbreen er bratt og sprekkerik, og det er ikke egnet for uorganiserte turer uten guide. Odda er base for flere guidede Buarbreen-turer gjennom sommeren, og dette er en utmerket introduksjon til isteen for de som ikke har gått på bre før. Den dramatiske konteksten – industribyen Odda nedenfor, Hardangerfjorden i det fjerne og isbreen tronende over deg – er uten sidestykke i Norge.

Bondhusbre

Isen over det stille brevannet i Mauranger

Bondhusbreen i Mauranger byr på en av de roligste og mest kontemplative breopplevelsene på denne listen. Breen speiler seg i Bondhusvatnet, et stille brevatn med karakteristisk turkisblått vann, og vandringen inn langs elven fra Mauranger gjennom et frodigt dalandskap er en vakker forberedelse til møtet med isen. Selve brefronten er bratt og høy og imponerer selv uten at man setter foten på isen.

Mauranger nås med ferje fra Sundal i Hardanger og er et stille og lite besøkt hjørne av fylket. Den lille omveien er vel verdt det: Bondhusbre er et av de fineste eksemplene på samspillet mellom brevatn, isfront og dal i Hardanger, og uten de store turistmassene fra de mer kjente breene lengre nord oppleves stedet som genuint uberørt. Kombiner gjerne med en tur til Kvinnherad og Rosendal på samme dag.

Svartisen

Der isen møter havet på 66. breddegrad

Svartisen er Norges nest største bre og strekker seg over omtrent 370 kvadratkilometer i Helgeland, delt i to av Vesterdalen. Den vestlige halvdelen – Vestisen – sender ned den bemerkelsesverdige Engabreen nesten til havnivå, en geografisk kuriositet som ikke finnes noe annet sted på det norske fastlandet.

Engabreen

Fastlandets lavest liggende bre – isen går nesten til havnivå

Engabreen er en naturvitenskapelig merkverdig: breen når ned til om lag 20 meters høyde over havet, noe som gjør den til den lavest liggende breen på det norske fastlandet. Det betyr at du i løpet av noen hundre meters gange kan bevege deg fra fjordbredd til blåis – en overgang som er nesten uanselig og derfor desto mer slående. Breen nås ved å ta båt over Holandsfjorden fra Holand, og allerede fra båten er utsikten til den blå isfronten imponerende.

Engabreen er aktiv og beveger seg – faktisk ganske raskt etter norske forhold – og breen er kjent for å kalve småisfjell direkte ned mot vannet i perioder. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har et breobservatorium nede i selve fjellet under breen, der de studerer is og smeltevann, noe som gir Engabreen en vitenskapelig aura på toppen av den naturvitenskapelige. For de som ønsker å gå på isen er guidede turer tilgjengelig fra lokale arrangører, og turen opp gir en stadig mer dramatisk utsikt ut over Helgelandskysten og de karakteristiske øyene nedenfor.

Jotunheimen

Fjellkongens isarv – sju brearmer med blåis og dramatikk

Jotunheimen er ikke bare Norges høyeste fjellmassiv – det er også et av landets tetteste brekonsentrasjoner. Mellom de store høyfjellshyttene og de kjente toppturrutene skjuler det seg en rekke brearmer som fortjener mer oppmerksomhet enn de får. Her er blåisen tilgjengelig for de som vet å lete, og omgivelsene – med topper over 2400 meter på alle kanter – gir en ramme som de mer kjente breene i Vest-Norge ikke kan matche i alpint preg.

Eventyrisen

Blåisperlen i Visdalen – der eventyret starter

Eventyrisen er en av de mer skjulte blåisperler i Jotunheimen, og selve navnet antyder noe av det stedet formidler: en opplevelse utenom det vanlige. Breen nås fra Spiterstulen via Visdalen, og innmarsjen gjennom dalen er på mange måter like vakker som selve breturen. Isen åpner seg gradvis for deg etter hvert som dalen snøres inn og fjellet tar over fra vidda.

Blåisen på Eventyrisen er tydelig og vakker i klarvær, og sprekkemønsteret er lett å lese for de med breerfaring. Turen krever tau og breutstyr, men krevnivået er ikke avskrekkende for fjellfolk med grunnleggende ferdighetsnivå. Spiterstulen er et naturlig basecamp med overnatting og er et godt utgangspunkt for å kombinere breturen med øvrige turer i Visdalen og mot Galdhøpiggen-massivet.

Bøverbreen

Smørstabbreens isarm på Sognefjellsplatået

Bøverbreen er en av utløpsarmene til Smørstabbreen – det store breplatoet på Sognefjellet som drenerer mot flere daler og gir opphav til noen av Jotunheimens mest særpregede breopplevelser. Breen nås fra Sognefjellsveien (Rv. 55), og kombinasjonen av det høye fjellplatåets åpenhet og den blå isen i forsenkningene gir et rolig og majestetisk brelandskap. Smørstabbtindene kneiser over og gir et alpint bakteppe.

Turen på Bøverbreen passer godt for de med breerfaring som ønsker å oppleve Sognefjell-isens egenart – et breplatå som skiller seg fra de brattere brearmene lengre vest ved sin åpenhet og oversiktlighet. Breutstyr er nødvendig og tau anbefales. Se vår artikkel om Smørstabbtindene for mer om massivet og mulige kombinasjonsturer.

Grjotbrean

Isen under Glittertindens dramatiske nordvegg – og rundt Trollsteineggje

Grjotbrean omgir Trollsteineggje og ligger i skyggen av Glittertindens imponerende nordvegg – et av de mest dramatiske fjellansiktene i hele Jotunheimen. Kontrasten mellom den mørke, loddrette veggen over og den hvit-blå isen under er slående, og breen gir deg en nærhet til Glitterindmassivet som toppruten alene ikke byr på. Dette er et hjørne av Jotunheimen som få besøker, og det er nettopp det som gjør det spesielt.

Turen til Grjotbrean krever god kartforståelse og erfaring med breters. Det er ingen merkede stier inn til breen, og terrenget rundt Trollsteineggje er krevende og ulendt. For de som ønsker å kombinere brebesøket med en topptur, er Trollsteineggje et naturlig mål – les vår artikkel om Trollsteineggje for rutedetaljer og beskrivelse av massivet.

Styggebreen

Galdhøpiggens bresele – Norges mest besøkte bretak

Styggebreen er med stor margin Norges mest besøkte bre – den utgjør den siste og ikoniske etappen på normalruten til Galdhøpiggen fra Juvasshytta. Hvert år krysser titusener av turgåere breen i tau for å nå Norges høyeste punkt på 2469 moh. Tross trafikkens størrelse er opplevelsen genuint fin: breen er blå og åpen, sprekkene er synlige men godt kjente, og utsikten fra breen tilbake mot Jotunheimen er majestetisk.

Det tilbys guidede turer over Styggebreen fra Juvasshytta, og dette er trolig den mest logistisk enkle bretur-opplevelsen i landet. For de som ønsker mer enn masseturismen gir, kan man også ta seg tid til å utforske randsonene av breen der sprekkene er dypere og isfargen intenser – alltid med guide og i tau. Juvasshytta er for øvrig et godt utgangspunkt for å overnatte og oppleve soloppgang over Jotunheimens tinder.

Veobreen

Leirdals store isstrøm – jotunheimens brebredde

Veobreen er en av Jotunheimens bredeste og mest imponerende isstrømmer, og den dominerer øvre del av Leirdalen på en måte som er slående allerede fra Leirvassbu. Breen drenerer et enormt isbassin mellom de høyeste toppene i massivet, og bredden av isen – kombinert med det relativt moderate krevnivået på den nedre del – gjør Veobreen til et av de fineste stedene for en organisert bretur i Jotunheimen.

Fra Leirvassbu er innmarsjen til brefoten godt merket og tar om lag en time. Store Veotinden kneiser i bakgrunnen og gir en alpin ramme som løfter hele opplevelsen. Se vår artikkel om Store Veotinden om du ønsker å kombinere brebesøket med topptur i samme område.

Hellstugubreen

Memurudalens stille blåisarm – et lite besøkt klenodie

Hellstugubreen er ikke den mest kjente breen på denne listen, men det er nettopp det som gjør den til en favoritt for de som kjenner Jotunheimen godt. Breen nås via Memurubu – som igjen nås med rutebåt over Gjende – og innmarsjen gjennom Memurudalen er blant de vakreste dalvandringene i hele fjellandskapet. Breen ligger stille og blå i sitt skar, lite forstyrret av turister.

Hellstugubreen passer godt som del av en flerdagerstur fra Memurubu med overnatting. Kombinert med Surtningssue, Memurutindtraversen eller andre klassikere i området gir den en brekomponent som de fleste Jotunheimen-besøkende går glipp av. Ta deg tid til å sitte stille ved brekanten – den blå isen og det fjerne lydlandskapet er verdt en lang pause.

Fannaråkbreen

Klassikerkryssingen til Norges høyest liggende DNT-hytte

Fannaråkbreen er breen alle besøker uten nødvendigvis å vite at de er på bre – den krysses på normalruten til Fannaråkhytta (2068 moh.), Norges høyest liggende DNT-hytte. Overgangen over breen er et naturlig element i turen og er lite krevende teknisk, men krever breutstyr og kunnskap om ferdsel i tau. Blåisen er synlig og fin, og utsikten fra breen – med fjorder og fjell i alle retninger ved godt vær – er klassisk Jotunheimen.

Turen til Fannaråkhytta er en av de mest spektakulære dagsturene i Norge, og brepassagen er et av høydepunktene underveis. Start gjerne fra Turtagrø eller Skogadalsbøen for den mest storslagne ruten. Det stilles krav om breutstyr for alle som passerer Fannaråkbreen, og DNT-hyttepersonalet ved Fannaråkhytta kan gi råd om aktuelle føreforhold dersom du er usikker.

Hurrungane

Breen under fjellene som kalles Norges Alpene

Hurrungane er Norges mest alpint pregede fjellparti – et konsentrat av bratte vegger, skarpe rygger og spisse tinder som holder seg over 2000 meter i et tett masiff mellom Turtagrø og Skagastølsvatnet. I de dype dalene mellom disse tindrene skjuler det seg breer som er like ville og utilgjengelige som fjellene over dem. Disse er ikke breene for nybegynnere, men for de med erfaring fra alpin is gir de en opplevelse i særklasse.

Styggedalsbreen

Alpint, krevende og spektakulært – isen under Hurrunganemassivets hjertet

Styggedalsbreen ligger i hjertet av Hurrungane, innestengt mellom noen av Norges bratteste fjellvegger. Breen nås fra Turtagrø via Styggedalsdalen, en krevende innmarsj som alene forteller deg at dette ikke er en familietur. Når du endelig trer ut på isen, møter du et landskap av blåis og brutte flater, med Hurrunganes karakteristiske spisse tinder kneisende rundt deg i alle retninger – et syn som er nær identisk med hva du finner i de store alpene.

Styggedalsbreen brukes som innfallsport til flere tekniske ruter i Hurrungane, og klatrere og alpinister er jevnlige besøkende. For de som ønsker å oppleve isen uten videre topp-ambisjoner, er det likevel mulig å gå deler av breen med riktig erfaring og utstyr. Husk at breen har mange blinde sprekker under snøbroer tidlig i sesongen – risikovurderingen krever solid kompetanse.

Maradalsbreen

Den ville og sjeldent besøkte breen i Maradalen

Maradalsbreen er en av de minst besøkte breene i Hurrungane, og det er nettopp dette som gir den sin appell for de som søker det avsides og urørte. Maradalen er en trang, villmarkspreget dal som krever en god innmarsj fra Turtagrø, og breen i enden av dalen byr på blåis i et alpint landskap som føles som langt fra sivilisasjonen. Sprekkemønsteret er komplekst og krever god vurderingsevne.

Maradalsbreen er ikke et mål for de uerfarne, men for klatrere og erfarne fjellfolk som ønsker å kombinere brefer med tilgrensende ruter i Hurrungane, er dette et eksepsjonelt utgangspunkt. Dalen og breen er lite kartlagte i turguider, og det er begrenset med oppdatert informasjon tilgjengelig – kartforståelse og erfaring fra alpin is er forutsetninger.

Gjertvassbreen

Hurrunganes tilgjengeligste alpinbre – via Gjertvassdalen

Gjertvassbreen er av de tre Hurrungane-breene i denne guiden den mest tilgjengelige, men «tilgjengelig» er et relativt begrep her. Innmarsjen fra Turtagrø via Gjertvassdalen er fin og varierende, og dalen er vakker i seg selv. Breen åpner seg i enden av dalen og gir god tilgang til blåisen uten at det krever avansert teknisk klatring bare for å komme deg. Det gjør Gjertvassbreen til et godt valg for den erfarne fjellvandrer som ønsker å utforske Hurrunganes isverden.

Gjertvassbreen brukes også som innfallsport til noen av Hurrunganes ryggruter, og den inngår i planleggingen for de som ønsker flerdagersturer i massivet. Turtagrø Høyfjellshotell er et naturlig basecamp og kan gi oppdatert informasjon om breforhold og ruter i Hurrungane-området. Se vår oversikt over ryggtraverser i Hurrungane for de som ønsker å knytte breturen til alpint klatring.

Svalbard

Kalvende isbreer, hvalross og den arktiske stillheten

Svalbard er et annet kapittel. Her er ikke breen en bestanddel i et norsk fjordlandskap – her er breen selve ryggraden i et arktisk øyrike der is, hav og dyreliv smelter sammen på måter som ikke finnes noe annet sted i verden. Omtrent 60 prosent av Svalbards landareal er dekket av isbreer, og flere av dem kalver direkte mot fjordene i dramatiske vegger av blå is. Opplevelsen kan gjerne beskrives som ekspedisjon enn vanlig turgåing – og det er akkurat det den er.

Begge breene i dette kapittelet nås komfortabelt med RIB-båt (gummibåt med kraftig påhengsmotor) fra Longyearbyen, og slike turer arrangeres av lokale operatører gjennom sommermånedene. Å nærme seg en kalvende kalv fra sjøsiden – lyden av is som sprekker, kalving som braker i vannet, den friske arktiske luften – er en opplevelse som setter sine spor. Og sjansene for å møte arktisk dyreliv underveis er langt fra ubetydelige.

Borebreen

Den kalvende arktiske isfronten

Borebreen er en av Svalbards tilgjengelige kalvingsbreer, nåbar med RIB-båt fra Longyearbyen på noen timers tur. Å nærme seg brefronten fra sjøsiden er en av de mest intense isopplevelsene man kan ha i Europa: den blå isfronten – tidvis over 20 meter høy – reiser seg rett opp fra fjordvannet, og fra tid til annen løsner et isblokk med et smell som henger i luften lenge. Kalvisen driver rolig i vannet rundt båten og fanger sollyset i alle nyanser av blått og hvitt.

RIB-turene til Borebreen inkluderer typisk stopp langs fjordkysten der hvalross gjerne samles på strandkantet. Disse massive skapningene – opp mot 1000 kg og med imponerende tenner – er overraskende avslappede overfor RIB-båter på trygg avstand. Å se en hvalrosskoloni noen titalls meter unna, med den blå isbreen i bakgrunnen, er et av de mest surrealistiske og minneverdige bildene arktisk reisende tar med hjem.

Nansenbreen

Oppkalt etter polarhelten – et arktisk møte med historien

Nansenbreen er oppkalt etter Fridtjof Nansen – Norges store polarfarer og humanist – og det gir besøket en historisk dimensjon utover det rent naturvitenskapelige. Breen nås med RIB fra Longyearbyen og byr på en isfrontopplevelse som matcher Borebreen i dramatikk. De to breene kan gjerne kombineres i én dagstur fra Longyearbyen, da de begge er innenfor rekkevidde med dagens raske RIB-båter.

Nansenbreen-turen gir gode muligheter for å observere hvithval – den karakteristiske, hvitrygge belugaen – som jevnlig opptrer i svalbardske fjorder om sommeren. Kombinasjonen av kalvende isbre, drivende isblokker og hvithval som bryter overflaten noen hundre meter unna er en naturopplevelse i en klasse for seg. Ha kamera klart allerede fra båten forlater Longyearbyen – overraskelsene kan komme tidlig.