Mellom hav og bre – de beste turene i Rosendalsalpene

Bjørndalstraversen

Smal og eksponert rygg med utsikt mot hav, fjord, bre og fjell – kjernen av Rosendalsalpene

Bjørndalstraversen er en av de mest luftige og spektakulære turene i Rosendalsalpene. Traversen går mellom Bjørndalstinden (1 426 moh.) og Juklavasstinden (1 426 moh.) over en smal og eksponert rygg som er omtrent én kilometer lang. Her er det masse morsom klyving og forsering av smale passasjer – med utsikt mot hav, fjord, bre og fjell i alle retninger.

Turen er i den luftige kategorien og krever god høydesans. Den smale ryggen fra Bjørndalstinden over til Juklavasskruna kan normalt gjennomføres uten sikring for de som er høydesterke og vant med eksponert terreng, men mange velger likevel å ta med tau og sikre på de mest eksponerte passasjene. Turen er godt egnet for de som vil prøve seg på noe mer enn ordinære toppturer, men som ikke nødvendigvis har klatreutstyr med seg.

Turen kan forlenges ved å traversere videre over Omnatind og mot Melderskin – en enda mer krevende og langvarig tur gjennom kjernen av Rosendalsalpenes alpine tinder. Les mer om Bjørndalstraversen →

Omnatind og Melderskin-traverseringen

Kjernen av de mest alpine toppene i Rosendalsalpene – en spektakulær ryggtravers for erfarne fjellfolk

Omnatind er en kvass og alpin tind like øst for Melderskin, og er sommerstid et flott mål i seg selv – enklest bestiges den fra Melsdalen over Omnatjørnane. Men den virkelige opplevelsen er å traversere hele fjellryggen fra Melderskin og over Omnatind og videre til Bjørndalstindane. Dette er definitivt kjernen av de mest alpine toppene i Rosendalsalpene.

Det går bratt ned fra både Melderskin og Omnatind, og mange velger å ta med tau på denne spektakulære traversen. Ryggen kan gjerne forlenges over Bjørndalstraversen for den som har overskudd – da får man en lang og krevende dag gjennom det aller råeste terrenget Rosendalsalpene har å by på. Vinterstid er Omnatind en svært flott skitopp med fine nedkjøringer fra toppen.

Turen egner seg best for de med solid erfaring fra alpine og eksponerte rygger. Tau anbefales. God sikt er viktig da ruten krever god orienteringsevne på ryggen. Turen er i fint vær en av de absolutt flotteste dagsturene i hele Sunnhordland.

Gygrastolen

En av de flotteste toppene i Rosendalsfjellene – med lange nordvendte skibakker rett mot Hardangerfjorden

Gygrastolen er en av de mest kjente og anerkjente toppene i Rosendalsfjellene. Den ligger noe lenger nord for den største konsentrasjonen av alpine fjell rundt Rosendal, med sin fot ved Hardangerfjorden og den lille bygda Ænes. Den karakteristiske fjellryggen som strekker seg på toppen gjør Gygrastolen til et av de mest gjenkjennelige fjellsilhuettene i Sunnhordland.

Vinterstid er Gygrastolen en svært populær og flott topptur på ski. Den lange nordvendte ryggen holder snøen godt utover vinteren og gir en fin og morsom nedkjøring ned mot fjorden. Turen starter fra Ænes og er godt merket. For de som ønsker en mer krevende tur er det mulig å traversere videre langs ryggen.

Gygrastolen egner seg godt som en introduksjonstur til Rosendalsalpene – den er mer tilgjengelig enn de rene alpin-turene lenger sør, men gir likevel et innblikk i den særegne kombinasjonen av fjord, bre og fjell som preger dette området. Les mer om Gygrastolen →

Ulvanosa og Uskedalens fjellrygg

Flott klatrefjell, lang ryggtravers og populær skitopp – med merket rute over hele ryggen

Ulvanosa ligger noe lenger sørvest for den største konsentrasjonen av alpine tinder rundt Rosendal, og er et populært fjell for klatring med flere taulengder av varierende vanskelighetsgrad. Fra Uskedalen kan man enkelt traversere hele fjellryggen over Vesletinde, Geitadalstinden, Ulvanosa og Øktaredalsnuten – en lang og fin ryggtur med god utsikt og varierende terreng.

Ryggen er godt tilrettelagt med merking over hele strekningen, noe som gjør den mer tilgjengelig enn mange av de andre alpine turene i Rosendalsalpene. Vinterstid er Ulvanosa en flott topptur på ski, men bestiges da enklest fra Tveitedalen i sør hvor adkomsten er enklere enn fra Uskedalen-siden.

Ulvanosa er et godt valg for de som vil kombinere klatring og fotturer i Rosendalsalpene, og passer godt for grupper med varierende erfaringsnivå takket være den merkede ruten og de ulike inngangspunktene.

Fonnabu – hytten tett innpå Folgefonna

En utrolig beliggenhet mellom Breidablikkbrea og Bondhusbrea – DNTs mest unike hytteplassering på Vestlandet

Fonnabu er en av DNTs selvbetjente turisthytter, og har en av de mest spektakulære beliggenheter av alle hytter på Vestlandet. Hytten ligger tett innpå Folgefonna, omgitt av brearmer som Breidablikkbrea og Bondhusbrea, og brukes mye til brekurs og som base for utforsking av breen og fjellene rundt. I 2019 ble hytten utvidet og oppgradert med flere sengeplasser.

Normalruten opp til Fonnabu går gjennom den vakre Bondhusdalen, en av Hardangers vakreste daler med frodig vegetasjon, stryk og fosser. Utsikten fra hytten er enestående – og er man heldig med været kan man oppleve en magisk solnedgang over fjorden med Folgefonna i forgrunnen. Fonnabu er en hytte som bare må oppleves.

Hytten er et naturlig utgangspunkt for brevandring på Bondhusbrea og Breidablikkbrea, og egner seg godt som overnatting på Folgefonna på langs. Les mer om Fonnabu →

Bretur på Botnabreen

Flott brearm på Nordfonna med fin breis og utsikt ned mot Maurangerfjorden – enklest tilkomst av breene på Folgefonna

Folgefonna har flere flotte brearmer, og Bondhusbreen og Buerbreen regnes gjerne som de mest kjente. På Nordfonna av Folgefonna finner vi Botnabreen – en fin brearm med pen breis og variert brevandringsterreng med flott utsikt ned mot Maurangerfjorden. Adkomsten til breen er blitt enklere etter vannkraftutbyggingen av vannene vest for Nordfonna, noe som gjør dette til et av de mer tilgjengelige breutfluktsmålene på Folgefonna.

En tur på Botnabreen gir en god introduksjon til brevandring i mellomalpint terreng. Breen byr på fine sprekkområder og varierende breis, og turen egner seg godt som brekurs-destinasjon. Steigjern og isøks er nødvendig utstyr, og erfaring fra bregang eller kyndig guide anbefales.

Botnabreen er et naturlig mål for de som vil kombinere en tur til Rosendalsalpene med brevandring, og passer godt som enkeltdagsmål eller som del av et lengre opphold i området. Les mer om Botnabreen →

Folgefonna på langs – vårklassikeren

50 km langs landets tredje største isbre, mellom spektakulære hytter og med dramatisk utsikt mot fjord og havgap

Folgefonna er et kjent og kjært landemerke på Vestlandet, synlig fra store deler av Hordaland. Landets tredje største isbre er omgitt av fjorder, Hardangervidda, Rosendalsalpene og åpent hav, og turen langs hele breen er en av Vestlandets aller flotteste vårklassikere. Den 50 kilometer lange ruten fra nord til sør – eller sør til nord – byr på dramatisk landskap, masse kontraster og en unik opplevelse av å ferdes på et levende breplateau.

Underveis bor man på spektakulære hytter som er plassert tett inntil breen – Fonnabu, Breidablikk og Røldalshytta er alle sentrale etappemål. Det finnes flere varianter av turen, og mange velger å avslutte mot sørvest i vakre Rosendal for å fullende opplevelsen med en overnatting i baronibygda ved Hardangerfjorden.

Folgefonna på langs krever solid erfaring fra brevandring, og steigjern og isøks er nødvendig utstyr hele veien. Snøforholdene og bresprekker varierer med sesongen – mai er gjerne den optimale måneden med stabil firn og lange dagslystimer. Guide eller erfaring fra tilsvarende bretraverseringer anbefales for de som ikke har gått lange brevandringer tidligere. Les mer om Folgefonna på langs →

Melderskin – Hordalands dronning

Det høyeste fjellet i Rosendal byr på 360 graders panorama over fjord, hav og Folgefonna – og over 1 200 høydemeter fra dalbunnen

Melderskin er det høyeste fjellet i Rosendal og ruver majestetisk over bygda – synlig fra store deler av Hordaland. Det kalles gjerne «Hordalands dronning», og turen opp er en klatretur på over 1 200 høydemeter til toppunktet på 1 426 moh. Navnet stammer fra norrønt og betyr «fjellet med et skinnende snølag på toppen» – et lag som ofte ligger til langt ut på sommeren.

Stien går fra Kletta via Skarshaug og stiger jevnt, først gjennom skog og utmark, og videre over tregrensen langs de karakteristiske små ryggene og dalene som kalles Rindane. Sherpaer fra Nepal har sikret det bratteste partiet opp til Skarshaug med steintrapper. Fra det flate toppplatået er det utsikt i 360 grader mot Folgefonna, fjorder, hav – og på klare dager helt til Lyderhorn og Ulriken i Bergen.

Vinterstid er Melderskin en ettertraktet skitopp med lange nedkjøringer. Det bygger seg ofte opp skavler langs toppplatået – ta med stegjern og isøks, og legg merke til skavlene før du går opp slik at du finner inngangen på renna. Turen er startpunktet for den store traverseringen videre til Omnatind og Bjørndalstindane – en av de råeste dagsturene i Sunnhordland for erfarne fjellfolk.

Buerbreen – Folgefønnas bratteste brearm

Et av Norges mest dramatiske brefall – synlig fra parkeringsplassen og tilgjengelig for alle langs T-merket sti

Buerbreen er en av to brearmer på østsiden av Folgefonna og strekker seg ned mot Buerdalen. Fra parkeringsplassen på Buer kan man allerede se helt inn til blåisen, og fra Buer går man på T-merket sti helt inn til brekanten i den frodige Buerdalen omringet av stupbratte fjellsider på alle kanter. Breen er kjent for sitt dramatiske og bratte brefall, og regnes sammen med Bondhusbreen som en av de flotteste brearmene på Folgefonna.

Turen til Buerbreen går på godt tilrettelagt tursti i vilt og vakkert kulturlandskap inn til isen – med grønt og frodig landskap, sildrende bekker og flotte hengebroer langs veien. Turen tar omtrent fire timer tur/retur, og høydeforskjellen er fra 150 til 800 moh. Etter halvannen times gange nås utsiktspunktet over breen, og herfra kan man se breen kalve flere ganger om dagen – isfjell store som hus som vrir seg i alle retninger.

Brefallet på Øvre Buerbreen byr på krevende blåis, og ferdsel på selve breen krever erfaring og kompetanse. Den T-merkede stien går kun til Nedre Buerbreen – ønsker du å gå ut på isen selv, er organisert brevandring med guide det riktige valget. I 1890-årene nådde brearmens front nesten ned til de øverste gårdene i dalen. Siden har breen trukket seg kraftig tilbake, og frontposisjonen måles årlig av NVE.

Bondhusbreen og Keisarstigen

Et av Norges vakreste brefall og en historisk vandrerute fra 1863 – magnet for turister i over 150 år

Bondhusbreen er Folgefønnas mest kjente brearm og et av Norges vakreste brefall – synlig fra dalbunnen i Bondhusdalen og tilgjengelig langs en historisk vandrerute som har lokket turister siden 1833. Breen er 4 kilometer lang med en høydeforskjell på rundt 1 100 meter, og faller dramatisk ned mot det isblå Bondhusvatnet. Vegen fra Sunndal til vatnet heter Isvegen – den ble bygget i 1863 for å transportere isblokker fra breen ned til fjorden for eksport til Europa.

Turen til Bondhusvatnet fra Sunndal er enkel og passer alle – 2,5 kilometer langs den godt tilrettelagte grusveien gjennom den frodige Bondhusdalen med elven Bondhuselva på siden. Fra vatnet ser man Bondhusbreen henge ned mellom fjellveggene – et klassisk og majestetisk syn. Vil du videre opp til Folgefonna og Fonnabu, er det Keisarstigen som gjelder: en bratt og historisk sti som ble brukt av de første turistene på 1800-tallet, og som fremdeles er i god stand hele veien opp til hytten.

Det var i Bondhusdalen at dronning Sonja åpnet Folgefonna nasjonalpark. Området er historisk sett selve kjernen av turisttradisjonen på Folgefonna, og kombinasjonen av den enkle turen til Bondhusvatnet og den krevende Keisarstigen opp til Fonnabu gjør dette til et av de mest allsidige turmålene i hele Rosendals-regionen.