I den vestligste delen av Jotunheimen finner vi landets mest alpine høyfjellterreng — syv ryggtraverser der eksponeringen begynner der stien slutter.
I den vestligste delen av Jotunheimen, Hurrungane, finner vi landets mest alpine høyfjellterreng og flere av landets høyeste topper. Hele fjellmassivet består av sammenhengende fjellrygger, som er nok så kvasse — og en hel del av dem krever klatring.
Her er en oversikt over ryggtraversene i Hurrungane. Flere av traversene er svært krevende da de er lange, ikke kan avbrytes og krever sikring, samt gode værforhold. Dette er ryggtraversene i Hurrungane som bør tinderangles.
Skagestølsryggen
Kremen av turer i Hurrungane
Skagastølryggen er en svært eksponert og luftig rygg mellom Nordre- og Store Skagestølstindene. Dette er selve kremen av turer i Hurrungane og kanskje den mest spektakulære ryggtraversen i hele Norge. Ryggen leder opp til toppen av Hurrunganes høyeste fjell, Storen (2 406 moh).
Ryggen har flere eksponerte partier som må klatres, men klatringen er ikke alt for teknisk krevende. Turen over Skagastølsryggen er en populær tur med fører for dem som selv ikke er klatrere. Turen er lang, krevende og betinger godt vær, da traversen ikke kan avbrytes underveis.
Soleibotntindtraversen
En av de snillere traversene i vestlige Hurrungane
Soleibotntindtraversen er en av de snillere traversene i den vestlige delen av Hurrungane og følger ryggen fra Lauvanostind over Nørdre Soleibotntind til toppen av Store Soleibotntind. Den fulle traversen fortsetter ut til Søre Soleibotntind.
Det er en luftig og eksponert ryggtravers med hovedsakelig klyving og noe klatring — et godt startpunkt for den som vil prøve seg på ryggtraverser i Hurrungane.
Dyrhaugsryggen
En klatre-klassiker midt i Hurrungane
Dyrhaugsryggen ligger i Norges mest alpine fjellområde. Turen over ryggtraversen starter gjerne ved Hytta på bandet og Søre Dyrhaugstinden må klatres — en rute som har blitt en klatre-klassiker. Veien videre innebærer mye bratt og luftig klyving mellom Søre- og Store Dyrhaugstinden.
Deler av traversen er også fin å gå i forbindelse med topptur på ski vinterstid opp Dyrhaugsryggen fra Turtagrø til Nørdre Dyrhaugstinden. Ryggens beliggenhet nok så midt i Hurrungane gjør at en får en fantastisk utsikt.
Styggedalsryggen
En krevende østlig rygg ut fra Skagastølstindmassivet
Styggedalsryggen er en av de mer krevende traversene i Hurrungane og utgjør en østlig rygg ut fra Skagastølstindmassivet. Det er vanligst å gå turen fra øst mot vest, og turen avsluttes gjerne med bestigning av Storen.
Fra toppen av Gjertvasstind går turen over Store Styggedalstind, Sentraltinden og Vetle Skagastølstind. Traversen innebærer klatring. Et alternativ til å bestige Storen er å fortsette over Skagastølsryggen nordover fra Vetle Skagastølstind.
Maradalsryggen
Kanskje den mest krevende ryggtraversen i Hurrungane
Kanskje den mest krevende ryggtraversen i Hurrungane. Ryggen strekker seg sørøstover fra Sentraltinden langs med Maradalen og Midtmaradalen. Anmarsjen er lang og ryggen er av de minst gåtte i dette massivet.
Her er mye løs ur og masse klatring. Traversen går over Mannen, Kjerringa, Jernskardtindene og Maradalstindane før en kommer opp på Sentraltinden. Dette er kanskje den siste traversen en tar i Hurrungane etter å ha fullført de andre.
Midtmaradalsryggen
Tinderekke med utsikt mot Storens sørlige side
Midtmaradalsryggen utgjør en tinderekke mellom Midtmaradalen og Stølsmaradalen, i den sørlige delen av Hurrungane. Det er lang anmarsj til traversen og turen er lang og krevende. Mange velger å starte turen fra Vetti gard eller den ubetjente hytten ved Stølsmaradalen.
Ryggen har flere luftige klyvepunkt, som grenser til klatring. Store Midtmaradalstinden har særlig flott utsikt inn i Storens sørlige side, Slingsbybreen og Sentraltinden — de høyeste tindene i Hurrungane.
Austanbottstindtraversen
En av de store klassikerne i Hurrungane
Austanbottstindtraversen er en av de store klassikerne i Hurrungane og en tur som er mer krevende enn å bestige Store Austanbottstind alene, da traversen krever klatring. Traversen gåes normalt med start opp sørryggen til Søre Austanbottstinden.
Det er langs sørryggen opp mot Søre Austanbottstind at den mest krevende delen er — blant annet må en pinakkel klatres, samt et svaparti. Deretter lett klatring opp mot toppen av Store Austanbottstind. Normalveien over vestryggen følges ned igjen.
Hurrungane er Norges mest alpine fjellmassiv — et terreng der ryggene er kvasse, stiene slutter og eksponeringen begynner. Enten du starter med Soleibotntindtraversen eller drømmer om den legendariske Skagastølsryggen, er dette turene som setter standarden for hva norsk høyfjell kan by på. Ta deg tid, velg godt vær — og gå videre derfra.
Turer i Hurrungane
Breene i
— Jotunheimen
Jotunheimen er faktisk det fjellområdet i Norge med flest breer og mange av fjellområdets stortopper er omringet av breer. Breene her er likevel langt nede på listen over landets største, men er likevel flotte og det finnes mange fine brefall i Jotunheimen, spesielt rundt Smørstabbtindene, Memurutindene og i Galdhøpiggmassivet. Selv om breene er små og de fleste av dem er snille, har flere av breene i Jotunheimen voldsomme og flotte brefall med store sprekkområder.