Få turer kan måle seg med å klyve seg gjennom luftige ryggtraverser med smale egger — og ingen steder i landet er utvalget rikere enn i Jotunheimen. Her ligger Nord-Europas høyeste fjell på rekke og rad, bundet sammen av kvasse rygger som kan tinderangles i sin helhet. Vi har rangert de 15 flotteste ryggtraversene i Jotunheimen. Hurrungane er holdt utenfor — det villeste massivet har fått sin egen oversikt.
Jotunheimen er det fjellområdet i Norge med flest breer, og mesteparten av landets 2.000-meterstopper finner vi her. De virkelig store opplevelsene ligger i ryggtraversene — der toppene ligger tett nok til at en kan binde dem sammen til lange, sammenhengende rygger og plukke med seg topp etter topp. Mange er luftige og krever klyving, klatring eller rappell over de mest krevende partiene, og en god del er omgitt av breer som krever stegjern, isøks og taulag.
Denne listen er en redaksjonell rangering av de flotteste — ikke nødvendigvis de vanskeligste eller de høyeste, men de som gir den sterkeste opplevelsen av å tinderangle i Jotunheimens høyfjell. Vurderingen vekter den samlede opplevelsen: eggenes karakter, utsikten, brelandskapet, eksponeringen og den særegne stemningen hver travers har. Det er en subjektiv liste — andre vil rangere annerledes, og det er en del av moroa.
Hurrungane er holdt utenfor
Hurrungane — landets villeste og mest alpine fjellmassiv — er bevisst holdt utenfor denne listen. Skagastølsryggen, Dyrhaugstindtraversen, Soleibotntindtraversen og de øvrige Hurrungane-klassikerne fortjener sin egen behandling, og finnes samlet i artikkelen Ryggtraverser i Hurrungane. Alle traversene i denne listen krever erfaring, riktig utstyr og gode værforhold — flere kan ikke avbrytes midtveis. Se den avsluttende seksjonen om sikkerhet og bruk av tindeveileder.
Hva er en ryggtravers?
En ryggtravers binder sammen flere topper langs en sammenhengende fjellrygg. Det er tinderanglingens reneste form — og en av de mest givende turtypene i norsk høyfjell.
En ryggtravers er en tur der en følger en sammenhengende fjellrygg og bestiger flere topper på rekke uten å gå ned i dalen mellom dem. I Jotunheimen ligger 2.000-meterstoppene flere steder så tett at hele rekker kan gåes i sin helhet. Det som gjør disse turene til noe spesielt, er kombinasjonen av flere topper, luftig eksponering og den tekniske variasjonen underveis.
De fleste ryggtraverser krever enkel klyving — bruk av hender og føtter i terreng som er for bratt til ren gange, men ikke teknisk nok til å kalles klatring. På de mer krevende traversene møter en imidlertid partier som krever ekte klatring og sikring, og det er ofte nødvendig med rappell ned brattere avsatser. Tau, sele, slynger og sikringsmidler er standardutstyr på de mer alvorlige traversene, og mange av dem er omgitt av breer som krever stegjern, isøks og taulag.
«Det er få turer som er så morsomme som å tinderangle fjellrygger og kvasse egger. En smetter opp på topp etter topp, med stup på begge sider og utsikt som bare blir bedre.»
Listen som følger er rangert etter hvor flotte traversene er — den samlede opplevelsen av eggenes karakter, utsikten, brelandskapet og stemningen. Men husk at tallgraderingen bare forteller en del av historien: lengde, eksponering, mulighet for å avbryte, breforhold og vær spiller alle inn på hvor krevende en travers faktisk er. En relativt enkel travers i dårlig vær kan være langt mer alvorlig enn en teknisk vanskeligere travers i godt føre. Vurder alltid helheten.
Svellnosbrean rundt
Den komplette tinderanglerturen — tolv 2.000-meterstopper i én hesteskotravers, med Galdhøpiggen som det storslåtte sluttmålet. Kongen av Jotunheimens ryggtraverser.
Hele tinderekken rundt Svellnosbrean bindes sammen i en hesteskotravers over tolv 2.000-meterstopper, med kvasse egger, enkel klatring, rappeller og brevandring — og med selve Galdhøpiggen, Norges tak, som det verdige sluttmålet. Turen starter fra Spiterstulen, følger Tverråryggen over Midtre og Store Tverråtinden, videre rundt hele breen over Ymelstinden og Storjuvtinden, før den avsluttes på sørvestryggen opp til Galdhøpiggen. De fleste legger inn en bivuakk underveis.
Ingen annen travers i Jotunheimen samler så mange topper, så mye variasjon og en så verdig avslutning i én eneste tur. Det er en komplett tinderangleropplevelse som krever bre- og klatreutstyr, god form og stabilt vær — og som belønner med en av de største fjelldagene en kan ha i Norge. Les hele rutebeskrivelsen i tinderangel.nos artikkel om Svellnosbrean rundt.
«Ingen annen travers i Jotunheimen samler så mange topper, så mye variasjon og en så verdig avslutning i én tur. Dette er kongen av Jotunheimens ryggtraverser.»
Sagitraversen
Den kvasse sag-eggen — ikke mer enn en fots bredde på det smaleste. En av de mest karakterfulle og fotogene traversene i hele Jotunheimen.
Sagi (2.040 moh) ligger i den sørvestlige delen av Jotunheimen og bærer navnet med rette — fjellet utgjør en kvass egg med tagger som minner om en sag, og er ikke mer enn en fots bredde på det smaleste. Sagitraversen følger hele ryggen over alle toppene og er en smal, luftig og vedvarende eksponert tur, uten at den blir særlig klatreteknisk vanskelig. Det eksponerte klyvepartiet mellom Søre og Nørdre Sagi sikres normalt — et fall her ville fått fatale konsekvenser.
Selve traversen er ikke særlig lang i seg selv, men anmarsjen er lang både fra Koldadalen i øst og Skogadalsbøen i vest, og adkomst fra øst krever ferdsel på bre. Turen kombineres gjerne med en bretur over Uranosbreen eller Mjølkedalsbreen. Dette er ren tinderangling i sin vakreste form — og en av de turene som setter seg sterkest i minnet. Les mer i tinderangel.nos beskrivelse av Sagitraversen.
«Sagi bærer navnet med rette — en kvass egg med tagger som en sag, ikke mer enn en fots bredde på det smaleste. Ren tinderangling i sin vakreste form.»
Hellstugutindtraversen
En lang og luftig ryggtravers helt vest i Memurutindmassivet, der tindene ligger på rekke og rad. Et stykke ekte alpin Jotunheimen, der få andre ferdes.
Hellstugutindtraversen er en lang og luftig ryggtravers helt vest i Memurutindmassivet, som gås enklest fra Spiterstulen i Visdalen. Fra Hellstuguhøe ligger tindene på rekke og rad helt til Søre Hellstugutind, og oppstigningen til Store Hellstugutind (2.345 moh) er luftig og utsatt. Tinderekken er omgitt av Urdadalen i vest og Hellstugu- og Vestre Memurubre i øst, og returen er finest ved å vandre ned Hellstugubrean.
Traversen er den mest eksponerte i Memurutindmassivet og gås finest fra sør mot nord over samtlige av Hellstugutindane. Den krever sikringsutstyr for rappell ned fra den høyeste toppen, og er en lang og krevende tur i et område der få ferdes. Store Hellstugutind bestiges enklest opp sørryggen fra skaret mellom Store og Nestsøre Hellstugutind. En klassisk og alvorlig travers — ekte alpin Jotunheimen.
«Fra Hellstuguhøe ligger tindene på rekke og rad helt til Søre Hellstugutind — luftig, utsatt og ekte alpint, i et område der få andre ferdes.»
Memurutindtraversen
Tinderekken som strekker seg rundt Austre Memurubre — en lang, kvass egg i hjertet av Jotunheimen. Et tinderanglereventyr av de sjeldne.
Memurutindtraversen følger tinderekken rundt Austre Memurubre. En starter gjerne med de Vestre Memurutindene, der den største utfordringen kommer opp til V5 (2.140 moh), før en gyver løs på den kvasse eggen over Store Memurutind — med en luftig hammer som må klatres — og videre til Austre Memurutind. Underveis er det flere rappeller og mye løs ur, og ryggen byr på vedvarende kvass og morsom klyving med gode tak.
Turen er svært lang og krever taubruk for sikring og rappell, og deles gjerne opp med en overnatting i bivuakk underveis. Beliggenheten i hjertet av Jotunheimen, omgitt av noen av områdets største breer, gir traversen en følelse av å være langt fra alt. Les hele rutebeskrivelsen i tinderangel.nos artikkel om Memurutindtraversen.
«Beliggenheten i hjertet av Jotunheimen, omgitt av noen av områdets største breer, gir traversen en følelse av å være langt fra alt. Et tinderanglereventyr av de sjeldne.»
Smørstabbtindtraversen
En flott travers i hesteskoform rundt Leirbrean, med breer på alle kanter. Regnet av mange som en av de flotteste ryggtraversene i hele landet.
Smørstabbtindene danner en flott ryggtravers i hesteskoform rundt Leirbrean, med breer på alle kanter og storslått utsikt mot Sognefjellet og Hurrungane. Traversen kombinerer luftig klyving over de mange toppene med brevandring i et av Jotunheimens vakreste høyfjellslandskap — en av landets mest harmoniske tinderekker. Massivets høyeste topp Storebjørn (2.222 moh) inngår sammen med flere andre stortopper i tinderekken.
Traversen er regnet av mange som en av de flotteste ryggtraversene i hele landet — og en av de mest tilgjengelige av de store. Leirvassbu og Krossbu er de naturlige utgangspunktene. Med breer på alle kanter krever turen stegjern, isøks og taulag, men den tekniske klyvingen er overkommelig. Les mer i tinderangel.nos artikkel om Smørstabbtindene.
«Med breer på alle kanter og fantastisk utsikt mot Sognefjellet og Hurrungane er denne traversen regnet som en av landets flotteste å gå.»
Tverråtindryggen
Ryggen med tinder sør for Galdhøpiggen, omgitt av tre breer. Utgjør første del av Svellnosbrean rundt — men er en flott travers i seg selv.
Tverråtindene er en rygg med tinder sør for Galdhøpiggen og Svellnosbrean, omgitt av breene Svellnosbrean, Tverråbrean og Nørdre Illåbrean. Store- og Midtre Tverråtinden er begge over 2.300 meter, med stupbratte sider og storslått utsikt sør- og vestover Jotunheimen. Turen følger Tverråryggen langs den stupbratte fjellsiden ned mot Svellnosbrean, og innebærer en rappell, mye klyving i ur og en flott bretur.
Tverråtindryggen utgjør første del av den fulle Svellnosbrean rundt, men gås ofte som egen tur fra Spiterstulen. Det er en lang dag, midt inn i et område der få turgåere ferdes grunnet breene og lengden. Turen krever bre- og klatreutstyr for å kunne gjøre rappell. Les hele rutebeskrivelsen i tinderangel.nos artikkel om Tverråtindan.
«Store- og Midtre Tverråtinden er to virkelig flotte topper midt inne i Galdhøpiggmassivet — med stupbratte sider og storslått utsikt sør- og vestover Jotunheimen.»
Trollsteineggje
Eggen under Glittertindens mektige nordvegg, omgitt av Grotbrean. En av de mest tilgjengelige traversene på listen — med en mektighet i landskapet som overgår langt mer krevende turer.
Under Glittertindens stupbratte nordvegg ligger et bortgjemt og spennende brelandskap, der Grotbrean deles på midten av fjellryggen Trollsteineggje. Eggen er flott å traversere med enkel klyving opp til toppen (2.300 moh) og videre ut til ryggens sørligste toppunkt — der en står omgitt av breer, like under den over 250 meter høye og mektige nordveggen til Glittertinden.
Trollsteineggje er en av de mest tilgjengelige traversene på listen — enkel klyving og kort lengde — men med en mektighet i landskapet som overgår langt mer krevende turer. Adkomsten krever likevel ferdsel på bre, så stegjern, isøks og taulag er nødvendig. Få steder kommer en så tett på en så stor fjellvegg fra en relativt enkel travers. Les mer i tinderangel.nos artikkel om Trollsteineggje.
«Trollsteineggje ender like under den over 250 meter høye nordveggen til Glittertinden — omgitt av breer på alle kanter. Få tilgjengelige traverser gir en så mektig følelse av høyfjellets dramatikk.»
Skardstinden og Nåle
Landets femte høyeste fjell, som ser tilnærmet ubestigelig ut fra Galdhøpiggen. Via fortoppen Nåle byr bestigningen på enkel klatring og en flott, luftig ryggtravers.
Skardstinden er landets femte høyeste fjell med sine 2.374 moh og ligger i Galdhøpiggmassivet mellom Leirdalen og Visdalen. Fra toppen av Galdhøpiggen ser Skardstinden spektakulær og tilnærmet ubestigelig ut, men det finnes flere veier opp — og bestigning via den karakteristiske fortoppen Nåle (2.310 moh) byr på enkel klatring og en flott ryggtravers. Dette er en av de mer luftige av de store 2.000-meterstoppene.
Fra toppen er det en vid og flott utsikt — på motsatt side av Storjuvbrean ser en rett inn i Galdhøpiggens vestlige side med Veslepiggen og Storjuvtinden på hver sin side. Rundt Storjuvbrean har en en konsentrasjon av flere av landets høyeste topper. En spektakulær og alpin tur til en av Jotunheimens mest markante tinder. Les mer i tinderangel.nos artikkel om Skardstinden og Nåle.
«Fra toppen av Galdhøpiggen ser Skardstinden spektakulær og tilnærmet ubestigelig ut — men via fortoppen Nåle byr bestigningen på enkel klatring og en flott ryggtravers.»
Tverrbottindtraversen
Fem 2.000-meterstopper på en tinderekke ved Leirvassbu. En flott og forholdsvis enkel ryggtravers — en perfekt inngang til de mer alvorlige tinderanglerturene.
I den sørvestlige delen av Galdhøpiggmassivet, like ved Leirvassbu, ligger Tverrbottindene — en tinderekke som kan gåes i sin helhet og gir deg hele fem 2.000-meterstopper. Traversen går fra Storflye like sør for Sletthamn over samtlige Tverrbottinder over 2.000 moh, fra Vestre til Midtre Tverrbottinden sør. Det er en flott og forholdsvis enkel ryggtravers med eksponert klyving og fine rygger, vesentlig kortere og mindre teknisk krevende enn de store traversene.
Fra toppene får en flott utsikt mot Smørstabbtindene, den innerste delen av Leirdalen, Bukkeholstindene og mange av Jotunheimens stortopper. Det er en tur som krever litt klatreerfaring, men er en perfekt inngang til de mer alvorlige tinderanglerturene fra Leirvassbu. Les hele rutebeskrivelsen i tinderangel.nos artikkel om Tverrbottindtraversen.
«En flott og enkel ryggtravers der du kan ta med deg hele fem 2.000-meter topper — en perfekt inngang til de mer alvorlige tinderanglerturene.»
Knutshøe
En luftig, men vakker rute over en kvass rygg ved Gjende. En av de fineste «små» ryggtraversene i landet — og en perfekt inngang til tinderangling.
Knutshøe (1.517 moh) er en av de flotteste turene ved Gjende — en luftig, men vakker rute over en kvass rygg i den østlige delen av Jotunheimen. Selv om den ikke når 2.000 meter, regnes Knutshøe som en av de fineste «små» ryggtraversene i landet, med stup ned mot Gjende og Russvatnet på hver side. Den karakteristiske fjellryggen ligger lett tilgjengelig.
Knutshøe er en perfekt inngang til tinderangling for de som vil prøve sjangeren uten å gå på de mest alvorlige høyfjellstraversene. Den luftige eggen gir den ekte tinderanglerfølelsen, men i terreng som er overkommelig for de fleste med litt klyveerfaring og hode for høyde. Et flott alternativ til det mer folksomme Besseggen på motsatt side av Gjende. Les mer i tinderangel.nos artikkel om Knutshøe.
«En luftig, men vakker rute over en kvass rygg, med stup ned mot Gjende og Russvatnet på hver side — en av de fineste små ryggtraversene i landet.»
Leirhøe–Surtningssue
En av Jotunheimens lengste fjellrygger — over 15 kilometer, med mulighet for langt over 20 topper. For den som vil ha mengde, høyde og vidde i én sammenhengende rygg.
Ryggtraversen mellom Leirhøe og Surtningssue er en av Jotunheimens lengste fjellrygger og strekker seg over mer enn 15 kilometer. Med avstikkere kan en dra med seg langt over 20 2.000-meterstopper langs ruten — stortopper som Leirhøe, Store Memurutind, Østre Memurutind og Surtningssue, og med avstikkere også Store Veotinden og Veobreatinden. Turen starter gjerne på Spiterstulen og avsluttes på Memurubu.
Dette er en lang tur som gjerne kombineres med en overnatting i høyfjellet. For den som vil ha mengde, høyde og vidde i én sammenhengende rygg, finnes det knapt maken i Jotunheimen. Fjellryggen fra Surtningssue mot Søre Veotinden er en vakker og enklere del som ikke krever sikring, mens andre partier er mer alpine. En storslått vandring gjennom hjertet av Jotunheimens høyeste fjell.
«Med avstikkere kan en dra med seg langt over 20 2.000-meter topper langs denne ryggtraversen — en av Jotunheimens lengste fjellrygger.»
Styggehø–Nørdre Bukkeholstindan
En vakker travers mellom to breer i et brerikt hjørne av Galdhøpiggmassivet. Mindre kjent, men belønner den som søker seg vekk fra de tråkkede rutene.
Den flotte ryggen mellom Styggehø og Nørdre Bukkeholstindan (2.166 moh) går gjennom et brerikt hjørne av Galdhøpiggmassivet, med Bukkeholsbrean på den ene siden og Tverråbrean på den andre. Styggehøe er en flott topp å bestige i seg selv, og ryggen videre mot Bukkeholstindane gir en vakker travers med storslått utsikt mot Tverråbrean og de omkringliggende stortoppene.
Dette er en noe mindre kjent travers som belønner den som søker seg vekk fra de mest tråkkede rutene. Beliggenheten mellom to breer gir turen en alpin karakter, og en møter sjelden mange andre her. For den som har gått de mest kjente traversene og vil oppdage et nytt hjørne av Galdhøpiggmassivet, er Styggehø–Bukkeholstindan en flott og rolig opplevelse i storslått terreng.
«En vakker travers gjennom et brerikt hjørne av Galdhøpiggmassivet — med Bukkeholsbrean på den ene siden og Tverråbrean på den andre.»
Urdadalstindtraversen
En flott travers midt i Jotunheimen, i et område med lite ferdsel. For den som setter pris på ensomhet og uberørt høyfjell.
Urdadalstindene midt i Jotunheimen byr på en flott travers i et område med lite ferdsel. Traversen krever klyving og rappell og gir en sterk følelse av å være langt fra folk — bortgjemt mellom de mer kjente massivene, omgitt av Urdadalen. Tindene ligger i Memurutindmassivets vestlige del og danner en alpin ryggrekke som kan tinderangles.
For den som setter pris på ensomhet og uberørt høyfjell er Urdadalstindene en perle som altfor få oppsøker. Det er en ekte tinderanglertur for dem som vil ha fjellet for seg selv — uten kø, uten tråkkede stier, bare ryggen, eggene og utsikten. En tur som krever god navigasjon og selvstendighet, men som belønner med en av de mest uberørte tinderangleropplevelsene i Jotunheimen.
«For den som setter pris på ensomhet og uberørt høyfjell er Urdadalstindene en perle som altfor få oppsøker — en ekte tinderanglertur for dem som vil ha fjellet for seg selv.»
Skagsnebb–Hurrbreatinden
En spektakulær og luftig rygg nordøst for Leirvassbu — perfekt for en dag med tinderangling i tilgjengelig terreng, uten full klatreerfaring.
Skagsnebb er et markant fjell som lever opp til navnet sitt, nordøst for Leirvassbu. Traversen videre til Hurrbreatinden er en spektakulær og luftig rygg med godt utsyn over Leirvatnet og Smørstabbreen — en av de fineste ryggturene en kan gå fra Leirvassbu uten å trenge full klatreerfaring. Det er en kortere og enklere variant enn den store Smørstabbtindtraversen lenger sør i massivet.
For den som ønsker en ryggtravers fra Leirvassbu uten full klatreerfaring, er Skagsnebb–Hurrbreatinden et perfekt valg — luftig nok til å gi den ekte tinderanglerfølelsen, men i terreng som er overkommelig. En flott dagstur som kombinerer markante topper med storslått utsikt over Midt-Jotunheimens breer og tinder.Turen krever utstyr for en kort rappell, samt ferdsel på bre – da returen normalt går ned Hurrbrean.
«En spektakulær og luftig rygg nordøst for Leirvassbu med godt utsyn over Leirvatnet og Smørstabbreen — for dem som vil tinderangle uten full klatreerfaring.»
Storjuvtind–Galdhøpiggen
En luftig rygg til Norges tak. Å nå Galdhøpiggen via egg fremfor turiststi gir en helt annen og langt mer alpin opplevelse av landets høyeste fjell.
Ryggen fra Storjuvtinden (2.344 moh) til Galdhøpiggen er en flott og luftig avslutning på en tinderanglertur — den utgjør den siste delen av Svellnosbrean rundt, men kan også gåes som egen rute. En klyver seg over Ymelstinden og Storjuvtinden før en når sørvestryggen opp til selve Galdhøpiggen, Norges høyeste fjell.
Å nå Norges tak via en luftig rygg, fremfor den folksomme turiststien fra Juvasshytta, gir en helt annen og langt mer alpin opplevelse av landets høyeste fjell. Det er en verdig avslutning på en stor fjelldag, der en kommer opp til toppen fra en kant de fleste toppturister aldri ser. Rundt Storjuvbrean har en en konsentrasjon av flere av landets høyeste topper — et storslått alpint panorama hele veien.
«Å nå Norges tak via en luftig rygg, fremfor turiststien, gir en helt annen og langt mer alpin opplevelse av landets høyeste fjell.»
Før du legger ut på traversene
Ryggtraversene på denne listen er blant de mest givende turene en kan gå i Norge — men også blant de mest alvorlige. Eksponering, breforhold og vær avgjør om en travers er trygg eller farlig en gitt dag.
De fleste traversene på listen har partier med vedvarende eksponering, der selv enkel klyving blir alvorlig fordi konsekvensen av et feiltrinn er fatal. På de utsatte partiene bør en sikre med tau, og på flere er rappell nødvendig. Sele, tau, slynger, sikringsmidler og hjelm er standardutstyr. Mange av traversene kan ikke avbrytes midtveis — en er forpliktet til å fullføre når en først er i gang, noe som stiller store krav til vurdering før start. En rekke av traversene er dessuten omgitt av breer og krever stegjern, isøks, taulag og kunnskap om sprekkeredning.
Sesong og vær: Sommer og tidlig høst — juli til september — er hovedsesongen, når snøen har trukket seg tilbake fra eggene. Gode værforhold er en absolutt forutsetning: tåke gjør orientering på en kompleks rygg svært vanskelig, våt eller iset stein gjør klyving farligere, og vind på en eksponert egg kan være direkte livsfarlig. Vær villig til å snu eller utsette — en travers står der neste år også.
«Mange av disse traversene kan ikke avbrytes midtveis. Når en først er i gang, er en forpliktet til å fullføre. Det gjør vurderingen før start til den viktigste avgjørelsen på hele turen.»
Tindeveileder: Om en ikke har opparbeidet kunnskap og erfaring om klatring og sikring i høyfjellet, anbefales det sterkt å benytte en godkjent tindeveileder (NTK/IFMGA) for å gjøre disse turene trygge og morsomme. For nybegynnere i tinderangling er guidet tur den klart beste inngangen. Vil du lese mer om de villeste traversene i landet, finner du dem samlet i artikkelen Ryggtraverser i Hurrungane. Se også løpende sikring for mer om teknikk og gruppeledelse i slikt terreng.