Jostedalsbreens mest spektakulære brearmer

Austerdalsbreen – Europas fineste issceneri

Slingsbys «finest ice scenery in Europe» – og fremdeles ingenting i Norge som slår det innerste av Austerdalen

Innerst i Austerdalen, der dalen smalner og fjellsidene reiser seg på alle kanter, velter tre av Jostedalsbreens mest spektakulære brefallsbreer seg utfor stupet. Torsbreen, Odinsbreen og Lokebreen – oppkalt etter norrøne guder – har dannet dette ikonet siden siste istid, og det var her William Cecil Slingsby i 1894 fant de sterkeste ordene han hadde: «What is probably the finest ice scenery in Europe.» Slingsbys ord er hogd i stein ved monumentet i dalen, og de er like presise i dag som den gang. Torsbreen er et kompakt og farlig brefall som konstant raser med is og stein og bør holdes på trygg avstand. Odinsbreen derimot er fullt mulig å arbeide seg opp over med crampons og isøks – og gjør det med en blåis av en kvalitet som knapt finnes maken til i Norge.

Base for turen er Tungestølen Turisthytte innerst i dalen, og stien langs Austerdalselven til Slingsby-monumentet og brekanten er en av Norges fineste og mest underspilte naturstier. Tungestølen-artikkelen på tinderangel.no beskriver alle breturer og overganger fra dette basecampet.

Les mer om Austerdalsbreen på tinderangel.no →

Nigardsbreen – Jostedalsbreens ikoniske ansikt

Den lange dalbrearmen som snirkler seg ned fjellsidene mot Nigardsvatnet – Norges mest fotograferte brearm og et glasiologisk klasserom

Nigardsbreen er Jostedalsbreens mest besøkte og kanskje mest fotograferte brearm. Den lange dalbreen snirkler seg ned fjellsidene i Jostedalen, med en karakteristisk S-form som er synlig fra lang avstand, og ender i Nigardsvatnet – eller rettere sagt: det som var Nigardsvatnet. Breen har trukket seg dramatisk tilbake de siste tiårene, og der brefronten for noen tiår siden nesten berørte vatnet, er det nå åpen morenesjø mellom isen og vannet. Det gjør Nigardsbreen til et av Norges tydeligste klimabarometere – og til et sted der tilbakegangen er synlig for alle som har vært her to ganger med noen års mellomrom.

Fra Breheimsenteret i Jostedalen tar man båt over Nigardsvatnet og vandrer inn til brekanten. Breheimsenteret tilbyr guidede turer på breen i ulike lengder og vanskelighetsgrader – fra enkle familieturer på blåisen til mer krevende breturer høyere opp i sprekkesonene. Nigardsbreen er et utmerket sted å gjøre sitt første brebesøk, men ikke undervurder den øvre delen av breen: sprekkesonene der er reelle og krevende.

Les mer om Nigardsbreen på tinderangel.no →

Tunsbergsdalsbreen – den ville og oversette

En av Jostedalsbreens største og mest krevende brearmer – og en av de minst besøkte. For den som søker villmark uten menneskespor

Tunsbergsdalsbreen er en av Jostedalsbreens virkelig store brearmer og rangeres på tredjeplass ikke på grunn av tilgjengelighet, men på grunn av rå kraft og glasiologisk dramatikk. Breen strekker seg langt ned i Tunsbergsdalen på østsiden av massivet og er preget av enorme sprekkesoner, høye seraker og en villmarkskarakter som knapt finnes maken til på Jostedalsbreen. Det er svært få som besøker Tunsbergsdalsbreen sammenlignet med Nigardsbreen og Briksdalsbreen – og det gjør opplevelsen desto sterkere for dem som tar seg bryet med å ta seg dit.

Adkomsten er lang og krever erfaring med umerket fjellterreng. Breen passerer gjennom en av Jostedalsbreens tøffeste sprekksoner i midtpartiet, og for dem som vil ta seg gjennom hele brefallet kreves solid breerfaring, god kondisjon og riktig utstyr. Det er her Jostedalsbreen viser sin mest uryddige og imponerende side – langt fra besøkssenter og guidede turer.

Les mer om Tunsbergsdalsbreen på tinderangel.no →

Briksdalsbreen – turistklassikeren med dramatisk fall

Titusener besøker Briksdalen hvert år – men de færreste ser det brefallet som engang endte i vannet. Det gjør synet av tilbakegangen desto mer sjokkerende

Briksdalsbreen er en av Norges mest besøkte naturattraksjoner. Turen inn Briksdalen – tre kilometer langs elven med fosser og frodig vegetasjon – er tilgjengelig for alle, og brekanten ved dalbunnen trekker turister fra hele verden. Men det er ikke slik det alltid var. I 2008 endte brefallet i Briksdalsvatnet, og breen var et av sine mest dramatiske. I dag har brefronten trukket seg hundrevis av meter opp i fjellsiden fra der vannet slutter. Det er en av Norges mest konkrete og synlige illustrasjoner av breenes klimatiske tilbakegang – og paradoksalt nok gjør det at selve brefallet, der isen fremdeles velter utfor de bratte fjellveggene, er enda mer imponerende å se opp mot enn da breen rakk ned til vannet.

Selve brefronten er farlig å nærme seg – isblokker kalver regelmessig fra den bratte fronten. Brekanting og varslingsskilt bør respekteres. Breheimsenteret-tilknyttede guider tilbyr turer på Briksdalsbreen for dem som vil opp i selve isen.

Les mer om Briksdalsbreen på tinderangel.no →

Bødalsbreen – blåis og krevende gjennomfart nær Loen

En brearm der de lavere blåispartiene er enklere å vandre, men der høyden bringer bratte og krevende passasjer – med Lodalskåpa som bakteppe

Bødalsbreen er en av Jostedalsbreens nordligste brearmer og ligger vakkert til innerst i Bødalen, ikke langt fra Loen i Stryn. Breen har et karakteristisk utseende med en mørkere blåis-sone nedenfor og et mer snødekket og sprekkefullt parti ovenfor. De nedre delene er forholdsvis overkommelige med crampons og isøks, men i høyden blir det bratt og svært oppsprukket, med behov for å sette mellomforankringer i isen. For dem som vil ta seg gjennom hele brefallet er det en krevende og spennende tur med høy glasiologisk interesse – store sprekker, istårn og høye vegger av blåis som må traverseres med presisjon. Bødalsbreen er dessuten en naturlig port til Lodalskåpa for dem som kjenner breen og ryggen godt.

Les mer om Bødalsbreen på tinderangel.no →

Austdalsbreen – den kalbende breen som går rett i vatnet

Nesten islandsk i karakteren – en av svært få norske breer som kalver direkte i et vann, med dramatiske isganger og drønn som bærer langt

Austdalsbreen har ett særtrekk som skiller den fra alle andre brearmer på Jostedalsbreen: den kalver direkte i Austdalsvatnet. Det er et fenomen som er vanlig på Grønland og i Alaska, men som er en sjeldenhet i norsk sammenheng. Isblokker bryter seg løs fra brefronten og stuper ned i vatnet med et drønn som høres langt oppover dalen, og de hvite isflakene driver ut på det blågrønne vatnet i et bilde som knapt ser norsk ut. Atmosfæren er nesten arktisk. For dem som besøker Jostedalen og vil se noe helt annet enn det typiske brekantbesøket, er Austdalsbreen et sterkt alternativ.

Adkomsten er enkel sammenlignet med mange av de andre brearmene – en grei sti fra veien fører inn mot vatnet og utsikten over kalbingssonen. Å gå ut på breen krever imidlertid fullt breutstyr og solid erfaring, og frontsonen bør holdes på respektfull avstand grunnet fare for at kalving kan sende bølger mot bredden.

Les mer om Austdalsbreen på tinderangel.no →

Tuftebreen – isformasjonenes skattkammer

En av Jostedalsbreens mest teknisk krevende brearmer – og en av de minst besøkte. Sprekker, istårn og vegger av blåis for dem som vet hva de gjør

Tuftebreen er på mange måter Jostedalsbreens mest undervurderte brearm. Den strekker seg ut mot den østlige siden av massivet mot Jostedalen og er relativt lite besøkt sammenlignet med Nigardsbreen lenger sør. Men det er ikke fordi Tuftebreen mangler dramatikk – tvert imot. Midtpartiet av breen er en av de mest oppsprukne og teknisk krevende sonene på hele Jostedalsbreen, med dype sprekker, høye istårn og brede vegger av kompakt blåis som krever klatring og forsering for å ta seg gjennom. Det er et brebesøk for dem som vil noe mer enn å se på breen utenfra, og Tuftebreens midtsone belønner dem med noen av Jostedalsbreens mest spektakulære isformasjoner.

Les mer om Tuftebreen på tinderangel.no →

Supphellebreen – brefallet over Fjærland

Den dramatiske vestvendte brearmen som ruver over Fjærlandsfjorden – og enden av Supphelleskaret-overgangen fra Tungestølen

Supphellebreen er Jostedalsbreens sørvestlige arm og ruver over den lille bygda Fjærland som et hvitt og mektig skue. Fra fjorden ser brefallet ut som en frosset elv som har stoppet midt i stupet ned fjellsiden – og det er nettopp det det er. Breen er bratt og kompakt, med et karakteristisk hvitt brefall som er synlig fra lang vei. Adkomsten fra Fjærland er grei til brekanten, men selve breen er krevende og krever fullt breutstyr. Supphellebreen er dessuten endemålet for Supphelleskaret-overgangen fra Tungestølen i Veitastrond – en vakker og lite brukt overgang over Jostedalsbreens sørlige rand som er en av de mer ukjente klassikerne i regionen.

Les mer om Supphellebreen på tinderangel.no →

Kjenndalsbreen – med utsikt over Loen og veien til Kjenndalskruna

En vakker og tilgjengelig brearm innerst i Kjenndalen – og naturlig inngangsport til Kjenndalskruna for dem med breerfaring

Kjenndalsbreen er Jostedalsbreens nordligste store brearm og lager seg vakkert til innerst i Kjenndalen, med Lovatnet under seg og de bratte fjellsidene på begge kanter. Adkomsten er spesiell: fra Loen tar man båt innover det smale Lovatnet – et av Norges vakreste innsjøer – og går videre til fots fra Kjenndalseter. Brekanten er forholdsvis tilgjengelig og breen er et godt sted for erfarne bregjengere. Men det som virkelig løfter Kjenndalsbreen er hva som venter lenger opp: breen er adkomstbreen til Kjenndalskruna, en av de mer krevende og spektakulære toppene i Stryn-massivet, med utsikt over Loen, Nordfjord og Jostedalsbreens nordvestlige rand.

Les mer om Kjenndalsbreen på tinderangel.no →

Lodalsbreen – villmarksbrearmen med Lodalskåpa som mål

En brearm med ekte villmarkskarakter i Lodalen – og den naturlige adkomstbreen til Lodalskåpa, Jostedalsbreens høyeste punkt

Lodalsbreen er ikke den mest dramatiske av Jostedalsbreens brearmer i visuell forstand, men den har noe de fleste andre mangler: den leder til toppen. Lodalskåpa (2 083 moh) er Jostedalsbreens høyeste punkt og kalt Vestlandsdronningen – og Lodalsbreen er ruten opp for dem som kommer fra nord. Breen har ekte villmarkskarakter i et dallandskap der naturen fremdeles er på sine egne premisser, og turen opp er en kombinasjon av bregjennomgang, krevende isrute og til slutt en topp med utsikt over alt Jostedalsbreen rår over. Les tinderangel.nos egne artikler om Lodalskåpa for fullstendig rutebeskrivelse.

Les mer om Lodalsbreen på tinderangel.no →

Bøyabreen – den som nesten nådde sjøen

Norges sjeldneste breopplevelse – en brearm som frem til nylig nesten berørte Fjærlandsfjorden. I dag er tilbakegangen synlig og dramatisk

Bøyabreen er en av de mest fotograferte brearmene i Norge – ikke for sin dramatiske isaktivitet, men for sin fantastiske beliggenhet. Fra riksvei 5 langs Fjærlandsfjorden ser man breen henge ned fjellsiden som om den er i ferd med å falle ut i sjøen, og kombinasjonen av blåis, fjord og gjenspeiling i vannet er et fotomotiv knapt noe annet sted i Norge kan matche. Bøyabreen er dessuten den lavest liggende brearmen på norsk fastland, og det er ikke så lenge siden brefronten nesten berørte sjønivå. Tilbakegangen her er av de mest dramatiske på Jostedalsbreen og gjør Bøyabreen til ett av Norges tydeligste steder å se klimaendringene med egne øyne.

Les mer om Bøyabreen på tinderangel.no →

Småttene – nisjemålet for de erfarne

En av Jostedalsbreens minst kjente brearmer – og en av de mest teknisk krevende for dem som vil noe helt eget

Småttene er en av Jostedalsbreens minste og minst kjente brearmer, men for den erfarne bregjengeren som søker noe utenfor de vanlige rutene, er det nettopp dette som gjør den interessant. Breen er teknisk krevende, lite tilgjengelig og krever solid breerfaring, umerket orientering og riktig utstyr for å besøke på en trygg måte. Sprekkemønsteret er komplekst og det er langt mellom besøkende. For dem som vil ha en Jostedalsbre-opplevelse uten et eneste annet spor i snøen, er Småttene svaret.

Jostedalsbreen på tinderangel.no →

Erdalsbreen – inngangsport fra nordvest

En vakker og forholdsvis rolig brearm innerst i Erdalen – naturlig innfallsport til Jostedalsbreens nordvestlige platå

Erdalsbreen er en av Jostedalsbreens nordvestlige brearmer og er en naturlig inngangsport til det store breplatåets vestside. Breen er forholdsvis rolig sammenlignet med de vilteste brearmene, men har sin egen vakre karakter med klart blåis i de nedre partiene og åpent platåterreng ovenfor. Erdalen er en av dei minst besøkte dalene rundt Jostedalsbreen, og det gjør turen inn til breen til en stille og autentisk opplevelse – langt fra turiststrømmene i Briksdalen og Jostedalen. For dem som vil opp på platået uten dramatiske brefall er Erdalsbreen et godt valg.

Jostedalsbreen på tinderangel.no →

Vesledalsbreen – den lille dalen med den store brearmen

Nabobrearmen til Erdalsbreen – i en vakker og stille dal som de fleste kjører forbi uten å stoppe

Vesledalsbreen er nabobrearmen til Erdalsbreen og deler mye av den samme rolige karakteren. Den lille Vesledalen er et av de steder rundt Jostedalsbreen som de fleste forbipasserende ikke kjenner til, og breen er tilsvarende lite besøkt. For dem som søker en stille og autentisk breopplevelse med god tilgjengelighet, uten store folkemengder, er Vesledalsbreen og Erdalsbreen en fin kombinasjon å besøke på en og samme dag. Begge armene fungerer godt som inngangsporter til breplatåets nordvestside for dem med breerfaring og riktig utstyr.

Jostedalsbreen på tinderangel.no →

Flatbreen – porten mellom Austerdalen og Fjærland

Den roligste av de store sørlige brearmene – og endemålet for den klassiske breovergangen fra Tungestølen

Flatbreen er den roligste av de store sørlige brearmene og er kjent som endemålet for den klassiske breovergangen fra Tungestølen i Veitastrond – ruten som krysser Jostedalsbreens sørvestlige platå via Bings gryte og Grensevarden og ender på Fjærland-siden. Breen er forholdsvis flat og uten de store dramatiske brefallene som kjennetegner naboene i Austerdalen, men har sin egen rolige blåiskarakter og er et godt sted for erfarne bregjengere som vil ha en lang dag på platået. Fra Flatbrehytta ved brekanten i Fjærland er det kort vei til Fjærland sentrum og fergeforbindelsen videre.

Les om Tungestølen og breovergangene på tinderangel.no →

Bergsetbreen – den tilgjengelige nabobrearmen

Briksdalens stille nabo – en vakker og forholdsvis rolig brearm som egner seg godt for dem som vil ha sitt første møte med Jostedalsbreens is

Bergsetbreen er Briksdalens stille nabo og rangeres sist på denne listen – ikke fordi den mangler kvaliteter, men fordi den er den mest tilgjengelige og minst krevende av de 16. Det er nettopp det som gjør den til et utmerket valg for dem som vil ha sitt første ordentlige møte med Jostedalsbreens is uten å kaste seg ut i det dypeste. Breen er vakker, tilgjengelig og gir en god introduksjon til hva en norsk dalbre er – sprekkemønsteret i sidene, blåisen i de nedre partiene og utsikten mot breplatåets rand høyt oppe. En god start for alle som vil lære å kjenne Jostedalsbreen fra innsiden.

Jostedalsbreen på tinderangel.no →

Hvorfor er brearmene så forskjellige? – Glasiologi og Jostedalsbreen

Samme platå, vidt ulike brearmer – hva er det som gjør Nigardsbreen rolig og Odinsbreen vill? Svaret ligger i underlaget, helningen og isbevegelsen

Jostedalsbreen er en temperert platåbre – det vil si at isen holder 0 °C gjennom hele bremassen, noe som gir betydelig basalgliding og dermed raskere bevegelse enn polare breer. Fra det rolige platåets kantlinje strømmer isen ned i alle retninger, og det er topografien i de individuelle dalene som avgjør hva slags brearm som dannes. Der dalen er slak og bred dannes en rolig dalbre som Nigardsbreen. Der fjellsiden faller nær loddrett, splittes og knuses isen i stupet og danner et brefall – som Odinsbreen og Torsbreen i Austerdalen. Samme isbremasse, vidt ulike resultater avhengig av underlaget.

Sprekkemønsteret i hver brearm forteller direkte om breens bevegelse og topografi. De karakteristiske tverrsprekkene øverst i en brearm (berfremstilt som bergschrund) dannes der den bevegelige isen løsriver seg fra den fastfrosne isen mot fjellveggen. Lengre ned i brefallet dannes kaotiske soner av seraker og sprekker i alle retninger – isen beveger seg raskere enn øvre lag og knekker som glass. Der breen flater ut igjen og samler seg til en roligere dalbre, lukkes sprekkene gradvis og breen fremstår jevnere og mer stabil. Å forstå dette mønsteret er nøkkelen til trygg ruting på enhver av Jostedalsbreens armer.

Jostedalsbreens ELA – likevektslinjen der akkumulasjon og ablasjon balanserer hverandre – ligger i dag typisk mellom 1 400 og 1 600 moh og har steget markant siden 1960-tallet som følge av klimaoppvarmingen. Det betyr at en stadig større del av brearmenes nedre soner nå befinner seg i ablasjonsonen, der smeltingen overstiger tilførselen, og at brearmene trekker seg tilbake. For den praktiske bregjengeren betyr dette konkret: adkomstpunkter som for ti år siden var ren bre er i dag bratt moreneterreng og svaberg. Ruter som var standard er blitt mer krevende. Og sprekkesonene endrer seg fra år til år ettersom breens geometri endres. Les mer om glasiologi og breens fysikk i tinderangel.nos glasiologiartikkel – den gir deg grunnlaget du trenger for å forstå hva du ser på alle Jostedalsbreens armer.

Forstå isen – glasiologi for fjellfolk på tinderangel.no →