«Glitterheim er ikke bare en hytte med god beliggenhet. Det er et sted der historien er levende og håndgripelig — i laftekassen fra 1901, i oppskriftene fra kjøkkenet, i familiens navn over fire generasjoner. Norges nest høyeste fjell er innen rekkevidde. Men det er peisestuen du husker.»
| Sesong | Periode | Adkomst | Merknad |
|---|---|---|---|
| Påskesesong Betjent · ski og vinterfjellet | Midten av mars – midten av april | Ski / beltebil | Ski inn fra bommen · beltebil kan bestilles hos bestyrer |
| Sommersesong Betjent · fotturer og toppturer | Midten av juni – midten av september | Til fots / sykkel | Sykkelutleie ved bommen · 45 min på sykkel, 1,5 t til fots |
| Selvbetjeningskvarteret 20 senger · forhåndsbestilling obligatorisk | Utenom betjent sesong | DNT-nøkkel | Ingen drop-in · bestill på hyttebestilling.dnt.no |
Langt inne i Veodalen, nordøst i Jotunheimen ved foten av Glittertinden, ligger Glitterheim. Hytten har siden sin ferdigstillelse i 1901 vært et utgangspunkt for turer til topper i Glittertindmassivet, breene og toppene rundt Memurutindene og Veotindene — et av de tetteste konsentrasjonene av 2 000-meterstopper du finner fra én enkelt hytte i Norge.
Det som skiller Glitterheim fra mange andre betjente hytter i Jotunheimen er kombinasjonen av et alpint utgangspunkt, en lang og levende historie, og en driftsform som fortsatt er i hendene på den samme familien som tok over i 1910. Vole-slekten bakes det brød fra bunnen av, drives det eget røykeri og hentes det frem oppskrifter som har fulgt hytten i over hundre år. Det merkes.
Adkomst — 7 km uten bil
Glitterheim ligger i Jotunheimen nasjonalpark, og det er ikke tillatt å kjøre bil inn. Fra bommen i Veodalen (fv. 51, avkjøring ved Randsverk) er det 7 km på grusvei. Til fots tar det omtrent halvannen time; på utleid sykkel fra bommen rundt 45 minutter. De 7 kilometerne er en overgang i seg selv — terrenget åpner seg gradvis, toppene vokser frem, og summen av stillhet og utsikt varsler at du er på vei inn i noe større. Vinterstid kan du gå på ski inn, eller bestille transport med beltebil hos bestyrer.
En hytte med røtter i folkevandringstiden
Fra steinbu for villreinjegere til DNTs første hytte bygget for vinterbruk — Glitterheim har en av norsk fjellhistories lengste tradisjoner
Stedet har vært brukt som hvileplass lenge før turistforeningen fantes. Allerede i folkevandringstiden søkte villreinjegere ly i en heller like ved der hytta i dag ligger. Rundt 1880 ble det bygd en enkel steinbu for å huse jegerne, og i 1889 kjøpte Den Norske Turistforening steinbua og tok den i bruk som turisthytte.
Dagens hyttebygg ble tegnet av arkitekt Hjalmar Welhaven og sto ferdig i 1901. Det var den første av DNTs hytter oppført i seterstil, og også den første som ble bygd med tanke på vinterbruk — en tradisjon Glitterheim har holdt fast ved siden. Den originale laftekassen fra 1901 er fremdeles kjernen i bygget; deler av spisesal, peisestue og resepsjon er den samme konstruksjonen som tok imot de første gjestene for over 120 år siden. I 1907 åpnet Glitterheim som den første av Turistforeningens hytter dørene til påske — en tradisjon som siden har blitt en selvfølge i norsk fjellturisme.
«Det var den første turistforeningshytten som ble bygget for å kunne holde åpen også vinterstid — og den første som åpnet til påske. Det er fortsatt det samme bygget fra 1901 som bærer det.»
Glitterheim har i årenes løp gjennomgått flere ombygginger, påbygg og tilbygg, og fremstår i dag som en moderne turisthytte med innlagt vann og strøm via dieselaggregat. Men det er ikke moderniseringen som definerer stedet. Det er laftekassen, peisestuen, og den ubrutte linjen tilbake til 1901 som gjør Glitterheim til noe eget i norsk hyttehistorie.
Glitterheim – ruter hytte til hytte
Knutepunkt i Jotunheimen – merkede DNT-ruter i alle retninger
| Destinasjon | Km | Tid | Vanskelighet | Sesong | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|
| Spiterstulen 1 111 moh · Lom · bilvei | 16–18 | 5–7 t | Krevende | Sommer/vinter | Via Skautflye · 400 hm ned · populær vintertrase |
| Memurubu 1 008 moh · Gjende · båtforbindelse | ~19 | 6–8 t | Krevende | Sommer | Sørover mot Gjende · båt til Gjendesheim mulig |
| Gjendesheim 995 moh · Gjende · bilvei/buss | 22–26 | 8–10 t | Krevende+ | Sommer/vinter | Via Russvatnet og Hestlægerhøe · lang dagsetappe |
| Leirvassbu 1 400 moh · Lom · bilvei | ~22 | 7–9 t | Krevende+ | Sommer/vinter | Via Spiterstulen og Visdalen |
| Juvasshytta 1 841 moh · høyeste DNT-hytte | ~20 | 6–8 t | Krevende+ | Sommer | Via Spiterstulen · base for Galdhøpiggen |
Glitterheim er et naturlig knutepunkt på den klassiske rundturen i Jotunheimen. Ruta Gjendesheim — Glitterheim — Spiterstulen — Leirvassbu — Gjendebu — Gjendesheim dekker rundt 100 km og går på merkede ruter mellom betjente hytter, med dagsetapper som varierer fra 14 til 26 km. Etappen fra Gjendesheim til Glitterheim regnes som den tøffeste enkeltdagen på hele turen — 22 km med to krevende stigninger og til sammen 1 000 høydemeter, men med utsikt som er vanskelig å beskrive. Fremme på Glitterheim gir det ekstra mening å sitte ved peisen.
«Videre fra Glitterheim mot Spiterstulen går turen inn i Veodalen, opp over Skautflye og ned 400 høydemeter mot Spiterstulen — en av de mest storslagne dalpasseringene i norsk fjellterreng.»
Vinterstid er Glitterheim et naturlig utgangspunkt for Høgruta Jotunheimen, en av landets klassiske skiturer. Den tredje etappen på Høgruta går fra Glitterheim over Glittertinden og ned til Spiterstulen — en langdag med teknisk brekryssing og formidabel utsikt som setter standarden for hva vinterfjellet kan by på i dette området av Jotunheimen.
Glitterheim – toppturer og dagsturer
Fra Norges nest høyeste til bortgjemte bretopper i Veodalen — åtte mål over 2 000 moh innen dagsturavstand
| Topp | Høyde | Km t/r | Hm opp | Tid | Vanskelighet | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Glittertind Klassiker · Norges 2. høyeste | 2 452 | 12 | ~1 100 | 5–6 t | Moderat | T-merket · brepassering |
| Nautgardstinden Storslått utsikt · Jotunheimens østligste massiv | 2 258 | 11 | ~900 | 5–6 t | Moderat | Via Nautgardsdalen |
| Surtningssue Lang dalvandring · Memurutindmassivet | 2 368 | 16 | ~1 050 | 6–7 t | Krevende | Via Visdalen |
| Store Veotinden Markant topp · fin utsikt inn i Veodalen | 2 013 | 12 | ~800 | 5–6 t | Krevende | Via Veodalen |
| Grotbreahøe Krevende ur og brekryssing | 2 100 | 13 | ~900 | 6 t | Krevende+ | Brekryssing · fullt breutstyr |
| Styggehøi Utsikt mot Galdhøpiggenmassivet | 2 213 | 14 | ~1 000 | 6–7 t | Krevende+ | Via Visdalen · grad 2 |
| Trollsteineggje Luftig egg · eksponert ryggtravers | 2 300 | 16 | ~1 100 | 7–9 t | Krevende | Eksponert · grad 2 |
| Gråhøe Oversiktlig platåtopp | 2 014 | 10 | ~750 | 4–5 t | Krevende | Via Grotdalen |
Glittertinden (2 452 moh) er den desidert mest gåtte turen fra Glitterheim, og med god grunn: T-merket rute, overkommelig teknisk, og en av de sterkeste utsiktspunktene i Jotunheimen. Men for den som vil gå videre, er det mye mer å hente. I selve Glittertindmassivet kombineres bretopper som Grotbreahøe med bevegelse på Grotbrean, mens Veotindene på den andre siden av dalen gir tilgang til de mer bortgjemte toppene innerst i Veodalen.
Trollsteineggje skiller seg ut som det teknisk krevende alternativet — en eksponert ryggtravers som krever både erfaring og en god dag. Tinderangel.no har en egen artikkel om Trollsteineggje og ryggen ut mot Glittertindmassivet. For de som vil kombinere bre og tinder i en og samme tur, er Veobrean en inngangsport til Veobreatinden og videre mot en rekke av de mer krevende toppene i Memurutindmassivet.
Les mer: Ryggtravers over Trollsteineggje · tinderangel.no →
Fire generasjoner på rad
Siden 1910 har Vole-slekten drevet Glitterheim — en ubrutt familietradisjon som setter sitt preg på alt fra matlagingen til stemningen i peisestuen
Få steder i norsk fjellhistorie har en familie satt et så tydelig preg som Vole-slekten på Glitterheim. I 1910 overtok Ole K. Vole og kona Guro som bestyrere og drev hytta frem til 1946. I 1946 tok Anna og Knut Vole over, fulgt av Solveig og Ole Vole i 1973. I 2007 overtok Tone og Knut Vole som fjerde generasjon av den samme slekten — en ubrutt linje gjennom over hundre år av norsk hyttehistorie.
Det er ikke bare navnene som går i arv. Mattradisjonen likeså. På Glitterheim bakes brød og boller fra bunnen av, det finnes eget røykeri og eget stabbur, og oppskriftene som brukes i dag har fulgt hytta i generasjoner. Etter en lang dag i fjellet er det én ting å vite at middagen venter — og en helt annen ting å vite at den er laget fra bunnen av folk som kjenner dette fjellet inn til margen.
«Det er ikke moderniseringen som definerer Glitterheim. Det er laftekassen, peisestuen, og den ubrutte linjen fra 1910 til i dag — og duften av nybakt brød fra kjøkkenet.»
«Glitterheim er ikke bare en hytte med god beliggenhet. Det er et sted der historien er levende og håndgripelig — i laftekassen fra 1901, i oppskriftene fra kjøkkenet, i familiens navn over fire generasjoner. Norges nest høyeste fjell er innen rekkevidde. Men det er peisestuen du husker.»
Turer fra Glitterheim
