Grosser Aletschfirn er den vestlige armen i Alpenes største brelandskap: ni kilometer bre fra Lötschenlücke ned til Konkordiaplatz, der fire firnstrømmer møtes over åtte hundre meter is. Herfra kan en gå på Aletschhorn, Jungfrau, Mönch, Finsteraarhorn og et dusin topper til, og herfra går flerdagersturene – skitraverser fra Jungfraujoch til Lötschental, sommerruter fra Grimselpasset til Blatten, og brevandringen i Alpenes eneste naturarvområde av is. Her er breen, hyttene, hver eneste topp med grad, skitraversene, sommerrutene og fotturene i Aletsch Arena – pluss Moosfluh, som sakker nedover fordi isen forsvinner.
Konkordiaplatz er navnet en engelskmann ga stedet, etter Place de la Concorde i Paris, og det passer: fire isstrømmer kommer inn fra fire retninger og blir til én. Isen under føttene er rundt åtte hundre meter tykk. Over hodet står Jungfrau, Mönch og Aletschhorn. Og hundre og tretti meter over isen henger Konkordiahütte i fjellsiden, med en trapp på 526 trinn ned til breen – trinn som har blitt flere for hvert tiår siden hytta ble bygget i 1877.
Hva Aletschfirn er, og hva den ikke er
Navnene forveksles hele tiden, så det er verdt å få dem riktig. Grosser Aletschfirn er armen som løper østover fra Lötschenlücke ned til Konkordiaplatz – ni kilometer lang, i snitt knapt halvannen kilometer bred, og den største av de fire. De tre andre er Jungfraufirn fra Jungfraujoch, Ewigschneefeld fra Mönchsjoch-siden, og Grüneggfirn fra Grünhornlücke. Nedenfor Konkordiaplatz blir alt sammen Grosser Aletschgletscher.
En vanlig feil: Grüneggfirn renner ikke inn i Aletschfirn. Den kommer rett inn på Konkordiaplatz fra øst, og den henger sammen med Fieschergletscher over Grünhornlücke – ikke med Aletschfirn. Og Grünhornlücke mater Grüneggfirn, ikke Ewigschneefeld.
Det vi mener om området
Dette er det stedet i Alpene der en får mest fjell for minst klatring. Fra Konkordiahütte er ni skiruter gradert, fra WS til ZS+, og fra Hollandiahütte ligger Äbeni Flue på 3.962 meter som WS− og to til tre timer. Det er firetusenmeterterreng uten firetusenmeterklatring, og det er grunnen til at Jungfraujoch-traversen har vært en klassiker i hundre år.
Men vi vil si én ting tydelig: den virkelige faren her er ikke bratthet. Det er sikt. Dette er de største flate breflatene i Sveits, og i tåke er de omtalt som ekstremt uoversiktlige. Oppgangen fra Märjelensee er rundt sju kilometer nesten flat bre uten et eneste terrengholdepunkt. Den som ikke kan navigere uten å se, bør ikke være her alene.
Og én ting som har endret alt
Lötschental-enden av området er ødelagt. 28. mai 2025 raste nordøstflanken av Kleine Nesthorn ned på Birch-breen, som kollapset og begravde rundt nitti prosent av bygda Blatten. Anenhütte har ikke tatt imot gjester siden, Fafleralp var avskåret i et år, og adkomstene fra Lötschental til Hollandiahütte er fortsatt bare delvis gjenåpnet. Det står i seksjon åtte, og det må sjekkes på nytt før en reiser.
Slik er artikkelen bygget
Først breen og Konkordiaplatz, så hytta med trappen, så de andre hyttene. Deretter hver topp med grad og tid, skitraversene, sommerrutene til fots, og fotturene i Aletsch Arena. Så Moosfluh og Blatten, farene og det praktiske.
Fire armer som blir til én
Konkordiaplatz er navnet en engelskmann ga stedet etter Place de la Concorde i Paris, og det passer: fire isstrømmer kommer inn fra fire retninger og blir til én. Isen under føttene er rundt åtte hundre meter tykk, og overflaten ligger nede rundt 2.700 moh. Grosser Aletschfirn er den vestlige armen, rundt ni kilometer fra Lötschenlücke, og nedenfor Konkordiaplatz blir alt sammen Grosser Aletschgletscher.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is · Isbreen – glasiologi for fjellfolk · Alpene – fjellturer i taket av Europa
Grosser Aletschfirn, og hva den ikke er
Navnene forveksles hele tiden. Grosser Aletschfirn er armen som løper østover fra Lötschenlücke ned til Konkordiaplatz, i snitt knapt halvannen kilometer bred, og den største av de fire. De tre andre er Jungfraufirn fra Jungfraujoch, Ewigschneefeld fra Mönchsjoch-siden og Grüneggfirn fra Grünhornlücke. En vanlig feil er å tro at Grüneggfirn renner inn i Aletschfirn; den kommer rett inn på Konkordiaplatz fra øst. Fra Konkordiaplatz til Hollandiahütte er det rundt 7 kilometer.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is
Åtte hundre meter is under føttene
Konkordiaplatz er rundt seks kvadratkilometer der fire firnstrømmer møtes, med en ismektighet på rundt åtte hundre meter under overflaten. Isstrømmen rett nedenfor er halvannen kilometer bred og beveger seg rundt 180 meter i året. To mørke midtmorener løper ubrutt derfra til brefronten og skiller firnstrømmene fra hverandre, Kranzbergmoräne i vest og Trugbergmoräne i øst. Firnopprinnelsene ligger rundt 3.800 meter, og ved Konkordiaplatz er overflaten nede rundt 2700.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is · Glasiologi
Tjue kilometer, og den krymper
Nedenfor Konkordiaplatz er Grosser Aletschgletscher rundt tjue kilometer lang i dag; tallet er revidert nedover, og 23 kilometer er den historiske verdien. Arealet har gått fra 105,6 kvadratkilometer i 1850 til 96,1 i 1973, 81,7 i 1999 og 78,5 i 2017. Snittet siden målingene startet i 1892 er 25,6 meter i året, men de siste tjue årene har snittet vært over femti. Rekordåret var 2006 med 114,6 meter. Største ismektighet er rundt 940 meter, og nær fronten tynner den til rundt 150.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is · Isbreen – glasiologi for fjellfolk
Den største sammenhengende isen i Alpene
Hele dette landskapet er verdensarv. Området ble innskrevet i 2001 som Jungfrau-Aletsch-Bietschhorn med 53 900 hektar og betydelig utvidet i 2007 til Swiss Alps Jungfrau-Aletsch med 82 400 hektar, rundt 824 kvadratkilometer fra 809 til 4.274 meter over havet. Rundt 35 000 hektar av det er bre, og det gjør det til den største sammenhengende ismassen i Alpene. Omtrent 56 prosent ligger i Valais og 44 i Bern, og rundt nitti prosent er stein og is.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is
Konkordiahütte og de 526 trinnene
Konkordiahütte står på vestsiden under Fülbärg, rett over krysset der alle fire armene møtes. Da den ble bygget i 1877 lå den femti meter over isen. I dag ligger den rundt hundre og tretti til hundre og sytti meter over, og veien ned er en trapp som har blitt forlenget gang på gang: 370 trinn i 1999, 433 i 2007, 467 i 2017 og 526 i dag etter eierens eget tall. Overflaten ved Konkordiaplatz har sunket rundt seksti centimeter i året siden 1950-tallet, og trappen er regnskapet.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is · Isbreen – glasiologi for fjellfolk
Fem hus rundt bassenget
Konkordiahütte på 2.850 moh. har 155 plasser, 120 i hovedhuset og 35 i annekset, pluss et vinterrom på tjue. Hollandiahütte står tre hundre meter fra Lötschenlücke på rundt 3235, har 72 plasser og tolv i vinterrommet, og Grosser Aletschfirn begynner i døra. Mönchsjochhütte på 3657 er den høyeste betjente hytta som ligger helt på sveitsisk jord, privat drevet med 135 plasser. Finsteraarhornhütte på 3048 har 116 plasser, og Oberaletschhütte på 2640 har 58 og er inngangen til Aletschhorns normalvei.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is
Sju firetusenmetere rundt bassenget
Finsteraarhorn på 4.274 moh. er Berner Alpers høyeste og har en primærfaktor på 2.279 meter; normalveien fra Finsteraarhornhütte er ZS med 1.230 høydemeter på fire til fem timer. Gross Grünhorn på 4043 er ZS minus med 1.400 høydemeter fra Konkordiahütte via Grünegghorn. Gross Fiescherhorn på 4049 og Hinter Fiescherhorn på 4025 går fra Mönchsjochhütte og Finsteraarhornhütte. Ruta opp Gross Grünhorn er rundt 5 kilometer.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is · Alpenes 82 firetusenmetere · Alpenes 4000-metere uten teknisk klatring
Fjellet som dominerer armen
Aletschhorn på 4.193 moh. er den firetusenmeteren som hører til her. Normalveien er sørvestribben fra Oberaletschhütte, gradert ZS, med 1.700 høydemeter på seks til sju timer, og den går også på ski med samme grad. Nordøstryggen fra det gamle Mittelaletschbiwak er ZS minus med 1.180 høydemeter. Haslerrippe over nordveggen er ZS etter sveitsisk skala, rundt sju hundre meter klatring med femti grader i start og avslutning, stein i grad II pluss i de lettere partiene og ingen bolter. Normalveien er rundt 6,5 kilometer lang.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is · Alpenes 82 firetusenmetere
Äbeni Flue, og turen alle burde ta
Dette er stedet i Alpene der en får mest fjell for minst klatring. Fra Konkordiahütte er ni skiruter gradert fra WS til ZS pluss. Og den toppen alle burde ta er Äbeni Flue på 3.962 moh.: normalveien fra Hollandiahütte er gradert L og to og en halv til tre og en halv time, på ski WS minus og to til tre timer, eller WS pluss og fire til fire og en halv fra Konkordia. Slake flanker som passer både nybegynnere i alpinisme og skiløpere, og den kan kjøres fra desember til juni. Ruta er rundt 5 kilometer og 720 høydemeter.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is · Brekryssing på ski · Alpenes 4000-metere uten teknisk klatring
Den beste firetusenmeteren for skiløpere
Jungfrau på 4.158 moh. er den beste firetusenmeteren her for den som går på ski. Normalveien fra Mönchsjochhütte over Rottalsattel på 3885 og sørøstryggen er ZS minus med 840 høydemeter på fire til fem timer, og på ski ZS med tre og en halv til fire. Men partiet over Rottalsattel er det farlige, og det er der de fleste ulykkene skjer. Mönch rett ved er ZS og tre til fire timer, men er ingen skitopp; toppryggen er stein og snø. Ruta opp Jungfrau er rundt 4,5 kilometer.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is · Alpenes 82 firetusenmetere · Snøskred i fjellet
Jungfraujoch til Lötschental på to dager
Byggeklossene er graderte enkeltetapper, og de er uvanlig snille. Jungfraujoch til Konkordiahütte er L med 150 høydemeter opp og 740 ned på en til halvannen time. Jungfraujoch til Hollandiahütte via Konkordiaplatz er også L, tre og en halv til fire timer. Klassikeren er todagersturen Jungfraujoch til Hollandia til Lötschental: dag én 700 opp og 900 ned på rundt fire timer, dag to over Mittaghorn på 3892 og ned Anungletscher til Blatten, 650 opp og 2352 ned på rundt seks og en halv time.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is · Brekryssing på ski · Europas flotteste alpine turer og traverser
Hytte til hytte over breen
Til fots er grunnetappene også graderte og også snille. Jungfraujoch til Konkordiahütte er L, rundt 8,5 kilometer med 160 høydemeter opp og 760 ned på fire til fire og en halv time. Jungfraujoch til Hollandiahütte er L med 510 opp og 750 ned på seks timer, en lang og nokså monoton brevandring gjennom den mest nedisede delen av Sveits. Konkordia til Finsteraarhornhütte over Grünhornlücke er L med 670 opp og 460 ned. Tau og stegjern er nødvendig på alle disse etappene.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is · Utstyr for breferdsel · Snødekket bre og kameratredning · 20 flotte langturer på sti gjennom Europas fjell
Fiescheralp til Konkordia, sju flate kilometer
Å gå hele Grosser Aletschgletscher på langs er en offisiell rute gradert L: Fiescheralp til Konkordiahütte, 1.050 høydemeter på fem til seks timer. Først servicevei og tunnel til Gletscherstube Märjelen på 2.360 moh., så svakt ned forbi Märjelenseene og ut på breen, oppstigning først nær midtmorenen og senere nær den østlige sidemorenen, og til slutt bratt opp flanken på korte stiger og tretrinn med noen partier sikret med tau. Fram til Konkordiaplatz er det rundt 13,5 kilometer. Fører er obligatorisk for brevandringen på Grosser Aletschgletscher.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is · Brevandring · Tindeveileder eller ikke
Fotturene som ikke krever tau
Aletsch Arena er den andre halvdelen av området. Tre bilfrie bygder, Riederalp, Bettmeralp og Fiescheralp, ligger på hyllen over breen, og over dem ligger fire utsiktspunkter: Hohfluh på 2.227 moh., Moosfluh på 2333, Bettmerhorn på 2647 og Eggishorn på 2869. Signaturturen er Aletsch Panoramaweg fra Bettmerhorn til Fiescheralp, 13,3 kilometer og tre timer og 55 minutter, gradert T2 og egnet for familier. Tar en Stollenweg, tunnelen under Tälligrat som sparer rundt en time, blir turen omtrent 9 kilometer.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is · 20 flotte langturer på sti gjennom Europas fjell
Sembrafuru og Villa Cassel
Aletschwald er verdt en egen dag. Reservatet er rundt fire hundre hektar, erklært naturreservat i 1933, og det er en av Europas eldste bestander av sembrafuru; de eldste trærne står igjen, og dødt tre får ligge og råtne. På Riederfurka på to tusen meter ligger Villa Cassel med Pro Naturas Aletsch-senter. Hengebrua over Massa er 124 meter lang og åtti meter over juvet, bygget i 2008 som erstatning for en eldre forbindelse som gikk rett over breen og som bretilbakegangen gjorde ubrukelig.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is
Fjellsiden som følger isen
Moosfluh er den klareste demonstrasjonen i Alpene av hva som skjer når en bre slipper taket i dalsiden. Før midten av 1990-tallet beveget fjellsiden seg under en centimeter i året. Etter 1995 akselererte den til rundt tretti centimeter i året, og i oktober 2016 nådde den sytti centimeter i døgnet. Området er rundt en kvadratkilometer, og minst 150 millioner kubikkmeter stein er i bevegelse. Årsaken er direkte tilskrevet at breen tynnes. I dag er ingenting på Moosfluh stengt, og gondolens toppstasjon fra 2015 er bygget for å ta opp bevegelsen.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is · Glasiologi · Serakker og isras
28. mai 2025
Lötschental-enden av området er endret. 28. mai 2025 klokka 15.24 raste nordøstflanken av Kleine Nesthorn ned på Birch-breen, som kollapset i Birchbach-juvet: rundt seks millioner kubikkmeter stein og tre millioner kubikkmeter is, et seismisk signal på linje med et jordskjelv på 3,1. Rundt nitti prosent av Blatten ble ødelagt, 130 hus og kirken, og én person omkom. Anenhütte har ikke tatt imot gjester siden, og adkomstene fra Lötschental til Hollandiahütte er fortsatt bare delvis gjenåpnet. Dette må sjekkes på nytt før en reiser.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is · Serakker og isras · Isbreen – glasiologi for fjellfolk
Sikt framfor bratthet
Faren på Aletsch er ikke bratthet. Gradene er snille, og de fleste etappene er L eller WS. Faren er sikt. Dette er de største flate breflatene i Sveits, og i tåke er de omtalt som ekstremt uoversiktlige. Oppgangen fra Märjelensee er rundt sju kilometer nesten flat bre uten et eneste terrengholdepunkt. Og én presisering om Grünhornlücke: skaret selv er ikke det bratte partiet. Cruxet er sørvestflanken under Finsteraarhornhütte, rundt 38 grader over hundre høydemeter. Den som ikke kan navigere uten å se, bør ikke være her alene.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is · Snødekket bre og kameratredning · Utstyr for breferdsel · Snøskred i fjellet
Adkomst, sesong og fører
Jungfraujoch er inngangen fra nord, og stasjonen på 3.454 moh. er Europas høyeste; utgangen for alpinister er Sphinxstollen på rundt 3464. Billetten koster fra 129,60 franc, og setereservasjon er obligatorisk fra 1. mai til 31. oktober. Fra sør er inngangen Aletsch Arena. Skitraversene går mars til tidlig mai, fotturene i Arena juni til oktober. Fører er ikke påbudt; den sveitsiske loven fra 2014 regulerer bare kommersielle tilbud. Det eneste unntaket her er brevandringen på Grosser Aletschgletscher, der området selv gjør fører obligatorisk.
Les mer: Grosser Aletschfirn – Konkordiaplatz, toppene og turene i Alpenes største is · Tindeveileder eller ikke · Høyden og kroppen · Norges Haute Route
3D-grafikk © 2026 tinderangel.no. Terreng: Mapzen Terrain Tiles (SRTM m.fl., via AWS Open Data). Bre og snø: Sentinel-2 cloudless 2016 by EOX IT Services GmbH (inneholder modifiserte Copernicus Sentinel-data 2016, CC BY 4.0). Ruter, breomriss og posisjoner: © OpenStreetMap-bidragsytere.
Breen
Fire armer, åtte hundre meter is og tjue kilometer ned til Massa
Grosser Aletschfirn løper fra Lötschenlücke i vest til Konkordiaplatz i øst, rundt ni kilometer medregnet Ebnefluhfirn, i snitt knapt halvannen kilometer bred, og den mates fra tre firnbassenger. Firnopprinnelsene ligger rundt 3.800 meter; ved Konkordiaplatz er overflaten nede rundt 2.700. Hodet er Lötschenlücke, og på vestsiden av det skaret faller Langgletscher ned i Lötschental.
Konkordiaplatz er en av de merkeligste platsene i Alpene: rundt seks kvadratkilometer der fire firnstrømmer møtes, med en ismektighet på rundt åtte hundre meter under overflaten. Isstrømmen rett nedenfor er halvannen kilometer bred og beveger seg rundt 180 meter i året. To mørke midtmorener løper ubrutt derfra til brefronten og skiller firnstrømmene fra hverandre – den vestlige heter Kranzbergmoräne, den østlige Trugbergmoräne.
Nedenfor Konkordiaplatz er Grosser Aletschgletscher rundt tjue kilometer lang i dag. Tallet har blitt revidert nedover gjentatte ganger – 23 kilometer er den verdien som fortsatt sirkulerer, og den var riktig en gang. Arealet har gått fra 105,6 kvadratkilometer i 1850 til 78,5 i 2017. Tilbakegangen begynte mellom 1860 og 1865; snittet siden målingene startet i 1892 er 25,6 meter i året, men de siste tjue årene har snittet vært over femti. Rekordåret var 2006, med 114,6 meter på tolv måneder.
Hele dette landskapet er verdensarv. Området ble innskrevet i 2001 som Jungfrau-Aletsch-Bietschhorn med 53.900 hektar, og betydelig utvidet i 2007 til Swiss Alps Jungfrau-Aletsch med 82.400 hektar – rundt 824 kvadratkilometer, fra 809 til 4.274 meter over havet. Rundt 35.000 hektar av det er bre, og det gjør det til den største sammenhengende ismassen i Alpene. Rundt nitti prosent er stein og is. Omtrent 56 prosent ligger i Valais og 44 i Bern.
Framskrivningene er dystre og presise. Holdes oppvarmingen under to grader med klimaet stabilisert rundt 2040, er både volum og lengde mer enn halvert innen 2100. I et ufordelaktig scenario står bare noen små isflekker igjen, og Konkordiaplatz er helt isfri. I medianberegningen taper Grosser Aletschgletscher 88 prosent av volumet, tunga går i oppløsning, og overflaten ved Konkordiaplatz faller mer enn syv hundre meter. Og de største av de fem hundre nye innsjøene som ventes i Sveits dette århundret – over 150 millioner kubikkmeter – danner seg her.
«Overflaten ved Konkordiaplatz faller mer enn syv hundre meter i medianberegningen. Det er høyden på et fjell, i is som forsvinner.»
Hytta og trappen
Femti meter over isen i 1877, hundre og tretti i dag
Konkordiahütte står på vestsiden under Fülbärg på 3.243 meter, rett over krysset der alle fire armene møtes. Da den ble bygget i 1877 lå den femti meter over isen. I dag ligger den rundt hundre og tretti til hundre og sytti meter over, og veien ned til breen er en trapp som har blitt forlenget gang på gang: 370 trinn i 1999, 433 i 2007, 467 i 2017 – og 526 i dag, etter eierens eget tall.
Det er den mest konkrete målestokken som finnes på hva som skjer med denne breen. Overflaten ved Konkordiaplatz har sunket rundt seksti centimeter i året siden 1950-tallet. Det høres lite ut. Over sytti år blir det førti meter, og trappen er regnskapet.
Hytta er stor etter alpine forhold: 155 plasser, 120 i hovedhuset i rom på ti og tolv og 35 i annekset, pluss et vinterrom på tjue som er åpent hele året. Annekset er vinterrommet når hytta er ubetjent. Vann er den knappe ressursen – tanker på rundt sytti tusen liter smeltevann fylles hver vår og må holde gjennom både sommersesongen og skisesongen. Vår 2026 var hytta betjent sammenhengende fra 14. mars til 30. mai, og sommer fra 13. juni til 19. september.
Historien er lang for en fjellhytte. Den første ble reist på fem uker i 1877 med tjue plasser. I 1898 kom Pavillon Cathrein med tolv senger, finansiert av hotellieren Emil Cathrein i Fiesch. Rundt 1908 bygget Grindelwald-seksjonen Haslerhütte med støtte fra Gustav Hasler. I 1945 måtte stien flyttes og fjell sprenges etter steinsprang. I 1946 kjøpte seksjonen Pavillon Cathrein for 45.000 franc. Så renoveringer i 1951, 1967 og 1976, en stor modernisering i 1996 til rundt to millioner franc, og tilbygget i 2016.
«Overflaten synker seksti centimeter i året. Over sytti år blir det førti meter, og trappen er regnskapet.»
De andre hyttene
Hollandia på skaret, Mönchsjoch på 3.657, og Anenhütte som er stengt
Hollandiahütte står på fjellet rett over Lötschenlücke, tre hundre meter fra skaret, og Grosser Aletschfirn begynner i døra. Høyden oppgis mellom 3.235 og 3.240 meter. Den har 72 plasser i seks rom pluss tolv i vinterrommet, eies av Bern-seksjonen, og har vinter- og skisesong fra midten av mars til midten av mai og sommer fra tidlig juli til tidlig september. Frokost koster femten franc og middag trettien.
Mönchsjochhütte på 3.657 meter er den høyeste betjente hytta som ligger helt på sveitsisk jord – en presisering som betyr noe, for Capanna Margherita i Monte Rosa er høyere men ligger på grensen. Den er privat drevet, har 135 plasser i sovesaler på ti til tolv og et vinterrom på åtte med kodelås og obligatorisk bestilling. Den er betjent fra mars til oktober, og den ligger ikke på Aletschfirn men på Ewigschneefeld-siden, tre kvarter til en time fra Jungfraujoch.
Finsteraarhornhütte på 3.048 meter ligger i den bratte vestflanken av Finsteraarhorn, rundt hundre meter over Fieschergletscher. Den nås fra Konkordiaplatz over Grüneggfirn og Grünhornlücke, og den har 116 plasser pluss et vinterrom på ti som er den flyttede hytta fra 1905. Det er rennende vann om sommeren; om vinteren må vann som regel smeltes av snø. Det er ingen mobildekning, men en nødtelefon i hytta. Alle anmarsjer krysser bre, og hytta ber folk bestille tidlig for vårsesongen.
Oberaletschhütte på 2.640 meter ligger på vestryggen av Grosses Fusshorn over Oberaletschgletscher, sør for Aletschhorn, og den er inngangen til Aletschhorns normalvei. 58 plasser pluss et vinterrom på tolv – som er den gamle hytta fra 1890, med vedovn. Vann i og rundt hytta er ikke drikkevann; en fontene gir fjellvann. Det er ingen dusj, toalettene ligger utenfor hovedhuset, og det er ingen mobildekning ved hytta. Den opprinnelige hytta brant i 1971, og dagens hus sto ferdig i 1973.
Og én hytte som ikke tar imot: Anenhütte i Lötschental. Den er privat, har femti plasser og ingen vinterrom, og har vært stengt for gjester siden fjellskredet i Blatten. Familien som driver den har bare vært innom med spesialtillatelse for å inspisere og vedlikeholde. Gjestedrift kan først gjenopptas når Fafleralp er gjenoppbygget, og kommunen anslår 2027 på det tidligste. Gletscherstube Märjelen på 2.360 meter er derimot åpen fra tidlig juli til midten av oktober, og er det eneste stedet med mat på de sju kilometerne flat bre fra Fiescheralp.
Toppene
Fem firetusenmetere, et dusin skitopper og hvor de går fra
Det er dette som gjør området. Fra de fire hyttene rundt Aletschfirn-bassenget går det graderte ruter på sju firetusenmetere og et dusin topper over tre tusen – og en uvanlig stor andel av dem er skitopper. Finsteraarhorn på 4.274 meter er Berner Alpers høyeste og har en primærfaktor på 2.279 meter. Aletschhorn på 4.193 er fjellet som dominerer selve armen.
Aletschhorn er den som hører til her. Normalveien er sørvestribben fra Oberaletschhütte, gradert ZS – altså AD – med 1.700 høydemeter på seks til sju timer, og den går også på ski med samme grad. Nordøstryggen fra det gamle Mittelaletschbiwak er ZS− med 1.180 høydemeter. Og så er det Haslerrippe over nordveggen: ZS etter den sveitsiske skalaen, men D etter en annen, rundt syv hundre meter klatring med femti grader i start og avslutning, stein i II+ i de lettere partiene, og ingen bolter. Anmarsjen går fra Konkordiaplatz, og lag kjører den flate breen mot Hollandiahütte.
Jungfrau er den beste firetusenmeteren her for den som går på ski. Normalveien fra Mönchsjochhütte over Rottalsattel på 3.885 meter og sørøstryggen er ZS− med 840 høydemeter, fire til fem timer, og den går på ski som ZS med tre og en halv til fire timer. Men: partiet over Rottalsattel er det farlige, og det er der de fleste ulykkene skjer. Mönch rett ved er ZS og tre til fire timer, men det er ingen skitopp – toppryggen er stein og snø.
Og den toppen alle burde ta: Äbeni Flue på 3.962 meter. Normalveien over sørvestflanken og sørøstryggen fra Hollandiahütte er gradert L, altså F, og to og en halv til tre og en halv time. På ski er den WS− og to til tre timer fra Hollandia, eller WS+ og fire til fire og en halv fra Konkordia. Slake flanker som passer både nybegynnere i alpinisme og skiløpere, nesten fire tusen meter høy, og den kan kjøres fra desember til juni. Det er områdets perfekte tur. Mer om hvordan graderingen i Alpene fungerer i Stier i Alpene – merking, gradering og hyttesystemet.
Skitraversene
Jungfraujoch til Lötschental, og de lange linjene østover
Byggeklossene er graderte enkeltetapper, og de er uvanlig snille. Jungfraujoch til Konkordiahütte er L – altså F – med 150 høydemeter opp og 740 ned på en til halvannen time. Jungfraujoch til Hollandiahütte via Konkordiaplatz er også L, tre og en halv til fire timer. Konkordia til Finsteraarhornhütte over Grünhornlücke er L, to og en halv til tre timer. Det er firetusenmeterterreng med etapper gradert som lett.
Klassikeren er todagersturen Jungfraujoch–Hollandia–Lötschental. Dag én fra Jungfraujoch på 3.454 meter over Kranzbergfirn og Grosser Aletschfirn til Hollandiahütte: 700 høydemeter opp, 900 ned, rundt fire timer, over Louwitor på 3.659 og Lötschenlücke. Dag to over Äbeni-Flue-Firn, opp Mittaghorn på 3.892 meter og ned Anungletscher til Blatten: 650 opp, 2.352 ned, rundt seks og en halv time. Mittaghorn har ett kort klatresteg i UIAA II, boltesikret.
Femdagersversjonen er den fulle traversen: dag én over Trugberg til Konkordiahütte, 800 opp og 1.420 ned på fem timer. Dag to over Grünhornlücke og opp Hinteres Fiescherhorn på 4.025 meter til Finsteraarhornhütte, 1.670 opp og 1.470 ned på åtte timer. Dag tre Gross Wannenhorn på 3.906, 1.280 opp og ned, seks timer. Dag fire tilbake over Grünhornlücke, over Konkordiaplatz, opp Louwihorn på 3.778 og videre til Hollandiahütte, 1.710 opp og 1.530 ned på åtte timer. Dag fem Äbeni Flue, Lötschenlücke og ned til Blatten, 740 opp og 2.430 ned.
Om «Berner Haute Route»: det finnes ingen offisiell rute med det navnet. Navnet brukes kommersielt om flere ulike linjer, og de to vanligste går østover til Goms eller over Lauteraar- og Gaulikjeden til Meiringen. Og «Haute Route Berne–Valais» er ikke et etablert navn i det hele tatt – ikke bruk det som om det var. Kandersteg- og Petersgrat-variantene lot seg ikke bekrefte som publiserte etappelister.
To praktiske ting. Å gå opp hele Grosser Aletschgletscher på ski er en offisielt gradert rute – Fiescheralp til Konkordiahütte, WS, 710 opp og 520 ned, fire og et kvart til fire og tre kvart timer, med rundt sju kilometer nesten flat bre. Men nedkjøringen i motsatt retning, fra Jungfraujoch hele breen ned til Fiescheralp, er ikke beskrevet som en rute. Og legg merke til: toppstasjonen på Talegga-heisen over Fiescheralp ble senket rundt fem hundre meter sommeren 2024 på grunn av tinende permafrost. Det endrer startpunktet. Mer om breferdsel på ski i Brekryssing på ski.
Sommerrutene
Hytte til hytte over breen, og den store linja fra Grimsel til Blatten
Til fots er grunnetappene også graderte og også snille: Jungfraujoch til Konkordiahütte er L med 160 høydemeter opp og 760 ned på fire til fire og en halv time. Jungfraujoch direkte til Hollandiahütte er L med 510 opp og 750 ned på seks timer – en lang, nokså monoton brevandring gjennom den mest nedisede delen av Sveits. Jungfraujoch over Grünhornlücke til Finsteraarhornhütte er L med 660 opp og 1.050 ned på fem til seks timer.
Men merk én ting om Lötschental-siden: Fafleralp til Hollandiahütte er WS− med 1.450 høydemeter på seks til åtte timer, og det finnes ingen merket eller kontrollert tursti dit. Det står uttrykkelig. Tau og stegjern er nødvendig på alle disse etappene – snødekket bre krever innbinding og riktig tauhåndtering, og Konkordia-anmarsjen er uttrykkelig sprekkutsatt.
Den beste dokumenterte helhetsruta til fots går fra Grimselpasset til Blatten: 82,5 kilometer, rundt tretti timers gange, 5.134 høydemeter opp og 5.771 ned over sju dager. Den er ikke formelt gradert, men den kalles svært krevende og krever god form og akklimatisering. Og legg merke til akklimatiseringslogikken, for den er godt tenkt: ruta når tretusenmetershyttene fra øst på dag én, tar en topp på 3.631 meter på dag to, og legger Ebnefluh på 3.962 først på dag seks.
Å gå hele Grosser Aletschgletscher på langs er også en offisiell rute, og den er gradert L: Fiescheralp til Konkordiahütte, 1.050 høydemeter, fem til seks timer, i tre deler. Først servicevei og tunnel til Gletscherstube Märjela på 2.360 meter, så svakt ned forbi Märjelenseene og ut på breen. Deretter oppstigning på breen, først nær midtmorenen og senere nær den østlige sidemorenen, til sørfoten av Hüttenfelsen rundt 2.660 meter. Og til slutt stispor over moreneur til flagget, og bratt opp flanken på korte stiger og tretrinn, med noen partier sikret med tau. Moreneura er beskrevet som levende.
Den turen selges guidet av området selv, som en todagers Jungfraujoch–Konkordiahütte–Märjelensee–Fiescheralp, lørdager og søndager fra sent juni til midten av august, fra 390 franc per person uten tog. Og én viktig opplysning: fører er obligatorisk for brevandringen på Grosser Aletschgletscher, og bør bestilles i god tid. Utstyrskravene er turstøvler med godt mønster, langt sportstøy, lue, jakke, solbriller, hansker, lakenpose – og ingen shorts, på grunn av vinden på breen.
Fotturene
Panoramaweg, Märjelensee, Aletschwald og hengebrua over Massa
Aletsch Arena er den andre halvdelen av dette området, og den krever ikke tau. Tre bilfrie bygder – Riederalp, Bettmeralp og Fiescheralp – ligger på hyllen over breen med heis opp fra Rhônedalen, og over dem ligger fire merkede utsiktspunkter på hver sin toppstasjon: Hohfluh på 2.227 meter, Moosfluh på 2.333, Bettmerhorn på 2.647 og Eggishorn på 2.869. Området har tre hundre kilometer tilrettelagte stier og en sesong fra juni til oktober.
Signaturturen er Aletsch Panoramaweg fra Bettmerhorn til Fiescheralp: 13,3 kilometer, tre timer og 55 minutter, 480 høydemeter opp og 925 ned, gradert T2 og egnet for familier. Den går forbi Roti Chumma etter halvannen time, Märjelensee etter én time 55, Gletscherstube etter to timer tio, og Unners Tälli etter tre. Og det finnes en snarvei som sparer en time: rett under Gletscherstube går Stollenweg, en opplyst og rett tunnel på rundt et kvarter, gjennom til andre siden av Tälligrat.
Aletschwald er verdt en egen dag. Reservatet er rundt fire hundre hektar, erklært naturreservat i 1933 og vernet siden, og det er en av Europas eldste bestander av sembrafuru – de eldste trærne står igjen, og dødt tre får ligge og råtne. Turene gjennom skogen går fra både Riederalp og Bettmeralp, og på Riederfurka på to tusen meter ligger Villa Cassel med Pro Naturas Aletsch-senter, åpent 13. juni til 18. oktober med alpehage, tesalong og utstilling.
Og hengebrua over Massa er en tur i seg selv: 124 meter lang, åtti meter over juvet i Massaschlucht, bygget i 2008 som erstatning for en eldre forbindelse som gikk rett over breen og som bretilbakegangen gjorde ubrukelig. Riederalp til Belalp over den er tolv kilometer, fem og en halv time, 818 høydemeter opp og 661 ned, gradert middels – men med et uttrykkelig krav om trygghet i bratt terreng og at en ikke er svimmel. Massaweg mellom Blatten bei Naters og Ried-Mörel åpnet igjen i 2026 etter rundt tre år stengt på grunn av skogbrannen i Riederwald i 2023.
«Hengebrua fra 2008 erstattet en forbindelse som gikk rett over breen. Bretilbakegangen gjorde den gamle veien ubrukelig.»
Når isen slipper taket
Et kvadratkilometer som sakker nedover, og bygda som ble borte
Moosfluh er den klareste demonstrasjonen i Alpene av hva som skjer når en bre slipper taket i dalsiden. Før midten av 1990-tallet beveget fjellsiden seg under en centimeter i året. Etter 1995 akselererte den til rundt tretti centimeter i året. I oktober 2016 nådde den syti centimeter i døgnet. Området er rundt en kvadratkilometer, og minst 150 millioner kubikkmeter stein er i bevegelse – rundt fem ganger Arth-Goldau-skredet, selv om et sammenbrudd av hele massen regnes som usannsynlig.
Årsaken er direkte tilskrevet at breen tynnes: akselerert istap der breen møter fjellsiden fjernet støtten ved foten, som så tippet og gled, og bevegelsen forplantet seg oppover. Steinsprangene har vokst med den – rundt fem tusen kubikkmeter før 2005, to tilsvarende hendelser i 2011, to i 2012–2015 som løsnet ti og tretti ganger mer, og det største dokumenterte skredet på rundt 2,5 millioner kubikkmeter i 2016. Alle stiene i Moosfluh-området ble stengt det året. I dag er ingenting på Moosfluh stengt, og den nye gondolen fra 2015 har en toppstasjon konstruert for å ta opp fjellsidens bevegelse.
Og så Blatten. 28. mai 2025 klokka 15:24 raste nordøstflanken av Kleine Nesthorn ned på Birch-breen, som kollapset i Birchbach-juvet. Rundt seks millioner kubikkmeter stein og tre millioner kubikkmeter is, et seismisk signal på linje med et jordskjelv på 3,1. Rundt nitti prosent av Blatten ble ødelagt – 130 hus og kirken, mesteparten av Ried, Oberried og Tännmatten, tre hoteller, sju bruer over Lonza, rundt hundre hektar fjellskog og 72 hektar jordbruksland. Én person omkom, en 64-årig gjeter, funnet 24. juni.
Massene demmet opp Lonza. Vannet steg rundt åtti centimeter i timen 29. mai og nådde rundt en million kubikkmeter 30. mai over en strekning på over to kilometer, før det skar seg en kanal og stabiliserte seg 1. juni. 92 mennesker ble evakuert 17. mai, rundt tre hundre fra Blatten og Ried 19. mai, og Weissenried, Eisten og Fafleralp ble fløyet ut 29. mai.
Årsaken er omstridt blant dem som forsker på det. Noen knytter den økende hyppigheten av slike hendelser siden 2000 til oppvarming og permafrosttap, og mener oppvarmingen destabiliserte den permafrostbundne fjellveggen over breen. Andre sier flere faktorer virker sammen og at klimabidraget i dette tilfellet er uklart. Det som ikke er omstridt er konsekvensene: gjenoppbygging på den gamle tomta regnes som urealistisk, den begravde isen kan ta år til tiår å smelte og etterlater fjellsiden ustabil, og i september 2025 var opptil 1,7 millioner kubikkmeter fortsatt ustabilt på Kleine Nesthorn. Mer om hvordan breer oppfører seg i Isbreen – glasiologi for fjellfolk og Serakker.
«Før 1995 beveget Moosfluh seg under en centimeter i året. I oktober 2016 beveget den seg sytti centimeter i døgnet.»
Når isen slipper taket
Et kvadratkilometer som sakker nedover, og bygda som ble borte
Moosfluh er den klareste demonstrasjonen i Alpene av hva som skjer når en bre slipper taket i dalsiden. Før midten av 1990-tallet beveget fjellsiden seg under en centimeter i året. Etter 1995 akselererte den til rundt tretti centimeter i året. I oktober 2016 nådde den syti centimeter i døgnet. Området er rundt en kvadratkilometer, og minst 150 millioner kubikkmeter stein er i bevegelse – rundt fem ganger Arth-Goldau-skredet, selv om et sammenbrudd av hele massen regnes som usannsynlig.
Årsaken er direkte tilskrevet at breen tynnes: akselerert istap der breen møter fjellsiden fjernet støtten ved foten, som så tippet og gled, og bevegelsen forplantet seg oppover. Steinsprangene har vokst med den – rundt fem tusen kubikkmeter før 2005, to tilsvarende hendelser i 2011, to i 2012–2015 som løsnet ti og tretti ganger mer, og det største dokumenterte skredet på rundt 2,5 millioner kubikkmeter i 2016. Alle stiene i Moosfluh-området ble stengt det året. I dag er ingenting på Moosfluh stengt, og den nye gondolen fra 2015 har en toppstasjon konstruert for å ta opp fjellsidens bevegelse.
Og så Blatten. 28. mai 2025 klokka 15:24 raste nordøstflanken av Kleine Nesthorn ned på Birch-breen, som kollapset i Birchbach-juvet. Rundt seks millioner kubikkmeter stein og tre millioner kubikkmeter is, et seismisk signal på linje med et jordskjelv på 3,1. Rundt nitti prosent av Blatten ble ødelagt – 130 hus og kirken, mesteparten av Ried, Oberried og Tännmatten, tre hoteller, sju bruer over Lonza, rundt hundre hektar fjellskog og 72 hektar jordbruksland. Én person omkom, en 64-årig gjeter, funnet 24. juni.
Massene demmet opp Lonza. Vannet steg rundt åtti centimeter i timen 29. mai og nådde rundt en million kubikkmeter 30. mai over en strekning på over to kilometer, før det skar seg en kanal og stabiliserte seg 1. juni. 92 mennesker ble evakuert 17. mai, rundt tre hundre fra Blatten og Ried 19. mai, og Weissenried, Eisten og Fafleralp ble fløyet ut 29. mai.
Årsaken er omstridt blant dem som forsker på det. Noen knytter den økende hyppigheten av slike hendelser siden 2000 til oppvarming og permafrosttap, og mener oppvarmingen destabiliserte den permafrostbundne fjellveggen over breen. Andre sier flere faktorer virker sammen og at klimabidraget i dette tilfellet er uklart. Det som ikke er omstridt er konsekvensene: gjenoppbygging på den gamle tomta regnes som urealistisk, den begravde isen kan ta år til tiår å smelte og etterlater fjellsiden ustabil, og i september 2025 var opptil 1,7 millioner kubikkmeter fortsatt ustabilt på Kleine Nesthorn. Mer om hvordan breer oppfører seg i Isbreen – glasiologi for fjellfolk og Serakker.
«Før 1995 beveget Moosfluh seg under en centimeter i året. I oktober 2016 beveget den seg sytti centimeter i døgnet.»
Farene
Sprekkene, trappen i is, og de flate flatene som ikke lar seg lese
Her er vår viktigste vurdering i hele artikkelen: faren på Aletsch er ikke bratthet. Gradene er snille – de fleste etappene er L eller WS. Faren er sikt. Dette er de største flate breflatene i Sveits, og i tåke er de omtalt som ekstremt uoversiktlige. Oppgangen fra Märjelensee er rundt sju kilometer nesten flat bre uten et eneste terrengholdepunkt. Jungfraujoch–Hollandia er karakterisert som en lang og nokså monoton brevandring gjennom den mest nedisede delen av Sveits – og det er nettopp monotonien som er navigasjonsproblemet.
Graderingen av Mönchsjoch-stien gjør poenget presist: den er L når hytta er betjent og stien er oppkjørt og merket, og krevende når hytta er stengt, særlig i dårlig sikt. Samme terreng, to forskjellige turer, og forskjellen er om en kan se og om noen har gått foran.
Sprekkene er den andre faren, og de varierer fra arm til arm. Jungfraufirn kan gi vesentlige problemer avhengig av breforholdene, og midlertidige broer gjør kryssingene ved Konkordiaplatz farbare om sommeren. På Aletschfirn er det uttrykkelig sprekkvarsel på den siste anmarsjen til Hollandiahütte. Under Grünhornlücke er det ofte store sprekker på Fieschergletscher. På Anungletscher må flere sprekksoner gås rundt, tau anbefales på den delen, og selen bør bli sittende hele veien.
Og én presisering om Grünhornlücke, som har ord på seg for å være bratt: skaret selv er ikke det bratte partiet. Cruxet er rett forbi det – sørvestflanken under Finsteraarhornhütte, rundt 38 grader over hundre høydemeter. Det er den tekniske nøkkelen på hele Konkordia–Finsteraarhorn-lenken, og det er hyttestigningen, ikke passet.
Det finnes ingen ulykkesstatistikk for disse rutene. To hendelser er dokumentert: 16. april 2022 kollapset snødekket under fem personer i to taulag på rundt 3.600 meter over Ewigschneefeld, mens begge lag sto stille, på en tur uten fører. Og i februar 2025 krysset turister sperringene på Jungfraujoch for å skrive meldinger i snøen – de trygge flatene er skilt fra usikret terreng med tau, og nysnøsonen er avsperret. Les Snødekket bre – innbinding, sikring og sprekkredning før en går her, og Snøskred i fjellet for anmarsjene.
«Mönchsjoch-stien er gradert lett når hytta er betjent og stien er merket, og krevende når den er stengt. Samme terreng, to forskjellige turer.»
Praktisk
Jungfraubanen, Arena-heisene, og Lötschental som må sjekkes
Jungfraujoch er inngangen fra nord, og stasjonen på 3.454 meter er Europas høyeste. Den er underjordisk, mindre enn tre hundre meter øst for selve skaret, under Sphinx-ryggen. Dit kommer en på to måter: Eiger Express fra Grindelwald Terminal på 943 meter til Eigergletscher på 2.320 og så Jungfraubanen, rundt femti minutter; eller Wengernalpbanen fra Grindelwald eller Lauterbrunnen til Kleine Scheidegg på 2.061 meter og så Jungfraubanen, rundt halvannen time. Billetten koster fra 129,60 franc, og setereservasjon på ti franc er obligatorisk fra 1. mai til 31. oktober.
Utgangen for alpinister er Sphinxstollen på rundt 3.464 meter. Og om adgangen: stasjonen sperrer av turistområdet – trygge flater på breplatået er skilt fra usikret terreng med tau, og nysnøsonen er avsperret – men for skiløpere og alpinister begynner hver eneste rute ved Sphinxstollen uten at det nevnes tillatelse, registrering eller begrensning noe sted.
Fra sør er inngangen Aletsch Arena, og alle tre bygdene er bilfrie. Riederalp nås med gondol fra Mörel-Filet eller pendelbane, Bettmeralp med storkabingondol på sju minutter eller en liten pendelbane via Betten Dorf på ni, og Fiescheralp med tipersongondol fra Fiesch på rundt ni minutter. To kolli per person fraktes gratis fra dalen til Riederalp; ekstra bagasje krever en leid vogn fra ti franc.
Lötschental er den enden som må sjekkes. Veien fra Blatten opp til Fafleralp åpnet for motorkjøretøy med restriksjoner i juni 2026, med skjerpet breovervåkning og to lysreguleringer – men den er også meldt stengt på ubestemt tid fra midten av mai 2026 fordi Oigstchummungletscher beveger seg nedover og kollapser ikke kan utelukkes. Det som fungerer er en reservasjonspliktig buss Lauchernalp–Fafleralp, daglig fra 27. juni til 25. oktober, til 14,80 franc. Hollandiahüttes egen vinterløsning går via Weissenried og legger til rundt to hundre høydemeter og halvannen time.
Om fører: det er ikke påbudt. Den sveitsiske loven om risikoaktiviteter, i kraft fra 1. januar 2014, regulerer bare kommersielle tilbud, og den gjelder ikke folk som driver disse aktivitetene privat, alene eller i gruppe, på eget ansvar. Turledere i alpeklubber er også unntatt. Det eneste unntaket i dette området er brevandringen på Grosser Aletschgletscher, der området selv gjør fører obligatorisk. Mer om avveiningen i Tindeveileder eller ikke, og om høyden i Høyden og kroppen. For en norsk parallell i helt annet terreng: Norges Haute Route.
«Jungfraujoch sperrer av turistområdet, men for alpinister begynner hver rute ved Sphinxstollen uten tillatelse, registrering eller begrensning.»
«Grosser Aletschfirn gir mer fjell for mindre klatring enn noe annet sted i Alpene. Etappene er gradert lett, toppene er mange, og Äbeni Flue på nesten fire tusen meter er to timer fra hytta. Men gradene beskriver bratthet, og faren her er sikt: sju kilometer flat bre uten et terrengholdepunkt lar seg ikke lese i tåke. Kom med kompetanse til å navigere blindt – og sjekk Lötschental-enden før en reiser.»
Turer i samme område
Over skyene – uten teknisk klatring
Langt fra alle Alpenes 4000-metere krever klatreerfaring. Her er de 25 toppene der normalruten er gradert F eller PD – fra Mont Blanc og Dôme du Goûter til Breithorn, Pollux og de mange toppene i Monte Rosa-massivet. Isøks, stegjern, tau og god akklimatisering må likevel med.

