Flerdagersturer gjennom alpine fjellområder på ski er noe av det råeste vinterfjellet har å by på. Inspirert av Alpenes klassiske Haute Route har Norge fått sine egne høyfjellsruter – fra Jotunheimens takkete tinder til Sunnmørsalpenes spisse fjorder. Her er de alpine langturene på ski du bør sette på lista.
Toppturer på ski i fjellet er noen av de flotteste og morsomste turene en kan gå. Mange høydemeter med stigning belønnes med morsom nedkjøring og flott utsikt. De siste årene har flerdagersturer gjennom alpine fjellområder blitt stadig mer populære – i stor grad inspirert av Alpenes klassiske Haute Route fra Chamonix til Zermatt. Det norske fjellet har vist seg å egne seg minst like godt for slike turer, og en rekke ruter har blitt etablert og fått sine egne navn og tradisjoner.
De fleste turene er lagt opp til etapper med overnatting i betjente DNT-hytter, mens andre krever overnatting i telt i fritt terreng. Felles for dem alle er at de byr på en kombinasjon av toppturer, breer, alpine rygger og lange nedkjøringer som er vanskelig å slå. Utstyret bør tilpasses terrenget: fjellski eller randonnéski, steigjern og isøks er å anbefale på de mer krevende rutene.
Fra Jotunheimen til Sunnmørsalpene
Norge har et utvalg av alpine langturer på ski som spenner fra de høye tindene i Jotunheimen og det storslåtte brelandskapet i Breheimen og Jostedalsbreen, til de spisse, fjordnære tindene i Sunnmørsalpene. Og vil du ha den ultimate alpine skiopplevelsen, venter Haute Route i Alpene mellom Chamonix og Zermatt. Her er et utvalg av de turene som bør stå på enhver alpin langturskikers liste.
Høgruta i Jotunheimen
Norges svar på Haute Route – over de høyeste fjellene i Nord-Europa
Jotunheimen har fått sin Haute Route, og på kort tid har ruten blitt usedvanlig populær. Høgruta i Jotunheimen går over de høyeste fjellene i Nord-Europa og er et utmerket område for toppturer vinterstid. Fra Gjendesheim i øst tar ruten deg over fem av Jotunheimens høyeste topper – deriblant Galdhøpiggen (2 469 moh.) og Glittertind (2 452 moh.) – før du ender på Krossbu i vest etter å ha tilbakelagt nesten 90 km og 7 000 høydemeter på ski.
Underveis bor du på betjente DNT-hytter hvor du kan nyte et godt måltid og sove i en god seng – noe som gjør turen mer tilgjengelig enn villmarksruter der alt må bæres på ryggen. Ruten er planlagt som en femdagerstur, men med bestigninger av toppene langs veien er seks til syv dager mer realistisk for de fleste. Terrenget er variert: lange høyfjelstraverser, bratte oppstikninger og lange, fine nedkjøringer veksler om plassen.
«Høgruta er Norges svar på Haute Route – og for mange er den nordiske versjonen minst like imponerende som originalen.»
Rekordtiden for hele ruten er 13 timer og 37 minutter, satt av Vegard Fredheim i 2020. For den jevne skiturgjester er turen likevel best nytes i rolig tempo – med tid til å ta inn utsikten fra toppen av Nord-Europas høyeste fjell.
Les mer om Høgruta i Jotunheimen →
Loen rundt
Spektakulære brefall, stupbratte fjellsider og Lodalskåpa – rundt en av Vestlandets vakreste fjorder
Den alpine skituren Loen rundt er en rute i et mektig landskap med spektakulære brefall og stupbratte fjellsider. Du følger fjellryggene som strekker seg rundt Lovatnet i en høyde på stort sett mellom 1 600 og 1 800 meter, og legger turen innom Jostedalsbreen og Lodalskåpa (2 083 moh.) – en av Vestlandets mest ikoniske fjelltopper.
Første del av turen følger den klassiske Breruta langs Tindefjella mellom Skåla og Lodalskåpa, mens den siste delen følger den mindre gåtte fjellryggen fra Kjelkevarden til Meleinsnibba over Ramnefjellsbreen. Her er det lite folk og mye fri natur. Langstrakte fjellrygger, høye tinder, stupbratte fjellsider og masse flott skikjøring preger turen fra start til slutt.
«Loen rundt kombinerer det beste av to verdener: den klassiske Breruta og de lite gåtte ryggene mot Ramnefjellsbreen.»
Turen krever god erfaring i alpint terreng, og steigjern og isøks bør alltid være med i sekken. Overnatting skjer i hytter og/eller telt avhengig av valgt trasé. Ruten er mer krevende og avsidesliggende enn Høgruta, og egner seg best for de med erfaring fra breog høyfjellsturer.
Breruta – på ski over Tindefjellryggen
En historisk ferdselsvei gjenoppstått som alpin skitur – over Jostedalsbreen og to 2 000-meterstopper
Folk har ferdes over Jostedalsbreen til alle tider, og en av de viktigste ferdselsveiene gikk mellom Stryn og Jostedalen. Den såkalte Breruta har de seneste årene gjenoppstått som en alpin skitur over Tindefjellryggen og Jostedalsbreen. Fra toppen av Skåla følger ruten Tindefjellsryggen til Lodalskåpa, hvorfra du krysser Jostedalsbreen og renner ned i Jostedalen.
Ruten er en flott alpin høyfjellrute der du beveger deg gjennom landets mest spektakulære brelandskap og samtidig bestiger to 2 000-meterstopper. Breruta er kortere og mer avgrenset enn Loen rundt, og egner seg godt som en innledende alpin langtur for de som vil teste seg i breog høyfjelsterreng uten å legge ut på en ukes ekspedisjon.
«En historisk ferdselsvei som har blitt en av Vestlandets fineste alpine skiturer – med alt fra bratte tindeavsnitt til lange, åpne brekjøringer.»
Steigjern og isøks er nødvendig utstyr. Overnatting er mulig i hytter langs ruten. Sesongen er typisk mars–mai, avhengig av snøforhold. Ruten er godt egnet som første del av den lengre Loen rundt-turen.
Hjørundfjorden rundt
Spisse tinder og dype fjorder – der ingen andre steder i landet har en større konsentrasjon av alpine tindetopper
Sunnmørsalpene lever opp til sitt navn med spisse tinder og pinakler omringet av fjorder. Ingen andre steder i landet finner vi en større konsentrasjon av alpine tinder. Hjørundfjorden er selve midtpunktet i Sunnmørsalpene – spisse fjell reiser seg på rad og rekke langs hele fjorden og stikker mer enn 1 500 meter rett opp fra fjordflaten. Kolåstinden, Jønshornet, Randersstopp og Slogen er alle kjente topper i dette området.
Turen Hjørundfjorden rundt tar normalt seks dager og byr på en unik kombinasjon av alpint terreng og dramatisk fjordlandskap. I motsetning til de øvrige turene på denne listen er toppene her lavere – men de er ikke desto mindre imponerende. Relieffet fra fjord til topp er ekstremt, og ski ned fra tinder som stikker opp rett over sjøen er en opplevelse svært få andre steder i verden kan matche.
«Ingen steder i Norge kombinerer alpint skiturterreng og dramatisk fjordlandskap på samme måte som Sunnmørsalpene.»
Ruten krever god erfaring i bratt og eksponert terreng. Det finnes få betjente hytter, og teltovernatting er en nødvendighet på deler av turen. Sesongen er typisk februar–april. Turen egner seg for de med solid erfaring fra alpine skiturer og bratt terreng.
Les mer om Hjørundfjorden rundt →
Haute Route gjennom Alpene
Den klassiske skitraversen som inspirerte alt – fra Chamonix til Zermatt på ski
Haute Route fra Chamonix i Frankrike til Zermatt i Sveits er en av verdens mest berømte alpine skiturer og den ruten som har inspirert alle de norske variantene. Ruten traverserer de høyeste delene av Alpene gjennom syv til ti dager, passerer under noen av Europas mest kjente fjelltopper og krysser en rekke store breer og høyfjellspasser.
Underveis passerer du under Mont Blanc-massivet, krysser Trient-breen, Orny-breen og Col du Grand St. Bernard-området i Sveits, og avslutter med utsikt mot Matterhorn og Monte Rosa fra Zermatts omgivelser. Overnatting skjer i alpinhytter langs ruten – en rekke av dem er klassiske, historiske fjellhytter med lang tradisjon.
«Haute Route er ikke bare en skitur – det er en reise gjennom Alpenes hjerte, fra en av verdens mest kjente fjellbyer til en annen.»
Turen er teknisk krevende og forutsetter solid erfaring fra alpine skiturer, breer og høyfjell. Høydesyke kan være en faktor på de høyeste passene. De fleste gjennomfører turen i gruppe med erfaren guide. Sesongen er typisk mars–april. Haute Route er inspirasjonskilde og drømmetur for alle som er glad i alpine langturer på ski – og for mange er den den ultimate buketten på en lang karriere i alpint terreng.
Lyngen Alps Traverse
Alpine topper rett fra havnivå, nordlys om natten og nedkjøringer til fjorden – Norges råeste skidestinasjon
Lyngsalpene er Norges fremste destinasjon for alpint skiturterreng – og en av de mest særegne skidestinasjonene i verden. Halvøyen strekker seg 90 kilometer fra nord til sør og 20 kilometer på tvers, med 124 prominente topper og over 140 bre-platåer. Det som gjør Lyngen unikt er ikke høyden, men relieffet: alpine topper stikker opp rett fra sjønivå, og de fleste nedkjøringer ender ved fjorden. Du trenger ikke klatre til 3 000–4 000 meters høyde for å finne det samme terrenget som i Alpene.
Den fulle traverseringen av Lyngsalpene – fra sør til nord eller omvendt – tar typisk en til to uker og gjøres i etapper med overnatting i telt eller spredte backcountry-hytter. Jiehkkevarri (1 834 moh.), det høyeste fjellet i Lyngsalpene, er et naturlig høydepunkt på turen. Traverseringen av Jiehkkevarri-massivet alene er en dagstur på rundt 30 kilometer og 2 700 høydemeter – og regnes som en av de råeste dagstoppturene i Norge.
«I Alpene må du opp til 3 000–4 000 meter for å finne det samme terrenget. I Lyngen starter det på havnivå.»
Lyngen er et internasjonalt navn blant frikjørere og randonné-entusiaster, og trekker gjester fra hele verden – særlig mars–mai når dagene er lange og snøen er stabil firn. Tidlig i sesongen kan nordlys oppleves om natten. Vær og vind fra Barentshavet kan sette inn raskt og kraftig, og god vurderingsevne og solide ferdigheter i alpint terreng er et absolutt krav. Guide anbefales på de mer avsidesliggende delene av traverseringen.
Silvretta Haute Route
Den mer tilgjengelige Haute Route – hytte til hytte langs grensen mellom Østerrike og Sveits
Silvretta Haute Route er den naturlige broren til den klassiske Chamonix–Zermatt-ruten – noe mer tilgjengelig i terrenget, men like storslått i opplevelsen. Ruten traverserer grensefjellene mellom Østerrike og Sveits fra Ischgl i øst mot Galtür i vest, og passerer noen av Alpenes fineste høyfjellshytter underveis: Heidelbergerhütte (2 264 moh.), Jamtalhütte (2 165 moh.), Wiesbadener Hütte (2 443 moh.) og Silvrettahütte (2 341 moh.).
Dagsetappene er noe kortere enn på Chamonix–Zermatt-ruten, med typisk 600–1 000 høydemeter per dag. Terrenget beveger seg mellom 2 000 og 3 300 meters høyde, og de 70 toppene over 3 000 meter som omgir ruten gir mye valgfrihet for de som vil toppe ut underveis. Piz Buin (3 312 moh.) og Dreiländerspitze (3 197 moh.) er klassiske mål. Hyttene er godt utstyrte og serverer tradisjonell østerriksk fjellmat – kaiserschmarrn, apfelstrudel og øl på fat er faste innslag.
«Silvretta er det perfekte steget opp fra norsk høyfjell og mot den klassiske Haute Route – og for mange er det en tour som overgår originalen.»
Ruten egner seg godt for de som har erfaring fra norske høyfjellsturer og vil ta steget inn i alpint breTerreng i Alpene for første gang. Brebevandring, steigjern og lavineutstyr er obligatorisk. Sesongen er typisk mars–april. Ruten starter i Ischgl, hvor heisanlegget kan benyttes for å vinne høyde den første dagen.
Ortler-traversen i Sør-Tirol
Espresso i 3 500 meters høyde, store nordvendte breer og Alpenes beste matkjøkken – den stille klassikeren
Ortler-traversen er konnoissørens valg blant alpine skilangturer i Alpene – mindre kjent enn Haute Route Chamonix–Zermatt, men for mange like storslagen i terreng og overlegen i mattradisjon og ro. Ruten går i en stor loop gjennom Stelvio nasjonalpark i Sør-Tirol, et område som kulturelt er delt mellom tystalende og italiansktalende daler – og der man kan se sporene av den første verdenskrig i form av kanoner etterlatt i isen på Cedec-breen.
Turen hopper fra hytte til hytte gjennom noen av Alpenes komfortableste fjellhytter – Rifugio Branca, Rifugio Pizzini og Rifugio Casati (2 800 moh.), alle med espressomaskin, varmluft og gjestmildt personale. De nordvendte breene holder gjerne bedre snø enn tilsvarende ruter lenger vest, og mange av toppene kan skis ned fra det absolutte toppunktet: Mont Cevedale (3 769 moh.), Pizzo Tresero (3 595 moh.) og Punta San Matteo (3 678 moh.) er alle klassiske mål.
«Espresso på 3 500 meter, nordvendte breer med pulversnø og ingen kø – Ortler er Alpenes best bevarte skihemmelighet.»
Ortler-traversen egner seg for de med solid erfaring fra alpine skiturer og brekjøring. Terrenget er noe mer teknisk enn Silvretta, og roping up er aktuelt på deler av ruten. Sesongen er typisk mars–april. Ruten starter i Sulden (Solda) på den tyske siden av Sør-Tirol. Fly inn til Milano Malpensa, Zürich eller Innsbruck.
«Alpine langturer på ski handler ikke bare om antall kilometer og høydemeter – det handler om dager i fjellet der alt faller på plass. Morgenen der du går opp i blått lys, nedkjøringen du husker i årevis, og kvelden på hytta der beina er tunge og hodet er lett. Enten du velger Høgruta i Jotunheimen, Breruta over Jostedalsbreen, de spisse tindene rundt Hjørundfjorden eller den klassiske Haute Route i Alpene – sett av dagene, pakk sekken og kom deg ut.»
