Fottur ut på Trolltunga i Hardanger

Det skal innledningsvis understrekes at Trolltunga er en spektakulær og luftig opplevelse med en utrolig panoramautsikt over mektig natur, noe som gjør turen inn en vel verdt opplevelse.

Samtidig skal det sies at en helt fra start merker hvordan turmålet preges av utfordring med overturisme og tilrettelegging. Allerede fra parkeringen i Skjeggedal møtes en av ekstreme parkeringsavgifter og kommersielle aktører som selger alt fra guidede turer, glamping overnatting til shuttle transport opp fra Skjeggedal til Mågelitopp. Starter en turen på feil tidspunkt vil en oppleve å gå deler av turen i kø, til og med organisert fotokø for å komme ut på selve Trolltungen.

For å unngå de største utfartsmassene velger vi å legge turen til ettermiddagen og starter å gå fra parkeringen i Skjeggedal. Herfra går en rett på høydemeterne opp til fjellplatået Harangervidda.

Første delen av turen går altså på en svingete asfaltert vei fra Skjeggedal opp 400 høydemeter til fjellplatået Hardangervidda. Veien er trafikkert av shuttlebusser og biler som har betalt en ekstra avgift for å kunne starte turen oppe på selve platået. Å gå turen opp her gir altså ingen større opplevelse enn prestasjonen av å ha tatt unna disse høydemetrene for egen maskin.

Fra siste svingen opp mot Mågelitopp tar en av veien og inn på selve stien. Stien er i overkant svært godt tilrettelagt med merking i form av skilting, staking, sherpa-trapper, broer og nedtelling mot selve turmålet Trolltunga. Utbedring har vært nødvendig grunnet utfordring med økende redningsaksjoner i dårlig vær, samt slitasjen antallet besøkende har på naturen.

Stien er såpass bred, at selv om det oppleves som en folkevandring her oppe, så er det helt problemfritt at vår sene start møter på folkestrømmer av slitne fotturister som er på retur fra selve turmålet. Turen er derfor også meget godt egnet til stiløping.

Den første kilometeren på stien starter i et nok så flatt terreng inn mot Gryteskar, fra hvor det er en ny 300 meter stigning opp mot Trombeskar. Fra Trombeskar går stien noe nedover i retning stupene mot Ringedalsvatnet. Herfra begynner utsikten å åpne seg opp mot et villere og vakrere terreng.

Stien følger Hestaflåene videre innover mot turmålet vårt og underveis er det flere elver med mulig for påfyll av drikkevann, samt flotte utsiktspunkt som gjør seg bra som fotomotiver. Etter 13 km kommer en til selve turmålet, steinformasjoner Trolltunga. Vi ankommer midt i høysesongen, på en sen ettermiddag. Massene har returnert og kun et knippe med teltere er igjen, for å se solnedgangen over Trolltunga.

Selve tunga er enkel å gå ut på, etter å klyve ned på et lite platå – før en går ut på steinen. Trolltunga er en bre fjellformasjon, så med mindre en ønsker å kjenne på luftighet ved å trekke helt ut mot kanten, kan en trygt stå her. Risikoen er nok størst blant fotografene på klippen over, som gjerne ikke følger med på hvor de tråkker i iveren etter å ta de beste bildene.

På få andre stier i landet finner en så mange utenlandske besøkende som det en gjør her, og de besøkende er fra hele verden. Du hører asiatere, tyskere, nederlendere, spanjoler og amerikanere om hverandre. Det er utrolig hvordan Trolltunga har, på få år, gått fra å være et helt ukjent turmål uten for Norge til å bli et så ikonisk landemerke gjennom spredning av bilder på sosiale medier. En regner med at godt over 100.000 besøker Trolltunga hvert år, mot det som bare var 1.000 besøkende for 15 år siden.