Fine ryggtraverser en bør gå i Jotunheimen
Flere steder i Jotunheimen ligger 2.000-meter toppene på rekke og rad og utgjør en ryggtravers som kan gåes i sin helhet. Mange av disse ryggtraversene er luftige og krever klyving eller rapeller over mer krevende punkter og passasjer. På denne måten blir traversene spennende fjellturer der en smetter opp på mange stor-topper på turen. Bli med til Jotunheimen å gå ryggtraverser. Her har vi samlet noen av de flotteste ryggtraversene i Jotunheimen. Flere av traversene er krevende og krever sikring, samt gode værforhold. Om en ikke har opparbeidet kunnskap og erfaring om klatring og sikring i høyfjellet anbefales å benytte en godkjent tindeveileder for å gjøre disse turene trygg og morsom.
61°32′53″N 08°08′13″Ø
2.222 moh
Mellom Sognefjellet i vest og Galdhøpiggmassivet i øst ligger en av Jotunheimen´s flotteste ryggtraverser, Smørstabbtindtraversen. Traversen kan i godt vær gåes i sin helhet, men krever både klatring og rappellering. Det er en lang og krevende tur som forutsetter godt vær. En begynner gjerne traversen over Kalven før innsteget hvor en starter klatringen opp Skeie. Deretter fortsetter en videre over Bjørnunger, Saksa, Sauen, Kniven og Store Smørstabbtinden. Har en tid bør en få med seg den høyeste av dem alle - Storebjørn.
61°38′10″N 08°18′47″Ø
2.469 moh
Traversen Svellnosbrean rundt i Jotunheimen er en komplett tur for tinderanglere i det som er Nord-Europas høyestliggende fjellmassiv. Her er kvasse og luftige egger som krever klyving, enkel klatring og rappeller. Turen går i fjellmassivet mellom Leirdalen og Visdalen i Galdhøpiggmassivet over alle toppene rundt Svellnosbrean. Det er hele tolv 2.000-meter topper langs traversen, der hovedmålet er sørvest-ryggen opp til toppen av Galdhøpiggen.
DYRHAUGSRYGGEN
61°32′53″N 08°08′13″Ø
2.222 moh
Dyrhaugsryggen ligger i Norges mest alpine fjellområde. Turen over ryggtraversen starter gjerne ved Hytta på bandet og innebærer mye bratt og luftig klyving mellom Søre- og Store Dyrhaugstinden. Traversen er også fin å gå i forbindelse med topptur på ski vinterstid opp Dyrhaugsryggen fra Turtagrø til Nørdre Dyrhaugstinden. Herfra kan en greit gå videre til Stor Dyrhaugtind ved gode snøforhold. Ryggens beliggenhet nok så midt i Hurrungane gjør at en får en fantastisk utsikt. Storen, Store Ringstinden, Store Autanbottstind og Soleibotntindane fanger særlig oppmerksomheten.
61°25′36″N 08°08′59″Ø
2.157 moh
Uranostinden ligger i den sørvestlige delen av Jotunheimen og her vandrer vi i den kjente tindebestigeren William C. Slingsbys fotspor. På denne turen tar en fatt sør-ryggen mot toppen av det som mange anser å være blant de vakreste toppene i Jotunheimen. Det er en smal rygg, som krever sikring, litt klatring og er svært luftig. Uranostinden er enklest å bestige fra nordryggen som er vid og fin helt til den smalner til og blir luftig mot toppen. En tur over ryggen mot toppen av Slingsbytinden er en morsom avslutning på traversen.
HELLSTUGURYGGEN
61°32′39″N 08°25′40″Ø
2.345 moh
Hellstuguryggen er en tinderekke som ligger vest for Hellstugubreen, i Memurutindmassivet. Dette er en tidvis luftig rygg med utgangspunkt fra Spiterstulen. Ryggen har flere klyvepunkter og noen rappelpunkter avhengig av hvilken vei en velger å gå ruten. Her er også mye løs ur over ryggen - men traversen er regnet for å være en av de flotteste og luftigste i denne delen av Jotunheimen.
MEMURUTINDTRAVERSEN
61°34′02″N 08°28′39″Ø
2.364 moh
Memurutindtraversen er en lang ryggtravers som går på tvers av hele Memurutindmassivet. Traversen går med utgangspunkt fra Spiterstulen opp til Leirhøe hvor en følger en rygg med mye klyving over Memurutindene, Veotindene, Blåbreahøene til traversens høyeste og siste 2.000-meter topp, Surtningssue (2.368 moh). Turen krever gode værutsikter og kan kombineres med overnatting i høyfjellet. Andre varianter i Memurutindmassivet er Austre Memurubrean rundt og Veobrean rundt.
URDADALSTINDTRAVERSEN
61°33′04″N 08°22′40″Ø
2.116 moh
Traversen over Store-, Midtre- og Søre Urdadalstindene er en luftig tur med mye klyving uten at det krever vanskelig klatring. Noen vil gjerne føle for sikring på det luftigste klyvepunktet over ryggen som ikke er av de lengste i Jotunheimen. Turen kan la seg kombinere med å fortsette videre med en bretur over Visbrean og gjerne en avstikker til Semelholstinden (2.147 moh). Urdadalstindtraversen er greiest å nå fra Spiterstulen eller på tur mellom Spiterstulen og Leirvassbu.
