Demmevasshytta

Demmevasshytta

På en fjellhylle over brearmen Rembedalskåka

På en fjellhylle over en brearm til Hardangerjøkulen ligger det som regnes for å være en av landets mest utilgjengelige og spektakulære turisthytter. Demmevasshytta ved Rembesdalskåka var i sine yngre dager den mest populære betjente turisthytten og har senere vært gjennom ramponering, nedleggelse og gjenåpning som et av de første og viktigste kursstendene for brekurs i Bregruppa.

Det kan være krevende å ta seg til Demmevasshytta. Hyttens plassering på en fjellhylle over brearmer Rembesdalskåka gjør at den med tiden er blitt blant de mest utilgjengelige turisthyttene vi har. Brekanten lå tidligere mye høyere og isen rundt Nedre Demmevatnet kan være direkte farlig å bevege seg på. Om vinteren truer rasfarene fra de bratte fjellsidene rundt hytten. Samtidig som tilkomsten er vanskelig er utsikten fra hytten og beliggenheten ved det flotte og massive brefallet av spektakulær karakter. Utedoen på Demmevasshytta er kjent for å ha den flotteste utsikten blant utedo i hele landet. Rembesdalsseter som ligger nord for Rembesdalsvatnet er en selvbetjenthytte som er et alternativ dersom forholdene blir for krevende for å ta seg til Demmevasshytta.

De fleste som finner veien til Demmevasshytta kommer fra Finse over Hardangerjøkulen dersom været tillater det. Vinterstid er turen over Hardangerjøkulen en særlig flott skitur. På våren er det blitt svært populært å fortsette turen ned i Simadalen i stedet for å returnere til Finse. Stien mot Simadalen går langs kanten av stupene innerst i Simadalen og gir en fantastisk utsikt ut mot Simadalsfjorden. Sommerstid er hytten et fint utgangspunkt for brekurs og turer på Rembesdalskåka.

I tillegg til Finse er Hallingskeid i nord, Fossli og Liseth i sør, Kjeldebu i sørøst eller Tveit i Simadalen i vest, naturlige utgangspunkt for tur inn til Rembesdalskåka og Demmevasshytta.

Demmevasshytta er en gammel turisthytte med mye historie i veggene.

Få hytter har så mye historie i veggene som det Demmevasshytta har. Det hele starter med flommene fra Demmevatnet. Breen demmer opp for vannet og når trykket fra vannet har blitt for stort og breen brister har dette ved flere ganger ført til store og katastrofale flommer ned i Simadalen. Etter en flom i 1893 ble det besluttet av Stortinget at det skulle bygges en tunnel fra Demmevatnet som førte til regelmessig vannføring. Slik skulle fremtidige flommer unngåes og i 1896 kom arbeidet i gang og Demmevasshytta ble oppført som anleggsbrakke for arbeiderne. Etter at tunellen var ferdigstilt oppstod Demmevasshytta som en turisthytte. Den Norske Turistforening kjøpte hytten som hadde kostet staten 6.000 kr å bygge for 600 kr i 1901. Demmevasshytta skulle bli blant de mest besøkte og populære turisthyttene til DNT.

Fjellfører Endre Liseth ble ansatt av DNT som tilsynsmann på Demmevasshytta. De første årene var besøket fra turister beskjedent i det som var en hytte med svært enkel standard. Liseth var opptatt av å gjøre rutene til Demmevasshytta kjent for turistene og i 1907 ble han ansatt av DNT som patentfører for området rundt Hardangerjøkulen. Det ble skrevet om ruten mellom Fossli - Demmevass og Finse i årbøker og aviser og den overveldende naturen langs ruten ble stadig mer kjent for folk og besøket på hytten tiltok. Åpningen av Bergensbanen førte til en eksplosjon av besøkende. Hytten blir betjent i 1908 og påsken 1909 holder hytten vinteråpent for første gang. Hytten blir bygget om, samt en anleggsbrakke fra byggingen av Bergensbanen blir flyttet og oppført for å øke antall sengeplasser. Bare Gjendesheim og Gjendebu hadde flere besøkende enn Demmevasshytta på denne tiden.

Brearmen Rembesdalskåka må sies å være en av Hardangerjøkulens flotteste.

Under krigen var det ferdselsforbud på Hardangervidda og turismen opphørte. Tyskerne beslagla Demmevasshytta og etterlatte seg hytten i ramponert og ødelagt stand. Hytten var et trist syn og ble stengt inntil hytten fikk sin rennesanse på 1960 tallet. Da vokste bresporten frem og de første bre- og breinstruktørkursene ble holdt på Hardangerjøkulen ved Finse. Bregruppen ble dannet innen DNT og medlemmene tok til orde for å holde dugnader for å restaurere og gjennoppbygge Demmevasshytta, som nå også skulle benyttes som tilholdssted for brekurs. Demmevasshytta har frem til i dag vært i eie av det som nå heter DNT Fjellsport Oslo og har vært et viktig samlingssted og turmål for fjellsportmiljøet. Hytten har i dag 21 sengeplasser og i 2010 ble det registrert 404 overnattinger i den ubetjente turisthytten Breens tilbaketrekking har gjort adkomsten til hytten vanskeligere med årene, og Demmevasshytta er blitt et spektakulært og krevende turmål i seg selv.

Demmevasshytta eies og driftes i dag av DNT Oslo og omegn. Hytten er åpen hele året, men DNT krever at besøk meldes på forhånd. Flere DNT foreninger har fellesturer til Demmevasshytta på programmet både vinter og sommer. Turen over Hardangerjøkulen krever kunnskap og utstyr for ferdsel på bre. En kan eventuelt gå rundt Hardangerjøkulen og følge den vestre siden av Demmevatnet. Her kan det være særlig stor skredfare vinterstid, som må vurderes. Kommer en Kjeldebu, Liseth eller Simadalen vil det være naturlig å krysse Rembesdalskåka fra sør. Ulike alternativer for adkomt står beskrevet i Breførereren utgitt av DNT Fjellsport, men oppdatert informasjon om forholdene på og rundt breen bør anskaffes på forhånd. Særlig er isen rundt Demmevatnet er ustabil og ferdsel her frarådes.

Hardangerjøkulen er et imponerende syn sett fra luften. Her sett fra sør.

Demmevasshytta

1.312 moh

60°32′23″N 07°18′53″Ø

Eidfjord, Hordaland

Hytter en kan gå til fra Demmevasshytta