Fjordtoppene – utsiktspunktene over fjordene
Seksten turer til toppene og stupkantene der vidda slutter og fjorden begynner: Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden og Lustrafjorden innerst i Sogn, Sørfjorden og Eidfjorden innerst i Hardanger, og Skåla som reiser seg 1 843 meter rett opp fra Nordfjord. Fjorden ligger på havnivå – hele høyden ligger rett under en.
Vestlandets fjorder er daler som havet har fylt. Fjellene rundt dem er de samme viddene og platåene som ellers i landet, men her slutter de brått: ved Nærøyfjorden stuper fjellsidene opp mot 1.400 meter rett i sjøen, under Byttejuv er det 1.208 høydemeter loddrett ned til Årdalsvatnet, og fra Bakkanosi er det over 1.300 meter ned til fjorden. Toppene over fjordene er sjelden høye målt i meter over havet. Det de har, er at hele høyden ligger rett under en – fjordflaten er havnivå, og 1.116 moh på Molden er 1.116 meter ned til Lustrafjorden.
Denne siden samler seksten slike turer vi har gått, fordelt på tre fjordsystemer. Innerst i Sognefjorden ligger de fleste: Prest, Breiskrednosi, Bakkanosi, Kalvsnesnosi og Hovdungo rundt Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden, Molden over Lustrafjorden, Vetanosi der tre fjordarmer møtes, Byttejuv over Årdal, Brekkenipa innerst i Nærøydalen og Gygrekjeften helt ute ved Sognesjøen. Innerst i Hardangerfjorden står Oksen, Rossnos, Hanakamb, Øktarnuten og stupkanten over Lofthus. Skåla ved Nordfjord er den høyeste av dem alle, med foten i sjøen og hytte på toppen.
Turene spenner fra to timer på sti til ni timer på traktorvei og rygg, fra barnevennlige steintrapper til tau og trinn i bratt berg. Fellesnevneren er kanten. På alle turene står en til slutt et sted der fjellet slutter, med fjorden så langt under at båtene ser ut som prikker – og på alle er det kanten en må ha respekt for.
Slik leses siden
Kartet viser toppen eller utsiktspunktet for hver tur; klikk på et punkt for å gå til turen. Kortene kan filtreres på fjordsystem, og hvert kort har tid, lengde og høyeste punkt slik det står i turen, med et låst minikart. Lenger ned sammenlignes høyden over fjorden, sesongstripen viser når turene går, og «Det en må kunne» samler kravene: bratte stier, stupkanter, lange dager og vinter der det gjelder.
Punktene viser toppen eller utsiktspunktet for hver tur, ikke selve ruten. Rutene står i artiklene. Navy: Sognefjorden · rødt: Hardangerfjorden · grønt: Nordfjord.
Prest
Kort og bratt sti fra Aurlandsvegen, som allerede ligger på rundt 1.050 moh, opp til varden på 1.363 moh og videre til toppen. Fjorden ligger nesten 1.400 meter rett under varden, med Flåm innerst og Sognefjorden i vest. Rundt 430 høydemeter, enkel sti – og en av de beste utsiktene i hele Nærøyfjordområdet. Vinterstid er ryggen en skitur fra Vetlabotna.
Les om turenRimstigfjellet og Breiskrednosi
Rimstigen er den gamle kløvveien fra Kvernaviki ved fjorden, restaurert med steintrapper i 2009. Stien er merket til utsiktspunktet på 725 moh; derfra er det umerket inn Rimstigbotnen og ut til Breiskrednosi, klippen med loddrett stup 1.189 meter rett ned i Nærøyfjorden, og videre til Rimstigfjellet. Rundt 1.200 høydemeter fra fjorden, krevende og bratt hele veien – og nedturen tar på knærne.
Les om turenBakkanosi
Fra Jordalen går turen inn Slettedalen forbi stølen på 860 moh, opp til Lyngskaret på 1.327 moh og ut på platået. Fra nordkanten faller fjellet over 1.300 meter rett ned i Nærøyfjorden, og enkelte steder er det nokså luftig å stikke hodet ut over kanten. Lang, men grei sti med 818 høydemeter – vi slo opp teltet ytterst på kanten og våknet til soloppgang over fjorden.
Les om turenMolden
Et fritt fjell med 810 meter primærfaktor midt over Lustrafjorden: Hurrungane i øst, Jostedalsbreen i nord og Urnes stavkyrkje fem kilometer rett sør. Tilrettelagt sti fra Krossen med klopper, sherpatrapper, benker og steinbu på toppen – 620 høydemeter er alt som koster. Siste del går langs et bratt fall mot fjorden, men stien holder seg godt innenfor. Rundt 25 000 passeringer i året, så kom tidlig.
Les om turenKalvsnesnosi
Seksten kilometer traktorvei og sti vestover fra Flotvatnet på Aurlandsfjellet, og det samme tilbake, til varden på klippen der Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden møtes. Det stuper nesten 1.100 meter rett ned i fjorden, som er over 500 meter dyp rett utenfor. Lettgått terreng godt egnet for stiløping, men lang dag – og midt i tursesongen møter en bare sauer. Teltet kan være med.
Les om turenVetanosi
Fra fergekaien på Fodnes, fem meter over fjorden, følger en merket sti ryggen mellom Lærdalsfjorden og Årdalsfjorden rett til værs – forbi steinfundamentene til den første telefonlinjen mellom Bergen og Oslo og utsiktspunktet Stegen. Fra toppen ses tre fjordarmer i ett panorama, med Hurrungane og Jostedalsbreen bak. Rundt 1.120 høydemeter på god sti, fin til stiløping.
Les om turenByttejuv og Skårsfjellet
Fra stupkanten på Byttejuv, 1.210 moh, er det 1.208 høydemeter rett ned til Årdalsvatnet – med Utladalen og hele Hurrungane langs horisonten. Godt merket rundtur fra parkeringen i Seimsdalen på rundt 600 moh, via stølen på Skor til kanten og varden på Skårsfjellet, ned via Skaret. Stien er aldri eksponert; det er kanten som skal respekteres. Frarådes i tåke.
Les om turenBrekkenipa
Skitoppen i skillet mellom de runde Vossafjella og de stupbratte fjellsidene i Aurland. Fra Stalheim innerst i Nærøydalen går normalruten opp sørryggen – nesten 1.000 høydemeter og rundt tre timer til toppen – med utsikt ut gjennom den trange dalen og mot toppene som stuper ned mot Nærøyfjorden lenger ute. Ned samme rygg, eller nordøstsiden på stabile dager. Skredterrenget må vurderes.
Les om turenHovdungo og Berget
Den korteste av fjordturene: knapt tre kilometer på god, skiltet sti fra Vikesland til setervollen Hovdungo, nesten 800 meter rett over Aurlandsfjorden, med Prest og Blåskavlen på andre siden av dalen. En halv kilometer videre stuper Berget rett ned i Aurlandsdalen. 367 høydemeter, ett bratt stykke gjennom furuskogen – og joer i terrenget rundt, så hold stien.
Les om turenGygrekjeften
Ytterst ved Sognefjordens munning reiser Lihesten seg som en mur, og på den østlige toppen stuper fjellet rundt 700 meter rett ned i Hyllestadfjorden – med fjellhylla Gygretanna hengende ut over avgrunnen. Rundtur fra Lekva opp den slakere stien i vest, umerket over det kløftete platået og ned den bratte Nipestien med tau og trinn. Rundt 770 høydemeter fra fjorden, krevende, med havgapet i vest.
Les om turenOksen
Rundt Oksen møtes Hardangerfjorden, Sørfjorden, Granvinsfjorden og Eidfjorden – fire fjordarmer i én utsikt, med Folgefonna, Hardangervidda og Vossefjellene rundt. Vårskitur fra Tjoflot på 250 moh: skiene bæres på traktorvei og sti til seteren Vindhovden ved tregrensen, så ryggen til topps. Rundt 1.000 høydemeter, og en bratt og morsom nedkjøring tilbake til seteren.
Les om turenRossnos
En luftig klippe høyt over Odda, med varden helt ute på stupkanten og Folgefonnas østlige brearmer rett imot. Fra Freim ved fjorden går svært godt opparbeidet sti 800 høydemeter opp til Freimsstølen, så langs kanten av platået og over svaene med tau til toppen – rundt 1.300 høydemeter i alt. Aldri eksponert med mindre en selv søker kanten. I 2007 sto det et flygel to meter fra stupet her.
Les om turenHanakamb
Toppen mellom breen og fjorden: Nordfonnas brefall over, hele Sørfjorden under og Odda innerst. Fra kraftstasjonen på Kvitno, bare noen få høydemeter over fjorden, går anleggsvei og merket sti opp Kvitnadalen, forbi et svaparti med tau til det isgrønne Raunsdalsvatnet på 700 moh, og videre til varden. Rundt 1.050 høydemeter, et par bratte partier der hendene trengs – og få kjenner til den.
Les om turenØktarnuten
Der Hardangervidda møter Hardangerfjorden står Øktarnuten ytterst på kanten av platået, en klippe med loddrett vegg ned mot bygda Eidfjord, som ligger så langt nede at husene ser ut som modeller. Lang dag fra bommen i Kvamsdalen via stølen Fivlingen og over Ruvlenuten, det meste på traktorvei og sti, rundt 1.000 høydemeter. Simadalen og Hardangerjøkulen i øst, Onen rett over fjorden.
Les om turenLofthus – Nosi og stupkanten
Fra fruktbygda Lofthus ved fjorden rett opp forbi Hovden og Munketrappene til utsiktspunktet Nosi på 882 moh, og videre til kanten av Hardangervidda, som henger 1.000 meter over bygda. Den sørlige Dronningstien følger stupkanten forbi fossene Rjukande og Skrikjo, med Sørfjorden og Folgefonna under hele veien, før sherpatrappene tar en ned igjen. Krever god sikt langs kanten.
Les om turenSkåla og Skålatårnet
Norges høyeste fjell med foten i sjøen: fra Tjugen ved Loen på 29 moh til steintårnet fra 1891 på toppen, med nær 1.000 trappetrinn og nesten ingenting flatt imellom. Jostedalsbreen bak, Nordfjorden 1.843 meter under. T-merket sti hele veien, men terrenget utenfor er svært bratt og eksponert, og snø kan ligge fra 1.100 moh godt ut i sommeren. Skålabu og tårnet har 35 senger – og vi gikk opp på ski i mai.
Les om turenHøyden over fjorden
Fjordflaten ligger på havnivå, så toppens høyde over havet er høyden rett ned til fjorden – fra Gygrekjeftens 710 meter til Skålas 1.843
Fjordtoppene har lang sesong fordi de ligger lavt: Hovdungo og Gygrekjeften er normalt snøfrie fra april til november, og kan gås også ellers i året når det er bart. De høyere toppene over Nærøyfjorden og Hardangerfjorden er sommer- og høstturer, Kalvsnesnosi først når snøfonnene har gått, Rimstigen best i juli–september, og Skåla har sti fra juli til oktober med snø fra 1.100 moh godt ut i sommeren. Oksen og Brekkenipa er skiturer med sesong i mars–mai og vinter–vår; Prest, Bakkanosi og Molden kan også gås på ski vinterstid med skredvurdering. Vetanosi, Byttejuv og Hanakamb er dagsturer på sti som alle er gått på barmark.
Det en må kunne
Ingen av de seksten krever tau for å nå toppen – men alle ender på en kant, og flere av stiene er blant de bratteste på Vestlandet
Breiskrednosi, Bakkanosi, Byttejuv, Rossnos og Øktarnuten har loddrette vegger rett under varden. Hold god avstand i vind, tåke og på vått berg, og hold et ekstra øye med barn og hund. Ved Berget og Hovdungo går det i tillegg joer i terrenget – følg stien. På stier i bratt terreng går gjennom hvordan en ferdes på luftige stier.
Rimstigen, Skåla, Rossnos, Hanakamb, Gygrekjeften og Lofthus starter ved fjorden og tar hele høyden i ett. Steintrapper hjelper opp, men nedturen tar på knær og ankler – gode fjellsko er obligatorisk. Nipestien har tau og trinn i berget, Rossnos og Hanakamb har tau over sva som blir glatte i regn: sjekk at tauene er intakte før de belastes.
Over platået på Lihesten må en ta korte klyvetak ned i og opp av kløftene, og helt ut på Gygretanna trengs tau, sele og noen som sikrer. Fra Rimstigen-punktet er ruten til Breiskrednosi og Rimstigfjellet umerket og krever fjellerfaring og orienteringsevne, og terrenget utenfor den merkede stien på Skåla er svært bratt og eksponert.
Kalvsnesnosi er 32 kilometer, Øktarnuten 23 og Bakkanosi 17 – lange dager på traktorvei, sti og rygg der det er langt tilbake til bilen. Start tidlig, ta med nok mat og drikke (på Molden og Rimstigen er det lite vann langs stien) og regn med at været skifter raskt der vidda møter fjorden.
Utsikten er poenget, og flere av turene frarådes i tåke: Byttejuv, platået på Lihesten der det meste ser likt ut, den sørlige Dronningstien langs stupkanten over Lofthus og Rimstigen. Vinden tar godt tak ytterst på kantene, og på Skåla kan tåken komme uten forvarsel – vindtette klær hører med uansett årstid.
Oksen og Brekkenipa er skiturer, og Prest, Bakkanosi og Molden kan gås på ski vinterstid. Nordøstsiden av Brekkenipa og ryggen på Oksen er skredterreng som må vurderes i rutevalget. Snøskred i fjellet handler om å forstå faren og velge riktig terreng. Is i Nipestien og i bratthenget under Lihesten gjør Gygrekjeften langt mer krevende tidlig og sent i sesongen.
«Seksten turer, tre fjordsystemer og én fellesnevner: et sted der fjellet slutter og fjorden begynner langt der nede. Fra Hovdungos setervoll to timer fra bilen til Skålas 1 843 høydemeter i ett strekk er dette turene som gir mest utsikt for høyden – fordi hele høyden ligger rett under en. Godøyfjellet i havgapet og Reinebringen i Lofoten står over hav, ikke fjord, og hører til en annen samling. Her er det fjordene som teller.»