Den Norske Turistforenings Årbøker
– et stykke fjellhistorie
Den tradisjonelle årboken fra Den Norske Turistforeningen blir sendt ut i postkassen mot slutten av hvert år til turistforeningens medlemmer. Det har den gjort uavbrutt siden Den Norske Turistforening ble stiftet i 1868. I dag er årbøkene en viktig kilde til friluftslivets historie og forteller spennende beretninger om alt fra turer gjennom fjellområder til første-bestigninger av tinder rundt om i landet. En finner ofte eldre årbøker i bokhyllene rundt om på turisthyttene og de er både fine og underholdende å sitte å bla i.
Selv om mye er likt har også årboken forandret seg mye gjennom tidene. I de første utgavene finner vi beretninger om turer, bestigninger og oppdagelser som de tidligere fjellpionerene utførte. Det er de eldste årbøkene som kanskje er mest spennende å bla i.
Den Norske Turistforeningen hadde som tidlig målsetning å "utbre kjennskap til land og folk". Derfor var lenge store geografiske områder og hele fylker hovedtema i årbøkene. De siste årene har årbøkene stort sett skiftet på å ha områder som tema annen hvert år og andre generelle tema de mellomliggende årene.
Både Slingsby, Emanuel Mohn og Fridtjof Nansen er noen få av de kjente fjellpionerne som har publisert flere av sine reiseskildringer gjennom Den Norske Turistforenings Årbøker.
Allerede i 1871 hadde Mohn sin første artikkel på trykk i foreningens årbok. Senere leverte han lange, systematiske beretninger om sine turer i årbøkene helt frem til 1891. Hans artikler var grundige, men også preget av glødende begeistring for fjell og turer. Flere av dem er illustrert med Mohns egne tegninger. Særlig lykke vakte hans store panoramategninger fra utvalgte utkikkspunkter.
De første årbøkene ble ikke utgitt innbundet, men heftet i et brunaktig omslag. I 1918 ble årboken publisert innbundet i forbindelse med 50 års jubileet til turistforeningen og fra 1925 ble årbøkene fast utgitt innbundet i sin kjente form.
Før dette valgte mange å gå til bokbinder for å få årboken innbundet og derfor finner en gjerne eldre årbøker innbundet i skinn, såkalte privatbind. Dessverre var det mange av bokbinderne som rev av både det orginale omslaget og annonsene, som gjerne årbøkene startet og avsluttet med, slik at de ikke lenger fremstår i sin opprinnelige form. Dette er synd da annonsene jo forteller mye om historien og hvordan friluftsfolket bodde, reiste og og drev friluftsliv på 18- og 1900 tallet. De orginale årbøkene kan derfor være vanskelige og dyre å anskaffe i sin opprinnelige form og i god kvalitet.
Årbøkene har blitt et samleobjekt og mange av de eldste utgavene kan være svært vanskelige og dyre å få tak i. De første utgavene ble gitt ut i betydelig mindre opplag enn det dagens årbøker har. Spesielt utgaven fra 1908 er sjelden grunnet en brann som ødela store deler av opplaget som skulle ut til medlemmene av turistforeningen.
Mange av de første årbøkene inneholder også debatter om utviklingen av friluftslivet med bekymringer som er de samme vi har i dag. ”Alt var mye bedre før” tanke gangen gikk også igjen på slutten av 1800-tallet. Utviklingen med bygging av store turisthytter med høy standard, motorkjøretøyets inntog i fjellet og utstyrasjaget er bare noe av det som blir argumentert både for og imot.
De nyeste årbøkene er i salg hos Den Norske Turistforening på nett og er lagt ut elektronisk for deres medlemmer på hjemmesiden dnt.no. Skal en ha tak i eldre årbøker må en ut i annenhånds markedet, som på finn.no, qxl.no eller hos antikvariat. Nå har Nasjonalbiblioteket fått årbøkene digitalisert. Til og med de første utgavene ligger fritt tilgjengelig for lesning på nb.no til glede for alle fjellfolk som liker spennende beretninger med historisk snert!