Folgefonna – Norges tredje største bre, mellom hav og fjord

Bremassiv · Folgefonna · Hardanger · Sunnhordland · Vestland Folgefonna · 11 min lesetid

Folgefonna er Norges tredje største isbre – et hvitt platå som hviler på ryggen av Folgefonnhalvøya mellom Hardangerfjorden og Sørfjorden, synlig fra store deler av Vestlandet. Her møtes bre, fjord og fjell på noen av landets korteste avstander: du kan gå på ski om morgenen og bade i fjorden om ettermiddagen. Dette er massivet med de vidgjetne brearmene, de historiske ferdselsvegene over isen og de kvasse Rosendalsalpene i vest.

TINDERANGEL.NO På tur over fjell, vidde og i alpint terreng

admin@tinderangel.no

3D-grafikk © 2026 tinderangel.no. Terreng og kart: © Kartverket (CC BY 4.0).

Bre, fjord og fjell – landskapet som er Folgefonna

Et hvitt platå på ryggen av en halvøy, omgitt av Hardangerfjorden, Sørfjorden, Hardangervidda og åpent hav – Folgefonna er Vestlandets mest komplette naturmøte

Folgefonna hviler på Folgefonnhalvøya – den lange, brede landtungen som skiller Hardangerfjorden fra Sørfjorden. Det er en geografi som gir breen dens særegne karakter: iskappen ligger høyt og relativt flatt på platået, men fjellsidene faller bratt og dramatisk ned mot fjordene på begge sider. Fra breen ser du havgapet i vest, Hardangervidda i øst, Rosendalsalpenes kvasse tinder i nordvest og et mylder av fjorder og bygder rundt hele halvøya. Det er dette panoramaet som har gjort Folgefonna til et av Vestlandets mest ikoniske landemerker.

Selve breen er en platåbre – en iskappe som ligger oppå et høyfjellsplatå og sender brearmer ned i dalene omkring. På det tjukkaste er isen rundt 500 meter dyp. Fra platået renner isen ut i markante brearmer: Bondhusbreen og Buerbreen på østsiden ned mot Sørfjorden og Odda, Botnabreen mot Maurangerfjorden i nord, og Breidablikkbrea og andre armer mot Mauranger og Sunndal i vest. Det er disse brearmene de fleste besøker – de er tilgjengelige fra dalbunnen og gir et nært møte med den levende isen.

Vest for breen, mellom Rosendal og Sørfjorden, reiser Rosendalsalpene seg – Sør-Vestlandets mest alpine fjellparti, med kvasse tinder som Melderskin, Bjørndalstindane og Ulvanosa. Sammen med breen danner de en helhet der du kan gå fra frodige fjordbygder gjennom alpine tinder til flatt breplatå på én og samme tur. Det er denne bredden – fra baroni og frukthager ved fjorden til goldt høyfjell og evig is – som gjør Folgefonna-regionen til noe langt mer enn bare en bre.

Brearmene – der isen møter dalen

Fra platået sender Folgefonna markante brearmer ned i dalene rundt – noen blant Norges vakreste og mest tilgjengelige brefall, andre krevende og bratte

Bondhusbreen er Folgefønnas mest berømte brearm – et fire kilometer langt brefall som styrter dramatisk ned mot det isblå Bondhusvatnet i Bondhusdalen ved Sunndal. Turen inn til vatnet er enkel og passer alle, og har lokket turister siden 1833. Det var her dronning Sonja åpnet Folgefonna nasjonalpark, og det var herfra Isvegen ble bygget i 1863 for å frakte isblokker ned til fjorden for eksport til Europa. På andre siden av massivet, mot Odda, ligger Buerbreen i Buerdalen – Folgefønnas bratteste brearm, med blåis synlig helt fra parkeringsplassen og et brefall som kalver flere ganger om dagen.

På Nordfonna finner vi Botnabreen, som etter vannkraftutbyggingen er blitt en av de mest tilgjengelige brearmene og en god destinasjon for brekurs, med fin breis og utsikt ned mot Maurangerfjorden. Felles for alle brearmene er at de er levende – de beveger seg, kalver og endrer seg fra år til år, og mange har trukket seg kraftig tilbake de siste tiårene. Turstien fører alltid bare til brekanten; skal du ut på selve isen, kreves breutstyr og kunnskap, eller organisert breføring med Folgefonni breførarlag. Tinderangel.no har egne artikler om glasiologi og brekryssing for dem som vil forstå isen bedre.

Hyttene på Folgefonna – basecamp på brekanten

Rundt og oppå Sørfonna ligger en håndfull hytter tett på isen – noen av de mest spektakulært beliggende i norsk fjellheim, og selve nøkkelen til brekryssing over Folgefonna

Ingen andre norske bremassiv har en slik samling av spektakulært beliggende hytter. Fonnabu (1 443 moh) er storstua på vestsiden, tett på Breidablikkbrea, nådd via den historiske Keisarstigen opp fra Sunndal. Holmaskjer (1 553 moh) er kanskje den mest oppsiktsvekkende av alle – den sitter bokstavelig talt på et skjær som stikker opp av isen, nådd fra Tokheim ved Odda. Disse to er nøkkelhyttene i den klassiske brekryssingen over Sørfonna: du går opp til den ene, krysser breen med brefører, og ned fra den andre.

Lenger sør ligger Sauabrehytta ved Sauabreen, en enkel og ulåst selvbetjent hytte uten merket sti – et mål for dem som vil ha stillhet og selvstendighet. Og på vestsiden ligger Breidablikk, historisk viktig som en av landets første selvbetjente turisthytter, opprinnelig et lite skur reist på brekanten i 1893 der de tidlige turistene kunne kjøpe seg forfriskninger før brekryssingen. Til sammen danner disse hyttene et nettverk som gjør Folgefonna til et av de mest komplette breområdene å ferdes i – forutsatt at du har brekompetansen som trengs. Tinderangel.no har egne, fyldige artikler om både Fonnabu og Holmaskjer.

Folgefonna på langs, brekryssing og sommerski

Fra den femti kilometer lange vårklassikeren på langs av breen til guidede brekryssinger og sommerski i juli – Folgefonna er en av landets rikeste arenaer for breferdsel

Den store klassikeren er Folgefonna på langs – en rundt femti kilometer lang skitur fra nord til sør (eller motsatt) over hele iskappen, en av Vestlandets aller flotteste vårklassikere. Ruten byr på dramatisk landskap og enorme kontraster: åpent breplatå, utsikt mot fjordene og havgapet, og overnatting på de spektakulære hyttene som ligger tett inntil isen – Fonnabu, Breidablikk og Holmaskjer er alle sentrale etappemål. Mai er gjerne den optimale måneden, med stabil firn og lange dagslystimer. Turen krever solid breerfaring; stegjern og isøks er nødvendig hele veien, og snøforhold og bresprekker varierer med sesongen.

Den historiske brekryssingen mellom Fonnabu på vestsiden og Holmaskjer på østsiden er en tur i seg selv – en gjenskaping av den gamle turistvegen over Folgefonna, der reisende i over 150 år har krysset isen mellom Mauranger og Odda. Folgefonni breførarlag tilbyr guidede brekryssinger på denne ruten i juli og august, og det anbefales å overnatte på en av hyttene kvelden før. For dem uten breerfaring er dette den tryggeste og fineste måten å oppleve Folgefonna innenfra.

For dem som vil oppleve breen uten den store flerdagsturen, er FONNA sommerskisenter i Jondal på Nordfonna et unikt tilbud: alpint, langrenn og snøpark på breen gjennom sommeren, med utsikt over Hardangerfjorden og havgapet fra toppen av heisen. Det er ett av få steder i Europa der du kan stå på ski om sommeren og bade i fjorden samme dag. Kombinert med de mange guidede brevandringene på brearmene gjør dette Folgefonna til et bre-eldorado for alle nivåer – fra nybegynnere på dagstur til erfarne skiløpere på langtur. Tinderangel.no har en egen, detaljert artikkel om Folgefonna på langs.

Fra ferdselsveg og iseksport til nasjonalpark – Folgefonnas historie

Folgefonna har bundet sammen bygdene rundt halvøya i århundrer, tiltrukket cruiseturister siden 1830-tallet og levert is til Europa – i dag er den vernet som nasjonalpark

Folgefonna har vært en ferdselsåre like lenge som det har bodd folk rundt halvøya. Breen bandt sammen bygdene i Ytre Hardanger og Sørfjorden, og rideveier ble bygget opp fjellsidene på begge sider for å komme opp på isen. Organisert turisttrafikk tok til allerede i 1833, med ruten fra Sunndal ved Maurangerfjorden over breen til Tokheim ved Odda. Særlig fra midten av 1800-tallet valfartet turister – mange fra Tyskland og England – til Hardanger for å oppleve fjord, fossefall og isbre. Odda var i en periode den viktigste anløpshavnen for cruiseskip i landet.

Opplegget var gjennomorganisert etter datidens standard: turistene kjøpte ferdige pakker med båtreise, hestetransport, overnatting og måltider. De ble fraktet på hesteryggen opp til brekanten, trukket i sleder over isen, og hentet av nye hester på andre siden – mens dampskipet seilte rundt halvøya og plukket dem opp igjen. I 1893 ble Breidablikk reist på brekanten, regnet som en av landets første selvbetjente turisthytter. Og allerede i 1863 hadde Isvegen blitt bygget i Bondhusdalen – ikke for turister, men for å frakte isblokker hugget fra Bondhusbreen ned til fjorden for eksport til Europa, den gang naturis var en ettertraktet handelsvare.

Utover 1900-tallet endret Folgefonna seg – både som reisemål og som fysisk landskap. Issmelting delte den opprinnelig sammenhengende iskappen i tre atskilte breer, en prosess som var tydelig markert fra midten av 1950-tallet: Nordre, Midtre og Søndre Folgefonna. I 2005 ble Folgefonna nasjonalpark opprettet som Norges 25. nasjonalpark, og verner i dag 545 kvadratkilometer av breen og landskapet rundt. Den historiske turistvegen over Folgefonna er i dag del av DNT og Riksantikvarens prosjekt «Historiske vandreruter» – slik at dagens turgåere kan følge i fotsporene til 1800-tallets eventyrlystne reisende, over den samme isen.

Rosendalsalpene – de kvasse tindene vest for breen

Der Folgefonna er flat og hvit, er Rosendalsalpene bratte og kvasse – Sør-Vestlandets mest alpine fjellparti reiser seg mellom breen og Hardangerfjorden

Vest for Folgefonna, mellom breen og Hardangerfjorden, reiser Rosendalsalpene seg – en konsentrasjon av kvasse tinder og stupbratte fjellsider som utgjør Sør-Vestlandets mest alpine fjellparti. Kontrasten til breen er slående: der Folgefonna er flat, hvit og rolig, er Rosendalsalpene spisse, mørke og luftige. Sammen danner de to en helhet som er vanskelig å finne maken til – frodige fjordbygder, kvasse alpine rygger og et evig isdekke, alt innenfor et par mil.

Melderskin (1 426 moh) er det høyeste og mest markante fjellet, kjent som «Hordalands dronning», med en T-merket rute fra Rosendal og 360-graders utsikt mot Folgefonna, fjorder og hav. Bjørndalstraversen er den mest luftige turen – en smal og eksponert rygg mellom Bjørndalstinden og Juklavasstinden med masse klyving, og for de mest erfarne kan den forlenges over Omnatind og Melderskin til en av Vestlandets råeste dagsturer. Gygrastolen og Ulvanosa er andre karakteristiske toppmål, tilgjengelige som både fottur, ryggtravers og skitopptur.

Fra breplatået på Folgefonna ser du Rosendalsalpene fra en helt annen vinkel enn fra dalen – de alpine tindespissene stikker opp foran deg med fjordene i bakgrunnen, et perspektiv de færreste opplever. For dem som vil kombinere bre og alpine tinder, er Rosendal og Kvinnherad det naturlige utgangspunktet. Tinderangel.no har en egen, fyldig artikkel om de beste turene i Rosendalsalpene – fra den luftige Bjørndalstraversen til Hordalands dronning Melderskin.

«Det er noe med Folgefonna som ikke helt lar seg fange i tall og fakta. Ja, den er Norges tredje største bre. Ja, den er delt i tre, verner 545 kvadratkilometer og rager 1 662 meter på det høyeste. Men det som setter seg, er kontrastene: brefallet som styrter ned mot frukthagene, dampskipene som en gang seilte rundt halvøya mens turistene ble trukket over isen i sleder, den røde hytta på skjæret midt i breen, og de kvasse Rosendalsalpene som speiler seg i fjorden. Folgefonna er ikke ett sted du besøker – det er et helt landskap som møter havet, og en av de få stedene på planeten der du kan gå på ski om morgenen og bade i fjorden om ettermiddagen. Ta turen. Den gir tilbake mer enn den krever.»

TINDERANGEL.NO På tur over fjell, vidde og i alpint terreng

admin@tinderangel.no