Blant breer og kvasse tinder nordvest i Jotunheimen ligger noe av det beste terrenget for topptur på ski i hele Norge. Når Sognefjellsveien åpner tidlig i mai, blir spektakulære 2000-meterstopper plutselig tilgjengelige på en dagstur – kvasse alpine tinder omgitt av Jotunheimens største breer. Her er de trettenfineste toppturene fra Sognefjellet, fra de enkle og oversiktlige til de som krever bre, klyving og god fjellerfaring.
Sognefjellet er et høyfjellsplatå mellom 1200 og 1500 moh. som skiller Bøverdalen i Lom fra Fortundalen i Luster – og Sognefjellsvegen (Fv55) som krysser det er Nord-Europas høyeste fjellovergang med sitt høyeste punkt på 1434 moh. Veien holder vinterstengt og åpner normalt i begynnelsen av mai, og det er nettopp denne åpningen som gjør Sognefjellet til et av landets mest attraktive områder for topptur på ski: brådypet mellom vinter og vår gir kort og lett tilgjengelig innmarsj til topper som ellers ville krevd lange dagsturer fra dalbunnen.
Fjellmassivet nord for veien – Smørstabbtindan – er Jotunheimens tetteste konsentrasjon av 2000-meterstopper, med spisse tindeformasjoner som stikker opp av Jotunheimens største breer: Smørstabbreen, Leirbrean, Storbrean, Bjørnebrean og Hurrbrean. Krossbu på østsiden er det naturlige utgangspunktet for de fleste toppene i massivet. Lenger sør, mellom Hurrungane og Smørstabbtindan, ligger Fannaråken og Steindalsnosi – to friskt ulike topper med Sognefjellshytta og Turtagrø som naturlige startpunkt.
Flere av toppene krever kryssing av bre, og noen krever i tillegg klyving eller enkel klatring i det siste partiet. Vi har markert dette tydelig under hver topp. Bruk alltid oppdatert skredvarsel fra varsom.no før du legger ut, og ha alltid med skredutstyr (spade, søkestang, sender) på turer i dette terrenget – Sognefjellet er værhardt og forholdene kan endre seg raskt.
Storebjørn
Massivets høyeste topp – en av Jotunheimens mest klassiske breskiturer
Storebjørn er den høyeste toppen i Smørstabbtindan og regnes som en av de aller beste skiturene i hele Jotunheimen – det er ikke vanskelig å forstå hvorfor når du står på toppen. Turen fra Krossbu går via Bjørneskaret og krever god kunnskap om brefard: Bjørnebreen har flere større sprekker, og stabile og trygge snøforhold er en forutsetning for å bestige toppen. Når topptursesongen i Jotunheimen er på sitt beste – normalt i mai måned – er Storebjørn en svært populær topptur på ski. Fra toppen har du utsikt over store deler av Jotunheimen, Sognefjellet og Breheimen, og en lang, jevn nedkjøring venter tilbake mot Krossbu.
Store Smørstabbtinden
Massivets mest populære skitur – en luftig nordrygg med fantastisk utsikt
Smørstabbtindan er blitt en av landets mest populære tinderekker for toppturer på ski, og Store Smørstabbtinden – massivets nest høyeste topp – er kronjuvelen. Fra Krossbu følger normalruten elva Leira oppover mot Russvatnet, videre i skaret vest for 1723-toppen og opp den nordvestvendte toppryggen. Det bratteste punktet er 35–40 grader fra rundt 2000–2080 moh., og ved cirka 2050 moh. er det vanlig å sette fra seg skiene for et kort klyvepart på 40–45 grader før selve toppen. Turen byr på flotte muligheter for rundturer – en spennende variant går via Storbrean til toppen, videre over Storbreatinden og Veslbreatinden til Hurrbreatinden, med nedkjøring ned Veslbrean.
Sokse
Massivets mest krevende topp – bre og klyving i en bratt renne
Midt i Smørstabbtind-massivet finner vi Sokse (også kalt Saksa) stikkende opp mellom breene Leirbrean, Storbrean og Bjørnebrean. Toppen er trolig den mest krevende i massivet å bestige – normalruten opp nordvesteggen er under tørre sommerforhold enkel, men vinterstid er det snørenna fra vest som er vanlig oppgang: en bratt renne der faren for utglidning må vurderes nøye. Vinterstid er turen til Sokse en flott skitur over breen, før du bytter ut skiene med stegjern og isøks for selve toppunktet. Fra toppen har du flott utsikt mot resten av fjellmassivet og store deler av Jotunheimen.
Loftet
Populært skifjell med store, åpne snøflanker og krevende navigering i tåke
Loftet er blitt et populært skifjell med start på Sognefjellet, kjent for flott skikjøring på store snøflanker. Normalruten starter ved Øvre Halsatjønnen og følger ryggen merket Langranden, før du på rundt 1300 moh. skrår mot sørvest og videre opp mot toppen. Vær oppmerksom på faremomentene: det bratte området rett vest for Veslloftet kan være skredutsatt, det ligger en overhengende skavl ut mot Høgskridubrean, og fjellets form gjør navigeringen krevende i tåke. Loftet ligger side om side med Veslfjelltinden helt nord i Leirdalen, og de to toppene kombineres ofte på samme tur – gjerne sammen med Hurrbreatinden for en lengre rundtur fra Krossbu.
Veslfjelltinden
Enkel og oversiktlig topp med flere rundturmuligheter
Veslfjelltinden ligger side om side med Loftet helt nord i Leirdalen, på tinderekka nord for Store Smørstabbtinden. Den enkleste ruta til toppen er gradert til enkel ved normale snøforhold, og selve toppen kan bestiges fra både sør, vest og nord – dette gjør fjellet til en fin base for rundturmuligheter, i tillegg til en storslått utsikt mot blant annet Smørstabbtindene i sør. Fra Krossbu setter du kursen østover mot 1528-høyden, følger ryggterrenget nordover mot 1732-høyden, og fortsetter nordøstover over Nufsfonne mot sørvestryggen. Veslfjelltinden kombineres naturlig med Hurrbreatinden og Loftet for en lengre og mer variert dag.
Kniven
Kvass topp i traversen mellom Leirbrean og Storbrean
Smørstabbtindmassivet består av spisse og kvasse tinder og egger i skillet mellom Jotunheimen og Sognefjellet. Toppene er omringet av Jotunheimens største breer og er et helt unikt turområde – her kan du klyve og klatre i tinder som blant annet har fått navn etter redskaper i kjøkkenskuffen de ligner på. Kniven er en av disse: en kvass topp sør for Store Smørstabbtinden, som utgjør en del av traversen som skiller Leirbrean i vest fra Storbrean i øst. Turen krever brekryssing og passer for fjellfolk med erfaring fra bratt og eksponert terreng. Utsikten mot Fannaråki og Steindalsnosi fra Kniven er blant de fineste i hele massivet.
Skeie
Skjedeformet tinne med klyving på grad 3+ – en fantastisk tur på stabile snøforhold
Skeie er, sammen med Kniven og Sokse, en av de tre karakteristiske «kjøkkenskuff-toppene» som gir Smørstabbtindmassivet dets alpine preg fra vest – spisse, kvasse tinder som krever grad 3+ klatring for å nå toppen. Turen starter med kryssing av Smørstabbreen fra Krossbu, og på dager med faste og fine snøforhold er det en fantastisk tur å klyve opp på ryggen med isøks og stegjern i sekken. Skeie ses tydelig fra flere av nabotoppene – fra Kniven ser du ned på Skeies markante, skjedelignende form nede til venstre, og fra Store Smørstabbtinden er Skeie godt synlig i sør sammen med Sokse, Storebjørn og Veslebjørn. Toppen inngår naturlig i den klassiske Smørstabbtindtraversen – hesteskoen rundt Leirbrean som også besøker Kalven, Veslebjørn, Sokse og Kniven – men er vel så tilfredsstillende å bestige alene på en dedikert dag med godt vær og stabile forhold.
Søre Smørstabbtindene og Gravdalstinden
Seks 2000-meterstopper litt tilbaketrukket fra massivets kjerne
Søre Smørstabbtindene og Gravdalstinden (2113 moh) ligger litt mer tilbaketrukket i massivet og krever kryssing av Smørstabbreen dersom du går turen fra Krossbu. Fra Krossbu er turen en flott fjellskitur der de seks 2000-meterstoppene i denne delen av massivet alle er fine topper å bestige. Etter toppbestigning venter fin skikjøring ned Sandelvbrean mot Leirvassbu – en naturlig avslutning for de som ønsker å kombinere turen med overnatting på østsiden av Jotunheimen. Området er mindre besøkt enn kjernen av Smørstabbtindan og gir en følelse av mer ro og villmark.
Veslebreatinden
Populær og lettvint topptur uten brekryssing
Veslebreatinden (også skrevet Veslbreatinden) er en av de mest populære toppturene fra Krossbu, nettopp fordi den aldri blir særlig bratt og ikke krever kryssing av bre. Det er ofte fine skiforhold og morsom skikjøring fra toppen. Terrenget oppover er lett med slak stigning – den drøyeste delen av turen er en stigning på omtrent 800 høydemeter. Toppen bestiges ofte sammen med Hurrbreatinden, Storbreatinden og Store Smørstabbtinden dersom du ønsker en lengre og mer variert dag i fjellet. Fra bandet mellom Veslebreatinden og nabotoppene er det korte avstikkere til flere av de andre toppene i denne delen av massivet.
Fannaråken
Nord-Europas høyest beliggende turisthytte og en av landets villeste solnedganger
Fannaråken har en flott beliggenhet på Sognefjellet mellom Hurrungane og Smørstabbtindmassivet. På toppen finner du den høyeste beliggende turisthytten i Nord-Europa – opprinnelig en værstasjon for Meteorologisk institutt med fast bosetting av værobservatører frem til 1978, i dag en betjent DNT-hytte. De som velger å overnatte på toppen kan oppleve det som regnes som en av landets villeste solnedganger, med utsikt rett inn i det kvasse tindemassivet Hurrungane. Turen opp fra Sognefjellshytta er en relativt lett bretur over Fannaråkbreen som tar omtrent 5 timer: du går sørover til østenden av Prestesteinsvatnet, videre langs nordsiden av Rundhaugan, opp breen og rundt sørsiden av Fanaråknosi til toppen. Fører eller eget breutstyr og gode brekunnskaper er nødvendig – breføring bestilles hos Fannaråkhytta senest kvelden før, og går daglig i sesongen fra hytta åpner.
Hurrbreatinden
Rask og lettvint topptur med flotte nedkjøringsalternativer
Hurrbreatinden er en slak topp som danner toppunktet på den mer kjente Hurrbrean, og en rask topptur med flere lekne nedkjøringsalternativer og ofte god snø langt ut i mai. Nordøstsiden av toppen er bratt ned mot Hurrbrean, men den enkleste ruta til toppen er gradert til enkel ved normale snøforhold. Med Leirdalen i øst krever ruten kryssing av Hurrbrean, mens Krossbu i vest gir en slakere rute uten bre. Fra Krossbu følger du terrenget nordøstover mot bandet mellom Hurrbreatinden og Veslbreatinden – herfra er begge toppene lett tilgjengelige med bare 40–70 ekstra høydemeter. Toppunktet gir god utsikt til blant annet Smørstabbtindmassivet, Hurrungane og Galdhøpiggmassivet, og fjellet er en fin topp å inkludere for en lengre rundtur med Veslbreatinden, Storbreatinden og Veslfjelltinden.
Kalven
Nuntaket midt blant tre av Jotunheimens største breer
Midt blant breene Smørstabbreen, Leirbrean og Bøverbrean stikker nuntaket – eller fjellryggen – Kalven opp. Turen over ryggen er en flott tur med fin utsikt over alle Smørstabbtindene. Det kreves ferdsel på bre for å bestige Kalven, og den enkleste ruta fra Krossbu i vest er gradert til middels ved normale snøforhold. Fra Krossbu skrår du sørøstover mot 1933-høyden før du ved rundt 1900 moh. tar kursen sørvestover mot det slakeste terrenget til topps. Turen krever gjerne en oppstigning langs blåisen på den flotte brearmen Bøverbrean, og er en utmerket topptur på ski vinterstid – med en av de vakreste brekulissene på hele Sognefjellet.
Steindalsnosi
Kort og enkel klassiker med flere nedkjøringsalternativer
Steindalsnosi er en kort og enkel, men svært flott og populær topptur fra Sognefjellsveien eller Turtagrø. Toppens beliggenhet mellom Hurrungane og Smørstabbtindan gjør at utsikten er spesielt flott og vid på fine dager – rett inn mot de spektakulære brefallene Styggedalsbreen og Gjertvassbreen, og videre mot Dyrhaugstindane og Lauvnostinden. Når Sognefjellsveien åpner i begynnelsen av mai gir dette svært enkel tilgang: du starter ved Galgebergstjørnane og følger nordvestryggen hele veien opp. Turen starter bratt før terrenget slakner noe, med et brattere parti i underkant av 100 høydemeter (over 30 grader) rundt 1900 moh. – gode og sikre snøforhold er en forutsetning her. Toppen er kjent for å ha snø godt utpå våren, og byr på herlig skikjøring med flere mulige nedkjøringsalternativer.
Storbreatinden
Massivets mest tilgjengelige topp – ingen bre, ingen overraskelser
Storbreatinden er den laveste og mest tilgjengelige av de trettenfineste toppturene fra Sognefjellet, og et strålende valg for den som vil ha en lett tilgjengelig topptur i variert høyfjellsterreng uten å måtte forholde seg til bre. Fra parkeringen ved Krossbu kan du se toppen allerede fra bilen. Følg stien en kort strekning før du tar av i nordøstlig retning mot Veslfjellet og videre mot 1730-høyden – terrenget stiger slakt og utsikten mot Leirbrean og Sognefjellet blir stadig flottere underveis. Storbreatinden kombineres nesten alltid med naboen Veslbreatinden på samme tur, og gjerne videre til Hurrbreatinden for de som vil ha en lengre og mer variert dag. Nedkjøringen byr på vekslende ur og store, lettgåtte snøfonner tilbake mot Krossbu.
«Få steder i Norge gir deg så mye kvasst alpint terreng på så kort innmarsj som Sognefjellet i mai. Åpningen av veien er selve startskuddet for sesongen – sjekk skredvarselet, book breføring i god tid, og la Smørstabbtindan vise deg hvorfor dette er blant landets aller beste topptursesonger.»