Alta Via 1: Kjempenes rute gjennom Aostadalen

Aostadalen er omringet av kjemper. Mont Blanc står ved dalens innerste ende, Matterhorn og Monte Rosa vokter nordsiden, og Grand Combin reiser seg over de sentrale dalførene. Alta Via 1 – «Alta Via n°1 della Valle d’Aosta», også utgitt under Cicerone-guideboktitelen Trekking the Giants’ Trail – er høyruten som følger foten av alle fire, og går gjennom hele regionen fra dalbunnen ved Pont-Saint-Martin til Courmayeur ved sørfoten av Mont Blanc.

To ruter deler ett navn

Søker du «Alta Via 1» får du som regel opp den berømte Dolomitt-turen mellom Lago di Braies og Belluno i de østlige Alpene – en helt annen rute, i en annen fjellkjede, 300 km unna. Denne Alta Via 1 er Aostadal-versjonen: en tur gjennom de Pennine og Graiske Alper på Italias grense mot Sveits og Frankrike, nummer én i regionens nettverk av alte vie (høyruter), som også omfatter den mildere, mer pastorale Alta Via 2 lenger sør. De to turene som deler navn, har ellers ingenting felles.

Over seksten etapper dekker ruten omtrent 175 km og, etter guidebokens egne etappetall, rundt 14.000 høydemeter med stigning – mer klatring enn tre besteigninger av Mont Blanc fra havnivå, fordelt over en to ukers gange i stedet for ett samlet løft. I motsetning til bresekvensene på en tur som Tour de Monte Rosa, krysser ingen del av Alta Via 1 permanent is, og det kreves ikke teknisk klatreutstyr – men flere pass har eksponert klyving og korte partier med fastmontert kjetting, og sikkert fotfeste og hodet for høyder betyr mer enn ren fysisk form på mer enn én etappe.

Ruten forandrer karakter fullstendig på veien. De første etappene klatrer ut av vinterrasser over Dora Baltea-floden og inn i et vernet naturreservat; den midterste tredjedelen går gjennom walsertyske landsbyer under Monte Rosa og forbi Matterhorns silhuett over Valtournenche; de siste etappene krysser inn i Grand Combins hjemdaler og ender langs et strekk av den gamle pilegrimsveien Via Francigena mot Great St Bernard-passet, før turen går ned i Courmayeur, under Mont Blanc selv. Overnatting er en blanding av CAI-hytter og små landsbyhoteller, normalt åpne fra midten av juli til midten av september, avhengig av årets snøforhold.