De 82 offisielle 4.000-meterne i Alpene – fra Mont Blanc (4.809 moh) til Aiguille de Rochefort (4.000 moh) – er alpinismens mest ettertraktede samling. Her er alle, sortert etter massiv, med høyde, normalrutegradering og første bestigning.
TINDERANGEL.NOPå tur over fjell, vidde og i alpint terreng
admin@tinderangel.no
I mars 1994 publiserte UIAA (Union Internationale des Associations d’Alpinisme) i samarbeid med Club Alpino Italiano (CAI) den offisielle listen over Alpenes 82 topper over 4.000 meter. Toppene ble valgt ut etter tre kriterier: topografisk (minimum 30 meters prominens over høyeste naboskar), morfologisk (toppens karakter og egenart) og alpinistisk (historisk og klatreteknisk betydning). I tillegg til de 82 offisielle toppene eksisterer en utvidet liste med 46 «sekundære topper» – skuldere, gendarmer og sekundærpunkter som tilfredsstiller noen men ikke alle kravene.
Alle 82 toppene ligger i tre land: Sveits (48 topper), Italia (38 topper) og Frankrike (25 topper) – mange topper ligger på grensen mellom to land og telles i begge. De fordeler seg på åtte fjellgrupper: Mont Blanc-massivet (28 topper), Penninerne/Wallis-alpene (41 topper inkludert Monte Rosa og Mischabel), Berneralpene (8 topper), Graiske Alper (2 topper), Pelvoux/Écrins (2 topper) og Bernina-gruppen (1 topp). Vanskelighetsgraden på normalrutene spenner fra F (enkelt) til D (vanskelig) – men selv de «enkleste» er seriøse turer som krever breerfaring, klatreerfaring og riktig utstyr.
Slik leses tabellene
Toppene er gruppert etter massiv og sortert etter høyde innenfor hvert massiv. Gradering angir vanskelighetsgraden på normalruten etter det franske alpine graderingssystemet: F (Facile – lett), PD (Peu Difficile – litt vanskelig), AD (Assez Difficile – nokså vanskelig), D (Difficile – vanskelig). Første bestigning angir år der det er kjent. Land angir hvilket/hvilke land toppen ligger i eller på grensen mellom.
01
Mont Blanc-massivet · 28 topper · Frankrike · Italia · Sveits
Mont Blanc-massivet · Chamonix · Courmayeur · Trient
Mont Blanc-massivet
28 av Alpenes 82 4.000-metere – fra Mont Blanc (4.809 moh) til Aiguille de Rochefort (4.000 moh)
Antall 4 000-metere
28 topper
Høyeste
4 809 moh · Mont Blanc
Laveste
4 000 moh · Aig. de Rochefort
Land
FR · IT · CH
Viktigste baser
Chamonix · Courmayeur
MONT BLANC-MASSIVET · 28 OFFISIELLE 4 000-METERE · FR / IT / CH
28topper
#
Topp
Høyde
Grad
Land
År
TOPPKAMMEN — MONT BLANC OG NABOER
1
Mont Blanc
Alpenes høyeste · grense FR/IT omstridt
4 809 moh
PD
FR/IT
1786
2
Mont Blanc de Courmayeur
Fortopp av Mont Blanc · sørøstlig skulder
4 748 moh
PD
FR/IT
1819
3
Aiguille Blanche de Peuterey
Del av Peuterey-ryggen · IT-siden
4 469 moh
D
IT
1885
4
Mont Maudit
«Det forbannede fjellet» · Trois Monts-ruten
4 465 moh
PD+
FR/IT
1878
5
Mont Blanc du Tacul
Aiguille du Midi-siden · tres monts
4 248 moh
PD
FR
1855
6
Dôme du Goûter
Del av Goûter-ruten · bred isbakke
4 304 moh
PD
FR/IT
1784
7
Aiguille de Bionnassay
Vakker snørygg · Val Montjoie
4 052 moh
AD
FR/IT
1865
8
Mont Brouillard
Brouillard-ryggen · IT-siden
4 069 moh
AD
FR
1906
9
Picco Luigi Amedeo
Brouillard-ryggen · IT-siden
4 122 moh
D
IT
1901
10
Punta Baretti
Brouillard-ryggen · IT-siden
4 013 moh
AD+
IT
1880
GRANDES JORASSES OG NORDKAMMEN
11
Grandes Jorasses – Pointe Walker
Nordveggen en av de tre store · 1211 m
4 208 moh
AD
FR/IT
1868
12
Grandes Jorasses – Pointe Whymper
Nest høyeste punkt på Jorasses
4 184 moh
AD
FR/IT
1865
13
Grandes Jorasses – Pointe Croz
Tredje høyeste punkt på Jorasses
4 110 moh
AD
FR/IT
1865
14
Grandes Jorasses – Pointe Marguerite
Fjerde punkt på Jorasses-kammen
4 065 moh
AD
FR/IT
—
15
Grandes Jorasses – Pointe Elena
Femte punkt på Jorasses
4 045 moh
AD
FR/IT
—
16
Grandes Jorasses – Pointe Carmen
Sjette punkt på Jorasses
4 109 moh
AD
FR
1927
17
Grandes Jorasses – Pointe Médiane
Syvende punkt på Jorasses
4 097 moh
AD
FR
1927
18
Grandes Jorasses – Pointe Chaubert
Åttende punkt på Jorasses
4 074 moh
AD
FR
1927
19
Corne du Diable
Jorasses-gruppen
4 064 moh
AD
FR
1927
AIGUILLE VERTE OG AIGUILLES DE CHAMONIX
20
Aiguille Verte
Sur/Whymper couloir · storvegg
4 122 moh
AD+
FR
1865
21
Grande Rocheuse
Fortopp av Aiguille Verte
4 102 moh
AD
FR
1903
22
Les Droites
Argentière-bassenget · nordvegg klassiker
4 000 moh
AD
FR
1876
23
L’Isolée (Aig. du Tacul)
Satellitttopp Mont Blanc du Tacul
4 114 moh
D
FR
1930
24
Dent du Géant
«Jøtulen» · granittmonolitt · rochefort
4 013 moh
AD
FR/IT
1882
ROCHEFORT-KAMMEN OG TRIENT-SIDEN
25
Aiguille de Rochefort
Sørligste 4 000-meter i Mont Blanc-massivet
4 001 moh
AD
FR/IT
1881
26
Dôme de Rochefort
Sveitsisk side · Trient-platået
4 015 moh
PD
FR/IT
1881
27
Aiguilles du Diable – Corne du Diable
Tacul-satellitter · teknisk klatring
4 064 moh
D
FR
1928
28
Grand Pilier d’Angle
Peuterey-ryggen · IT-siden
4 243 moh
D
IT
1957
Mont Blanc-massivet er den absolutte kjernen i alpin 4.000-meters klatring med sine 28 offisielle topper. Massivet er unikt i det at en stor del av toppene er teknisk krevende – særlig de mange toppene langs Grandes Jorasses-kammen og Peuterey-ryggen som krever solid D-nivå alpinisme. De mest tilgjengelige er Mont Blanc via Goûter-ruten (PD), Mont Blanc du Tacul (PD) og Dôme du Goûter (PD). Nordveggen på Grandes Jorasses – Walker Spur – regnes som en av de tre store i Alpene.
02
Monte Rosa · 9 topper · Sveits · Italia
Monte Rosa-massivet · Zermatt · Macugnaga · Alagna
Monte Rosa-massivet
9 topper over 4.000 meter – fra Dufourspitze (4.634 moh) til Punta Giordani (4.046 moh)
Antall topper
9 offisielle
Høyeste
4 634 moh · Dufourspitze
Nest høyeste i Alpene
Dufourspitze · nr. 2 totalt
Land
CH · IT
Baser
Zermatt · Macugnaga · Alagna
MONTE ROSA-MASSIVET · 9 OFFISIELLE 4 000-METERE · CH / IT
9topper
#
Topp
Høyde
Grad
Land
År
1
Dufourspitze
Alpenes nest høyeste · CH-siden
4 634 moh
AD-
CH/IT
1855
2
Nordend
IT/CH-grensen · nord i massivet
4 608 moh
PD
IT/CH
1861
3
Zumsteinspitze
Spaghetti Tour-topp · IT-siden
4 563 moh
PD
IT/CH
1820
4
Signalkuppe (Punta Gnifetti)
Capanna Margherita (4 554 moh) · høyeste hutt
4 554 moh
PD
IT/CH
1842
5
Parrotspitze
Vestlig del av Monte Rosa
4 434 moh
PD
IT/CH
1863
6
Ludwigshöhe
Vestlig del · en av de enklere
4 341 moh
F
IT/CH
1822
7
Schwarzhorn (Corno Nero)
IT-siden · del av vestlig kjede
4 321 moh
F
IT
1873
8
Vincent Pyramid (Piramide Vincent)
IT-siden · enkleste normalrute
4 215 moh
F
IT
1819
9
Punta Giordani
IT-siden · sørligste topp i massivet
4 046 moh
F
IT
1801
Monte Rosa er det nest høyeste massivet i Alpene og har den tetteste konsentrasjonen av høye topper innenfor et avgrenset område. De ni toppene strekker seg fra Dufourspitze (4.634 moh) ned til Punta Giordani (4.046 moh) og kan alle nås fra Monte Rosa-hytta på sveitsisk side eller Gnifetti-rifugiet på italiensk side. Spaghetti Tour – en rundtur over de fleste toppene – er en av Alpenes største alpine prestasjoner. Signalkuppe har Capanna Regina Margherita på toppen (4.554 moh), den høyest beliggende permanente bygning i Europa.
De 32 øvrige 4.000-meterne i Penninerne – fra Dom (4.546 moh) og Weisshorn (4.506 moh) til Lagginhorn (4.010 moh)
Mischabel antall
7 topper
Wallis øvrige
17 topper
Dom
4 546 moh · høyeste helt i CH
Matterhorn
4 478 moh · Hörnli-ryggen
Baser
Zermatt · Saas-Fee · Visp
PENNINE ALPER (UNNTATT MONTE ROSA) · 32 TOPPER · CH / IT
32topper
#
Topp
Høyde
Grad
Land
År
MISCHABEL-GRUPPEN · Saas-Fee og Matter-dalen
1
Dom
Høyeste fjell helt i Sveits · Domhütte
4 546 moh
PD
CH
1858
2
Täschhorn
Krevende normalrute · Mischabeljoch
4 491 moh
AD
CH
1862
3
Nadelhorn
Mischabel nordlig · Lenzjoch
4 327 moh
PD+
CH
1858
4
Lenzspitze
Del av Nadelhorn-kjeden
4 294 moh
AD
CH
1870
5
Stecknadelhorn
Mellom Nadelhorn og Hohberghorn
4 241 moh
AD
CH
1887
6
Hohberghorn
Del av Nadelhorn-kjeden
4 219 moh
AD
CH
1869
7
Alphubel
Mellom Mischabel og Zermatt · enkel bre
4 207 moh
PD
CH
1860
8
Rimpfischhorn
Saas-Fee siden · Allalin-området
4 199 moh
PD+
CH
1859
9
Strahlhorn
Saas-Fee · enkel bretopp
4 190 moh
PD
CH
1854
10
Dürrenhorn
Nordligste Mischabel-topp
4 035 moh
AD
CH
1879
11
Allalinhorn
Saas-Fee · metrobane til 3 500 moh
4 027 moh
F
CH
1856
WEISSHORN-GRUPPEN OG WALLIS NORDKJEDE
12
Weisshorn
Et av Alpenes vakreste fjell · østryggen
4 506 moh
AD
CH
1861
13
Zinalrothorn
Zinal-siden · teknisk rygg
4 221 moh
AD
CH
1864
14
Bishorn
Enkleste 4 000-meter i Wallis · F
4 153 moh
F
CH
1884
MATTERHORN-GRUPPEN OG BREITHORN
15
Lyskamm Østtopp
«Mannfallet» · smal isnål
4 527 moh
AD
IT/CH
1861
16
Lyskamm Vesttopp
Vest for Østtoppen
4 481 moh
PD+
IT/CH
1861
17
Matterhorn
Alpenes ikon · Hörnli-ryggen
4 478 moh
AD+
CH/IT
1865
18
Dent Blanche
Sørrygg klassiker · Wallis
4 357 moh
AD
CH
1862
19
Dent d’Hérens
Vest for Matterhorn · Courmayeur-siden
4 174 moh
AD
IT/CH
1863
20
Ober Gabelhorn
Zinal · teknisk normalrute
4 063 moh
AD
CH
1865
21
Castor
Zermatt-Breithorn-området
4 228 moh
PD
IT/CH
1861
22
Pollux
Tvillingfjell med Castor
4 092 moh
PD
IT/CH
1864
23
Breithorn Vesttopp
Klein Matterhorn gondol · enkleste 4 000-m
4 164 moh
F
IT/CH
1813
24
Breithorn Sentraltopp
Del av Breithorn-kammen
4 160 moh
PD
IT/CH
—
25
Breithorn Østtopp (Zwillinge W)
Del av Breithorn-kammen
4 141 moh
PD
IT/CH
—
26
Breithorn Zwillinge (Ø) / Roccia Nera
Østligste Breithorn-topp
4 075 moh
PD
IT/CH
—
GRAND COMBIN OG WALLIS VESTKJEDE · Weissmies og Lagginhorn
27
Grand Combin de Grafeneire
Vest i Penninerne · isolert massiv
4 314 moh
PD
CH
1859
28
Grand Combin de la Tsessette
Nord-skulder av Grand Combin
4 141 moh
PD
CH
1900
29
Grand Combin de Valsorey
Sørtopp av Grand Combin
4 184 moh
PD
CH
—
30
Weissmies
Saas-Almagell · gondolassistert
4 017 moh
PD
CH
1855
31
Lagginhorn
Nabofjell Weissmies · enkleste rute
4 010 moh
F+
CH
1856
Penninerne huser den absolutt tetteste konsentrasjonen av 4.000-metere i verden. Zermatt er det udiskutable sentrumet – med over 30 topper over 4.000 moh innenfor synsvidde. Matterhorn (4.478 moh) er det mest ikoniske, men det er langt fra det vanskeligste: Breithorn Vesttopp nås med Klein Matterhorn-gondolen og er teknisk sett det enkleste 4.000-meteresbestigningen i Alpene (F). Bishorn (4.153 moh) er tilsvarende tilgjengelig fra Turtmann-hytta og er et utmerket akklimatiserings- og introduksjonsfjell.
04
Berneralpene · Écrins · Graiske Alper · Bernina
Berneralpene · Écrins · Gran Paradiso · Piz Bernina
Berneralpene, Écrins, Graiske Alper og Bernina
De resterende 13 toppene – fra Finsteraarhorn (4.274 moh) til Piz Bernina (4.049 moh) – fordelt på fire fjellgrupper
De fire gjenværende fjellgruppene gir en god spredning geografisk. Berneralpene er kjent for Eiger-nordveggen (selv om Eiger på 3.967 moh ikke er en 4.000-meter), men Jungfrau og Mönch er det. Gran Paradiso i Graiske Alper er det eneste fjellet over 4.000 meter som ligger helt innenfor Italias grenser – uten å dele en grense med Sveits eller Frankrike. Barre des Écrins er den sørligste og vestligste av alle 4.000-meterne og markerer Dauphine-Alpenes absolutte tak. Piz Bernina er den østligste og mest avsidesliggende – og kjent for Biancograt, en av Alpenes vakreste klassiske ruter.
Oversikt · De 82 offisielle 4 000-meterne · UIAA 1994
82 topper · 3 land · 8 fjellgrupper · Fra 4 000 til 4 809 moh
I mars 1994 publiserte UIAA og CAI den offisielle listen over Alpenes 82 topper over 4.000 meter. De fordeler seg på Sveits (48), Italia (38) og Frankrike (25), og spenner fra enkel bretursgradering (F) til krevende alpinisme (D). Alle krever breerfaring og riktig utstyr.
82offisielle topper
4 809moh Mont Blanc
1994UIAA-listen
Mont Blanc-massivet og Berneralpene
28 + 8 topper · Chamonix · Grindelwald
Mont Blanc-massivet alene huser 28 av 82 topper – mange av dem teknisk krevende D-ruter langs Grandes Jorasses og Peuterey-ryggen. Berneralpene med Finsteraarhorn, Jungfrau og Mönch er mer tilgjengelige med god hytteinfrastruktur og Jungfraujoch jernbane.
Penninerne – verdens tetteste 4 000-meters konsentrasjon
41 topper · Monte Rosa · Mischabel · Zermatt
Penninerne huser 41 av 82 topper – fra Dufourspitze (4.634 moh) til Lagginhorn (4.010 moh). Breithorn Vesttopp (F, gondolassistert) er den teknisk enkleste. Spaghetti Tour over Monte Rosa-toppene er en av Alpenes store prestasjoner. Zermatt er det udiskutable sentrumet.
Uteliggerne – Gran Paradiso, Écrins og Bernina
Gran Paradiso · Barre des Écrins · Piz Bernina
Gran Paradiso (4.061 moh) er eneste 4.000-meter helt i Italia. Barre des Écrins (4.102 moh) er Alpenes sørligste og vestligste 4.000-meter. Piz Bernina (4.049 moh) er den østligste – med Biancograt som en av Alpenes vakreste klassiske ruter langs ren firnskam.
«De 82 offisielle 4.000-meterne i Alpene er ikke bare en liste – de er en hel livsstil for dem som vil fullføre den. De raskeste gjør alle 82 på én sesong. De grundige bruker et tiår. Felles for alle er at de etter hvert forstår at det ikke er toppene som er målet, men fjellene mellom dem – reisene, rutene, menneskene. Start med Bishorn eller Breithorn. La resten komme av seg selv.»
TINDERANGEL.NOPå tur over fjell, vidde og i alpint terreng
admin@tinderangel.no
Alpenes 82 firetusenere
Alpenes 82 firetusenereFrankrike · Italia · Sveits
