TOP

Visbretinden i Jotunheimen

Visbretinden ligger så godt som så midt i Jotunheimen en kan komme og tilhører den delen av Jotunheimen som mange omtaler som nettopp "Midt-Jotunheimen". Med sine 2.234 moh er dette blant de høyeste fjellene i denne delen av Jotunheimen, noe som gjør en bestigning av Visbretinden til en riktig så flott topptur med en svært vidstrakt utsikt over store deler av Jotunheimen.

Visbretinden ligger så og si midt i Jotunheimen og har en flott beliggenhet mellom Galdhøpiggmassivet i nord, Memurutindmassivet i øst, Gjendealpene i sør, samt Smørstabbtindene og Hurrunane i vest. Med sine 2.234 moh er dette den høyeste toppen etter Semeltinden (2.237 moh) i denne delen av Jotunheimen, av mange omtalt som Midt-Jotunheimen, noe som gjør at toppen har en særskilt flott utsikt.

Fra nord og øst kan Visbretinden se eksponert ut med sin alpine karakter og bratte stup omgitt av Visbrean. Visbretindens vestside er derimot bratt, men meget snill - noe som gjør toppen forholdsvis enkel å bestige.

De fleste som bestiger Visbretinden gjør dette som en dagstur fra Leirvassbu. Fra Leirvassbu følger en merket sti sørover mot Gjendebu og Olavsbu til Høgvaglen hvor en tar av østover opp i retning Kyrkja. Mange velger å bestige Kyrkja samtidig med Visbretinden, men om en ikke skal oppom det kvasse "kirkespiret" først kan en etterhvert dreie mer sørover i retning Kyrkjeoksle. Fjellryggen Kyrkjeoksle følges til en møter på en nok så bratt vegg opp til Langvasshøe. Her må en småklyve litt, men med unntak av det som kan være litt løs stein er det ingen store vanskeligheter med å ta seg opp her. De fleste velger å stikke oppom Langvasshøe (2.030 moh), en topp som har en flott utsikt sørover Langvatnet i retning Gjendebu.

Utsikt fra Visbretinden nordover.
Visbretinden sett fra Tverrbottindan.

Fra Langvasshøe ser en tydelig veien videre mot toppen av Visbretinden. Et tydelig markert lyst skille i fjellsiden viser stien opp til toppen av Visbretinden. Vestsiden til Visbretinden er noe bratt siste stykket, men ikke eksponert og aldri så bratt at en må klyve. Det går et tydelig tråkk hele veien mot toppen som er enklere å gå enn den øvrige uren. I underkant av 300 høydemeter er det fra bandet mellom Visbretinden og Langvasshøe og rett som det er kommer en opp på selve ryggen som utgjør toppen og der en varde er reist.

Fra toppen går det bratte stup mot nordøst. 300 meter under oss har vi Visbrean. Ryggen i seg selv er bred ved toppen og ikke av det eksponerte slaget. Utsikten er vid og flott. Særlig mot nord ser en hele Galdhøpiggmassivet avgrenset av dalførene rundt.

Rundt oss har vi flere flotte fjell som utgjør fjellområdet Midt-Jotunheimen. Kyrkja med Kyrkjetjønne ved sin side er spesielt vakker herfra. Videre rundt Visbrean strekker Semelholtindene seg. Bortenfor der ser vi flere flotte ryggtraverser som Urdadalstindene og ikke minst Hellstugutindene.

I sør ser vi hele tinderekken til Gjendealpene. Hurrunganes kvasse rygger i vest, samt det brerike tindemassivet til Smørstabbtindene i nordvest. Ja, dette er bare en liten del av det du ser fra toppen av Visbretinden.

Returen går normalt samme vei. Et alternativ er å klyve ned nordryggen, en rute mot toppen som er mer utsatt og krever bratt klyving. En kommer da ned i Visdalen og følger merket sti gjennom Kyrkjegulpen tilbake til Leirvassbu.

Galdhøpiggmassivet sett fra toppen av Visbretinden.
Visbretinden midt i Jotunheimen.

William C. Slingsby gikk sommeren 1881 i Jotunheimen og foretok en del førstebestigninger. Disse har han beskrevet i sin bok "Norway - the Northern Playground", samt i Den Norske Turistforenings Aarbok for samme år. Sammen med fjellføreren Johannes Vigdal fra Jostedalen gjorde de flere førstebestigninger denne sommeren, blant annet av Store Kunholstinden. I mang en bok står Slingsby og Vigdal oppført som første kjente bestigning av Visbretinden. Selv om dette er den første kjente bestigningen var de ikke de første på toppen. En varde på toppen fortalte Slingsby at "jomfrudommen" alt var tatt da de kom til toppen av Visbretinden.

Visbretinden kan også være en flott topptur vinterstid på ski. Flere brattepartier gjør at en vinterbestigning går gjennom skredterreng. I tillegg er det normalt skavler ut mot stupene i nordøst på toppen.

Turen har en noe lang anmarsj over Kyrkjeoskle og en bruker normalt rundt 9 timer på turen fra Leirvassbu, da turen er 12 km lang og godt over 1.000 høydemeter skal bestiges.

Kyrkja (2.032 moh) er en fin topptur midt i Jotunheimen.
Leirvassbu er et fint utgangspunkt for turer inn i den midtre delen av Jotunheimen.

VISBRETINDEN

TIMER
Avstand
KM
MOH
HØYDEMETRE

Visbretinden

2.234 moh

61°31′48″N 08°20′08″Ø

Lom, Innlandet, Norge