TOP

På bretur over Austerdalsbreen til Odinsbreen

Helt innerst i Austerdalen finner vi det som må være to av Jostedalsbreens fineste brefall - Torsbreen og Odinsbreen. Slingsby dro det så langt som å kalle området her for "what is probably the finest ice scenery in Europe". Selv om Austerdalsbreen har trukket seg kraftig tilbake siden Slingsby sin tid og lite er igjen av brefallet til Lokebreen er Austerdalen med Torsbreen og Odinsbreen et imponerende syn. Fra Torsbreen raser det stein og is konstant. Odinsbreen derimot er fult mulig å jobbe seg opp over med litt tålmodighet.

Vi har tatt turen inn til Tungestølen Turisthytte, en nyoppført betjent hytte som ligger på sørøst-siden av Jostedalsbreen der Langedalen og Austerdalen møtes. Fra en kjører ut av Hafslo får en følelsen av å komme lenger og lenger inn i et avsidesliggende landskap. Formålet er å ta seg inn gjennom Austerdalen til Austerdalsbreen for så å gå opp breen til brefallene Torsbreen og Odinsbreen. Herfra skal vi ta oss opp Odinsbreen så langt det lar seg gjøre.

Turen starter på god sti som tar oss helt inn til innsteget på nedre del av Austerdalsbreen. En går så og si umiddelbart inn i nasjonalparken og det som virkelig er uberørt og vill natur. Her treffer vi få andre, kanskje fordi anmarsjen inn til breen er noe lang. Etter fem kilometer kommer vi opp på en høyde der hele Austerdalsbreen kommer til syne med de ville brefallene til Odinsbreen og Lokebreen. Bretungen Austerdalsbreen er delt av en midtmorene med løsmasser fra fjellsidene lenger oppe.

Austerdalsbreen i dag er mindre enn tre kilometer lang, men er lett å gå hele veien opp til brefallene. Austerdalsbreen minner noe om det som er alpenes største bre; Mer de Glace. Den er nok så flat og har masser med sand, grus og stein på seg. Den er så og si uten sprekker og har en form som kan minne om årringer på et tre. På 1700-tallet var breen mye lengre og strakk seg rundt og forbi Austerdalsnovi. I dag ser den kanskje litt stusselig ut, men når en får øye på Torsbreen og Odinsbreen er det ikke vanskelig å forstå hva Slingsby mente da han omtalte dette breområdet som kanskje det flotteste brelandskapet i Europa. Brefallet til Lokebreen er det ikke mye igjen av og restene henger høyt over oss.

Med stegjern og isøks, men uten tau, vandrer vi opp til vi møter en mer kaotisk is i bunnen av Torsbreen og Odinsbreen. Torsbreen har fått sitt navn med rette, da det konstant bråker og raser større blokker med både is og stein ned de bratte sidene.

A little in will, sometime, undoubtedly be built at Ny Sæter, as it is the place where the two valleys Langedal and Austerdal meet. In other words, it will be the starting point from which tourists will visit what probably is the finest ice scenery in Europe.

William Cicil Slingsby´s fremsynte beskrivelse av Tungestølen og Austerdalen i Den Norske Turistforenings Aarbog 1890.

Fra Torsbreen er det mye bulder og brak med hyppige isras og steinsprang.
På vei opp Austerdalsbreen.

Det er få som beveger seg inn i det området der vi nå står. Tidligere gikk en egen merket turrute gjennom landskapet her over Jostedalsbreen til Briksdal via utsiktspunktet Kvitesteinsvarden mellom Lokebreen og Odinsbreen. Ettersom breen har trukket seg tilbake er innsteget til fjellet fra Odinsbreen blitt svært krevende, da det her nå er bratte sva. Få går derfor den tradisjonrike turen som har blitt omtalt som den flotteste breturen i landet.

Vi står i bunnen av brefallene og betrakter sprekkene og møsntrene i isen for å finne en farbar vei oppover uten å være eksponert for ras. Torsbreen er fullstendig uaktuell å bevege seg inn på. En tur opp her ville være som å spille russisk rullet. Odinsbreen er roligere og overkommelig. Herfra er det på med bretauet, frem med isskruene og klatreøksene.

Det er spektakulært å klatre oppover isen på Odinsbreen. Vi er tett på Odinsbreen hvor det konstant kommer brakende ras. Selv om det er rolig på Odinsbreen skal en også her være oppmerksom på ras fra isblokker og steinsprang fra fjellet. Det er et møysommelig arbeid å klatre seg gjennom alle sprekkene i brefallet og som med de fleste brefall blir det mer krevende jo lenger opp du kommer.

Midtveis opp brefallet innhenter tiden oss. Vi har hatt masse flott klaring i isen og et spektakulært skue mot Torsbreen og ut Austerdalsbreen. Det frister å komme tilbake for å fullføre hele brefallet, men en skal være både rutinert og effektiv isklatrer for å ta seg opp hele brefallet.

En trenger ikke å ta seg inn på breen for å få en mektig naturopplevelse i Austerdalen. En tur på stien gjennom dalen til Austerdalsbreens brekant er definitivt verdt en tur i seg selv og en flott opplevelse for de som ikke kunnskap og erfaring til å ta seg inn på selve isbreen.

Tungestølen turisthytte ligger tett innpå flere av Jostedalsbreens dramatiske brefall.
Austerdalsbreen med brefallene Odinsbreen og Torsbreen i bakgrunnen.

Slingsbys oppdagelse av Austerdalsbreen

På slutten av 1800-tallet var Austerdalsbreen fremdeles en hvit flekk på kartet i form av at en ikke visste hva som lå der inne. I 1894 bestemte den kjente britiske klatreren og fjellpioneren William Cicil Slingsby å ta seg inn til Austerdalsbreen for å finne ut hva som skjulte seg innerst i Austerdalen. Hans beretning "Unknown corners of the Jostedalsbræ" om oppdagelsen av Austerdalsbreen står skrevet i Den Norske Turistforenings Aarbog fra 1895.

Sammen med Mikkel Mundal og hans egen nevø Cyril Todd tar han seg inn i landområdet som inntil da er Terra Incognita - ukjent og ukartlagt land. Det har helt sikkert vært mennesker inne i Austerdalen tidligere, men dette er den første dokumenterte beskrivelsen av området og regnes som oppdagelsen av Austerdalsbreen og brefallene Lokebreen, Odinsbreen og Torsbreen.

Fra Austerdalsbreen tar de seg inn på fjellet og opp det som senere ble den klassiske ruten opp til Kvitsteinvarden. Hit var det krevende å ta seg opp og Mundal ledet klyvingen opp. Målet var hele tiden å finne en passende overgang til Briksdalen og Olden. Fra Kvitsteinvarden tok de seg over Jostedalsbreen til det som i dag heter Slingsbyvarden og videre ned over Kattanakken til Briksdalen.

Det hører med til historien at Jostedalsbreens store utforsker, Kristian Bing ved en utrolig tilfeldighet ble den første til å ta seg ned i Austerdalen og passerte Slingsby på breen, uten at de så hverandre, samme dag.

Tungestølen Turisthytte

I sin beretning fra 1890 skriver Slingsby at han er helt sikker på at det vil bli etablert en turisthytte ved Tungestølen. Han får helt rett. I 1910 blir det oppført en liten hytte av brefører og bonde på Veitastrond, Lasse Nesset. Hytten støttes med midler fra DNT. I 1965 oppføres en større hytte som utbedres i flere omganger. Hytten er i privat eie, men har en tilknytning til DNT.

I 2011 feier orkanen Dagmar inn over Vestlandet natt til 2. juledag og voldsomme krefter løfter hytten opp fra grunnmuren, som blir knust til pinneved. Det blir satt i gang et initiativ med å bygge opp igjen turisthytte på Tungestølen og i dag står en moderne turisthytte tegnet av Snøhetta ferdig. Det var HM Dronning Sonja som i 2019 åpnet hytten offesielt. Hytten har både vunnet skryt og skapt debatt om hvordan hyttene i fjellheimen skal se ut. Flere nye turisthytter er tegnet tilsvarende med designet på Tungestølen, blant annet Fuglemyrhytta i Oslomarka.

Tungestølen turisthytte eies av Luster Turlag og er betjent, men kun åpen i sommerhalvåret. Vinterhalvåret er veien inn til Tungestølen stengt og en må ta skiene fatt. En selvbetjent er planlagt på Tungestølen, som vil stå åpen hele året. Noe mer avsidesliggende og spennende terreng enn Langedalen og Austerdalen på vinterstid kan knapt nok tenkes.

Fra Tungestølen kan en også ta seg inn i Langedalen omgitt av høytliggende brefall. Innerst i dalen finner vi Jostedalsbreen på sitt smaleste. Det er på breen her vi finner det kjente brefenomenet  formet av vinden, kalt Bings gryte.

 

Høst i Austerdalen. Utsikt retning Tungestølen.
Flere av områdene rundt Jostedalsbreen var fremdeles ukjente mot slutten av 1800-tallet. Kilde: Kartverket (M. Lyng's lith. Anst. Christiania 1890).

Turer på bre innebærer risiko og breene på og rundt Jostedalsbreen har områder med dype sprekker. Mange av brearmene ligger inn til bratte fjell og breglepper utgjør en særlig risiko i tillegg til rasfare fra breen og omliggende fjell.

Turer på bre krever utstyr og kunnskap om trygg ferdsel.

TUNNGESTØLEN TIL ODINSBREEN

TIMER
Avstand
KM
MOH
HØYDEMETRE

Odinsbreen

1.542 moh

61°36′32″N 06°56′04″Ø

Luster, Vestland, Norge

Post a Comment