Store Austanbottstind i Hurrungane

Store Austanbottstind i Hurrungane

Store Austanbottstind

Luftig og alpin topptur i Hurrungane

Vi er i Hurrungane - den vestligste, villeste og mest alpine delen av Jotunheimen. Her er tindene kvasse og flere av dem krever klatring for å nå toppen. Helt vest finner vi Store Austanbottstind (2.204 moh), en kvass rygg med et svært så luftig toppunkt. For å nå toppen må en klyve en hel del på utsatte og eksponerte partier. Store Austanbottstind er en av landets alpine klassikere og er definitivt regnet med på listen over de flotteste toppene i Hurrungane-massivet.

Store Austanbottstind (2.204 moh) ser svært så steil og kvass ut, særlig når en står på Store Soleibotntinden og ser rett inn i det som ser ut som en loddrett vegg med en sylskarp egg. Toppen er både luftig og eksponert, men er ikke alt for krevende å nå for dem som er høydesterk. Toppen nås uten å måtte klatre, men bratt og eksponert klyving gjør at mange likevel velger å sikre deler av ruten mot toppen, samt et temmelig heftig toppunkt på 2.204 moh, med loddrette stup og en fantastisk utsikt inn i indre deler av Hurrungane.

Samtidig er det ikke mange kilometerne fra toppen av Store Austanbottstind på 2.204 mot og til den innerste fjordarmen av Sognefjorden - noe som gjør denne delen av Jotunheimen til et nok så unikt område med store kontraster.

Normalruten opp til Store Austanbottstind starter fra Tindefjellsveien ved Berdalsbandet. Her begynner en på sti som går jevnt oppover mot ryggen, hvor stien går over i ur. Vi ser over til sørryggen som er starten på Austanbottstindtraversen - en mer krevende rute som innebærer en hel del klatring.

Langs ryggen opp mot Vestre Austanbottstind har vi utsikt mot Soleibotntindene og under oss ser vi ned på Berdalsbreen. Fra toppen av Vestre Austanbottstind ser vi den svært bratte snørennen som benyttes til skikjøring. Etter å ha passert rennen klyver vi oss videre mot Midtre Austanbottstind. Herfra får vi god utsikt mot selve toppunktet og den mest krevende delen av ruten, som fra her ser nok så luftig ut.

Fra Midtre Austanbottstind må en klyve ned et noe bratt parti mot den smale eggen som binder Midtre- og Store Austanbottstind sammen. De fleste vil klare seg fint ned dette partiet uten å trenge sikring.

Toppen på Store Austanbottstind er luftig og eksponert. De fleste velger sikring de siste metrene ut hit.

Fra eggen øst for Midtre Austanbottstind ser ruten videre opp mot toppryggen til Store Austanbottstind nok så krevende ut. Det ser verre ut enn hva det er. Første del av ryggen opp mot de luftige svaene omgås lett mot sør, eventuelt er det krevende og eksponert klyving dersom en velger å følge ryggen direkte. Så kommer en til en smal egg som går over noen svært eksponerte sva. Det er her mange velger å sikre en eller to taulenger opp mot toppryggen. Toppryggen opp til selve toppvarden er luftig med noen eksponerte partier. Selve toppen er nok kjent for mange som et svært populært selfie motiv på Facebook og Instagram. Siste passasjen mot toppen er svært eksponert og mange velger å sikre også denne delen.

Fra toppen er en utrolig flott panoramautsikt inn mot Hurrunganes stortopper. Østover ser en rett inn på Store Skagastølstind omgitt av Skagastølsryggen og Styggedalsryggen. Fra Bandet strekker Dyrhaugryggen seg mot nord og Ringstindene mot vest til Soleibotntindene. Vi ser rett inn i det som er Norges villeste og mest alpine høyfjellandskap hvor stortoppene ligger på rekke og rad.

Mot sør ser vi ut mot Gravdalen som strekker seg ned mot Årdal og Utladalen langs med Gravdalsryggen. I vest ser vi hele Austanbottstindtraversen med fjellryggene som utgjør Søre- til Vestre Austanbottstind.

Store- og Søre Austanbottstind sett fra Midtre Austanbottstind.
Toppeggen opp mot Store Austanbottstind, med Søre Austanbottstind til venstre og Midtre- og Vestre Austanbottstind til høyre.

Få (om noen) har flere førstebestigninger av 2.000 meter topper i Jotunheimen enn dansken og klatreren Carl Hall. I Norge står han oppført med hele 51 førstebestigninger - primært i Romsdalen og i Jotunheimen. Han har fått flere klatrepartier oppkalt etter seg i norsk fjellheim - primært på plasser der han har blitt stoppet og nødt til å returnere. Slik var det ikke med Store Austanbottstind. Sammen med sin faste klatrevenn, Matias Soggemoen, besteg Carl Hall toppen Store Austanbottstind for første gang tredje august 1883. Deres kjentmann og lokale fører Erik Thommassen ble sittende igjen i skardet øst for Midtre Austanbottstind. De benyttet tau over eggen mot toppen, som de i Den Norske Turistforenings Aarbog fra 1883 beskriver beskjedent som en smal egg med et toppunkt som kun har plass til en eneste person.

Store Austanbottstind kan være flott å bestige vinterstid med trygge og stabile snøforhold. En slik bestigning er ekstra krevende og hjelpemidler som stegjern og isøks vil være nødvendig i tillegg til sikringsutstyr.

Turen opp til Store Austanbottstind fra Vestre Austanbottstind er en eksponert og krevende tur, som innebærer mye klyving. Dersom fjellet er vått og glatt på grunn av regn, snø eller is - vil en normalt sikre eggen over svaet og deler av ryggen mot toppen, da konsekvensen av et fall med stor sannsynlighet kan ende med et tragisk utfall. Det er ikke uvanlig med snø i denne delen av ryggen. Tidsbruken for en bestigning av Store Austanbottstind varierer veldig med forholdene og hvor mye sikring som eventuelt benyttes. 6- 10 timer er normalt - alt etter erfaring, forhold og hvor mye sikring som eventuelt benyttes. På fine dager med tørre forhold i fjellet er det ikke uvanlig å gå turen usikret.

Fjellet egner seg utmerket som en nybegynner topp for klatrere, som ønsker å øve på takarbeid og det å sette sikringer - da klatringen her ikke er gradert til mer enn 2/2+. Det anbefales å benytte sertifisert tindevegleder for dem som ikke er svært fjellvante eller innehar kompetanse for å vurdere forholdene i fjellet og kunne sette eventuelle sikringer deretter. Flere guideselskaper tilbyr føringsturer til Store Austanbottstind eller over hele Austanbottstindtraversen.

Eggen opp mot toppen av Store Austanbottstind er flott, men luftig.

Autanbottstindtraversen er en helt unik og spennende tur over samtlige av Austanbottstindene. Turen starter normalt opp sørryggen, da den er enklest å gå denne retningen. Den mest krevende delen er starten på traversen med klatring opp til Søre Austanbottstinden, samt videre opp til Store Austanbottstind. Klatringen er gradert til 3-4 og er en populær føringstur med tindevegleder, med mindre en har kompetanse til selv å klatre og sikre.

STORE AUSTANBOTTSTIND

TIMER
Avstand
KM
MOH
HØYDEMETRE

Store Austanbottstind

2.204 moh

61°25′54″N 07°47′43″Ø

Luster, Sogn og Fjordane, Norge

Relaterte artikler
Soleibotntindtraversen Tinderangling fra Lauvanostinden til Store Soleibotntinden i Hurrungane Det er i fjellmassivet Hurrungane, helt Les mer
Topptur til Sokse over Leirbrean Topptur på ski blant Smørstabbtindan i Jotunheimen Midt i Smørstabbtind-massivet Les mer
Knutshøe På tur over ryggen av Knutshøe vinterstid En av de flotteste turene ved Gjende Les mer
Styggehøbrean rundt Ryggtravers over Veotinder og Styggehøbreatinder i Jotunheimen Tinderekken som strekker seg rundt Styggehøbrean Les mer
Bretriangelet i Jotunheimen En tredagers tur over breer og tinder i Memurutindmassivet Mange av Jotunheimens Les mer
Surtningssue En av Jotunheimen´s stortopper Surtningssue - dette er en av Jotunheimen´s stortopper. Den er Les mer
Steindalsnosi Topptur på Sognefjellet med utrolig utsikt Steindalsnosi er en kort og enkel, men svært Les mer
Dyrhaugsryggen På topptur midt i Hurrungane Hurrungane - her finner vi de kvasseste og mest alpine Les mer
Berdalsnosi Med utsikt fra foten av Hurrungane til Lustrafjorden og Skjolden Lustrafjorden er den absolutt Les mer