20 flotte langturer på sti gjennom Europas fjell

GR20 – Europas tøffeste langrute

180 km gjennom den korsikaiske fjellryggen – krevende, vill og uforglemmelig

GR20 omtales konsekvent som Europas tøffeste langrute – og det er fortjent. Den lineære traseen fra Calenzana i nordvest til Conca i sørøst krysser den korsikaiske fjellryggen på 180 kilometer med 12 000 høydemeter og terreng som veksler mellom laus granitt, snøpartier, luftige egger og bratte nedsteigninger der kjedene sitter i fjellet. Hyttene langs ruten – enkle refuges drevet av Parc Naturel Régional de Corse – er primitive sammenlignet med alpehytter, men atmosfæren er intens. Korsika er et middelhavs­øy, men i fjellet er det lett å glemme; det er granittøde, orkanavind og temperaturfall på ti sekunder. Den nordlige halvdelen er hardest. Vizzavona halvveis er naturlig stoppested og tilgjengelig med tog. Hele ruten gjøres normalt på 15–16 dager.

Tour du Mont Blanc – Europas mest ikoniske vandrerunde

166 km rundt Vest-Europas høyeste fjell gjennom tre land

Tour du Mont Blanc er den mest besøkte flerdagsruten i Europa – og den er populær av gode grunner. De 166 kilometrene rundt Mont Blanc-massivet (4808 moh.) bringer deg gjennom tre land og tre ulike fjellkulturer: det franske Haute-Savoyens rifuges med frisk middag og lokalt vin, de italienske rifugio­enes fyldige pasta ved foten av Courmayeurs vertikale granittvegger, og de sveitsiske cabanes med sin særegne kombinasjon av presisjon og panorama. Ruten følger 11 klassiske etapper mot klokka fra Les Houches, krysser 10 fjellpasseringer og stiger over 2500 moh. ved Grands Col Ferret og Col de la Seigne. Hytteplasser i juli og august er utsolgt 6–9 måneder i forveien – book tidlig. Kulminasjonen er Grand Balcon Sud tilbake til Chamonix med Mont Blanc rett foran deg.

Walker’s Haute Route – fra Mont Blanc til Matterhorn

215 km over de høyeste passene i de sveitsiske Alpene

Der Tour du Mont Blanc går i ring, går Walker’s Haute Route i linje – og den linjen er en av de mest dramatiske i europeisk fjellvandring. Fra Chamonix ved foten av Mont Blanc til Zermatt ved foten av Matterhorn: 215 kilometer og 15 200 høydemeter gjennom de sveitsiske Penniniske Alpene. Ruten tilbringer mesteparten av sin tid over 2000 moh. og krysser 11 fjellpass, inkludert Fenêtre d’Arpette (2665 moh.) og Col de Riedmatten (2919 moh.). Terrenget er mer vilt og mindre menneskeskapt enn TMB, og hyttene er færre og mer spredt. Siste etapper følger Europaweg – en høytliggende kyststi over den 494 meter lange Charles Kuonen-hengebrua – til Zermatt med Matterhorn i full utsikt. Regnet som den hardeste av de store alpinestige-til-hytte-turene.

Alta Via 1 – den klassiske Dolomittruten

~120 km fra det turkise Braies-vatnet til Belluno gjennom verdens vakreste kalkfjell

Alta Via 1 er standardruten for den som vil oppleve Dolomittene hytte til hytte – og den er storslagen fra første til siste etappe. Ruten starter ved Lago di Braies (Pragser Wildsee), ett av Alpenes vakreste fjellvann, og går sørover i 120 kilometer gjennom Fanes-plateauet, forbi de dramatiske WWI-tunnelene i Lagazuoi (2752 moh.) og via Cinque Torri og Monte Civetta til Belluno i Veneto. Rifugiene langs ruten er ekte alpehytter med varm polenta, lokal vin og sengeplasser i flermannsrom – og de er en uløselig del av opplevelsen. Det er Dolomittenes enrosadira – den glødende rosa fargetonen kalkfjellene tar i solnedgang – som setter seg hardest. Ingen via ferrata er nødvendig på standardruten. Book rifugi 6–8 måneder i forveien for juli og august.

Laugavegur – Islands mest spektakulære langrute

55 km gjennom et landskap som ikke ligner noe annet i Europa

Laugavegur – «Kildenes vei» – er Islands mest kjente og mest besøkte flerdagersrute, og det er fullt fortjent. De 55 kilometrene fra Landmannalaugar til Þórsmörk tar deg gjennom en sammenhengende rekke av vulkanske landskap som ikke finnes noe annet sted i Europa: rødglødende riolittfjell, sorte lavaørkener, dampende geotermiske daler, blå isbreer og – på siste etappe – det grønt bjørkelundede dalen Þórsmörk innsirklet av tre isbreer. Hyttene drives av Ferðafélag Íslands (FÍ) og er enkle men godt utstyrt med sengeplasser, kjøkken og toaletter. Teltplass er mulig. Forhåndsbestilling er obligatorisk og plassene er utsolgt måneder i forveien. Videre fra Þórsmörk over Fimmvörðuháls-passet til Skógar (24 km ekstra) er å anbefale: kraterene fra 2010-Eyjafjallajökull-utbruddet, over 20 fossefall og avslutning ved Skógafoss på Sørkysten.

Tour des Écrins – Alpenes best bevarte hemmelighet

~200 km rundt Frankrikes sørligste 4000-meterstopper

GR54 – Tour des Écrins – er den store ukjente blant de franske alpeturene og tilbyr en rundtur rundt Massif des Écrins, der La Barre des Écrins (4102 moh.) er Frankrikes sørligste 4000-meterstopp. Ruten er hardere og mer ensom enn Tour du Mont Blanc, uten den velorganiserte turistmaskinen langs stien, og belønner deg med nettopp det: stille refuges, rå alpemiljøer og utsikt over isbreer som svært få ikke-klatrende fjellfolk noen gang ser. Ruten er i sin helhet i Écrins nasjonalpark, og refugiene – drevet av CAF og privatpersoner – er enkle men varme. Kjennetegnet er den kontinuerlige og krevende terrengprofilen: det er svært lite flat gange på GR54.

Stubaier Höhenweg – det østerrikske hyttesystemets kronjuvel

~120 km rundtur gjennom Stubai-Alpenes bre- og tindrlandskap

Stubaier Höhenweg er en av de mest gjennomarbeidede og best tilrettelagte høyfjellsrundturene i Alpene. De 120 kilometrene rundt Stubaital i Tyrol krysser åtte fjellpass over 2800 moh. og overnattes i åtte ulike hytter fra det østerrikske alpine klubbsystemet (ÖAV og DAV) – alle med fullt servering, varme dusjer og den gjenkjennelige Tiroler hyttekulturen med Kaiserschmarrn til dessert. Ruten er tilgjengelig med tog fra Innsbruck, noe som gjør den til en av de logistisk enkleste på denne lista. Topografisk er det Stubaiernes snødekte panoramatopper – Zuckerhütl (3507 moh.) og Wilder Pfaff – som dominerer kulissene; ruten passerer breene uten å krysse dem teknisk.

E5 – den store alpetraverseringen fra Oberstdorf til Merano

~350 km fra Allgäu-bakkene til Sør-Tyrol – Alpenes lengste klassiske fotvandringsrute

E5 er det europeiske langdistansenettverkets femte hoved­trasé og løper fra Oberstdorf (820 moh.) i det bayerske Allgäu hele veien til Merano i Sør-Tyrol via Innsbruck og Ötztal. De 350 kilometrene og 20 000 høydemeterne gjennomføres i 24 etapper og krysser fire alpegrupper, inkludert den brelagte Ötztal-regionen der Weißkamm, Stubai og Ötztal-Alpene dominerer panoramaet. Ruten krysser ingen tekniske partier av konsekvens på standardtraseen, men Hochjoch-seksjonen i Ötztal kan by på snø og isforhold. Mange velger kortversjonene – Innsbruck til Merano (180 km, 14 dager) er den mest populære. E5-hyttene er primært ÖAV/DAV-hytter med fullt servering og komfortable sengeplasser.

Tour de la Vanoise – Frankrikes første nasjonalpark

~130 km rundt Grande Casse og Europas største isbremassivet utenfor Alpens høyeste topper

Tour de la Vanoise er rundturen rundt Vanoise-massivet – Frankrikes første nasjonalpark (1963) og hjem til Grande Casse (3855 moh.), den høyeste toppen i regionen og en av de mest gjenkjennelige alpepyramidene i Savoie. Ruten følger høyt beliggende stier med de store breene i gjentatte nærbilder; det er sjelden du er mer enn et par kilometer fra isbreer og fjellvann. Pralognan-la-Vanoise er det naturlige knutepunktet. Refugiene er franske alpehytter av god standard, og ruten er langt mindre overfylt enn Tour du Mont Blanc – noe som gjør Vanoise til et naturlig andrevalg for de som ønsker det franske alperefuge-systemet uten de verste folkemassene.

Kungsleden – Kongeveien gjennom det svenske Lappland

110 km gjennom Nordens mest uberørte fjelllandskap

Kungsleden er Skandinavias mest kjente langdistanserute og strekker seg 440 kilometer fra Abisko i nord til Hemavan i sør – men det nordligste avsnittet fra Abisko til Kvikkjokk (110 km) er det med klart høyest andel rein fjellnatur og best utbygd hyttesystem. STF (Svenska Turistföreningen) driver åtte fjällstugor langs ruten – enkle men komfortable, med fullservering og en egen stille ro over det. Terrenget er viddepreget og åpent, svært ulikt Alpene; Kebnekaise (2096 moh.) dominerer horisonten og kan bestiges som sidetopp. De som gjennomfører hele ruten fra Abisko til Hemavan (noen seksjoner uten STF-hytter) trenger telt og selvstendige navigasjonsferdigheter for de vildmarkspregede seksjonene syd for Kvikkjokk.

Alta Via 2 – den mer eventyrlige Dolomittruten

~160 km gjennom Dolomittenes mest ville og tekniske terreng

Alta Via 2 er søstren til AV1 – med samme nord-sør-retning gjennom Dolomittene, men med mer utsatt terreng, lengre etapper og partier der via ferrata-klatring med sikringsutstyr er nødvendig. Ruten starter i Bressanone (Brixen) og avsluttes ved Feltre etter 160 kilometer som innbefatter bl.a. Rifugio Lagazuoi-massivet, Marmolada (3343 moh.) – Dolomittenes høyeste topp – og de dramatiske Pale di San Martino. AV2 belønner erfarne fjellfolk med ensomheten som AV1 delvis mangler: mange partier er krevende nok til å sortere ut de fleste mer uerfarne vandrere. Du bør ha erfaring med via ferrata og ikke vær redd for eksponert klatring på kalk.

Tour du Queyras – Alpenes solfylte hemmelighet

~120 km gjennom Frankrikes solrikeste og roligste alpede­partement

Queyras er ett av de tørreste og solrikeste fjellmassivene i Frankrike – et område som historisk alltid har vært litt vanskeligere å komme til enn de store alpeturismesentriene, og som nettopp av den grunn har beholdt en særegen stil. Tour du Queyras er en rundtur rundt massivet, delvis inn i Italia via Col Agnel (2744 moh.), og tilbyr et unikt bilde av det sørfranske alpeliv: murgrender av stein, karakte­ristiske solglo-lauvtrær, lavendel og fjellenge som skiller seg tydelig fra Savoie-Alpene lenger nord. Hyttene er enklere og mer personlige enn langs TMB. Perfekt for de som vil ha roen uten å ofre alpedrama.

GR11 – Pyreneenes villeste høyfjellsrute

820 km langs den spanske fjellsiden – gjøres best i seksjoner

GR11 er den spanske traverseringen av Pyreneene – 820 kilometer langs fjellryggens sørside, fra Atlanterhavskysten til Middelhavet – og er regnet som en av Europas aller råeste og mest krevende langruter. Få fjellfolk gjennomfører hele ruten i ett strekk; de fleste velger seksjoner av 5–8 dager mellom de logistisk tilgjengelige punktene. De to mest populære seksjonene er Valdivielso–Parque Nacional de Ordesa y Monte Perdido og Benasque–Andorra, begge preget av stupbratte vertikale kalksteinsvegger, isbreer, og refugios drevet av det katalanske og aragonske turistklubbnettverket. GR11 er villere og mer krevende enn den franske GR10, men tilbyr til gjengjeld mer ekte fjellensomhet.

Zillertaler Runde – Tyrols kompakte høyfjellsring

~93 km i ring gjennom ett av Østerrikes vakreste dalladskaper

Zillertaler Runde er den klassiske ukeringen gjennom Zillertal og tilstøtende dalene i Tyrol – 93 kilometer i syv etapper med et breomgitt topplandskap der Hochfeiler (3510 moh.) og Zillertal-Alpenes mange 3000-meterstopper dominerer synsfeltet. Hyttene er primært ÖAV og DAV-Hütten av typisk østerriksk standard: solide, velfylte, med god mat og en gjenkjennelig klang av yodelmusikk. Den syvende etappen tilbake til Mayrhofen, ved enden av Zillertaler-dalen, er triumferende. Ruten er noe kortere og mer kompakt enn Stubaier Höhenweg og passer godt for dem som har en uke til rådighet og ønsker et sterkt innblikk i Tyrolens alpinkultur.

Tour du Beaufortain – den stille naboen til Mont Blanc

~130 km gjennom et av Savoyards mest genuine og minst besøkte alpelandskaper

Beaufortain er fjellmassivet like sør for Mont Blanc-regionen og er hjemsted for Beaufort-osten – en av de mest karakteristiske alpeoste­ne i Frankrike. Tour du Beaufortain er en rundtur gjennom dette eteriske, lettbølgede alpelandskapet av aiguiller, sjøer og beitemarker der det er langt mellom turistene og nær mellom sjelen og fjellet. Ruten er ikke like teknisk krevende som TMB, men kompenserer med en intimitet og naturlighet som de store rutene sjelden kan tilby. Utsikter mot Mont Blanc-massivet og Les Contamines-Montjoie naturreservat er en gjenganger. Naturlig kombinasjon med Tour de la Vanoise for de med 2–3 uker til rådighet.

Tatranská Magistrala – Tatra-fjellenes store høyfjellsrute

~65 km gjennom Sentral-Europas høyeste fjellmassiv

Tatranská Magistrala er den lange høyfjellsruten gjennom Høy-Tatra – Sentral-Europas høyeste fjellmassivet, med Gerlachovský štít (2654 moh.) som høyeste punkt. Ruten strekker seg langs topp­passasjer med utsikt over stupbratte klippevegger, glasiale cirques og det unike Tatry-biotopet der brunbjørn, ulv og linx fremdeles ferdes. Hyttenettverket – chatky i Slovakia og schroniska i Polen – gir ruten et distinct østeuropeisk preg; maten er solid og prisene er lave sammenlignet med alpelandene. Tatra skiller seg tydelig fra Alpene med sin kompakte villmarksfølelse og lave geografiske utstrekning – det er mye fjell på lite plass.

Julian Alps – Triglav og Slovenias alpeparadis

~80 km gjennom Europas sørligste alpemassiv

Julian Alps er et lite og intenst alpemassiv i nordvest-Slovenia der Triglav (2864 moh.) – Slovenias høyeste topp og nasjonalsymbol – ruver over turkisbladet Soča og Bohinj. Triglav nasjonalpark dekker hele massivets kjerne og er godt utstyrt med planinarski domovi og koče – det slovenske betegnelsene for fjellhytter. Standardruten opp Triglav fra Bohinj (Krma-dalen eller Vogar) via Kredarica-hylleplatået er via ferrata på de øverste hundre meterne og gir en av de mest dramatiske toppbestigningene i sentral-Europa. Ruten kan forlenges til en rundtur gjennom massivets viktigste dalsystemer. Lake Bled (Blejsko jezero) er naturlig start og stopp.

Tour of the Matterhorn – rundt Alpenes mest ikoniske topp

~145 km rundt Matterhorn gjennom Sveits og Italia

Tour of the Matterhorn er rundturen rundt ett av verdens mest gjenkjennelige fjell – det 4478 meter høye Matterhorn som ruver over Zermatt på sveitsisk side og Breuil-Cervinia på italiensk. Ruten på ~145 kilometer forbinder de to alpinresortene via Theodulpass og en rekke sveitsiske og italienske hytter – på sveitsisk side cabanes og Hütten, på italiensk rifugi – i et landskap der gletsjere fremdeles henger like over ferdselsveiene. Det er ikke like etablert som TMB og krever noe mer rute­kunnskap, men belønner med en nærhet til Matterhorn fra alle vinkler som er enestående. Walker’s Haute Route passerer gjennom samme korridor men på en høyere og vanskeligere linje.

Rätikon Höhenweg – grensefjell gjennom tre land

~80 km langs kalksteinsryggen som deler Østerrike, Sveits og Liechtenstein

Rätikon Höhenweg er en relativt ukjent perle blant europeiske høyfjellsruter – en 80 kilometers traverse langs Rätikon-massivet der Østerrike, Sveits og Liechtenstein møtes i en rekke av hvitgrå kalksteinsegger over 2600 moh. Ruten starter ved Feldkirch i Vorarlberg og avsluttes ved Landquart i sveitsiske Graubünden. Hyttene er primært ÖAV og SAC, og er av god standard. Stien er teknisk sett godt tilgjengelig og gir tidvis via ferrata-passasjer som er sikret med kjetting. For den som ønsker en sjarmerende, variert og lite overfolket høyfjellstur i Alpenes nord­side er Rätikon-ruten et klokt valg.

Fimmvörðuháls – mellom to isbreer og 23 fossefall

24 km over passet mellom Eyjafjallajökull og Mýrdalsjökull – Laugavegur-rutens dramaturgitopp

Fimmvörðuháls er oftest gjort som forlengelse av Laugavegur-ruten – den 24 kilometer lange etappen fra Þórsmörk opp over passet mellom Eyjafjallajökull og Mýrdalsjökull og ned til Skógar på sørkysten. Alene er det en fullstendig egenartet opplevelse: du klatrer fra Þórsmörks bjørkelundede dal opp i et terraformet lavalandskap fra 2010-utbruddet av Eyjafjallajökull, der krateret Magni og Móði som dannet seg under utbruddet fremdeles enser varme under sålene. Herfra er det 1400 høydemeter ned langs Skógá-elva med 23 fossefall som kulminerer i det massive Skógafoss (60 m) på kysten. Én hytte på passet – Baldvinsskáli – gir mulighet for overnatting med to ekstra dager. En av de råeste dagsmarsjeringene i Europa.