Turtagrø er Norges viktigste alpine basecamp — et hotell ved 884 moh i Fortunsdalen der norsk klatrehistorie ble skrevet gjennom mer enn 140 år. Hurrungane reiser seg på alle kanter: Storen, Skagastølsryggen, Dyrhaugstindane. For den seriøse fjellsportutøveren finnes det knapt et mer ladet sted i Norge.
Dypt inne i Fortunsdalen, der riksveg 55 slynger seg mot Sognefjellshøgda, ligger Turtagrø omgitt av det råeste fjellterrenget i Norge. Hurrungane er et massiv av spisse granittpigger og bratte rygger som skiller Vest-Jotunheimen fra Sogn. Her finnes Norges høyeste og mest krevende toppturer; her har generasjoner av klatrere slitt seg opp knauser og rygger som bare for noen tiår siden ble regnet som ubestigelige. Turtagrø Hotel har vært hjemmebasen for dem alle.
Stedet er ikke stort. Et hotellbygg med overnattingsrom, restaurant og utstyrsrom, en parkeringsplass langs elven Fortuna, og rundt det hele: 2 000-metersfjell i alle retninger. Det er nettopp denne konsentrasjonen av alpint terreng innenfor kort rekkevidde som gjør Turtagrø unikt. Storen er syv kilometer unna. Skagastølsryggen begynner nesten rett bak hotellet. Dyrhaugstindane venter i neste sidedal. For den som søker klatreutfordringer eller tekniske toppturer i Hurrungane, er dette det naturlige ankerpunktet.
Porten til Hurrungane
Hurrungane er et av de få fjellmassivene i Norge der begreper som eksponering, fjellvegg og alpin klatring faktisk betyr noe i tursammenheng. Gruppen teller ni topper over 2 000 moh, med Store Skagastølstind (2 405 moh) som høyeste – og Norges tredje høyeste fjell. Alle de krevende rutene starter fra Turtagrø. Også den mer tilgjengelige Lauvnostinden (2 157 moh) er godt innen dagstursrekkevidde for kondisjonsterke fjellvandrere. Artikkelen her dekker hotellet som base, normalruta til Storen, et utvalg andre turer og traverser, og den rike klatrehistorien som er knyttet til dette stedet.
Turtagrø Hotel – basecampen midt i Hurrungane
Privateid fjellhotell med mer enn 130 år som klatrebase for norsk og internasjonal fjellsport
Turtagrø Hotel er privateid og drives uavhengig av DNT. Det betyr ingen DNT-priser, men heller ingen nøkkelbestilling eller påkrevd medlemskap. Hotellet holder åpent fra påske og gjennom sommeren til midten av september – med en rekke aktivitetshelger i mai og september på hver sin side av høysesongen (20. juni – 31. august). Utenfor sesong kan hotellet bookes til private arrangementer etter avtale. I åpningstiden tilbyr hotellet enkle og doble rom, dormitorier for klatrepartier og guidede grupper, fullt serveringstilbud med middag og frokost, og et utstyrsrom der tauklatra kan tørke utstyret mellom turer.
Fra Turtagrø er det direkte veiforbindelse til resten av Jotunheimen via Sognefjellsvegen (Rv. 55), som om vinteren er landets høyest beliggende riksveg og stenger i snørike perioder. Om sommeren er veien åpen og gir rask forbindelse til Lom, Skjolden og videre mot Bergen eller Oslo. Parkeringsplassen ved hotellet er utgangspunktet for samtlige turer i området. Hotellet samarbeider med lokale fjellførere og tilbyr guidede turer for de som ønsker profesjonell veiledning i det alpine terrenget i Hurrungane.
Sesongen for alpint i Hurrungane er konsentrert til juli og august, men Turtagrø kan besøkes hele året. Vintersesongen bringer skiturer og stille daler. Snøen kan ligge til langt ut i juni, og de høyeste rutene har oftest best forhold fra midten av juli. Vær i Hurrungane er notorisk ustabilt – fjellmassivet lager sitt eget lokalvær, og tettskydde dager kan slå inn fra vest med lite forvarsel. Sjekk alltid yr.no før avgang, og vær forberedt på å snu.
Store Skagastølstind – normalruta via Styggedalen
Norges tredje høyeste fjell og det mest ettertraktede målet i Hurrungane – krever breerfaring, taulag og alpint utstyr
Store Skagastølstind – kalt Storen av alle som kjenner den – er ikke en tur for de uerfarne. Normalruta er gradert F/PD i alpint system, noe som betyr at den er teknisk sett på den enklere siden av alpin klatring, men likevel krever full breberedskap: tau (30–50 m), brodder, isøks og – avhengig av snøforhold – stiger eller skruer. Den som mangler brekompetanse, bør gå med fjellveiledere. Styggedalsbreen er en aktiv isbre som endrer seg fra år til år; sprekksoner, isfall og skredfare må vurderes konkret på turdagen.
Selve oppgangen er en lang, jevn anstrengelse frem til brekanten ved ca. 1 750 moh. Derfra begynner den mer tekniske delen: bretraversering, og så den eksponerte klatringen opp nordryggen med fast fjell og noen avsnitt der en bremser for taulag er obligatorisk. Toppen åpner opp et panorama over hele Hurrungane – Skagastølstindane, Dyrhaugstindane, Ringstindane, Midtmaradalstind – og på klare dager langt ut over Jostedalsbreen mot vest. Dette er ikke et sted man forhaster seg.
«Her oppe er det stille nok til å høre hjertet banke. Under deg faller fjellveggen nesten loddrett ned mot Skagastølsvatnet – og langt der nede, nesten usynlig, Fortunselva som glitrer.»
Andre turer og traverser fra Turtagrø
Fra tilgjengelig dagstur til tekniske ryggtraverser – Hurrungane byr på et spekter av turer for erfarne fjellfolk
Turtagrø er ikke bare Storens base. Rundt hotellet finnes et helt spekter av mål for den som vil utforske Hurrungane over flere dager. Her er et utvalg av de mest kjente turene, sortert fra de mer tilgjengelige til de mest krevende.
Skagastølsryggen fortjener særskilt omtale. Det er Norges mest berømte og mest krevende ryggtraver – en sammenhengene overgang mellom Norges tredje, fjerde og femte høyeste topp. Tinderangel.no har publisert en fullstendig ruteartikkel om Skagastølsryggen med detaljert ruteforklaring, vanskelighetsgradering og tips om logistikk.
Les om Skagastølsryggen på tinderangel.no →
Toppturer på randonnée – Hurrungane om vinteren og våren
Fra klassiske vårskiturer til avanserte breetapper med isøks og stegjern – Turtagrø er like mye en vinterbase som en sommerbase
Turtagrø er en av de beste basene for randonnéekjøring i Norge. Hurrungane gir et spekter av turer fra rolige vårskiturer i moderate fjellsider til tekniske breetapper som krever full alpinberedskap. Sesongen er typisk mars til mai, med april og tidlig mai som høydepunkt for snøforhold og dagslys. Hurrungane er eksponert terreng – skredfare og hurtig væromslag er en reell faktor, og varsom.no må sjekkes før enhver tur.
Hurrungane er et krevende skredterreng. Mange av fjellsidene er bratte og eksponerte mot vest og nordvest, og vindtransportert snø kan gi ustabile forhold selv i perioder med generelt lav faregrad. Styggedalstindene via Gjertvassbreen og Storen via Slingsbybreen er turer som forutsetter at man kan lese terreng, vurdere snødekke og håndtere utstyr i bratt is- og breatre. Ta kurs i skredvurdering og brevandring før du legger ut på disse turene – eller gå med erfaren guide.
«Vårski i Hurrungane er noe av det beste norsk fjellsport har å by på – men Hurrungane er ikke et sted som tilgir slurv med sikkerhet.»
Norsk alpinismes vugge – historien om Turtagrø og Hurrungane
Fra Slingsbys banebrytende bestigninger på 1870-tallet til etterkrigstidens norske klatrere – Turtagrø har vært midtpunktet gjennom det hele
Det var en britisk gentleman-klatrer som satte Hurrungane på kartet. William Cecil Slingsby ankom Fortunsdalen i 1876 med et klart mål: å bestige Store Skagastølstind, som da var ubestegnet og regnet som ubestigelig. Den 21. juli 1876 nådde Slingsby toppen, angivelig alene etter at hans norske ledsagere snudde på grunn av den tekniske vanskelighetsgraden. Det var første gang noen stod på toppen av Norges tredje høyeste fjell – og startskuddet for en lang æra med systematisk utforsking av Hurrungane som alpint terreng.
Slingsby vendte tilbake til Norge gjentatte ganger og bidro avgjørende til å etablere Hurrungane som et internasjonalt alpint reisemål. Hans bok «Norway: The Northern Playground» (1904) spredte budskapet og trakk både britiske og kontinentale klatrere til Fortunsdalen. Turtagrø fungerte allerede fra 1880-tallet som overnattingssted for fjellfarere – et enkelt gårdsbruk som utviklet seg til et hotell i takt med at trafikken økte. Lokale guider som Johannes Vigdal ble kjent langt utover Noregs grenser som pålitelige og dyktige fjellmenn.
Carl Hall og norsk klatring tar form
I mellomkrigstiden ble Turtagrø base for en ny generasjon norske klatrere. Carl Hall – en av de fremste norske alpinistene i sin tid – gjennomførte en rekke krevende ruter i Hurrungane og bidro til å løfte det tekniske nivået i norsk fjellklatring. Skagastølsryggen, som hadde vært drømt om siden Slingsbys tid, ble gjennomgått og kartlagt i detalj. DNT hjalp til med å merke og tilrettelegge for fotturer, men klatrerne var det privatentur som holdt Turtagrø i gang.
Etter andre verdenskrig opplevde norsk fjellsport en oppsving. Turtagrø ble et samlingspunkt for det som den gang var en relativt liten, men dedikert klatremiljø. Utstyret var enkelt – tau, trisser og tennisskostøvler i stedet for klatreskoa man kjenner i dag – men ambisjonene var store. Nye ruter ble åpnet i veggene rundt Storen og Dyrhaugstindane. Ryggene mellom Hurrunganes topper ble gjennomgått som samlede traverser. Turtagrø stod fast som utgangspunkt og hvilested etter lange dager i fjellet.
I dag er hotellet modernisert, men ånden er den samme. Klatrere sitter fremdeles rundt frokostbordet og planlegger dagens rute. Rutebøkene på veggene forteller om bestigninger tilbake til forrige århundre. Og Storen reiser seg like truende og lokkende i vest som den alltid har gjort – urørt av det som skjer der nede i dalen.
«Norge er ikke Alpene, og Hurrungane er ikke Chamonix – men for den som søker norsk granitt, norsk vær og norsk stillhet i vertikal forstand, finnes det intet bedre sted.»
Hytter du kan gå til fra Turtagrø
Turtagrø er knutepunktet i et hyttenettverk som strekker seg fra Sognefjellet i øst til Fannaråken i nord
Fra Turtagrø er det dagsetapper til flere av Jotunheimens mest besøkte hytter. Stiene er krevende og alpint preget – dette er ikke flate viddestier, men ruter som krever godt fjellvett og riktig utstyr. Skagastølsbui er ikke en ordinær hytte, men en nødbue som kun benyttes ved nødsituasjoner.
Turtagrø er ideelt som fleretapps-base. Fra Fannaråkhytta kan man fortsette inn i Jotunheimen via Skogadalsbøen eller Øvre Årdal. Krossbu åpner videre mot Leirdalen og Leirvassbu. Den som vil kombinere Hurrungane med det øvrige Jotunheimen-nettverket, har Turtagrø som naturlig port inn.
«Turtagrø er mer enn et hotell og mer enn et utgangspunkt. Det er et sted der norsk fjellsport har fått sin sjel – der Slingsby la grunnlaget, og der generasjoner av klatrere etter ham har funnet sin vei opp i Hurrunganes granittpigger. Kom hit med respekt for terrenget, godt utstyr og god tid. Fjellene gir seg ikke lett.»
