Rondane er ikke Jotunheimens dramatiske egger og breer – det er noe annerledes og på mange måter noe mer. Ti topper over 2.000 meter, Norges eldste nasjonalpark og et fjelllandskap som har formet norsk friluftsliv, kunst og litteratur i over 150 år. Her er alt du trenger å vite.
Rondane ligger i hjertet av Innlandet, omgitt av Gudbrandsdalen i vest og Østerdalen i øst. Massivet er avgrenset av daler på alle kanter: Grimsdalen og Atndalen i øst, Venabufjellet i sør og Dovre i nord. Det er et kompakt og tydelig avgrenset fjellmassiv – ikke en vid vidde, men en samling av markerte topper og dype botner som gir terrenget en dramatikk man ikke venter av et område uten breer. Rondvatnet skjærer seg som en dyp renne inn mellom fjellgruppene og gir massivet sin karakteristiske indre struktur.
Det som skiller Rondane fra de fleste andre norske fjellmassiver er tilgjengeligheten. Alle ti toppene over 2.000 meter kan nås uten teknisk klatring. Fem av dem har merkede DNT-ruter helt til topps. Det gjør Rondane til Norges fremste mål for dem som vil oppleve ekte 2.000-metersfjell uten å trenge bre- eller klatreerfaring. Men ikke forveksle tilgjengelighet med lettvinthet – Rondeslottets vestvegg stuper 700 meter rett ned i Langglupdalen, og stigen over Digerronden og Høgronden krever en lang og krevende dag i fjellet.
Massivfakta · Rondane
Geologisk er Rondane dominert av hard og sur sandstein – en bergart som gir et fattig jordsmonn og lavt biologisk mangfold sammenlignet med tilsvarende høyfjellsområder. Det er grunnen til at Rondane ser annerledes ut enn Jotunheimen: fargene er mørkere, vegetasjonen sparsommere og steinuren mer fremtredende. Men det er også grunnen til at massivet har en særegen, nesten forblåst skjønnhet som ikke ligner noe annet norsk fjelllandskap. Harald Sohlbergs maleri «Vinternatt i Rondane» fra 1914 fanget denne stemningen og ble et av norsk kunsthistories mest ikoniske bilder.
De ti toppene over 2.000 meter
Fra Rondeslottet i vest til Digerronden i øst – massivets tre fjellgrupper og alle toppene over 2.000 meter
Rondane er delt i tre naturlige fjellgrupper skilt av Rondvatnet og Langglupdalen. Rondvasshøgda i vest – med Rondeslottet, Storronden og Vinjeronden – er massivets høyeste og mest besøkte del. Smiubelgin vest for Rondvatnet samler Trolltinden, Storsmeden og Veslesmeden i en eggerekke bundet sammen av smale band. Og Høgronden-gruppen i nordøst – med Høgronden, Midtronden og Digerronden – er skilt fra de to andre av den dype Langglupdalen og nås best fra Bjørnhollia eller Dørålseter.
«Rondeslottets vestvegg stuper 700 meter rett ned i Langglupdalen. Det er ikke Jotunheimen – men det er ikke lett terreng heller. Rondane overrasker dem som undervurderer det.»
Historien om Rondane
Fra villreinfangst og Per Gynt til Norges første nasjonalpark og Harald Sohlbergs ikoniske maleri
Mennesker har ferdes i Rondane i tusenvis av år. De mange dyregravene og fangstanleggene som fortsatt finnes i og rundt nasjonalparken vitner om en intensiv villreinfangst som strakk seg over mange generasjoner. Villreinen var ikke bare mat – den var grunnlaget for en hel livsform i disse fjellene. Lange drivgjerder av stein ledet villreinen inn i fallgruver, og mange av disse anleggene er i dag fredet som kulturminner inne i nasjonalparken.
Henrik Ibsen knyttet Rondane til verdensscenen gjennom Per Gynt, skrevet i 1867. Handlingen er lagt til Gudbrandsdalen og fjellene rundt, og Rondane er rammen for noen av stykkets mest dramatiske scener. Peer Gynt-hytta ved Høvringen, som i dag er en av innfallsportene til massivet, bærer dette arven. Ibsens Rondane er ikke realistisk kartfestet – det er et mytisk fjelllandskap, tilhørende eventyret like mye som geografien. Men forbindelsen mellom massivet og norsk kulturhistorie er reell og levende.
«Harald Sohlberg malte ‘Vinternatt i Rondane’ i 1914 og skapte et av norsk kunsthistories mest gjenkjennelige bilder. Det er ikke en dokumentarisk skildring – det er en stemning. Og stemningen er presis.»
Nasjonalparkhistorien begynner med fjelloppsyn Norman Heitkøtter, som ble ansatt av Sel fjellstyre i 1953. Han engasjerte seg tidlig for fredning av Rondane, og i 1957 ble det nedsatt en komité. Det viktigste argumentet var villreinstammen – den siste store villreinstammen i det sørlige Norge, som krevde store sammenhengende arealer for å overleve. Den 21. desember 1962 vedtok Stortinget Rondane som Norges første nasjonalpark, med et opprinnelig areal på 572 kvadratkilometer. I 2003 ble parken utvidet til 963 kvadratkilometer – over dobbelt så stort som Oslo inkludert Nordmarka.
DNTs første hytte i Rondane var Høgrondbua, bygget på 1800-tallet like under toppen av Høgronden. Den var starten på et hyttenett som siden har vokst til å dekke massivet med turisthytter på alle innfallsporter. I dag er Rondvassbu og Bjørnhollia de to sentrale DNT-hyttene inne i nasjonalparken, supplert av private turisthytter som Dørålseter og Peer Gynt-hytta på utsiden av parkgrensen.
Hyttenettet i Rondane
Fra Rondvassbu i massivets hjerte til Dørålseter og Bjørnhollia – DNT-klassikerne og de private hyttene
Det klassiske triangelet Rondvassbu–Bjørnhollia–Dørålseter er Rondanes svar på Jotunheimens store flerdragsturer. En tur rundt triangelet tar to til tre dager avhengig av tempo og sideturvalg, og gir god oversikt over massivets tre fjellgrupper. Vinterstid er løypa kvistet for skiløpere rett før påske og er en av Innlandets mest populære påsketurer. Rondvassbu nås med syv kilometer sykling eller gange fra Spranget parkeringsplass – sykler kan leies ved parkeringsplassen, noe som gjør tilnærmingen vesentlig kortere.
«Høgrondbua like under toppen av Høgronden var DNTs første hytte i Rondane – bygget på 1800-tallet. Det er en av de mest særegne overnattingsstedene i norsk høyfjell, 1.900 meter over havet og nesten alene i verden.»
Villreinen og naturen
Over 3.000 villrein, 124 fuglearter og en geologi som skaper et av Norges mest særegne fjelllandskap
Villreinen er grunnen til at Rondane ble nasjonalpark. I 1962 var det villreinstammen – den siste store i det sørlige Norge – som var det tyngste argumentet for fredning. I dag er det over 3.000 villrein i Rondane, fordelt på et beiteområde som strekker seg over hele nasjonalparken og langt utover dens grenser. Men du er heldig om du ser dem. Villrein har gjennom tusenvis av år med menneskelig jakt utviklet en ekstrem evne til å holde avstand – de registrerer mennesker på lang avstand og trekker seg bort lenge før de er synlige for det blotte øye.
Rondane er en del av det største sammenhengende verneområdet for villrein i Europa – et belte som inkluderer Dovre nasjonalpark og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i nord. Til tross for vernet har økt ferdsel i nasjonalparken skapt press på villreinbestanden. GPS-data fra individuelle dyr har bekreftet at stammen er delt i tre til fire mer eller mindre isolerte bestandsenheter, og at de mest verdifulle villreinområdene i deler av parken er gått ut av bruk som følge av menneskelig aktivitet. Det er en påminnelse om at ferdsel i nasjonalparken ikke er uten konsekvenser.
«Villrein er ikke bare et dyr i Rondane – det er hele begrunnelsen for at parken eksisterer. Ta hensyn: hold avstand, unngå å skjære av trekkveger og legg turer til mindre sårbare tidspunkter dersom du er i randsonen av kjente beiteområder.»
Geologisk er Rondane dominert av hard, sur sandstein som gir et fattig jordsmonn og lavt biologisk mangfold. Det er grunnen til at Rondane ser annerledes ut enn de fleste andre norske fjellområder: vegetasjonen er sparsommere, fargene mørkere og steinuren mer fremtredende. Men det skaper også en særegen skjønnhet – den mørke steinuren mot grå himmelhvelv og den snøflekkede toppen er det Harald Sohlberg fanget i «Vinternatt i Rondane». Istidsformene er godt bevart i hele massivet: trange botner, juv og store terrassepartier er alle spor etter de siste istidene.
De mest anbefalte turene
Åtte turer som dekker massivets fulle bredde – fra enkle dagturer til krevende flertopp-traverser
Triangelturen er Rondanes store klassiker. Fra Rondvassbu til Bjørnhollia via Langglupdalen og videre til Dørålseter – eller i omvendt rekkefølge – er dette en to til tre dagers tur som gir god innsikt i massivets ulike sider. Underveis kan du ta sidetopper etter form og lyst. Vinterstid er løypa kvistet og er en av de mest populære påsketurene i Innlandet.
«Start tidlig på Rondeslottet. Gå via Vinjeronden. Spis lunsj på toppen med utsikt over hele massivet. Gå ned til Bjørnhollia til middag. Det er en av de fineste dagene du kan ha i norsk høyfjell.»
Praktisk informasjon
Tilkomst, sesong, utstyr og hva du bør vite om nasjonalparken før du drar
Rondane er ett av Norges best tilgjengelige høyfjellsområder. Fra Oslo er det rundt to timers kjøring via E6 til Otta, som er det naturlige knutepunktet. Derfra er det vei til Mysuseter og Spranget parkeringsplass i sør – utgangspunkt for Rondvassbu – og til Høvringen i nordvest, som er inngangsporten til Bjørnhollia og Peer Gynt-hytta. Grimsdalen fra Folldal gir østlig tilkomst. Med tog er det direkte forbindelse fra Oslo S til Otta, og derfra buss videre til Mysuseter i sommersesongen.
Den beste sesongen for toppturer er juli til september. Snøen kan ligge lenge i nord- og østvendte botner, og tidlig i sesongen kan toppturene kreve is og isøks i partier. August er høysesong med mange besøkende, mens september gir roligere forhold, flotte høstfarger og lavere belegg på hyttene. Påsken er den store vintersesongen – løypene mellom Rondvassbu, Bjørnhollia og Dørålseter kvistet og er blant Innlandets mest populære skiturer.
Utstyr for Rondane er relativt enkelt sammenlignet med alpine mål. Stødig fottøy, kart og kompass, ekstra klær og regntøy er obligatorisk. I tidlig sesong og på nordvendte ruter kan stegjern og isøks være nødvendig. Motorferdsel er forbudt inne i nasjonalparken – det eneste unntaket er båten som trafikkerer Rondvatnet om sommeren og forkorter tilnærmingen til Rondvassbu fra nordsiden. Sykler kan leies ved Spranget parkeringsplass og benyttes på grusveien inn til Rondvassbu.
«Lei sykkel ved Spranget og sykle de seks kilometerne inn til Rondvassbu. Det sparer en time hver vei og lar deg bruke energien på fjellet i stedet for tilnærmingen.»
Hensyn til villrein er viktig i Rondane og ikke bare en formell oppfordring. GPS-data fra villreinindivider viser at ferdsel har ført til at store deler av de viktigste beiteområdene er gått ut av bruk. Hold deg til merkede stier, hold avstand til villrein du ser, og unngå å skjære av synlige trekkveger. Hunder er ikke tillatt i nasjonalparken i perioden 1. april til 20. august.
«Rondane er ikke Jotunheimens dramatiske egger og ikke Romsdalsalpenes loddrette vegger. Det er noe annet – og for mange noe mer. Et fjelllandskap som har formet norsk kunst, litteratur og friluftsliv i 150 år. Ti topper som kan nås av alle som er villige til å bruke beina. Og villrein – stadig på avstand, alltid til stede. Start med Digerronden. Gå Rondeslottet neste gang. La triangelturen komme når du er klar.»
Turer i Rondane
Trekanten i Rondane – Høgeruta
Stiløping · Topptur Rondane nasjonalpark · Innlandet · 12 min lesetid Rondane Høgeruta er den alpine varianten av Trekanten — en tre-dagers variant som tar deg over alle ti 2.000-meterstopper…
Til toppen av Rondane – Rondslottet
Det er begynnelsen av oktober og høsten er i full gang ved Rondvassbu, men lenger opp i høyden i Rondane har den første snøen falt og alt minner mer om…
