Jotunheimen – Nord-Europas høyeste og råeste fjellverden

Temaside · Fjellverden · Innlandet–Vestland · Norge Jotunheimen · 20 min lesetid

Jotunheimen betyr «jettenes hjem». Her bor Norges høyeste fjell, Nord-Europas råeste klatrevegg, Skandinavias vakreste fjellvann og over 200 topper over 2.000 meter. Dette er alt du trenger å vite.

TINDERANGEL.NO På tur over fjell, vidde og i alpint terreng

admin@tinderangel.no

Alle norske topper over 2.300 moh – de finnes alle i Jotunheimen

Fra Galdhøpiggen i nord til Storen i sør – et komplett kart over Jotunheimens stortopper

Jotunheimen er det eneste stedet i Norge der det er mulig å samle alle norske 2.000-metere. Med over 200 topper over 2.000 moh er det en livslang hobby for dem som vil – og Arne Næss sin «tinderangling» er nettopp denne kombinasjonen av toppsamling og vandring mellom dem. Det finnes folk som har stått på alle Jotunheimens 2.000-metere. Det finnes folk som bruker et liv på det.

Historien om Jotunheimen

Fra Wergeland på Glittertinden i 1841 til Slingsbys solobestigning av Storen i 1876 – norsk tindesports fødsel

Jotunheimens alpinhistorie starter ikke med britiske eventyrere – den starter med en norsk hæroffiser og landmåler. Harald Nicolai Storm Wergeland besteg Glittertinden i 1841 og fastslo med trigonometriske målinger at Galdhøpiggen var det høyeste punktet i Norge og Nord-Europa. Galdhøpiggen selv ble besteg for første gang i 1850 av bonden Steinar Sulheim fra Lom – en lokal mann, ikke en britisk turist. Noe vil hevde at jegere og fjellbønder nådde toppen lenge før det, da det ble funnet en jernalderpil på selve toppen.

Men det er én dato som alle er enige om er et vannskille i norsk fjellsport: 21. juli 1876. Den britiske klatreren William Cecil Slingsby fra Yorkshire – en av datidens aller fremste alpinister – besteg Store Skagastølstind alene via Slingsbybreen etter at hans norske ledsagere snudde. Det var en bragd som sendte sjokkbølger gjennom det norske fjellmiljøet, og som åpnet Hurrungane for en hel generasjon klatrere. Slingsby kom tilbake til Jotunheimen 15 ganger mellom 1872 og første verdenskrig, og er den personen som mer enn noen annen definerte norsk tindesport.

Den Norske Turistforening ble grunnlagt i 1868 av bl.a. juristen Thomas Heftye og publisisten Edvard Hambro, med formål om å fremme fotturer i norsk natur. DNTs første hytte åpnet ved Tyin i 1870. I de påfølgende tiårene bygde DNT ut et nett av hytter og merkede stier gjennom Jotunheimen som la grunnlaget for det vi i dag kjenner som norsk friluftsliv. Dikteren Aasmund Olavsson Vinje – han som ga Jotunheimen sitt navn – bidro med sitt hyllestdikt «Pantebrev» til DNTs opprettelse, og er avbildet som steinbyste på Fondsbu ved Bygdin.

Innen 1890 hadde Carl Hall – en dansk klatrer som besøkte Jotunheimen nesten hvert år – besteg de fleste av Hurrunganes topper. De norske klatrerne Matias Soggemoen, Johannes Vigdal og Ola Berge fulgte etter og la grunnlaget for en hjemlig tradisjon som lever den dag i dag.

De store massivene

Galdhøpiggmassivet, Glittertindmassivet, Hurrungane og Smørstabbtindene – fire verdener i ett fjellsystem

Galdhøpiggmassivet er det dominerende massivet i Øst-Jotunheimen, mellom Visdalen og Leirdalen i Lom. Med ni topper over 2.300 moh – inkludert Galdhøpiggen (2.469 moh), Keilhaus topp (2.355 moh) og Skardstinden (2.374 moh) – er dette den tetteste konsentrasjonen av høye topper i Norge. Galdhøpiggen kan bestiges av alle godt trente fjellfolk via T-merket sti fra Spiterstulen eller med breføring fra Juvasshytta. Breene Styggebrean og Svellnosbreen danner imponerende isfall på massivets flanker.

Glittertindmassivet nordøst i Jotunheimen er hjemsted for Norges nest høyeste fjell. Glittertinden (2.452 moh) har en iskappe på toppen som historisk har gjort den høyere enn Galdhøpiggen med snøskavl – men siden 2000-tallet er isen smeltet slik at Galdhøpiggen nå er høyest begge veier. Glitterheim turisthytte ligger ved foten av massivet og er utgangspunkt for den T-merkede turen til toppen – en av Norges aller beste skiturer.

Hurrungane i Vest-Jotunheimen, nær Turtagrø og Årdal, er Norges klassiske klatreområde. Her hever Store Skagastølstind (2.405 moh) – «Storen» – seg som en smal, mørk tind over Fortunsdalen. Massivet rommer noen av Norges mest tekniske og luftige ruter, og er fremdeles det stedet norske klatrere lengter etter. Hurrungane skiller seg klart fra resten av Jotunheimen: terrenget er alpint, rutene er krevende, og utsikten er av en annen verden.

Smørstabbtindene ved Krossbu og Sognefjellet er beskrevet i en egen artikkel her på Tinderangel.no – men fortjener å nevnes i enhver Jotunheimen-oversikt. Med ni topper over 2.000 moh, Smørstabbreen og den klassiske hesteskotraversen er dette massivet noe av det råeste Vest-Jotunheimen har å by på. Like ved ligger Memurutindene med Surtningssue – et massiv med fantastiske breer og tinderekker som er lite besøkt sammenlignet med Galdhøpiggen-siden.

Høgruta og de store flerdagsturene

Norges svar på Alpenes Haute Route – fem dager, fem topper og ~90 km gjennom Jotunheimens høyeste fjellverden

Høgruta Jotunheimen er Norges fremste skiflererdagsrute – og for mange den ypperste naturopplevelsen landet har å by på. Fra Gjendesheim i øst til Krossbu i vest tilbakelegger du fem dager, ~90 kilometer og ~7.000 høydemeter på ski. Ruten besøker fem av de høyeste toppene i Nord-Europa: Besshøe (2.258 moh), Surtningssue (2.368 moh), Glittertinden (2.452 moh), Galdhøpiggen (2.469 moh) og Storebjørn (2.222 moh). Alle overnattinger er på betjente DNT-hytter – Memurubu, Glitterheim, Spiterstulen og Leirvassbu – noe som gjør turen tilgjengelig for langt flere enn om man måtte bære telt og sovepose.

Den klassiske rundturen i Jotunheimen er en annen storklassiker – ca. 100 km mellom Gjendesheim, Glitterheim, Spiterstulen, Leirvassbu, Gjendebu og tilbake til Gjendesheim på merkede T-ruter. En mer krevende variant tar Hurrungane med og avsluttes ved Turtagrø. Sognefjellsrunden knytter Krossbu, Leirvassbu, Fannaråken og Skogadalsbøen sammen i en vakker løkke gjennom Vest-Jotunheimen.

For dem som vil ha noe urørt og lite besøkt finnes Bretriangelet – en flerdagstur gjennom Galdhøpigg-massivets brehjertet med Svellnosbreen, Styggebrean og Storjuvbrean – og turene inn mot Olavsbu i Rauddalen, midt i det ville Jotunheimen mellom Eidsbugarden og Leirvassbu.

Hyttene i Jotunheimen

Over 20 betjente og selvbetjente hytter – et av verdens mest komplette hyttenett for fjellvandrere

DNT-hyttenettet i Jotunheimen er bygget over 150 år og er ett av de mest komplette fjellhyttenettverkene i verden. Hyttene er ikke bare overnatting – de er knutepunkter i et levende system av merkede ruter der du kan designe turer som aldri gjentar seg. Fra to-dagers rundturer til 10-dagers gjennomganger.

Klassikere og anbefalte turer

Ti turer som dekker Jotunheimens fulle bredde – fra Besseggen til Store Skagastølstind

Besseggen er Norges mest gåtte fjelltur med god margin – i høysesong kan det gå 30.000 mennesker over eggen i løpet av en sommer. Det er mye, men det forteller noe om hvilken magi som bor i turen: en smal rygg mellom det smaragdgrønne Gjende og det dypblå Bessvatnet, med luftig utsikt i alle retninger. Besseggen er ikke krevende teknisk, men den er luftig nok til at de fleste husker den hele livet.

Praktisk informasjon

Sesong, tilkomst, Sognefjellsveien og hva du må ha med deg

Jotunheimen er tilgjengelig hele året, men det er sommeren (juni–september) og påske/vår (mars–mai) som dominerer besøkstallene. Sommeren gir T-merkede stier uten snø, åpne betjente hytter og lange lyse kvelder. Påske og vår er skiturenes høysesong – Sognefjellsveien er Norges høyeste fjellovergang og åpner normalt i begynnelsen av mai, noe som gjør Krossbu og Leirvassbu direkte tilgjengelige fra vest allerede tidlig i sesongen. Gjendesheim og Memurubu er populære påskemål med buss fra Fagernes.

Fra Oslo er Lom – naturlig knutepunkt for Øst-Jotunheimen – ca. 3,5 time med bil via E6 og rv. 15. Turtagrø og Hurrungane nås via Årdal fra Sognefjorden, ca. 3 timer fra Bergen. Det er bussruter fra Fagernes til Gjendesheim og fra Oslo til Lom, men bil gir langt bedre fleksibilitet for å nå de ulike utgangspunktene.

Kart: Jotunheimen er dekket av Statens kartverks turkart i 1:50 000-serien. Relevante kart er Jotunheimen Øst og Jotunheimen Vest. Alle er tilgjengelig på norgeskart.no (lag 3 = toporaster) og som papirkart fra DNT og nettbutikker.

Jotunheimen er innenfor nasjonalparken underlagt strenge regler: ingen motorisert ferdsel, ingen teltplass innenfor 150 meter av vann og hytter, og ingen blomsterplukkIng. Respekter reindriften – rein har beiterett i hele nasjonalparken, og hunder skal holdes i bånd fra 1. april til 20. august. Ta med søppelet ditt hjem.

«Jotunheimen er ikke ett fjell og ikke én tur. Det er et landskap du aldri blir ferdig med. Du kan bruke en uke der og komme hjem med tre nye turer du vil gå neste gang. Du kan ha stått på Galdhøpiggen ti ganger og fremdeles ha Storen igjen. Du kan ha gått Besseggen hvert år i tjue år og fremdeles bli glad av å se Gjende ligge der nede, smaragdgrønt og rolig. Det er Jotunheimenes hemmelighet: det gir seg aldri. Kom tilbake.»

TINDERANGEL.NO På tur over fjell, vidde og i alpint terreng

admin@tinderangel.no

tinderangel.no

Glacier d’Argentière i de franske alpene. 🏔️⛷️🤩☀️❄

Monte Rosa massivet i de Italienske alper. Pollux

Aguille du Midi 🏔️⛷️☀️🧗‍♂️ #aguilledumidi #chamoni

Svartisen og Tåkeheimen turisthytte på Helgelandsk

Menurutindene 🏔️😎⛅️ #memurutindene #norwegianmount

Skålatårnet i Stryn 🏔️☀️❄️❄️❄️ #skålatårnet #stryn

Ryggen fra Steinsflytinden til Tjønnholstinden med

Utsikt fra Kjenndalskruna mot Lodalen. ☀️⛷️🏔❄️ #kj

På ski til Kiellandbu ⛷️❄️☀️🏔 #kiellandbu #norwegi

Hurrungane 🤩🏔❄️⛷️☀️ Austanbottinder, Ringstinder o

Galdhøpiggen ❄️⛷️🏔☀️☀️ #galdhøpiggen2469moh #jotun

Soleibotntindane (2.083m) i Hurrungane ❄️🏔🎿❄️ #sol

Load More... Follow on Instagram