Fem dager, fem topper, nesten 90 kilometer og 7.000 høydemeter på ski gjennom Norges høyeste fjellverden. Høgruta Jotunheimen er landets svar på Alpenes Haute Route – og like uforglemmelig.
Jotunheimen har fått sin Haute Route. På kort tid har Høgruta blitt en av Norges mest ettertraktede flerdagsruter på ski – og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Ruten går over fem av de høyeste toppene i Nord-Europa: Besshøe, Surtningssue, Glittertinden, Galdhøpiggen og Storebjørn. Fra start på Gjendesheim i øst til slutt på Krossbu i vest tilbakelegger du nesten 90 kilometer og 7.000 høydemeter gjennom storslått fjellandskap.
En viktig fordel sammenlignet med mange andre flerdagsruter er at Høgruta går mellom betjente DNT-hytter med middag og frokost. Det betyr at du slipper å bære telt, sovepose og mat – bare en ryggsekk med sikkerhetsutstyr, klær og skis. Det gjør turen tilgjengelig for langt flere enn om man måtte bære fullt bivuakkutstyr, og hyttene gir gode muligheter for hvile og sosial kontakt underveis.
Ruten og alternativene
Den klassiske Høgruta starter fra Gjendesheim eller Bessheim og går via Memurubu, Glitterheim, Spiterstulen og Leirvassbu til Krossbu. Det finnes også en alternativ rute – «Jotunheimen fra øst til vest» – som tar en litt annen linje over Nautgardstinden, Raudalstindane og Fannaråki til Turtagrø. Ruten kan dessuten kortes ned til en tre-dagersversjon, og det er mulig å gå en sommervariant. Men det er vinterruten på ski som har gitt Høgruta dens status.
Ruteoversikt – fem dager over fem topper
Fra Gjende i øst til Krossbu i vest, gjennom Norges høyeste fjellverden
Høgruta følger en naturlig linje vestover gjennom Jotunheimen, der hver etappe bygger på den forrige. Ruten er lagt opp slik at de tyngste dagene – dag 3 over Glittertinden og dag 4 over Galdhøpiggen – kommer midt i turen, når kroppen er innkjørt men ennå har krefter. Dag 4 er den lengste og kan være krevende i dårlig vær, med kryssing av flere breer og mange høydemeter. Under gode forhold er det en av de aller finest dagene på ruten.
De fleste velger å bruke en dag per etappe med overnatting på hyttene underveis. Det er samtidig en lang tradisjon for å klare hele ruten på korteste mulig tid – flere gjennomføringer er gjort på godt under 24 timer. Men for de aller fleste handler Høgruta om å ta seg tid, nyte dagene i fjellet og la utsiktene sette seg.
«Høgruta er ikke bare en tur. Det er fem dager der Jotunheimen åpenbarer seg etappe for etappe, topp for topp.»
Da ruten strekker seg over flere dager er sannsynligheten stor for å møte varierende vær. Uten mulighet for hviledag er det vanlig å ta alternativ rute og følge kvistede løyper uten å gå over den planlagte toppen. Vær forberedt på dette og ha en plan B for hver etappe.
Etappe 1 – Besshøe
Fra Gjende opp kjempen som ruver over Besseggen – og ned til Memurubu
Besshøe er den dominerende kjempen som ruver over Besseggen og Gjende. Fra toppen er det en storslått utsikt over store deler av Jotunheimen – og over de fleste toppene du skal gjennom på resten av turen. Det gir en fin mental forankring for de dagene som venter. Fra toppen kjører du ned en av rennene på sørsiden og ender opp ved turisthytten Memurubu, som er en trivelig base for natten.
«Fra toppen av Besshøe ser du hele ruten foran deg – fem dager i fjellet, lagt ut som et kart.»
Etappe 2 – Surtningssue
Over fjellet med Jotunheimens kanskje aller flotteste utsikt – og ned til Glitterheim
Surtningssue er den andre toppen på Høgruta og den som kanskje overrasker mest. Med sine 2.368 moh er den landets syvende høyeste topp, men det er utsikten som setter den i en klasse for seg. Fra toppen ser du nær sagt hele Jotunheimen – Memurubrean, Hellstugutindene, Hurrungane i vest, Gjendealpene i sør og Glittertinden som allerede aner seg i nord. Emanuel Mohn, som beskrev toppen i DNTs Aarbog for 1878, mente dette måtte være Jotunheimens aller flotteste utsikt. Det er vanskelig å si seg uenig.
«Det er noe med Surtningssue som setter seg. Utsikten er så vid at den nesten overveldder – Jotunheimen breier seg ut i alle retninger.»
Nedkjøringen fra Surtningssue går ned Surtningssueoksle mot Glitterheim, som er nattens base. Etappen er lang men jevn, og nedkjøringen gir flott skikjøring i åpent terreng.
Etappe 3 – Glittertinden
Norges nest høyeste fjell – og en av de beste skitoppene i landet
Glittertinden er Norges nest høyeste fjell og en av de aller beste skitoppene i landet. Etappen fra Glitterheim er relativt kortere enn de andre, noe som gir litt pusterom midt i turen. Fra toppen ser du tydelig Galdhøpiggen og Svellnosmassivet – morgendagens terreng. Nedkjøringen mot Spiterstulen er flott i godt snølag og gir en fin avslutning på en slitsom dag.
«Glittertinden midt i Høgruta gir deg kraft til å fortsette – fra toppen ser du allerede veien mot Galdhøpiggen.»
Etappe 4 – Galdhøpiggen
Den lengste og krevende etappen – over Norges høyeste topp og tre breer
Dag 4 er Høgrutas lengste og mest krevende etappe. Fra Spiterstulen går du opp Hellstugubrean mot Galdhøpiggen – Norges og Nord-Europas høyeste topp. Fra toppen krysser du Svellnosbreen, Tverråbrean og Søre Illåbrean. Dette er ruten der brevandringskompetansen virkelig testes: breene har normalt få sprekker i gode snøforhold, men sent i sesongen kan innbinding i tau bli nødvendig. I tillegg kan du legge til Tverråtindane (2.309 moh), Bukkholstindane (2.166 moh) og Store Tverrbottinden som avstikkere dersom dagformen tillater det.
«Galdhøpiggen-etappen er den som avgjør turen – men under gode forhold er den også den aller fineste.»
Etappe 5 – Storebjørn og Krossbu
Den siste etappen – ned Bjørnbrean og inn til Krossbu gjennom Smørstabbmassivet
Den siste etappen er kortere enn de foregående, noe som er godt å vite på dag fem. Fra Leirvassbu går du opp til toppen av Storebjørn, som gir en flott avslutning med utsikt over hele Smørstabbmassivet. Ned fra toppen kjører du Bjørnbrean og gjennom Bjørnskardet, der Bjørnungen (2.110 moh) og Sokse (2.189 moh) er fristende avstikkere om bena fremdeles vil mer. Derfra er det slak nedkjøring ned Leirbrean mot Krossbu – og Høgruta Jotunheimen er fullført.
«Ned Leirbrean mot Krossbu skjønner du at du har gjort noe. Fem dager, fem topper – Jotunheimen fra øst til vest.»
Praktisk – det du trenger å vite
Krav til utstyr og kompetanse, vær, varianter og guideoperatører
Høgruta krever solid erfaring med ferdsel i vinterfjellet, kunnskap om snøskred og kompetanse på bre. Deler av ruten krever kryssing av bre – Svellnosbreen, Tverråbrean, Bjørnbrean og Leirbrean er de viktigste. De fleste har få sprekker og er normalt trygge i sesonger med gode snøforhold. Sent på sesongen kan enkeltpartier kreve innbinding i tau. Ha alltid med tau, stegjern, isøks og redningsutstyr for bre.
Da ruten strekker seg over flere dager er sannsynligheten stor for å møte dårlig vær eller liten sikt. Uten mulighet for hviledag er det normalt å ta alternativ rute langs kvistede løyper, uten å gå over den planlagte toppen. Ha en plan B for hver etappe. Mange guideoperatører tilbyr Høgruta med erfarne fjellførere, og det er en god løsning for dem som ønsker trygghet og veiledning underveis.
«Høgruta kan gås på korteste mulig tid – rekorden er godt under 24 timer. For de fleste handler det likevel om å ta seg tid og la fjellet sette seg.»
Ruten kan kortes ned til en tre-dagersversjon, og DNT setter normalt opp en slik kortvariant. Det er også mulig å gå en sommerversjon av Høgruta, men det er vintervarianten på ski – med betjente hytter, åpent fjell og snødekte breer – som har gitt ruten dens status som Norges Haute Route.
Les mer: Surtningssue – etappe 2 på Høgruta«Høgruta Jotunheimen er ikke en tur du glemmer. Fem dager over fem av de høyeste toppene i Nord-Europa, gjennom et landskap som veksler mellom isbre, åpent fjell og trange skar. Noen klarer det på rekordtid. De fleste tar seg god tid. Begge deler er riktig – det handler om hva du er ute etter. Men uansett tempo: når du glir ned Leirbrean mot Krossbu på dag fem, vet du at du har gjort noe som fortjener å huskes.»