Hvem bygger hyttene, merker løypene og holder fjellene åpne? En gjennomgang av Europas viktigste alpine turistforeninger — fra DNT i Norge til de store alpenforeningene i Alpene, Pyreneene og Island.
Neste gang du etter en lang dag i fjellet trekker opp glidelåsen på hyttedøren, setter fra deg sekken og setter på kaffevannet, er sjansen stor for at du befinner deg i et bygg eid, bygget og vedlikeholdt av en frivillig organisasjon som har eksistert i over 150 år. De fleste fjellvandrere tar hyttene for gitt — de er bare der, betjent eller selvbetjent, med ved og kokeapparat og køyeplasser. Men bak dem ligger et helt system av organisasjoner som i generasjoner har gjort det mulig å ferdes i europeisk høyfjell.
De alpine turistforeningene er fjellsportens infrastruktur. De bygger og drifter tusenvis av hytter og buer fra Lyngen til Lofoten, fra Montblanc-massivet til Pyreneene og fra de sveitsiske alpene til Islands vulkanske høyfjell. De merker løyper, lager kart, gir ut klatreführere, arrangerer kurs, driver redningsarbeid og lobbyer for naturvern. Og de gjør det med frivillige, kontingenter og en iver etter å holde fjellene tilgjengelige som har vist seg bemerkelsesverdig holdbar gjennom krig, klimakrise og masseturisme.
En bevegelse født i 1800-tallets alpinisme
Den britiske Alpine Club, grunnlagt i London i 1857, er verdens eldste alpine klubb — og dens eksistens utløste en dominoeffekt som på få tiår spredte seg over hele Europa. Den østerrikske Alpenverein fulgte i 1862, det sveitsiske SAC i 1863, den italienske CAI samme år, det franske Club Alpin Français i 1874, det tyske DAV i 1869 og den norske DNT allerede i 1868. Den islanske alpine klubben kom mye senere, i 1977 — men Island er et annet fjell, bokstavelig talt.
Felles for dem alle er ideen om at fjellene tilhører alle — og at det krever organisert innsats å holde dem tilgjengelige. Den ideen har vist seg mer relevant enn noen gang, ettersom klimaendringer, masseturisme og press på naturområder stiller nye krav til organisasjonene som forvalter den alpine infrastrukturen.
Den Norske Turistforening
Friluftlivets ryggrad — fra Lindesnes til Nordkapp
Den Norske Turistforening ble stiftet 21. januar 1868 av Thomas Heftye, inspirert av et avisinnlegg om behovet for en norsk friluftsorganisasjon. Målet var enkelt formulert: å gjøre det enklere og tryggere å ferdes i norsk natur. Siden den gang har DNT vokst til å bli en av Norges aller største organisasjoner med over 300 000 medlemmer, 57 lokallag og et nettverk av over 550 hytter og buer spredt over hele landet.
Det er DNT som holder det norske fjellsystemet i gang. Organisasjonen merker og vedlikeholder over 22 000 kilometer med merkede fotruter og ca. 7 000 kilometer med skiløyper. Hyttene spenner fra store betjente turisthytter med restaurant og dusj til ubetjente selvhushold-buer i øde fjellterreng, og fra familiehytter langs populære traseer til de mer utilgjengelige plassene som Tåkeheimen ved Svartisen — kåret til landets mest utilgjengelige turisthytte.
Norsk friluftskultur — friluftsliv, til fots i alle retninger og uten å spørre noen om lov — ville ikke eksistert i sin nåværende form uten DNT. Organisasjonen er selve infrastrukturen under det norske forholdet til naturen.
DNT er en paraplyorganisasjon der lokale turistforeninger — som Oslo og Omegn Turistforening, Bergen Turlag og Bodø og Omegn Turistforening — eier og drifter hyttene i sine respektive områder under DNT-paraplyen. Systemet gir lokalt eierskap og lokal kunnskap kombinert med nasjonal samordning og gjensidighetsavtaler med over 20 andre europeiske fjell- og turismeforeninger. Et DNT-medlemskap gir med andre ord rabatt ikke bare i norske hytter, men i hundrevis av hytter over hele Alpene.
Swiss Alpine Club — SAC
Alpinismens vugge — grunnlagt samme år som første hytte
Det sveitsiske alpine forbundet ble stiftet 19. april 1863 i Olten av 35 entusiaster fra ni byer — Aarau, Basel, Bern, Glarus, Olten, Lucerne, St. Gallen og Zürich blant dem. Samme år bygget de sin første hytte, Grünhornhütte (2 448 moh.), som i dag er fredet og fungerer som lite museum. SAC er et av verdens eldste alpinklubber og har siden sitt grunnleggelse spilt en sentral rolle i kartleggingen av de sveitsiske alper, både geografisk og kulturelt.
SAC drifter i dag 153 hytter fordelt over hele det sveitsiske alpeområdet — fra enkle nødbivuakker over 4 000 meters høyde til komfortable fjellhytter med overnatting og middag. Den høyest beliggende er Mönchsjochhütten på 3 657 moh., 200 meter høyere enn Jungfraujoch. Hyttene eies og drives av lokale seksjoner, mens den nasjonale organisasjonen koordinerer felles standarder og støtter renoveringer.
SAC er ikke bare en turistforening — den bidro aktivt til å forme den sveitsiske nasjonale identiteten i tiårene etter landets grunnleggelse, ved å promotere kunnskap om og stolthet over de sveitsiske alper.
SAC-medlemskap gir rabatt på alle 153 hytter i Sveits, og gjennom gjensidighetsavtaler tilsvarende rabatt på over 1 200 hytter i Alpene, Apenninene og Pyreneene. Overnattingsprisen i SAC-hytter er bevisst holdt lav — normalt mellom 25 og 45 sveitsiske franc — for å gjøre alpint friluftsliv tilgjengelig uavhengig av økonomi. Siden organisasjonen også medgrunnla den sveitsiske redningsorganisasjonen Rega, strekker SACs betydning seg langt utover det rene turist- og klatreformålet.
Deutscher Alpenverein — DAV
Verdens største klatre- og fjellsportorganisasjon
Deutscher Alpenverein ble stiftet 9. mai 1869 i München av 36 tidligere medlemmer av den østerrikske Alpenverein, ledet av Ötztalprestene Franz Senn. Hensikten var å fremme turistisk utvikling i de østlige Alpene gjennom bygging av hytter, stier og via ferrataer. På 150 år har DAV vokst til å bli verdens største klatreorganisasjon og en av de største idrettsorganisasjonene i Tyskland med over 1,5 millioner medlemmer i mer enn 350 seksjoner.
DAV eier og drifter over 325 offentlig tilgjengelige hytter med over 20 400 soveplasser, og over 800 000 overnattinger registreres hvert år. I tillegg vedlikeholder organisasjonen omtrent 30 000 kilometer med stier. DAV driver også Alpmuseet i München, utgir detaljerte alpinkart og klatreführere i samarbeid med Bergverlag Rother, og driver 180 innendørs klatrehaller rundt om i landet.
Med 1,5 millioner medlemmer er DAV ikke bare en organisasjon — det er en kulturinstitusjon. I Bayern og Sør-Tyskland er Alpenverein-kortet like naturlig som et bibliotekskort.
I nyere tid har DAV lagt stadig større vekt på naturvern og klimapolitikk — et naturlig fokus for en organisasjon hvis eksistensgrunnlag er de sårbare alpeøkosystemene som klimaendringene nå forandrer i høyt tempo. Organisasjonen er i dag en av Tysklands største naturvernorganisasjoner målt i antall medlemmer, og lobbyer aktivt for bærekraftig bruk av alpeområdene. For norske fjellentusiaster er det verdt å merke seg at DAV-medleskap gir de samme rabattene i norske DNT-hytter som et norsk DNT-kort gir i DAVs hytter.
Österreichischer Alpenverein — ÖAV
Det første alpine forbundet på det europeiske kontinentet
Den østerrikske Alpenverein ble grunnlagt 19. november 1862 i Wien av akademikerne Paul Grohmann, Friedrich Simony og Edmund von Mojsisovics — modellert etter den britiske Alpine Club, som hadde vært i drift i fem år. ÖAV er dermed det første alpine forbundet som ble stiftet på det europeiske kontinentet, og det var ÖAV-modellen som i stor grad inspirerte de øvrige nasjonale foreningene som fulgte i de påfølgende tiårene.
I dag er ÖAV Østerrikes største friluftsorganisasjon med over 700 000 medlemmer i 194 seksjoner — noe som tilsvarer nesten 8 prosent av den østerrikske befolkningen. Organisasjonen eier og drifter over 234 alpinhytter i Østerrike og naboland, og vedlikeholder over 26 000 kilometer med stier. Med 22 000 frivillige er ÖAV også Østerrikes største frivilligorganisasjon innen idrett og naturliv.
Å gå på tur i Østerrike er å ferdes i et landskap som ÖAV i mer enn 160 år har formet, merket og gjort tilgjengelig. Hyttene er ikke bare overnattingsplasser — de er selve beviset på en organisasjonsmodell som har fungert i over halvannet århundre.
ÖAV er nært beslektet med DAV historisk sett — fra 1873 til 1938 eksisterte de to som ett felles forbund, Deutscher und Österreichischer Alpenverein. Etter andre verdenskrig og Østerrikes gjenopprettelse som selvstendig stat gikk ÖAV tilbake til eget navn og drift. I dag samarbeider de to organisasjonene tett, og DAV- og ÖAV-medlemsskap er gjensidige med hensyn til hytterabatter — et system som også inkluderer norske DNT og de øvrige store alpine forbundene.
Club Alpino Italiano — CAI
Fra Mont Blanc til Dolomittene — 160 år i alpene
Club Alpino Italiano ble grunnlagt i Torino i 1863, samme år som SAC — begge inspirert av den britiske Alpine Club. CAI er Italias nasjonale fjell- og klatreorganisasjon med over 306 000 medlemmer fordelt på 512 seksjoner og 316 underseksjoner. Organisasjonen opererer 388 rifugi (fjellhytter) og 251 bivakker langs hele den italienske alpekjeden, fra Vest-Alpene i Valle d’Aosta til Dolomittene i øst — med en samlet kapasitet på over 23 500 soveplasser.
CAIs mest kjente historiske prestasjon er den italienske Karakoram-ekspedisjonen i 1954, som resulterte i den første vellykkede bestigningen av K2 — verdens nest høyeste fjell. Ekspedisjonen, ledet av Ardito Desio og med klatrerne Achille Compagnoni og Lino Lacedelli på toppen, er fremdeles en av de mest prestisjefylte bragdene i CAIs lange historie. Mer lokalt er CAI dypt involvert i forvaltningen av Dolomittene, som siden 2009 er på UNESCOs verdensarvliste.
Rifugiene i de italienske Alpene og Dolomittene er noe ganske eget. De serverer gjerne pasta og vin til middagen, og atmosfæren kombinerer alpin seriøsitet med den italienske evnen til å gjøre selv krevende terreng til en hyggelig opplevelse.
For besøkende til de italienske Alpene og Dolomittene er CAI-rifugiene en sentral del av opplevelsen. I motsetning til de mer funksjonelle norske hyttene og de sveitsiske Alpenverein-hyttene har de italienske rifugiene gjerne et sterkere kulinarisk preg — det er ikke uvanlig å få servert full treretters middag på 2 500 meters høyde. For norske turgåere med DNT-kort gir gjensidighetsavtalene rabatt i CAI-hytter, og omvendt, noe som gjør det enkelt å planlegge flernasjonal flerdagertur i alpeområdet.
Club Alpin Français — FFCAM
Fra Mont Blanc til Pyreneene — 150 år med fjellkultur
Club Alpin Français ble grunnlagt i Paris 2. april 1874, og er den franske nasjonalorganisasjonen for fjell- og klatresport. I 2024 feiret organisasjonen sitt 150-årsjubileum med arrangementer i Chambéry i de franske Alpene. I dag opererer organisasjonen under navnet Fédération Française des Clubs Alpins et de Montagne (FFCAM) og samler over 110 000 medlemmer fra 432 tilknyttede klubber. Organisasjonen støttes av 9 200 frivillige og drifter 127 refuges (fjellhytter) primært i Alpene og Pyreneene.
FFCAM er medeier av Refuge du Goûter (3 835 moh.), den høyeste betjente hytten i Frankrike — og utgangspunktet for den klassiske normalruten opp Mont Blanc fra Saint-Gervais-siden. I 2023 registrerte FFCAMs hytter til sammen 320 000 overnattinger. Organisasjonen driver også et nasjonalt treningssenter i Pelvoux i Hautes-Alpes, samt syv regionale sentre for kurs og utdanning i fjellsport.
FFCAM er en av grunnleggerne av det internasjonale klatre- og fjellsportforbundet UIAA — og har siden 1874 vært en bærebjelke i den franske tradisjonen for alpinisme, som teller noen av verdens fremste klatrere og fjellsportspionerer.
En særlig styrke ved FFCAM er dens tilstedeværelse i Pyreneene — fjellkjeden som danner grensen mellom Frankrike og Spania og som har en rik og delvis uavhengig alpintradisjon sammenlignet med Alpene. FFCAMs refuges i Pyreneene, kombinert med de spanske FEDME-hyttene på den andre siden av grensen, gjør det mulig å planlegge lange flerdagersturer tvers over fjellkjeden. Gjensidighetsavtaler med de øvrige store alpinforeningene — inkludert DNT — gir rabatter for skandinaviske turgåere.
FEDME — Spansk fjellsportforbund
Pyreneene og de spanske cordilleraene — 248 000 klatrere og vandrere
Federación Española de Deportes de Montaña y Escalada (FEDME) ble stiftet 1. juli 1922 under det opprinnelige navnet Federación Española de Alpinismo. Organisasjonen er Spanias nasjonale forbund for fjell- og klatresport og samler over 248 000 federerte medlemmer fra nesten 3 000 tilknyttede klubber. FEDME dekker et svært variert geografisk område: fra de franske Pyreneene i nord, gjennom Cantabriske fjell, Sierra Nevada i sør og Picos de Europa i nordvest.
Pyreneene er FEDMEs hjemmearena og en av de mest undervurderte fjellregionene i Europa blant skandinaviske turgåere. Med topper over 3 000 meter, dype daler, aktive isbreer og et nettverk av refugios på begge sider av den franskspanske grensen er Pyreneene et fullverdig alpint terreng som holder internasjonalt nivå. Den lange vandreruten GR 10 følger fjellkjeden fra Atlanterhavet til Middelhavet — over 800 kilometer langs fjellkjedens franske side alene.
Pyreneene er det store hemmeligheten i europeisk fjellsport — et massiv som har Alpenes dramatikk uten Alpenes folkemengder, og en rikdom av ruter og refugios som er lite kjent utenfor Frankrike og Spania.
Picos de Europa, Sierra Nevada og de baskiske fjellene er også sentrale områder under FEDMEs paraply — noe som gjenspeiler Spanias store geografiske spenn. For norske fjellentusiaster som planlegger reiser til Spania er det verdt å merke seg at FEDME-systemet gir tilgang til et nettverk av refugios med rimelige priser, og at de spanske fjellene byr på et terreng som i størrelse og variasjon kan sammenlignes med de norske fjellene, men med et vesentlig varmere klima i de lavere sonene.
ÍSALP og FÍ — Island
Klatring på ild og is — to organisasjoner, ett unikt landskap
Island er et alpint særtilfelle i europeisk sammenheng. Det er ikke de høye tindene som dominerer — Islands høyeste fjell, Hvannadalshnjúkur på Öræfajökull, topper ut på 2 109 moh. — men kombinasjonen av aktive vulkaner, enorme isbreer, geotermisk terreng og et klima som kan gi arktiske forhold uten forvarsel. Det finnes to sentrale organisasjoner for islandsk frilufts- og alpinliv, med ulike roller og fokus.
ÍSALP (Íslenski Alpnaklúbburinn — Den islandske alpine klubben) ble stiftet i 1977 og har rundt 300 medlemmer. Klubben fokuserer på alpinisme, klatring, isklatring, skiturer og brekryssinger — og er kjent i internasjonale klatrekretser for et seriøst og etikkbevisst miljø. ÍSALP arrangerer kurs og foredrag gjennom vintersesongen, og gir ut et årsblad med rapporter fra ekspedisjoner og turer. Ferðafélag Íslands (FÍ) — Den islandske turistforeningen — ble stiftet i 1927 og ligner mer på norske DNT: over 10 000 medlemmer, 40 hytter spredt over øya og 15 lokallag.
Island er det eneste landet der du kan gå på ski over en aktiv vulkan, klatre tinder formet av lava og overnattes i en hytte med utsikt over et hav av is — alt i løpet av én lang sommernatt.
For norske fjellentusiaster er Islands fjellverden et fascinerende alternativ til Alpene og hjemlige fjell. FÍs hyttenett gjør det mulig å planlegge flerdagersturer over eksempelvis Fimmvörðuháls mellom Eyjafjallajökull og Mýrdalsjökull, eller langs Laugavegur-ruten mellom Landmannalaugar og Þórsmörk. FÍ-hyttene er åpne for skandinaviske turgåere med rabatt gjennom gjensidighetsavtaler med norske DNT og de øvrige skandinaviske søsterorganisasjonene. ÍSALP er et mer lukket miljø, men inviterer gjerne utenlandske klatrere til felles turer og kurs for den som tar kontakt.
Disse åtte organisasjonene — fra DNTs 550 hytter langs norske fjelltraseer til ÖAVs 700 000 østerrikske medlemmer, fra FFCAMs refuge på 3 835 meters høyde over Mont Blanc til FÍs hyttenett gjennom islandsk vulkansk landskap — er i bunn og grunn uttrykk for den samme ideen: at fjellene er allmenningens arv, og at det krever organisert innsats fra generasjon til generasjon å holde dem åpne. Et medlemskap i en av dem er ikke bare en praktisk fordel. Det er en investering i infrastrukturen som gjør europeisk friluftsliv mulig.
